Raksha

Åh det er flere - kanskje ikke drømmehunder med stor D - men hunder jeg den dag i dag blir sår over at aldri ble mine. Først var schæferen Vito - en diiiger slamp av en ung hanhund. Alt forstor, altforlange bein, altfor store ører - men tvers gjennom god. Lille flisa meg (jadda jeg har vært flis engang ) gikk tur med denne digre slampen. Han var så god, så snill og prøvde alt. Selv på holkeføre og hund som veide nesten like mye som meg, så var de aldri problemer. Fine gutten. Han ble gitt bort til en kompis av eier og levde livets glade dager der. Det var desverre aldri et reelt alternativ at jeg kunne fått han. Neste var Tara - rottisen. Fine fine gode Tara - hun kom fra et dårlig hjem og havnet hos hun som eide Vito. Rar dame forøvrig. Heftig utbytting av hunder der. Tara, Rexie og jeg hang sammen som erteris - jentene knuffet ALDRI, hun var med meg hjem (bare når mamma ikke var hjemme ) Plutselig så gav eiern henne bort til ei venninne av seg. Jeg var knust, virkelig knust. Neste var Collien King. Samme eier. Ser dere en sammenheng? Det var flere hunder innom i mellomtinden, men ikke alle som brant seg så fast. King var arvtakeren etter Tara i livet mitt, jeg trengte tid på å komme meg over at hun var borte - men King krøp sakte men sikkert inn i hjertet mitt og ble der. Så, som forventet - eller hvertfall burde forventet - King skulle omplasseres - jeg gråt og tagg mamma om å få han, men nei - vi hadde en hund det holdt. Omplassert ble han og jeg ble ikke mindre knust av at meldingen om at Tara var avlivet pga diabetes og nyresvikt. Mamma gav etter og lovet at dersom det ikke fungerte i det nye hjemmet og kom tilbake og fremdels skulle omplasseres så kunne jeg få han. Sa fra til eiern om dette og jada hun skulle si i fra. Desverre var grensa nådd - jeg orket ikke henge hos henne mer, hun hadde gitt vekk en hund for mye... Og da jeg etter noen mnd tok mot til meg og kontaktet henne igjen så var King kommet tilbake og reist igjen. Etter dette har jeg vel lært å hoppe på sjansen når jeg får dem. Så forhåpentligvis skjer ikke slikt mer.

Kaktus! Allåkerbær foreksempel? Bærene skal visst være veldig gode også. Den brer seg som et teppe og dekker så du slipper mye ugress. Da må du bare holde det ugressfritt til det får spredd seg ordentlig. Så kan du ha krukker med sommerblomster i forkesempel. Ellers mener jeg roser skal være forholdsvis enkelt og greit? Bare få med instruksjon på hvordan du skal beskjære dem, om du kan ta dem helt ned eller om de spirer på forårsskudd og derme bare må tynnes.

Her har hundene blitt ufattelig frekke etter at vi fikk baby, for det står jo mye oftere ting fremme nå. Før var det min "skal bare" frokost/lunsj/kvelds som gjerne ble borte om jeg var litt for opptatt med baby, nå er det grøtskåler, brødskiver, fruktbiter og sånt som enten går i gulvet eller står ubevoktet noen sekunder, og ser at etter noen vellykkede stjelinger når vi ikke ser dem, så blir de frekkere og frekkere mens vi er der. Men det er bare slå ned på det så roer det seg kjapt og de nøyer seg med å ta ting som står ubevoktet. Tror aldri jeg kommer til å få en hund som ikke stjeler mat, jeg klarer rett og slett ikke unngå at de får sjansen, og lære av en hund med å stjele mat helt og holdent tror jeg ikke jeg klarer.

Favorittfarger på hund hos meg er black and tan. Men det har tatt meg 6 andre hunder før jeg fikk en i den fargen, og neste hund ble rød. Så ja, har en fargefavoritt, men det ikke et tema under valg av rase forsåvidt - stiller fryktelig langt nede på lista.

Den som bare hadde tid, ork og plass. Den der annonsen går rett i hjertet på meg.

Ååh masse gratulerer med dagen til Isa!

Link til den andre tråden?

Åh fy, uansett hvem det er. Stakkars sjåfør. Godt det virker til å ha gått bra, så hun er uskadet.

Det blir bare mer og mer morsomt å være mamma syns jeg. Ser hvor mange store ting vi har å glede oss til fremover, og hvor artig her eneste dag og hvert eneste fremskritt er nå. Ida var med i fjøs for første gang i dag, vi hadde ku med melkefeber og jeg måtte være med å hjelpe - hun skulle ikke sove, så hun satt i vogna og titta på leeenge. (på trygg avstand selvsagt) Måtte opp på armen etterhvert da, men var tydelig at det var mer spennende enn skummelt dette, selv når jeg parkerte vogna for nært så det var ei ku som var bare 30 cm unna henne med hode.

Den synker vel oftere med mobilen enn med pc? Om det er automatisk synk.

Men det forventes jo at hunder skal være lobotomerte - de skal finne seg i alt, de skal gå samme med alt. Ikke nødvendigvis av hundefolk men av resten av samfunnet. Mer enn en gang jeg har blitt fortalt at "åh, er han ikke glad i andre hunder? Bare å kastrere det da" og blir stående litt sånn Eller at det bare er å dressere myndene mine til å gå løs over alt. Men samtidig så syns jeg ikke man skal konsekvent si at "sorry mac, du gjorde en ****** dårlig jobb med hunden som valp" om man støter på problemer. I noen tilfeller, helt klart. Men langt i fra alle.

