Raksha

Man kan da være empatisk og like glad i mennesket selv om man kanskje får en annen førstereaksjon enn det man tror? Selv om man ikke vet helt sikkert hvordan man reagerer så betyr jo ikke det at man stenger personen ute av sitt liv pga legning. Men jeg ser for meg at endel forventninger KAN bli knust. Det er mange følelser involvert, alt fra at man føler seg sviktet fordi personen ikke har fortalt det lenge før, at man ikke er den første til å få vite, skuffet over seg selv for at man ikke "så det komme" osv. til en mer eller mindre rasjonell sorg over at eventuelle barnebarn blir (kan bli) utelukket. Har man ikke lov til å reagere på ting? Selv om det er en stor avgjørelse å stå frem med slikt (og jeg er helt enig i at det er trist at man i 2013 faktisk fremdeles anser det som en stor avgjørelse - men det er nå engang slik) så kan det faktisk komme som en stor overraskelse på den som blir fortalt det. Seriøst! HVOR viser folk i denne tråden at empati og respekt for andre er oppskrytt? Bare fordi man ikke er 100% sikker på hvordan man reagerer?

Jeg håper og tror jeg hadde taklet det helt fint. En jeg gikk på fhs med kom ut av skapet etter skolen var avsluttet, og det ble litt "oi, er han homo? Åh... jaja så fint for han!" Og da jeg møtte han på fest senere var det like naturlig å spørre han om kjæreste og sånt, som de andre hetro jeg kjente der. Håper jeg ville reagert bra uansett hvem det var, kanskje med untak av Bonden. Han er nemlig min!

Og siden jeg er i gang med å spørre om ting - ting ble så mye mer virkelig brått. Hadde dere en kunngjøring om graviditeten på FB? eller kom det bare frem sakte men sikkert? eller sa dere ikkeno der? Hadde eeegentlig tenkt å "kunngjøre" ting i dag, men siden jeg er paranoid og livredd for at onde tunger skal ha det til at jeg avlivet min elskede Kahlo fordi jeg er gravid, så orker jeg ikke. For det hadde overhodet ikke noe med saken å gjøre - en frisk Kahlo hadde vært den beste vennen en småttis kan ønske seg - ever. Venter til neste ul, men nysgjerrig på hvordan dere gjorde det.

Gull verd for oss som ikke har noen å arve fra. Skal man kjøpe alt nytt så blir det sinsykt dyrt, og det er dyrt nok med barn. Selvsagt kan man kjøpe ting brukt på finn osv. men koseligere med sonisgjenbruk

Flott Trooooor ikke det finnes her i huset nemlig, men det er ikke godt å si. Men kjøper ingenting sånt før vi har vært hos dere.

Åååh stakkars lille E Håper hun blir bedre snart! Og så har jeg tenkt på siden jeg så bilde av den fancy senga til Maribarnet at jeg skulle spørre hvaslags senger dere begynte med og hvor lenge? Knøttet her skal få sånn skyveseng den også, har en hauggammel en i kjellern her, men så lenge vi deler soverom så har vi ikke plass, og jeg tenker at når begynner å bli litt mobile så er det kanskje greit med noe med høyere kanter?

Tusen takk Veldig godt med litt gode tårer nå altså. Lille knøttet sprella og snudde seg og fekta med armer og bein, så det var nesten umulig å få målt og tatt bra bilder, men fikk et der jeg ser profilen godt. Og sprøtt ja! Tenk at den lille bønna som var 0,56 cm lang for seks uker siden nå er ti ganger så stor? Og faktisk ser ut som en fiks ferdig baby, bare skal vokse og gro i noen mnd til før den er klar til å komme ut og si hei til oss? Absurd. Lå bare og gliste jeg. Hadde utvendig ultralyd faktisk. Nå skal jeg senke skuldre og puste og finne garn og strikkepinner jeg kjøpte for en evighet siden og begynne å se om jeg får til å strikke babyteppe. Mens jeg venter i spenning på dere, og gleder meg til å se de små vidunderene dere kommer med. Så feiret med en bukett tulipaner og to små bodyer som var på salg. Syns det var fryktelig kjipt at ikke Bonden var med, men nestegang! Har forøvrig ingen aning på kjønn, helt blankt. Gleder meg til å finne ut det og, blir lettere med navn da, selv om jeg eeeeegentlig har bestemt meg for navn, må bare høre om Bonden går med på dem. Skulle ikke forundre meg om han har sterke meninger om navn.

Har en sprell levende liten alien i magen min, som var turbo og styra masse

Ot. Etter to hunder med seperasjonsangst så har jeg veldig respekt for det. Men samtidig er jeg også på hund nr tre og fire uten seperasjonsangst. Ok en sannhet med modifikasjoner ang. basenjien, for han kan ikke være helt alene hjemme uten å prøve å spise seg ut, men har han lukisen sin eller hadde snusern sin hos seg, så er det greit. Så der er det flokktilhørigheten mer enn seperasjonsangst. Kahlo hadde seperasjonsangst uansett, men etter mye trening og lite alene, så roet hun seg mer med de to andre, og det gikk an å forlate henne alene med dem etterhvert. Etter at vi flytta hit så testet vi å ha henne i bånd ute, og da var det null snev av seperasjonsangst på henne. Nå har begge mine hunder med seperasjonsangst vært syke, så jeg antar det spiller inn. Ot slutt Nå er jeg hjemmeværende foreløpig, dvs jobber noen timer i uka når jeg ikke er sykemeldt, men generelt sett så er de alene kun noen få timer i uka. Dette vil jo endre seg etterhver, for jeg skal på skole og etterhvert ut i jobb. Normalt skrudd sammen hunder tåler å være alene 8-10 timer til dagen fem dager i uka. Ideelt er det jo ikke, men de tåler det. Så jeg ser ikke det som et fremtidig problem at hundene blir alene litt mer etterhvert og på sikt nesten fulle dager. Men en ting er sikkert, jeg skal aldri bare ha en hund igjen.

