Aya

mine får en gang i døgnet, det er det siste vi gjør før vi legger oss. Jeg har vurdert å gå opp til to ganger om dagen, men de virker veldig fornøyde og er fine i hold.

Først og fremst - omtanke fra meg - jeg føler SÅ med deg. Jeg ringte mamma og gråt da jeg hadde min siste valp, ødeleggelsesmaskinen og border collien Knott. Mine beste tips med sensitive og hypre gjeterhundvalper er:

* Ikke øk mengden på fysisk aktivitet så himla fort, de trenger en god balanse mellom rotrening, mental trening og fysisk trening. Det er klart de må frese vekk overskuddsenergi (hele valpen er jo for så vidt en eneste klump av overskuddsenergi), men det er nesten viktigere med sånne type hunder å trene ro, fokus og avslapning.

* Tvangsroing er alfa og omega. Jeg bygget en valpegrind av kompostgrinder (billig på biltema) med den siste, hadde ikke mulighet til det med den første, han ble bundet inne. I valpegrinden hadde hun et par tyggebein, en kong med leverpostei og en leke eller to - og der ble hun fullstendig oversett. Jeg gikk ikke fra henne, men stappet ørepropper i ørene og OVERSÅ! Valpen MÅ lære å slappe av inne, det skal ikke være action og stimulering hele tiden.

* Godbitsøk er bra, det ser jeg du allerede driver med.

* Biting betyr valpegrind eller at du fjerner deg fra han umiddelbart. Ingen av mine har reagert på noen av de andre anbefalte måtene å håndtere valpebiting på.

* Jeg synes det har fungert best med mine med helt korte tisseturer i hagen, og så en lengre tur den dagen, helst tur på en sånn måte at det utfordrer hodet litt også. Løse snuseturer i skogen, lydighetstrening underveis o.l.

* Alfa og omega å ha noen godt voksne hunder som du kan møte innimellom, for sosialisering, leking og avlasting av deg (Si fra hvis du har behov for det, jeg har en veldig god og trygg tispe som er vant med og glad i å være med valper. Bor rett utenfor Kr.sand)

* Ro, ro, ro. Det hjelper lite å bare øke aktivitetsnivå for hele tiden å slite ut valpen. Mange valper klarer som sagt ikke roe seg ned selv, særlig ikke hvis de blir overstimulert.

* Ikke hilse på alle du møter på tur!!

Jeg har vært heldig og har aldri hatt hunder med separasjonsangst - selv om mine har måttet være alene fra relativt ung alder (har begynt alenetreningen etter en ukes tid ca, og ved 12ukers alder har de måttet være alene hele dager). Jeg har brukt grinder og begrenset plass, uten bur. Med min ødeleggelsesmaskin av en BCvalp "murte" jeg inn vegger og møbler (heller enn å gjerde inne valpen), la aviser og andre ting hun kunne ødelegge på gulvet, hadde tyggebein, kong med leverpostei i og så videre fremme. Det sparte oss for noen ødeleggelser i alle fall. Jeg hadde ikke turt å gå fra en desperat valp i bur forresten, er så redd for at de skal henge seg fast!

Dere er så fantastiske, dere mødrene her inne! Skulle ønske ALLE barn vokste opp med foreldre som gjør det de kan for å gi barna trygghet i at de er elsket for at de er akkurat den de er - uansett! Det er mitt største mål når jeg en gang blir mamma, å gi barna mine trygghet. Da tror jeg du kommer veldig langt.

Men det er jo kanskje det jeg forsøker å formidle.... at DU oppfatter frp's menneskesyn som langt fra ditt betyr jo ikke at det ER slik. Hvis man hadde åpnet døra på gløtt og faktisk tatt innover seg hva frp egentlig er (og da må man faktisk ta et solid steg sidelengs vekk fra media i norge) så hadde man kanskje fått seg en overraskelse ifht hva folk som stemmer frp egentlig har av verdisyn, menneskesyn og andre grunnleggende livstanker. Som nevnt: du skal ikke bo sammens med partiet frp, så at "partiet frp står for xxxxxxx" er jo rimelig forhåndsbestemt dømming :/

