Raksha

Jammen i allverden. Slett vedkommende! Makan! Nå er 17. mai feiringen over. Veldig koselig, men fytti så slitsomt. Så egentlig lurer jeg på om jeg bare skal gå i fjøset med en gang så kan jeg bikke på sofaen når jeg kommer hjem igjen.

Morn og grattis med dagen! Kvalm og vondt - så sitter her litt til. Lufte hunder og sende Bonden i minibank, så har jeg noen minutter på å samle meg før jeg må møte folk. Herregud så lei jeg er av å spy

Jaa - eller - jeg har gjort det før, men jeg har aldri vært på en plass i livet mitt hvor jeg oppriktig kan si at jeg har det bra før, ikke på denne måten. Så før har det vært bittersøtt, med tanke på at noe har vært bedre og noe "verre" enn den tiden man mimrer til - men nå kjennes det bare veldig veldig godt å tenke tilbake og huske de gode minnene og kjenne at det er godt tiden er over. Ble det forståelig? Hormonella ut.

Tass her har klødd seg forderva noen dager - men så gikk det over like fort som det kom, konkluderte med at han har rulla seg i et eller annet.Enten fuglekadaver med lopper på, eller noe stillestående myrvann eller etellerannet annet kadaver. Siden det gav seg så regner jeg liksom med at det ikke er skabb eller noe som lever på hunden. Ellers har vi vanvittige mengder fuglelopper i tørrhøyet her - jeg blir alltid bitt når jeg henter høy til dyra.

Åh herregud dette kommer jeg til å angre bittert på i morra. Men! Nå er leiligheten klar for 17. mai. Må være rent og ryddig selv om vi ikke venter besøk, for tenk. 17. mai er en sånn dag, for tenk. Så nå er gangene, kjøkken og stue støvsuget og vasket etter alle kunstens regler, og alt er ryddet og rent og pent. Ok, hadde ikke gått gjennom noen militærinspeksjon, men det skal vi heller ikke ha. Men stakkars bekkenet mitt.... Og jeg skal liksom opp og være med på 17.mai feiring i morra. Allerede fortalt bonden at noe annet enn jobbesko kommer ikke på beina mine, han bare flirer av meg Men var visst greit å droppe ting med heler.

Mista Hottie jeg, dagen etter at vi hentet henne. Hun ble skremt og stakk i trehundreoghelvete nedover veien i panikk. Fy fader så redd jeg var. Hun enset ikkeno, ikke hunder, ikke folk, ingenting, bare løp som en gal (og en saluki løper FORT i panikk... ) . Jeg ringte Bonden og ba han komme etter med bilen, jeg lempet bare gutta inn og løp etter henne. Hun ble observert av skifolk som sa "den brune som løper fort? Jo den løp den veien". Lokalveien her er ikke allverdens traffikert, men på riksveien som går forbi er det MYE grisekjøring og tungtraffik. Ringte ganske kjapt politiet siden det var helg og mye turister her som kanskje kunne finne på å ringe inn funnetmelding. Stoppet en bil på riksveien og spurte om de hadde sett henne, det hadde de ikke, vi lette etter spor opp hytteveier og alt, håpet alt vi kunne at hun ikke løp på riksveien målløst. Heldigvis kjente de jeg stoppet bonden, så da de kom tilbake samme vei så så de henne! Hun løp hodeløst rett frem etter riksveien, fort men åpenbart uten noe form for mål. De ringte Bonden og la seg på hjul etter henne, med god avstand men sånn at de så henne hele tiden. Han kasta seg rundt og dro etter dem (jeg var på vei opp til gården igjen for å se om hun kunne være oppi der igjen) og han tok henne igjen, åpnet vinduet og ropte navnet hennes - DA roet panikken seg noe. Og han fikk etter litt om og men lurt henne inn i bilen (en annen bil enn den vi kjørte i dagen før - så helt fremmed for henne). Fy flate så letta jeg var da jeg så bilen komme og hun sitte i fremsetet - lirket meg inn og tok henne på fanget og hele bikkja bare rista og flasset og røyta som bare det. Fy så redd jeg hadde vært og så grusomt redd hun må ha vært. Har mista gutta en gang, skikkelig, på rena - det var ekkelt det og, men ikke samme hjelpeløse paniske følelsen. Ringte og meldte dem savnet kjapt, og ringte inn forsterkninger. De hadde det bare artig de. Dritthundene. Og kom like hele og slitne hjem igjen når de var ferdige med å ha det gøy.

Hostende svigermor på sykehus, faktisk. Hun var innom legen på tirsdag, ble avspist med "virus" og en resept på cosylan og har hosta like fordømt døgnet rundt siden det. Så da dro de til legen igjen i dag og vips ble hun lagt inn. Stakkars! Men godt de tar det alvorlig, man tuller ikke med hoste og pusteproblemer på mennesker med nyresvikt.

Ååh - rota frem gammel favorittmusikk. Utrolig hvordan man kan bli satt årevis tilbake og huske ting og folk man ikke har tenkt på på mange år, bare av å spille litt musikk. *drømme seg bort til midnight choir* Savner ikke den tiden, ikke litt engang, men kos å mimre litt og vite at jeg har kommet uendelig langt siden det.

Spørs hvor avansert du skal ha det. "Akvarium fra a til å" er veldig bra, men det står myyyyyyyyyyyyyyyyyye i den. Brukt den som oppslagsverk på småting jeg.