Håper du har rett Er 12 uker i dag faktisk. Får ikke ringt han desverre- må vente til han kommer hjem, men da skal han få utførlig referat. Jobber i fabrikklokale med mildt sagt dårlige signaler.

Joda, lill sitt er sikkert spikra, men for meg er det liksom ikke avgjort før bebisen er ute og har fått navnet sitt. Er ingen andre som jeg vil ha med egentlig. :\ Så drar alene.

Æsj, bonden har ikke fri i morra, fikk fri på fredag - men jeg kommer ikke gjennom på telefon, så da får det bare bli i morgen da. :\

Soelvd: yes! Er ikke så mange alternativer liksom. Åh hjelp, ikke si sånt engang. Det går ikke an *overbevist* Spennende!! Tror jeg overlater tvillinger til deg altså. Sier jatakk uansett kjønn faktisk, når jeg snakker om bebis så er det en han, men i drømmer og sånt så er det jente - så jeg har egentlig ikke noe formening.

Så ikke hjerteslag, var for tidlig, men så pulsering i det som skulle bli hjerte. Takk! Gutt? Hmm... Ja, hvorfor ikke? Når skulle du på ul igjen? en av dere har hvertfall rett.

Takk! Jeg trenger at alt er bra - jeg er ikke stressa eller noe nå, bare litt likegyldig, redd for å bli skuffet.

Og så er jeg innmari spent på hvilke navn dere ender opp med! Har vel bare hørt navnet til lill og soelvd sin, og det er jo ikke skrevet i stein de heller. Vi har ikke begynt å diskutere navn enda.

Heier på marie først jeg og. Hun er først i køen! (som om bebis bryr seg liksom... ) Her blir det ultralyd i morgen, med eller uten bonden. Vet ikke om han har fått fri enda, men har han ikke det så drar svigers tidligere til tynset enn de pleier, så jeg rekker timen. Orker ikke tenke på alt som kan være galt. Så får bare seg hva som dukker opp i morgen.

De som kan det mener at bebis ikke er klar på leeenge enda...

Fredag Og det er urettferdig! Jeg og vil ha valp!

Avinstallerte ja, og restartet og det poppet opp en fin melding om at driver for den var installert vellykket. Men fungerer greit med tastaturet oppå nå, så det får bare være.

Så var det over da… Over fire års kamp mot en kropp som ikke virket. Vi måtte gi opp. Å gi opp var ikke noe for deg, det var aldri et alternativ. Så jeg måtte ta avgjørelsen for deg. Min kjære gode Kahlo, min elskede Snuser, min drømmehund, mitt alt. Jeg kunne ikke la deg gå lenger med smerter… Jeg var tom for alternativer. Du var aldri en enkel hund. Kanskje det er derfor det er så fryktelig vondt å måtte gi opp, fordi vi har jobbet så hardt? Du utfordret meg på en helt ny måte, og jeg måtte svelge mange kameler på vår vei. Men vi kom langt vi to. Ikke på konkurransebanen, men du ble en hund som elsket livet og trosset smerter for å være med på alt. Hva mer kunne jeg be om? Jeg skulle så ønske at jeg kunne gjort deg smertefri på en annen måte enn å måtte la deg gå… Skulle så inderlig ønske at du kunne få fjase i snøen i mange vintre til, at du kunne få rulle i søla og sole deg på tunet i mange sommere til… Du skulle jo være min skygge og bestevenn i mange år til… Jeg er så lei for at jeg ikke kunne fikse deg og gi deg den tiden og det livet du fortjener…. Hvem skal være skyggen min nå? Hvem skal passe på maten min så gutta ikke stjeler? Hvem skal leke med lukisen i løssnøen nå? Hvem skal Kasko krølle seg sammen inntil på kalde kvelder? Hvem skal vente intenst på ostebitene jeg ikke vil ha? Hvem skal være lederen av kaostrioen nå? Jeg sitter her med halsbåndet ditt, og har ikke et eneste svar… Vi savner deg så utrolig mye… Elsker deg, for alltid. Sov godt, jenta mi. Vi glemmer deg aldri og vi møtes igjen…

Prøvde det tidligere, og måtte restarte maskina og vips så var driverne på plass igjen

Sitter alltid med pcen i fanget, så tenkte det var greit å deaktivere for å kunne ha det nye oppå og ikke være redd for å presse på taster på det ødelagte - men ser jo ut som det går greit uten deaktivering. Fant noen filmer på youtube, men ingen for windows 7. Men om ingen glupinger kommer med et svar så lar jeg det bare være enn så lenge.

Går det an? Har en pc jeg ikke gidder å bruke penger på å reparere, den mangler noen taster og det er sølt cola i tastaturet - så da lurer jeg på om jeg kan deaktivere tastaturet som er på laptopen (uten å deaktivere musepaden? for da kan jeg jo bare legge eksternt tastatur oppå når jeg bruker den. Er en asusmaskin om det har noe å si.

Takk dere! Ja har stressa nok, og sikkert grått en liter med tårer (føles sånn), samt spist lite både i går og i dag. Så det kan vel forklare saken ja. Bonden sier samme som dere - drikke så mye jeg klarer nå, fått i meg rundstykker med ost og piffikrydder så det skal være tørst, og sjekke i morgen og eventuelt ringe lege om det ikke er godt på vei ned. Og så spennenede Soelvd! Håper du får en god natt søvn til før det braker løs!