:)Kine

Jeg har ikke noe stort ønske om å stille ut. Synes det virker stressende og kjedelig. Derfor har jeg heller aldri hatt noen utstillingshund. Hvis jeg derimot får meg en veldig "pen" hund noen gang, eller oppdretter har ønske om at jeg stiller ut, så gjør jeg det.

Jeg stiller ikke ut, men hvis jeg skulle gjort det, så ville jeg stilt ut i pencil-skirt og fine dressjakker. Jeg elsker 60-talls trenden og synes det er fint med eiere som pynter seg når hunden skal pyntes.

Kuma syntes kassemetoden var ubehagelig. Hun nektet å gå nærme meg, så i stagnerte. Lokkingen gadd hun ikke. Vi trente det inn med rygging først på egenhånd og så mellom meg og en vegg. Da fikk hun større forståelse for at fokuset skulle være på rumpa. Nå smekker hun rumpa inn uansett hvordan jeg flytter meg. Har blitt kjempeflink! Men det er den øvelsen vi helt klart har slitt mest med.

Hvorfor skal hunden omplasseres til et annet hjem når det er jentungen som er på besøk der et par ganger i uken?

Om jenta bare inke klarer å ka bikkja være i fred så må jo bikkja skjermes fra henne når hun er til stede mener jeg.

Men alt dette blir jo bare egne synsinger. Det er hva hundeeierne selv mener som teller. Heg håper i hvertfall at de hverken avliver eller omplasserer om de trives med hunden i hverdagen.

Ja, og når hunden har bitt jenta to ganger så er det tydelig at eierne (og foreldrene) ikke gjør jobben med å skjerme bikkja.

Jeg er ikke noe glad i valper, men jeg synes det er viktig å forme hunden slik jeg vil ha den.

Hehe.. Jeg er heller ikke noe særlig glad i barn, men jeg elsker å være barneskolelærer. Man blir jo kjent med barna man jobber med fort. Det å jobbe med å veilede og hjelpe andre mennesker er veldig givende. Det er absolutt ikke ensomt. Mye samarbeid og planlegging sammen med andre. Særlig når jeg jobber med elever med spesielle behov så er det en del møter om ulike fremgangsmåter. Det kan være utrolig interessant! Jeg er som oftest i litt utfordrende klasser og da flyr dagene forbi. Det er en veldig spennende jobb! Du vet aldri hvordan dagen vil bli.

Dessuten har jeg lært mye hundetrening av pedagogikken. Den er ganske lett å kombinere. (Særlig etter Horten ble PALS - kommune.. )

Det er onkel Ludvig! Onkelen til Kuma som bor rett ned i gata. Jeg fikk beskjed om at huset brant da jeg var på jobb, og vi trodde det ikke hadde gått så bra med Ludvig. Fy søren så flaks med heltenabo!!

Toller og buhund hadde jeg tippa i Norge i hvert fall.

Hm, ja jeg får litt følelsen at den måten å trene retrieverjakt på, med ro, passivitet og selvkontroll første året, er litt nytt i Norge, at det er få som trener sånn. Har fått det inntrykket både av oppdrettere jeg har vært i kontakt med, og det jeg har sett av trening; samtidig som jeg har fått inntrykk av at det er den gamle måten å trene på ellers Men jeg har nå klart å finne jaktfolk etter min smak også her oppe, selv om jaktmiljøet i Trondheim generelt er ganske labert

Jeg var i kontakt med Huntingfudge, en oppdretter i Drammen. De kan du gjerne ta kontakt med; de er veldig bevisst på hvordan oppdragelse og pushing fra tidlig alder påvirker jaktgoldens - og de har to eksempler som belyser det veldig godt. Begge to av samme linjer (halvsøsken), det heftigste av jaktgoldens norden har å byr på; og heeelt ulike ifht stress. Å se de hundene i arbeid og hjemme overbeviste oss om at vi skulle ha jaktgolden, og hvordan vi skulle oppdra den Hunden vi har nå, er veldig nært i slekt (halvsøster + niese) med den slitsomme av disse hundene, og eier ikke stress

Som jeg har sagt tidligere i denne tråden (tror jeg?) er jaktlabradorene generelt lavere i stress enn goldens, og du har litt mer spillerom uten å få en stressak. Samtidig egner pelsen seg ofte dårlig for friluftsiliv.

