Raksha

Søte mamman din. Har du det da? Men har dere eget barnerom, så er det strengt tatt ikke noe problem å holde det oppvarmet så stellingen går fint der. Marie: St.hans er et ganske sikkert kort altså. Hun kommer senest da. Bonden hilser og sier at "den kommer nok plutselig!"

Vet ikke hvilket du mener, med mindre det er det tulip har lagt ut...

Matskålene omtrent aldri, med mindre det ligger igjen rester som må kastes - da skyller jeg og eventuelt skrubber dem litt. Vannskåla vasker jeg når det er sånn ekkelt belegg i bunnen. Men ellers skylles den bare.

Valpis Skal bare smake altså! Lille Lupin med Store Helten Valpis igjen Nei nå skal jeg gi meg selv om jeg har maaaaaaaaange flere gdbilder - fine fine hundene

Noen som vet om trønderburet eller kelaburet kan bygges med bein? Jeg har forelska meg i trønderburet, men for å få utnytta bredden på bilen så må den opp over hjulbuene. Forfengelig som jeg er så liker jeg best trønderburet, så vil helst ha det, men glemte å spørre da jeg mailet dem om de har mulighet til å bygge bein på det.

Mine gjør det om doen ikke er ren nok for dem. Så den må renses hver dag, og helst ha på litt ny sand på toppen uansett hvor mye/lite sand man tar ut.

Hadde prøvetid på valpen min jeg Men det er jo ikke helt normalt da. Men da jeg overtok collien min fikk jeg han levert på en togstasjon og hørte aldri noe mer fra eier, så der var det mitt problem om det ikke hadde funka.

Ok, nå skal jeg faktisk være streng moderator her inne - for vi har plass til begge typer innlegg! Nemlig. Det er fryktelig trist at du følte det slik du Mari, for jeg ser helt klart at Malinck IKKE insinuerte noe sånt. Leser man på nettet så ser man fullt av skrekkhistorier, og allerede blir jeg møtt med skadefryd og "jaja, du får noen slitsomme 18 år foran deg - haha!" Eller "bikkjene kan du bare kvitte deg med, for dem har du ikke tid til når du blir småbarnsmor" etterfullt med en hånlig latter. Så jeg vil gjerne lese slike innlegg om rosabobler og ekte intens hormonbasert ren lykke! Men, jeg vet også at jeg selv hadde kolikk som lita, og det er veldig godt å kunne lese at man HAR lov til å bli overveldet, utslitt, ta til tårer. Så vil gi begge to en diiiger klem, og si at dere begge skal fortsette å skrive som dere gjør.

Hmmm - ikke dum, jeg har heller ikke rygg til å sitte på gulvet å bade, og det har ikke bonden heller... Så må enten bli slik eller med stativ. Åååh tullekropp! Takk elzorro! Skal nyte gledemegfølelsen ja

Link til sånt stellebord med balje som kan slåssammen?

Åh så kjipt! Håper du får komme hjem i dag. Soph er jo bare herlig Nå begynner jeg å glede meg veldig til tiden fremover, og enda mer til lille knøtt skal få hilse på verden. Selvsagt mye som kan gå galt enda, men veldig mange bekymringer forsvant da alt var bra på torsdag. Rekker sikkert å stresse meg opp igjen før neste kontroll - men frem til det så skal jeg bare nyte at det er en sprell levende aktiv liten sak inni magen min. Og håpe at kvalmen snart gir seg.

Prøver her og jeg - hvor stort skal bilbur være? Hvordan foretrekker dere at hundene skal hunne være i buret? Skal de kunne ligge i dekk og ikke krasje med labber i forkant? Skal de kunne sitte oppreist uten å bøye nakken? Skal de kunne ligge strekk ut på siden osv? Salukien er jo omtrent to meter lang om han virkelig strekker seg ut, og det går ikke Skjønner at det kommer an på hvor mye hundene er i bilburet, men ta utgangspunkt i at det kun er transport bilburet er til - en lang biltur i året (tur retur) og ellers ikke noen form for oppbevaring om natta i forbindelse med kurs osv. Kahlo ville ha så lite plass i bilen som mulig, ellers ble hun bilsyk, men tror ikke de to andre reagerer slik.

Oii! God bedring! Gjorde omvent jeg, fikk med meg ladern, men mobilen lå igjen i jakkelomma på en annen jakke, og siden jeg lå på elverum og bor på tolga, så var det ikke bare for Bonden å svippe innom med den. Heldigvis hadde jeg pakket med meg pcen da. Ble forespeilet å ligge en natt, men hadde med noen ekstra truser (har alltid det om jeg skal noe) men ellers kun det jeg stod og gikk i av klær.