Nå begynner stua og kjøkken å bli sånn nogenlunde frie for sand og hybelmoskusker. Pause litt så vaske gulvet. Det trengs. Så står gangene og badet for tur. Men skal i fjøset også så kan hende noe får vente til i kveld, eller til helga. Er murringer og protester nå, så greit å gi seg før jeg må krype opp til fjøset.

Ååh endelig! Dette har du virkelig venta lenge på. Tipper fine Istra har lyst til å leke fotomodell jeg. *hinte om at argyr må finne frem kameraet*

Endelig! Kommer innom når vi skal flytte svigersøster - jeg vil hilse på Gudene veit når det blir da, men valpen er søt lenge den.

Hurra !! (jeg hopper til konklusjoner men regner med jeg vet hva det er)

Du lader opp!

Stakkars!

Våken, ferdig kasta opp, piller spist, og betraktelig mer glad i salukien enn jeg var i går på samme tid. Slapp å stå opp en eneste gang i natt. Plommer er en utmerket frokost forøvrig. Så nå skal jeg hanke inn gamlingen og lufte mine før jeg jager bonden ut så jeg kan gjøre leiligheten presentabel til i morgen. Ingen som skal inn her i morra uansett, men det trengs.

Her er også håpet å finne en annen løsning på burbruken til ene hunden. Den kortsiktige blir hundegård ute, da kan han grave så mye han vil uten at noen bryr seg, da gjør det heller ikke noe om han drar med seg de to andre for å grave heller. Den langsiktige må vel bli å ha han en plass han ikke oppnår noe med å grave på gulvet, altså en plass der han ikke får løsnet gulvbelegget og får til det som er artig; nemlig å rive og slite i det. Hadde begge gutta i bur en periode her det, for minsten sliter nok med en form for angst som blomstret opp etter at riesendyret ble borte - men det løste seg - utrolig nok - vet å hente inn ei tispe til han. Ei tispe som faktisk har fremvist litt hjemmealeneissues selv før. Men de to sammen går helt fint. Desverre hjalp det ikke på gravern, så da blir det bur. Gulvet og døra i gangen er beviser på at vi har prøvd. Men igjen, hadde det kommet et forbud mot bur, så ville jeg nok lagt meg enda mer i selen for å få til en løsning. Jeg innrømmer glatt at bur er lettvindt. Men jeg syns ikke det er ok. Det er ikke en permanent løsning, og jeg er ikke stolt av det. Heldigvis er det ingen av mine som har vokst opp i bur, ingen av dem som har ligget - eller ligger - i (lukket) bur om natta. Ingen av dem som har blitt putta i bur uten at jeg har prøvd andre alternativer jeg har sett mulig. Og det tar jeg med meg som en liten trøst. For jeg syns faktisk ikke det er ok å tenke på at hunden har mindre plass enn smådyra mine. For meg er ikke bur på fast basis forenelig med det hundeholdet jeg ønsker, det er en midlertidig løsning.

Åååh Klart de voksne er skumle. Kan fjerne dem om du skal komme hit og legge deg ned med ungene

Misunnelig! Så flere småttingtreff må til etterhvert.

Huff Kaniner og hester pratet med, nå har de to yngste kullene begynt å gå på utforske, så er det brått veeeeeeeeeeldig mange kaninunger der Overgangen fra 21 til 35 merkes, gitt - selv om de minste er knøttsmå enda Så da skal jeg bare sitte her litt og være sosial med Bonden før jeg lufter hunder og går og legger meg. Svigermor hoster og harker og man tar ikke hensyn til retninger eller holde for munnen når man hoster hjemme, kun borte - så er vel for mye forlangt å ikke bli smitta. Men håper det egentlig bare er aaaaltforlite søvn i natt (yep - begynt å tilgi lukisen nå altså ) som gjør at jeg er tung og vond i kroppen og egentlig bare vil sove.

Åh nå begynner milo å få igjen kontrollen på kroppen endelig. Kan drikke av akvariet uten at jeg er redd han skal ramle nedi Og han søker til meg for kos og trøst

Yammy! Bonden var med på kastreringen her, jeg slapp. Klarer ikke helt se operasjoner på egene dyr uten å bli dårlig. Men ja, han ble operert før ti, og er fremdeles stort sett helt borte, bare klar i små perioder. Stakkars!

Sånn bur som ser ut som komode hadde vært genialt her! for det buret som står i gangen er unektelig ikke noe vakkert.

Huff, hormoner og dopa pusekatt er virkelig ikke noe god kombinasjon. Hater å se dyra mine så uttafor i utgangspunktet - klarer ikke å slappe av og vil bare de skal være sitt vanlige slitsomme selv. Tok han med meg i sofaen, på håndkle med plast under og vasket han litt med eddikvann, at en så liten katt kan tisse så mye er mer enn jeg begriper. Han ble urolig og jeg la han på kjøkkenet igjen. Og nå i stad kom han gående, meeeget konsentrert og litt sjanglete, bort til sofaen, satt nedenfor sofaen leeenge med halvåpen munn før han hoppet oppi og la seg ned vedsideav meg. Så henta rent håndkle og en pose å ha under og la han i fanget mitt, der sovnet han momentant. Så nå fokuserer vi veldig hardt på at nå kan han ikke bli pappa til uønskede kattunger og dermed kan gå ut og inn som han vil snart, bare han er ferdig med rusen.

Stakkar Milopusen min er full han. Og sulten. Men siden han er så full så får han ikke lov å spise.