Tror nok at det skal gå ganske greit å finne et bra miljø med retrieverjakt rundt her. Det er en del som holder på. Når du fant noen i Trondheim, så burde i hvert fall jeg klare å finne noen i området. Tusen takk for tips! Begge retrieverne skal sjekkes ut mer.

Tilfeldig at det sto en Groenendael (steike så jeg plyndrer med det navnet!) på bensern på vei til jobb i dag? Me think; maybe!

Er det innafor å få seg en hund bare fordi den er latterlig søt som valp? Da tenker jeg på disse små skjønne svarte belgerne med luffeører som hadde fått Cesar Millan til å begynne å dulle og koseprate.

Selvfølgelig er det innafor!

Vi skal ikke heller få oss en dalmantiner da?

Fine bilder! Han er så kjekk han Casper!

Skuddredsel har ekstremt høy arvbarhet, så det kan man knappest sammenligne andre mentale egenskaper for. Når det kommer til arvbarhet, så sier de store etologene som Lars Fält at 30% er arv og 70% er miljø. Men man må jo ha ett visst minimumsgrunnlag for å kunne bygge opp noe uansett, om tispa er sky, så kan det være flere grunner til det, men jeg er mer skeptisk til negative egenskaper hos mor enn fra, ikke pga det arvbare, men pga læringseffekten. Det er alltid et valg man tar om hva som er vesentlig for en selv, for meg er en åpen og tilgjengelig hund veldig viktig, for andre ikke.

Oi! Bare 30% er arv? Jeg har tenkt at arv spiller større rolle enn miljø. Så stor forskjell det er på raser, så et det mer logisk med 70 % arv synes jeg.

Jeg var ute og jogga en kveldsjoggetur nå nettopp. Også merka jeg at Kuma ble litt usikker på noe. Det kicka inn noen instinkter og hun tok kontakt med meg (hjernevaska hund ) og rundt hjørnet så var det en grevling!! Creepy! Han snudde og løp bort fra oss. Men jeg var jo redd for at jeg skulle møte på han igjen, så jeg gikk og sang litt høyt (og veldig falskt) for å bråke. Selvfølgelig runda en annen person svingen der jeg stod utslitt og sang ut i lufta. Jeg prøvde å forklare at jeg sang fordi det var en grevling der. Uffamei! Han skjønte ikke helt hva jeg mente.

1 km senere møtte jeg også på en stålorm. Det var mindre skummelt.

Nå er jeg litt dehydrert, men har endelig fått tilbake fire-packen min. Den har jeg ikke sett på mange år! Har trent mer i det siste og det er så morsomt å se resultater! Nå skal jeg feire med en øl!

Noen som har gode tips til blogger som driver med trening, slanking osv. Gjerne sykling. Trenger inspirasjon!

Jeg synes instagram er grei og bruke til sånt. Litt mattips og bra trente kropper som man kan bruke som inspirasjon.

Så søte de er sammen.

Skikkelig herlig bilde av sandrullinga. Kuma elsker også sand. Hver gang vi kommer til en sandvei der hestene løper i skogen, så får hun raptus. Rare hund. Flaks at de har selvrensende pels!!

Vi skal på kurs til onsdag. Det blir artig! Etter at Boris døde har Kuma mista matlysten, så det kan jo bli spennende. Hun blir nok vanskeligere å motivere, så jeg er litt spent på hvor mye vi får til. Ellers så går det bra med den lille jenta. Hun blir dratt med på en del joggeturer for tiden og har funnet ut at det smarteste er å løpe/hoppe inn i beina mine for å senke tempoet. Eventuelt late som hun er dødssliten sånn at jeg slipper hun løs.

Moren min har kjøpt seg valp, så Kuma har måttet ta på seg voksenrollen for første gang i livet. Det har vært spennende.

Flere bilder på bloggen.

Hmmm...hvis dere kan tenke dere å ikke trene med hunden før den tipper året, og heller bare gå turer, slappe av, og miljøtrene/sosialisere valpen rolig (som om det var hvilken som helst "vanlig" rase som ikke skal bli superstjerne når den blir stor ), så hadde kanskje ikke jaktgolden vært så dumt, om dere kjøper av noen som driver aktivt med jakt og avler utifra jaktegenskaper... De er litt mer selvstendige enn gjeterne, samtidig som de kan fint læres å kun forholde seg til "sine" mennesker uten å være hysterisk etter andre, og dersom man ikke drar dem opp det første året så har de en vanvittig fin ro, og er rimelig robuste og stabile i forhold til miljøpåvirkninger.