For meg er ikke dette politikk (utover at mange misforstår hva frp egentlig er), det er mer interessant hva man anser som dealbreakers i teorien og hva VIRKELIGHETEN egentlig er. Det blir jo en slags filosofisk greie

Jeg har lest både partiprogrammet og prinsipprogrammet. Hvis en potensiell partner stemmer FrP uten å vite hva partiet i det hele tatt står for er det en deal breaker i seg selv omtrent. Men himmel og hav, det er klart det en er subjektiv oppfatning fra min side! Det gjelder jo alle punktene på deal breakers lista mi, alle synspunktene mine er jo følelsesmessig- og synsebasert, så da blir det vanskelig å bruke de i en diskusjon egentlig. Men jeg forstår hva du mener og prøver å si altså!!

Kanger:

Dette skal jo ikke bli en politisk diskusjon, men for min del oppfatter jeg FrP's grunnleggende menneskesyn så langt fra mitt, at det ville vært vanskelig for meg å bygge et liv og etter hvert en familie sammen med en mann som deler deres syn. Det samme gjelder for konservative kristne, eller andre religiøse/idealistiske/politiske retninger som jeg er veldig uenig med. Når det gjelder FrP konkret gjelder det alt fra syn på innvandring og mennesker fra andre kulturer, til syn på familiesuverenitet og deres tanker om det biologiske prinsipp. Vi har alle våre grunnleggende holdninger, og jeg tviler sterkt på at en praktiserende konservativ kristen eller en svært overbevist FrP'er ville følt at han hadde noe å bygge et felles liv og familie på med meg heller.

Jeg ser bort i fra ting som at han er voldelig, rusmisbruker, ikke snill med meg eller andre osv. Det er liksom ganske åpenlyse grunner. Mine personlige deal breakers er:

- Nekter meg å ha hund

- Er en type som vil sitte i sofaen og holde hender hele tiden, som jeg må slite meg løs fra (jeg er et selvstendig lite dyr)

- Ikke sammenfallende humor

- At han stemmer Frp - hadde også hatt problemer med Krf - handler om grunnleggende menneskesyn

- At han ikke vil ha barn og familie

- At han ikke har det spor interesse for samfunnet rundt seg

- Ingen ambisjoner i livet

Jeg har hatt dyr hele livet, fikk hest (mitt ansvar i alt det daglige) som trettenåring, og solgte han igjen to år senere. Da hadde jeg to år uten dyr, før jeg fikk min egen hund - som jeg har hatt siden. De to årene uten ansvar trengte jeg veldig, det er veldig krevende å ha hest, og i den perioden var det så vidt jeg så venner utenom skolen. Da jeg solgte han og begynte på vgs flyttet jeg også på internat, og levde det frie livet - før savnet etter hund ble så stort at jeg fikk min første egne. Det var gull verdt å ha et par år uten hund, men jeg ville aldri byttet ut de årene med hund heller. Jeg har aldri drømt om jorden rundt eller utveksling, jeg elsker å flytte og har flyttet mye, men da innenlands - og det har vært uproblematisk med hund. Jeg er rett og slett en type som søker den type spenning og utfordringer i livet som kan kombineres med dyrehold, og da er det ikke mye jeg forsaker. Jeg har lydige og greie hunder som mange vil passe, og får derfor dratt på de helgeturene jeg har lyst til å dra på. Jeg føler det å ha hund er en såpass stor del av den jeg er at jeg aldri ville byttet.

Hadde Ida i bagen i sofaen ved meg og slapp inn en om gangen. Lot de så snuse forsiktig og se- men ikke slikke. Funket veldig fint. Passet på å la dem være mye sammen med oss i starten, og fjerne dem rolig on de ( les :kasko) ble for intense. Gikk veldig fint hos oss.

Nå har vi en plan. De er litt bekymret for om ida får i seg nok mat, så vi prøver å bare pumpe i helga og gi kun mat på flaske og skrive opp mengde. Får hun i seg nok og jeg får mer melk så begynner vi å amme og ser om det holder og veier henne i slutten av uka.

Og jeg må ha mer ro rundt meg, så gruer meg til å si fra til mine kjære svigerforeldre.... men nå må det gjøres.

Det synes jeg faktisk er bondens oppgave jeg.