Ja du har et poeng der, men de fleste vet om de har noe i mot det. Altså - hadde jeg ment at homofili var en sykdom, så hadde jeg visst det nå, ikke kun om min bestevenn hadde kommet og fortalt hun var lesbisk. Om du skjønner? Selv om man ikke ser selv at det kun er fordommer man har, så vet man jo hvilken instilling man har til det, så "kjent" er LHBT i dag, at det er ingen som ikke vet hva det er og har gjort seg opp en tanke eller ti om hva de syns om de ser to mannfolk som holder hender på gata.

Og jeg skjønner virkelig ikke - man VET jo på forhånd om man har masse fordommer mot homofili, selv om noen sikker ikke inrømmer det for seg selv. Det "vi" som sier at det kan hende vi trenger en tenkepause - er at vi ikke nødendigvis vet hva første reaksjonen vår blir - hvordan man skal reagere? Kanskje reaksjonen, i tillegg til å svelge sitt eget sjokk, for det er fremdeles greit å være sjokkert eller? må tilpasses mottaker som 2ne skriver. Hun har to forskjellige barn, og førstereaksjonen med en fleip ville passet hos sønnen, men ikke hos datteren. Så om hennes naturlige førstereaksjon er å fleipe det bort - er jo det minst like ille som å tenke seg om før man sier noe? Jeg hadde hvertfall blitt veldig såret om mamma reagerte på graviditeten min med "å herregud, er du dum eller?" fremfor å tenke seg om i noen sekunder og heller si "åja, var det planlagt?" selv om jeg vet at hun ikke akkurat ble overbegeistret - hun forventet at jeg skulle fullføre utdanning, få meg jobb, trygg økonomi osv osv før jeg fikk barn. Og når man kan få slike reaksjoner på graviditet - både jeg og bonden er i "riktig målgruppe" bor sammen og i det heletatt, og no offence - graviditet er fremdeles vanligere enn homofili, så ser jeg virkelig ikke at det kan være så innmari sårende at mottaker trenger et par sekunder på å reagere på en fin måte. Snakker ikke om å trekke pusten dypt, se på med litt skjevt blikk som ikke helt møter øya og si "åh, ja, men jeg er glad i deg fordeom" med skjelvende stemme. Jeg snakker om å kanskje ikke si noe i to tre sekunder og så faktisk reagere på en måte som gjør det hele greit, enten slå av en spøk om det er passende, gi vedkommende en klem om den trenger det osv. Jeg ser ikke hvordan det å måtte ta noen sekunder til å la ting synke inn som noe sårende. Forøvrig er det fryktelig artig å erte homofobe mannfolk med at eneste grunnen til at de er homofobe er fordi de vet hvordan de selv ser på jenter og ikke vil bli sett på slik selv av andre gutter *fnis* (for å ikke snakke om å ta ordentlig diskusjon med dem om de seriøst tror at selv om noen er homofil/lesbisk så betyr det at de kaster seg over alt av samme kjønn...)

Veldig sårt å lese om hvordan dine nærmeste tok det ulla-britt Det er slik vi ikke vil det skal være! Og håper tiden fortsetter å endre seg i riktig rettning med tanke på dette. Venninnen din som følte seg såret tror jeg faktisk ikke er en uvanlig reaksjon hos bestevenner/nære søsken. Brått kommer det frem noe som faktisk er en stor del av personen, selv om personen ER den samme, og man føler at man ikke kjenner personen likevel - selv om det selvsagt er tull. Som du skriver, du er jo den samme uansett, du er jo den du alltid har vært. Aya: haha sånn er jeg også - har et familiemedlem jeg er veldig usikker på legningen til. Vedkommende har aldri presentert eller snakket om noe kjæreste uansett kjønn. Så der spør jeg heller om det er noe spennende på gang i kjærlighetslivet. Ungår å nevne kjønn bevisst. Rett og slett for at dersom vedkommende en gang står frem med preferanser på eget kjønn, så skal det ikke være noen kommentarer fra meg som jeg har sagt i uvitenhet under og gjøre ting vanskeligere.

Mamma ble stille en stund da jeg fortalte at jeg er gravid. Helt uten at jeg tok det som at hun hater meg og hennes kommende barnebarn - hun trengte rett og slett noen sekunder på å finne ut hva hun skulle si.