Vår jaktgolden er lett som en plett, bare står og er kuli uansett hvilken situasjon jeg setter henne i, lever i en liten boble nært meg og låser seg ikke på ting langt unna (annet enn at hun liker å spise bæsj når hun kommer over det i skogen men hun er veldig styrbar på det også bare jeg er litt obs ), er selvstendig helt til jeg vil ha oppmerksomheten hennes - da er hun førerorientert. Jeg har sett mange slitsomme jaktgoldens, men alle og en som er trent mot jakt (med bare ro, tur og hverdagslydighet det første året) er superbehagelige og helt "av" med mindre man skrur dem på - av det jeg har sett. Det er litt varierende pels på dem da; de har ofte god pelskvalitetet men noen få (sånn som mi) har lite underull og må ha klær på iblant

Det kan i alle fall være noe å sjekke ut, bare å si ifra hvis dere vil ha tips til gode representanter å sjekke ut

Dette innlegget likte jeg godt!

Jeg har egentlig bare vært borti ekstrem - jakt versjoner. Med eiere som satser fra de er valper. Og selv om de har vært fantastiske på sin måte, så har de ligget litt for høyt i stress for min smak.

Bæsjehunder er vi vant til. Fordelen er at de som spiser bæsj også ofte er matvrak, og det har vært gull når man jobber med de selvstendige rasene.

Jeg vil gjerne ha tips! Det må sjekkes ut mer! Magefølelsen min har vel egentlig sagt jaktgolden ganske lenge. Jeg må bare få med meg samboeren. Det er ikke bare fordeler å ha samboer med samme hobby som meg har jeg merket. Det var mye lettere å kjøpe hund og drive med hundeoppdragelse da han bare slukte rått det jeg sa.

Nei, belgeren floker ikke lett, og det er stort sett buksene og manken som trenger en gjennombørsting, det tar et kvarter, så sant den ikke røyter, da kan det ta litt lenger tid. Nora (som er ei tispe med ikke altfor mye pels) blir stort sett bare børsta i buksene når vi ikke skal på utstilling, bortsett fra etter bading (som hun gjør oftere enn de andre belgerene jeg har hatt, fordi hun klør), da blir hun børsta all over. Det er stort sett mindre pelsstell med tisper enn med hanner, tispene har som regel ikke like mye manke og bukser som hannene. De tar ikke med seg mye skog inn, hverken de med mye pels eller de med lite, da er det som regel snakk om borrer eller kvister med nåler, og sånt setter seg fast i all slags pels bortsett fra korthårspelsen. Og blir belgeren møkkete og våt, så trenger den bare å ligge til tørk, så er den rein igjen, men da ligger møkka igjen der den har ligget til tørk

Jeg kan ikke se for meg at golden/labbe er mykere enn belgeren, de er ikke spesielt harde i hodet, de fleste av dem. De er nesten overdrevent førerorienterte, og det skal stort sett ikke rare signalet til før de reagerer. Jeg syns det var den største overgangen fra alaska huskyen til belger (AH'en var jo ganske spisshund-type ). Det, og engasjementet til belgeren. Du får "hjelp" til alt når du har belger, de lurer alltid på hva du driver med, og vil gjerne engasjere seg. Var det ikke en som nevnte det tidligere i denne tråden, eller var det en annen? At enten så liker du belgeren, eller så hæler du den ikke. Den type engasjement man får med en belger, kan virke veldig stressende for folk som ikke har helt sansen for engasjerte hunder

Engasjement er vi vant med, så vi vet hvordan det er å bo med en sånn. Jeg foretrekker hunder som ikke er helt frimerke, men jeg vet at jeg ikke har noe problem med å leve med det. Jeg tror samboeren er ganske glad i frimerke-hunder. Det er vel noe vi eeegeeentlig savner litt etter Boris, selv om det også kunne være irriterende til tider. Jeg er mer usikker på hvordan det er å ha en myk hund, for det har jeg aldri hatt. Men jeg får vel ikke en førervennlig hund som ikke er myk. Hvor ligger belgeren og slapper av inne? Er det sofa/fang - hund?

Tror du at det er mer "engasjement" hos belgeren enn hos golden/labbe?

