Raksha

Tittelen sier vel alt. Går det? Holder det å bare sette døra på gløtt og lav varme?

Huff håper lille mageboern snur seg snart, så du slipper bekyrmingen. Kjenner ei som fødte i seteleie, hun fikk bestemme selv (i samråd med leger) om hun ville ha keisersnitt eller ikke, og endte med å velge vanlig fødsel. Det gikk helt strålende og hun var på beina igjen etter en time. Vi trenger litt historier om når sånt går bra, syns jeg.

Jeg er heldig (?) og har hatt to. Desverre har jeg ikke fått beholde dem så lenge. Den første var min elskede lille Rikke. En cavalier jeg fikk på föravtale, ting var tungt og vanskelig og en liten bagatell utløste ganske store sorgreaksjoner hos meg, mamma ringte ei venninne av seg som hadde mast om at jeg burde ha denne hunden i en evighet men mamma sa nei til to hunder, og ba henne ta meg med til oppdrettern om den hunden fremdels var ledig. Hun ringte meg og spurte om jeg ville være med og ha henne på prøve en stund. Jeg sa ja litt motstridende, cavalier var i grunnen ikke rasen jeg ville ha eller noe... Men det ble nå til at vi dro. Ringte på døra til oppdrettern, og hun slapp ut Rikke. Rikke kom løpende full fart og bare kastet seg i armene mine. Jeg hadde aldri møtt hunden før. Men hun skulle være hos meg hun. Og slik ble det. Rikke var en raring, klin umulig å få stueren så lenge jeg bodde hjemme, hun snek seg opp i andreetasje for å gå på do Hun ville ikke være med andre å gå tur, selv om andre var hjemme i huset så lå hun helst på rommet mitt mens jeg var på skolen. Da jeg flyttet hjemmefra tok jeg selvsagt med meg Rikke, hos meg var hun verdens lydigste - litt svimete - hallo, man var da cavalier - men kunne kalles inn fra alt minus kattebæsj. Min fineste lille Rikkemor som desverre ikke ble mer enn 5 år. Og min andre hjertehund, Kahlo. Min elskede Galskap. Hun var drømmehunden over alle. Gav meg utfordringer jeg aldri trodde jeg skulle fikse, hun leste meg som en åpen bok, hun visste alltid hvor hun hadde med. Hun ville fulgt meg til månen og tilbake om jeg hadde bedt henne om det. Fineste Galskapen min... Ble drøyt 4. Jeg klarer ikke sette ord på hva de to hundene har betydd for meg. Det betyr ikke at jeg er mindre glad i de andre hundene jeg har og har hatt, men jeg hadde noe spesielt med akkurat disse to. Om jeg får en slik hund igjen vet jeg ærlig talt ikke. På en måte så håper jeg ikke det, for det er så ekstra vondt å savne dem...

Han er nydelig Puttiva (jeg blir ikke babysyk, enda... men stoorkoser meg med å se de nye og gleder meg til de nye minisonisene som er på vei )

Jooo - hvem vil ikke ha en Willy?

Akkurat den funderer jeg og på..jeg ville personlig lagt grensa på fire som.minimum. Vet man litt hva man skal se etter så vil man se syringomyelia av betydning innen det ( er litt som med hd at grad av sykdom og grad av påvirket ikke alltid samsvarer og så lenge det ikke sjekkes mer enn det gjør så man ta det etter påvirket om man ikke tenker avl selv.) De sier vel at hjertefeil som oppdages etter 4-5årsalder dør hunden som regel med, og ikke av. Innen den alderen vil jo også øre/øyeproblemer ha vist seg. Og ikke minst stressproblemer og hørsel. Kjenner en cavalier som blir 13 nå,og dattra er 9. Så finner man er frisk 4-5åring kan man få mange fine år.

Har dette http://www.hooks.no/product.aspx?productid=041012&deptid=195&sortType=sortPopularitet&sortOrder=DESC overraskende godt å holde i, så endte med å kjøpe til lupin også, men er ikke nylon da.

Fk er mitt tips. Og spar mener jeg har hatt sånt. Ellers om det ikke mååå være nylon, så har hooks noen gode myke i skinn som ikke koster allverdens. I passe basseluskstørrelse.

Sophia (men jeg skjønner at det der er virkelig ikke enkelt altså). Jeg tror at som du sier, dette er noe dere må lære dere å leve med og "kontrollere". Det med konsekvenser vil nok antakeligvis endre seg noe etterhvert, at hun innser at konsekvensene faktisk svir. En slik unge må man nok forhandle med, lage kompromisser og være i forkant der man kan. Og heller velge de krigene man skal ta. Utifra det jeg leser, så syns jeg dere håndterer det riktig, og at du er i tvil om dere gjør riktig tror jeg er veldig normalt.