Nesten ni år mellom oss. Passer meg perfekt - han er voksen og fornuftig, men kan fjase og tulle

Og jeg syns det er ufattelig nedlatende å ikke kunne SE at man kan bli overrasket og kanskje ikke helt klare å formulere noe vettugt med en gang. Men om det gjør meg lite empatisk at jeg ikke går og tenker over at mine kjære kan være lesbiske/homofile /transeksuelle og dermed ikke går og legger en slagplan i hodet om hvordan jeg skal reagere - vel da får jeg være det da. Dette blir rett og slett for dumt for meg. Jeg har også skrevet om det som faktisk SKJER når man får nyheter som endrer forventningene man (ubevisst) har til folk - det har med hvordan den menneskelige psyke fungerer å gjøre - ikke med manglende respekt for legning.

Foreksempel summe seg nok til å ikke si "er du sikker?!" Eller "oi!" Eller noe annet som kan tas feil, bare fordi man blir overrasket. Skjønner jo at jeg er langt mindre empatisk og tolerant enn jeg trodde - så da beklager jeg til mari om jeg reagerte feil da hun fortalte meg at hun var bifil i en bisetning en gang i hagen min på nordstrand (eller hvor /når det var). Og skjønner at jeg har ekstremt dårlig impulskontroll på overraskelser. Reaksjonen står jo i stil med hvor overrasket man er. Kjenner/kjente folk jeg ville tenkt at "det har jeg bare venta på" og dermed første reaksjon hadde blitt å smile og synes det var hyggelig å bli innviet i den delen av livet til personen, mens andre folk ville jeg blitt skikkelig overrasket om de kom med en slik nyhet til meg.

Men da gjelder det åpenbart fortsatt vi som skriver i tråden da? Why?

Det er klart, og det er vrient å gjøre noe med rett og slett. Jeg håper som sagt at om det var min bror/mor osv som kom og sa noe sånt til meg, at jeg ikke ville trengt den tenkepausen og kunne bare svart åpenhjertig "så fint da!" eller noe lignende. Men jeg vet faktisk ikke. Jeg vet at jeg ville taklet det fint, men jeg kan godt se for meg at jeg hadde blitt stille noen sekunder før jeg hadde klart å svare noe.

Ja faktisk - som jeg skrev i det andre innlegget mitt, så er det ganske mange følelsesmessige aspekter som spiller inn. Så hvorfor skal man ikke få lov til det? Det betyr ikke automatisk at man ikke respekterer, er like glad i, blir like glad i den partneren deres som man ville om det var et annet kjønn osv. Bare at endel forventninger som man har til personen (somregel ubevisste) kan bli ødelagte, og man må lage seg nye forventinger. Da trenger noen litt tid til å summe seg, mens andre tar det på stående fot, noen har kanskje sett det "komme" mens andre har vært fullstendig uvitene. Det har INGENTING med respekt og empati å gjøre, det har med hvordan vi som mennesker virker.

Joda, men det er forskjell på om man er foreldre/søsken/barn/bestevenn av den som forteller, eller om man er lenger uti, og er man lenger ut i relasjonene så er det mer naturlig at man faktisk ikke reagerer like sterkt, med mindre man har noen fordommer man må tenke gjennom på ny. Og de fordommene bør jo holdes unna den det gjelder. Jeg tenker på de nærmeste her, ikke som det du fortalte om familien til din ekskjæreste som reagerte på at din mor er lesbisk - hva i allverden har de med det å gjøre - lurer jeg på. Hvorfor skal det være et problem for dem? De har da ingen store følelsesmessige relasjoner til din mor, osv. Men når ting er nært - så syns jeg det er lov til å reagere og måtte ta en tenkepause, og at det faktisk er lov før man forhåpentligvis lander på "og så? det endrer jo ikke stort" og kanskje avslutter med en god klem.

Får ikke Quotet her, men jeg venter med å si noe på FB. Jeg orker rett og slett ikke rykter. Graviditeten har ingenting med at kahlo er borte å gjøre. Hun hadde vondt. Ferdig med den saken. Men jeg stoler virkelig ikke på hundefolk. Får høre med Bonden om vi skal si noe på FB etter neste ultralydkontroll (i påska!) Eller om vi bare dropper hele FB. Lill! Vil veldig veldig gjerne arve små Sophia eller Jaranklær Det hadde vært supert! I kveld kommer mamma... Gruer meg til en helg med konstant mas om vekt, mat, drikke, og bagatellisering av kvalme. *sukk* Men håper vi kan ha det litt koselig også.