Jeg har ikke spesielt godt inntrykk av aussiene, så jeg tror kanskje noen andre skal få ta sammenlikninga, men de er jo gjeterhunder begge to. De er aktive hunder som liker å trene begge to. Forskjellige, men allikevel noe av det samme. Labb/golden er vel hverken mykere eller høyere i stress en belgern? Ihvertfall ikke om du mener normal gjennomsnittslig golden og lab De er stort sett veeeeldig rolige og bedaglige.

Når det kommer til pelsstell, så kommer det nok litt an på om dere vil ha hanne eller tispe. Tispene har veldig mye mindre pels, men jeg har bare erfaring med hannene Ekko blir forsåvidt ikke flokete selv om det går en mnd uten børsting heller, men for å unngå røyting og holde pelsen fin og i godt hold syns jeg de bør børstes ca en gang i uka. Jeg bruker ca 20 min på hele hunden når jeg tar det nøye lag for lag. Kvist er det veldig lite av med inn, og voksenpelsen "tørker seg ren".

Jeg tenkte mer på jaktgolden/jaktlab, ikke utstillingsavla golden/lab. Jeg vil ha noe med fart i og som har bra utholdenhet.

Aussien er vel kanskje litt mer risky enn belgeren mtp hva man får.

Også blir det tispe neste gang, så da høres det jo ikke helt uoverkommelig ut.

Boris hadde jeg jo ikke helt oversikt over. Men han var jo boxer-blanding, og boxere kjente jeg jo til.

Det er noen raser jeg kunne kjøpt uten å hilse på de først. For eksempel basenjien. Den føler jeg at jeg kjenner og hadde visst hva jeg fikk. Kanskje også noen av myndene og bullehundene.

Jeg hadde aldri tørt å kjøpe noe fra gruppe 1 uten å møte rasen først. Det er fordi det blir veldig annerledes fra tidligere raser jeg har hatt.

(Se uthevet)

Dette er vell allerede gjort av blandigens "skaper"? men i og med de ikke fikk rasen homogen nok og den ikke fungerte godt nok som førerhund så ble prosjektet lakt på hylla. Såvidt jeg har forstått det.

Skaperen angrer i hvert fall på at han lagde "rasen".

http://www.guardian.co.uk/science/2010/nov/13/inventors-idea-regret

Som sakt. Mine låser seg ikke på ting langt borte, og jeg har ikke inntrykk av at det er et rase"problem". De er oppmerksomme på alt mellom himmel og jord, også det som er langt borte, men det betyr ikke at det er vanlig at de låser seg på det. Mine roer seg fint ute når vi sitter i ro, både i skogen og i by/stevnesetting. Selv valpen på 5 mnd. Jeg blir også gal av settervimsing og trives med belger Smisking eller ikke er nok ganske individuelt, men de er ikke i utgangspunktet smiskete. Voksnen min er veldig langt fra smiskete. Han er ikke spesielt myk i det hele tatt. Valpen er mykere, men heller ikke smiskete.

Men jeg vil ikke prakke på dere belger om det ikke virkelig er det dere vil ha. Jeg tror det er litt en sånn rase du enten elsker å bo med eller blir frustrert av. De er kjappe og får med seg alt. En del av dem har en del meninger og de er kreative. De elsker å trene og bruke hodet, og selv om de ikke krever det, så håper jeg folk som kjøper belger har lyst til å bruke dem til noe

Dette høres jo bra ut. Jeg vet ikke om vi vil ha en ny hund som må følge med på alt, men det høres jo ikke så galt ut når du sier den roer seg fint. Boxer-blandingen skulle ha med seg alt og aller helst være i sentrum av alt. Det er litt deilig med laidback shiba innimellom. Når jeg ikke vil ha en veldig myk hund, så blir det jo automatisk litt meninger. Litt meninger er greit, men jeg vil helst ikke så mye meninger som shibaen, og mye enklere å motivere. Jeg skjønner jo at vi etter hvert kommer til det punktet at vi må reise rundt og hilse på for å undersøke om det egentlig er noe for oss.

Hvordan er belgerne ifht aussiene? Går det ann å sammenligne disse to? Også tenker jeg meg at golden/labb er mykere enn belgerne og kanskje litt høyere i stress?

Pelsstellmessig bør de børstes skikkelig gjennom en gang i uka/annenhver uke.