Ja, tåler de det? Var jo for noen sider tilbake diskusjon om hvor feil det er å la dem ligge å skrike, så jeg kjenner veldig på samvittigheten altså... Jeg klarer jo ikke løfte opp en unge når jeg allerede har en på armen, det går ikke det... Men jeg prøver alltid å vise den som venter på tur at jeg er der likevel, ved å snakke med den, vippe på stolen eller stryke på hodet.

Det viktigste er ikke nødvendigvis at de blir plukket opp hele tiden når de skriker, men at du er der, er fysisk i nærheten (som du sier - stryker på hodet, stryke på magen, ta på et bein) sånn at de vet at de ikke er alene. Det som er verre er jo når barn blir liggende alene og gråte lenge uten at noen responderer på deres behov i det hele tatt! Håper natten har gått bra!

Husker ikke hvilken film som var den første jeg så på kino jeg. Men den første filmen jeg husker jeg så, var Jurassic Park. SKUMMEL!

I helga er jeg alene med guttene. Det er egentlig helt krise.

Nei, er det sant? Ånei, og så denne helgen, jeg er borte Ellers skulle jeg kommet og bodd sammen med deg. Men du klarer dette altså, det kommer til å gå fint, du er tøff! Det kommer til å gå bedre enn du tror, og hvis det blir helt krise får du (eller mannen, hvis det er hans familie) ringe og kreve at familien stiller opp. Eller kanskje hun naboen din kan hjelpe?

Jeg tror jeg fikk det til!!

Men betyr ikke det at den nå skriver på både fremside og bakside? Hvordan får jeg fire sider da, må jeg lage spalter? Æh, jeg skjønner ikke og føler meg teit. Jeg vil ha et sluttresultat som er et A4-ark brettet i to med tekst på alle fire sider .... Og jeg er helt idiot på sånt noe (at jeg gikk et år på IKT er uforståelig!)

Jeg så bambi kanskje ti ganger på kino Veldig kjekt for trøtte foreldre som bare kunne parkere meg i en stol, sette seg ved siden av og ta en liten lur Jeg DØDE da moren til bambi ble skutt da, hver gang ... (Moren? Faren?)

Jeg blir straks ganske gal. Jeg prøver å lage en brosjyre til jobb, som skal være et liggende eller stående A4-ark brettet EN gang, med tekst på begge sider. Altså skal det bli fire skrevne sider - fremside, to innsider og bakside. Men jeg får det bare ikke til! Åeeehh! Jeg vil ikke bruke mal, og jeg har Office 2010-pakken. Noen som kan hjelpe meg?

Bill.mrk. "Hiver dataen i veggen"

Jeg er veeeldig fornøyd med å ha nådd målet mitt om å ikke nødvendigvis bli HELT snusfri, men å kunne ta en innimellom når jeg blir bydd, men aldri kjøpe og ha selv og ikke snuse fast. Jeg går fint en uke uten en eneste snus, uten å tenke over det eller savne det, så kan jeg ta en - og så gå en uke til uten. Føler nå at jeg kan ha det som kos på linje med et glass rødvin eller sjokolade, noe jeg kan ha innimellom, men som ikke er en del av hverdagen. Skjønner jo at det ikke passer for alle, men jeg er fornøyd.

Det går over, mye fortere enn du tror også! Hang in there! Jeg satt akkurat og lurte på hvorfor jeg har hatt så mye penger til overs denne mnd ... Hjelper jo å ikke bruke 250 i uka på snus ^^

krysser videre her! Tenk så godt om de kunne få sove litt...

Malinck: Nei, han er bortreist til i morgen, så håper jeg hører noe i morgen eller fredag.

Nå lurer jeg på hvor fornærma svigermor er. Forhåpentligvis ikke i det heletatt, men man vet aldri. De kom ramlende inn her som vanlig, uten å spørre om det passer eller noe. Bonden var inne, vi hadde akkurat spist middag og Ida sov. Så jeg satt en stund, småprata litt, svarte på de obligatoriske spørsmåelene "sover hun?" "har du vært på trilletur i dag?" (de er litt søte da) Så gikk jeg faktisk og begynte å ordne på kjøkkenet. Sa at jeg må bruke sjansen mens hun sover. Bonden satt litt før han og ble lei og gikk ut, (han måtte jo ut altså) og de satt nå og blomstra i stua ganske lenge Jeg var jo i naborommet så hørte om Ida våknet og sånt, og stakk jo huet inn med gjevne mellomrom. Til slutt ble de nå lei og gikk. Og jeg har rent kjøkken. På en skala fra 1-10 - hvor frekt var det? Jeg hadde fjernet hunder og Ida sov fint - så var liksom ikke noe de måtte gjøre.