Oh lykke! Hun sov i egen seng til kl 6 i dag. ! Det er første gang på flere mnd.

Dele uteplass med høns har ikke kaniner noe problem med. Men vær obs på foringen, høns kan fint ete kaninfor, men kaniner bør ikke ha hønsefor. Men du kan jo fore med kraftfor inne i hver sitt hus. Største problemer med kaniner og høns sammen er foret og at høns støver noe veldig, mens kaninene har ganske ømfintlig respriasjonssystem. Men deleuteplass hadde jeg ikke vært betenkt på i det heletatt.

Gutta er her bestiser ute, jakteleke sammen er dritartig, sjelden det skjer noe ute. Men idet vi kommer til trappa, så er det ganske tydelig at de ikke liker hverandre lenger. Ute "trenger" de hverandre, henter støtte, leker, jakter sammen, jakter på hverandre osv. Inne er det ikke noe behov for den andre. I en jaktsituasjon så tror jeg basenjien her kunne fungert med det meste. Men han vil helst slippe å bo med andre med baller. Det samme tror jeg faktisk gjelder salukien, selv om samkjønnsagresjon ikke er vanlig der (etter som jeg har skjønt).

Nå er det lenge til vi skal ha ny hund håper jeg. Men vi har sånn basicly bestemt oss for raser som er aktuelle. Kravene hos oss var nå "familiehund" - først og fremst familiehund. En som trives med å "bare" være familiehund. Som har feilmarginer i forhold til oppdragelse, som ikke "krever" mer enn hverdagslydighet og mosjon, som ikke er ekstrem på noen måter, hverken mentalt eller eksteriørmessig. Pelstell som er overkommelig. Happy go lucky hund. Burde sikker skrive frisk rase, men det har jeg gitt opp. Ting kan jo endre seg innen neste hund, siden vi snakker år frem i tid. Men pr i dag så er det det som er kravene våre. Kan nok hende vi spesifiserer kravene mer etterhvert, men syns i grunnen de er snevre nok for oss.

De er så forskjellige Får Ida ta biter, så kaster hun alle minus en. Man kan ikke ha så mange valg for tenk, så da velger hun ut en og kaster resten på gulvet.

Jeg hater fluepapir! Virkelig. Jeg hater fluer også altså - men fluepapir syns jeg er grusomt. Nå nei, du er ikke den eneste.

Helsestasjontur i dag. Med "barselgruppa". Ida er lengst med sine 72,5 cm. Fikk ikke sett kurven nå, men vekta stoppet på 8,3 - så tror hun er akkurat der hun skal være. Eneste som ikke åler eller krabber, men hun ruller fint og var ingenting å bekymre seg for. De fikk litt å spise, og jeg la merke til at de andre delte brødskivene opp i biter og gav en og en bit, Ida får halve brødskiven hun og så sitter hun og gnager (uten tenner) og griser og spiser og søler litt. Hun var også den eneste som fremdeles er helt tannløs Spurte om vi måtte dele opp, men neida, det var bare fordi de andre stapper munnen full om de får hele skiva (samme med fruktbiter) og da klarer de ikke å spise. Ida holder biten i hånda og gnager, uansett hva det gjelder. Tenkte litt på @soelvd da de sa det, for mener å huske du sa at Tuva også stapper munnen stappa full og ikke klarer å spise om hun får alt? 3 av 4 på barselgruppa gjør det her og det var åpenbart mer uvanlig å spise sånn som Ida gjør. Rare lille ungen min. Helsesøster var helt fasinert av teknikken hennes. Konklusjonen var blid og fornøyd unge som er akkurat der hun skal være. Og mamman med stive, vonde, hofter fikk snakket litt med fysio, så få meg legetime henvisning til fysio. Fikk noen tips om øvelser også som jeg skal prøve først.

Forskjell på å skamme seg og være litt småflau da. Jeg syns det er småflaut å inrømme at jeg kunne tenke meg schæfer - med den bakgrunn jeg har med syke hunder, samt hva jeg har uttalt om rasen tidligere. Men skamme meg? Nei. Men ja, det blir fryktelig ot.

Man trenger da ikke skamme seg over guilty pleasure? Man bare drømmer litt i det skjulte og sier "naai! Skal aldri ha sånn, fordi derfor" når det blir snakk om det.

Kynnere skal pr def. aldri være skummelt. Men det er ikke så lett å skille kynnere fra rier vistnok, siden det kan være veldig likt. Så er vel omtrent umulig å si når ting er skummelt og ikke. Men sånn generelt - bygger det seg opp med smertefulle kynnere, eller man er usikker i det heletatt, så ta kontakt med jordmor. Jeg ble fortalt at kynnere skal gi seg om man skiter aktivitet - dvs at om man sitter så skal det gå over, eller hvertfall roe seg, om man reiser seg opp og går, og omvendt. Stemt e forsåvidt for meg, jeg trodde det var falsk alarm da ting starta hos meg, men da ting ble verre av at jeg fora hunder, så fant jeg ut at det var på tide å ringe sykehus.

Han kommer til å bli traumatisert for livet (hilsen hun som syns jentungen er finere med blå smokk enn rosa )

jeg er ikke helt sikker hadde min i søvnmodus hele dagen en dag, den teller skritt men kanskje ikke så mange?

Da er den i søvnmodus - tapp gjentagende ganger på den til den vibrerer - da går den over i "våkenmodus"

Elsker happy endings