Æsj! Men jeg kommer meg kanskje ikke helt unna pelsstell når jeg vil ha en hund som fungerer bra på vinterturer.. Floker den seg lett? Tar den med mye kvist og skog inn?

Ellers så var vi en tur innom rasespesialen til aussiene forrige helg og jeg ble ganske sjarmert. De storkoste seg med bading, litt friløping og lydighet.

Jeg syns de er artige, aktive, nysgjerrige, lekne, alvorlige, oppmerksomme, førervare, intresserte. Hehe tror svaret kommer litt an på hva man forventer og hvor godt de passer deg som person. Men ut i fra det du skriver at du ønsker i en hund, tror jeg en terv/groentispe kan passe dere fint. Hva tenker du på når du spør hvordan de er å leve med? Jeg syns de er veldig enkle og artige å leve med, men det er jo fordi de passer mitt liv veldig godt. Jeg vet mange som vil si de er veldig vansklige hunder som krever absurd mye. Jeg mener de krever en del fysisk aktivitet og gjerne vil ha mentale utfordringer, men ikke trenger det.

Trimmen skal nok gå greit. Det er mer det med at den f.eks. "låser seg" seg på ting langt borte. Hvordan den roer seg ute (både i skogen og blant folk), om det "smisker" mye (både med eier og fremmede), vimser osv..

Hvis litt pelsstell er ok høres springeren (evt en annen spaniel) super ut. Det er jo ikke all verden av stell, men litt greing etter tur og stell av ører og sånn må jo til. Den burde i hvert fall oppfylle alle deres kriterier and then some?

Pelsstell er egentlig ikke noe for oss. Vi synes det er kjedelig begge to. Jeg er ikke noe glad i setter -pels, og springer - pels blir vel det samme? Jeg tror også at springeren blir litt for myk for meg. Jeg må ha noe med litt mer trøkk. (Jeg kjenner kun et par individer av rasen).

Vimsing (alà setter-vimsing) er no-go. Jeg må ha hunder som klarer å fokusere. Jeg blir utålmodig av å jobbe med sånne hunder.

Jeg visste ikke at Boris er død, jeg.

Nei, vi snakker ikke som mye om det. Han ble for dårlig til slutt på grunn av allergien, så vi måtte ta han i mars.

Ville ha droppet ridgebacken. Det er individuelle forskjeller, men de er ikke nødvendigvis mer "førervennlige" enn shibaen. Om du er i tvil har jeg en jeg for tiden veldig gjerne låner bort en stund.

Nei, det blir nok ikke noen ridgeback nå. Litt andre ting vi vil gjøre.

Takk for mange bra tips! Hovawarten hadde jeg ikke tenkt på. Den skal jeg sjekke ut mer!

Jeg vil ikke ha en ny spisshund nå. Hvis vi skulle hatt det, så ville jeg nok heller hatt en ny shiba.

Vi er veldig aktive tur-mennesker. Glad i skogen og vil helst ha hundene løse. Det er ikke noen krise å ha en rase som ikke pleier å ha 100% innkalling, for vi trener masse på dette. Når vi går skogsturer, så legges det ofte inn litt lydighetstrening og evt. agility. Innimellom så vil det bli mye agility - og lydighetstrening, men det vil gå i bølgedaler. Det er et veldig bra tilbud på jaktkurs for retrievere i nærheten, så hvis vi ender opp med en labb eller golden, så skal jeg sjekke ut det. Men det jeg liker best er lydighet.

Det er greit med raser som har sammekjønnsaggresjon og vokt. Det takler vi fint.

Det jeg ikke vil ha er negativt stress og dårlig avknapp.

Ja, det kan jo være. Huff, håper virkelig ikke det var min feil :/

De gjenværende ungene var i allefall ute og krabba i går og spiste mat som som more hadde plassert litt lettere tilgjengelig for de foran huset Åpna øynene har de også

Det ser jo ut som at det er ganske vanlig og kan komme av mange forskjellige grunner, så det synes jeg ikke du skal tenke noe på. Det er tydeligvis noe som skjer innimellom. Det var bra du ikke tok fra hun ungen i hvert fall!

Så søte de er!

Haha! Jeg liker det her jeg.

Siterer fra twitter "Norway sent the mother of dragons"

Hahahaha! Genialt!

Vi skulle nok satsa på halvnakne gutter vi og...