Som tidligere bondekjerring med svigerforeldre i nabohuset er min erfaring at nettopp sånne ting er det du må gjøre for å lage litt privat rom for deg selv. Så lenge de ikke har blitt invitert på besøk, eller spurt om det passer, kan de ikke forvente at du slipper alt du har i hendene for å varte opp - sånn er det bare ikke mulig å leve når man bor vegg i vegg. Jeg kjenner meg såå igjen i alt du skriver, og jeg tror faktisk at svigerforeldre-forholdet er såpass annerledes på en gård enn i en privat generasjonsbolig f.eks, at det ikke går ann å sammenligne. Det er ganske vanlig at svigerforeldre føler såpass sterkt eierskap til huset der den yngre generasjonen har flyttet inn at det ikke ville slått de å banke på eller spørre om det passer. De gjør det ikke for å være frekke, men bare fordi alternativet ikke slår de. Jeg ville nok ikke bare gått ut på kjøkkenet, jeg ville sagt noe sånt som at "nei, jeg får vel utnytte situasjonen mens hun sover til å få ryddet litt på kjøkkenet jeg! Beklager å forlate dere, men sånn er nå livet som småbarnsmor, hehe ..." - i en litt tøysete tone, men det får være opp til hver og en. Med mine svigerforeldre kjørte jeg litt omvendt psykologi, forresten. "Jeg er så glad fordi dere virker opptatt av å la oss ha litt privatliv, og at dere ikke tar for gitt at det alltid passer - sånn må det jo være når man bor så tett!", og det fungerte faktisk. Du skal bo der i maaange år, så det er viktig å sette grenser.

EDIT: Helt enig med Mari i at det aller beste er å være helt tydelig, men jeg tror kanskje ikke du tør det helt enda? Da synes jeg faktisk ikke din måte å gjøre det på er så feil jeg, men sleng på en litt forklarende kommentar, ikke bare snik deg ut døren. Dette kommer til å ordne seg!

Jeg ser faktisk litt av poenget til TS, og tenkte over det samme da de hadde med slike hunder i Hvem kan slå Aamodt og Kjus også. Det jeg tenkte på da var at jeg ikke helt vet om jeg liker at den typen hundetrening skal bli gjort til underholdning, fordi det ikke bare er hundefolk som ser på. Sitter det en dust av en 19åring med en ung rottishannhund og ser på, så er det ikke sikkert at veien er så lang til å ville lære hunden på egenhånd å jage/bite i armen eller lignende? Vi vet jo at denne typen trening ikke går ut på å trene hundene i å "bite og skade", men for helt uerfarne folk vil det nok fremstå annerledes, men verden er jo full av idioter Ellers synes jeg absolutt ikke dette er feil overfor hundene eller noe sånt, det er mer det at det kan gi signaler jeg ikke helt vet om jeg synes burde sendes fullt så mye på tv?

Helt vilt ... herregud

I fjor ble for øvrig en hund skutt under ettersøk av en representant for viltnemnda, som var med som skytter på det aktuelle ettersøket (helt uten alkohol innblandet forresten). Hunden gikk i sporline. Her valgte politiet selv å anmelde mannen. Passer ikke helt inn i tråden, men handler jo om uvettig bruk av våpen, drept hund og jakt så ...

Aya: Spisshund! Elghund?

Margrete; du er jo BC-baben for meg!

EDIT: Eller greyhound faktisk!

Siri Eveline - av en eller annen grunn ser jeg alltid deg for meg med en Pumi!

Ane, mitt inntrykk av deg er at du er følsom, sporty, vil gjerne få til det du driver med, engasjert og ivrig ... Jeg ville sagt Shetland Sheepdog!