Riesen vil du ikke få den førerorientertheten som du får i gjeterne. Riesen er absolutt samarbeidsvillig og sånt, men det er endel der man ikke får gratis som kan kan/skal få hos gjeterne. Men om ikke pelsstell er et problem så virker det på meg som briarden har mer gjetern i seg enn riesen, men at de ellers er ganske like.

TS ønsker å oppdatere tråden med at saken er avsluttet fra MT sin side. Mod. Raksha.

@Krutsi @Margrete yes - jeg var på vei i seng - skulle bare. Ingen av oss som forventa at hun skulle sove så lenge, så hun våkna selvsagt mens jeg var på badet, men en flaske og få ligge i vår seng, så sovna hun igjen. Våknet kvart over 8 da - det er det tidligste hun har våknet siden hun begynte å sove sammenhengende mer enn to timer. Ungen er så bustede - hun har skikkelig sovebehov. @Lill: Høres ikke noe artig ut, håper dere får en løsning med barnehagen.

Cavalieren min begynte med stressbjeffing ganske kjapt i agility, men der var det superkonsekvent at 1 bjeff = ut av banen og sitte og vente. Hadde ikke bil å putte henne i, men bare konsekvent avbryte og gå vekk fungerte kjempefint. Nå var ikke hun spesielt bråkete ellers, så er nok verre med hunder som alltid er glad i stemmen sin.

unskyld! Men det funka her da, for lillemor har sovet MASSE i dag. La henne kl 18, kl 20 våknet hun fordi hun var tett i nesa, så opp og finne nesespray og kveldsmat, halv ni la jeg henne igjen, hun lå og sprelle til ca ni, da sovnet vi begge to. 22 våknet jeg og listet meg opp igjen, og frøkna sover enda! Minuset er vel at hun er oppe og "hopper" kl 7 i morra da.

Varierer nok veldig, siden ingen av dem avles på jaktegenskaper what so ever. Så du har de du kan slippe løs med kaniner uten at de gjør noe som helst - men så har du de som ser det som et utmerket måltid. Har ikke intrykk av at jakt pleier å være et stort problem på noen av rasene, men du kan få det, ja. Cavalier Det er neeeeeeesten så jeg blåser i helsa og skaffer meg cavalier igjen likevel. Men det er bare nesten. Men snubler jeg over en omplasseringscavalier som er frisk og rask når vi en gang skal ha oss småttis igjen, så kan det nok hende vi prøver det foran løwchen.

DSen har samme opprinnelse som dpen mener jeg. Syns fremdeles ds er mer avbalansert enn dp. DPen slår meg som er sprettball. Men begge er vel rotte/gårdsunder opprinnelig. Tror du hadde trivdes veldig godt med en frisk (!) og mentalt bra cavalier. Desverre så skal jeg ikke anbefale rasen.

Liker dere! Bonden sier nemlig det samme. *fnis* Liker ikke deg. Ser jo nå at jeg bommet på tråden, var jo den hunderelaterte dette, men samma det - fikk svar. Tenker vi deler på to, siden det er jeg/vi som må være der med hovslagern likevel. Om de ikke protesterer heftig da, det tror jeg ikke.

Hvor mange har testa om de klarer å svelge med åpen munn?

Det gjør hottie og! Flere enn en gang jeg har holdt på å ramle over henne. Vi er to stk, jeg har to hester og hun har en, vi skal dele på kjøreutgiftene til hovslagern. Er det da normalt å dele i to, eller dele i tre og jeg betaler to tredeler? Kjøretillegget er statisk, uavhengig av om det er en eller tre hester som blir tatt.

Gratulerer så mye @Puttiva og hils og gratuler til pappan også!

Ååååh Var jo ikke dette vi ville lese da... TulleSansa Håper veldig at svigers kan overta, kanskje dere kan få henne hjem igjen når ting er litt mer som hun trenger det?

Nope. er litt klønete - hvertfall om man sitter i stol og ammer, eller sitter i stol med den forbanna pumpa koblet til puppen.

Etterrier syns jeg kjentes ut som skikkelig mensenkramper, sånne det er hakket før man går ned i knestående for. Jeg og hadde mest når jeg ammet eller pumpet, og det satt i lenge.

Jeg har forresten fått hilse på lille Marlene i dag Nyydelig lita frøken, sovedukke da, prøvde å fortelle Ida at du og kan sove sånn, men hun ville ikke høre.