Zappa

Du kan jo sende til redaktør Kathrine Moen Bratteng: redaktor@spaniels.org?

Så vakker at det gjør vondt Og det er så kjekt å lese om hvor fornøyd du er,, jeg er sikker på at dere er et superteam. Og en ting til; fyttirakkeren så dyktig du er til å ta bilder - du klarer å fange bevegelser og uttrykk med nydelig lyssetting. Imponert!!!! Jeg stemmer hardt for at du sender noen utvalgte bilder til "Vår spaniels" slik at Lotta kan havne på forsiden

Den surheten kjenner jeg igjen. Og har forståelse for!! Det var mest da jeg hadde flat'en - for han fikk jo noen voldsomme tilbakesteg i treningen av slike tanketomme mennesker. Jeg ble så sinna! Nå, etter å ha hatt superenkle Millien som synes verden er en rosaskyet sak og alle er supergreie - så har det liksom ikke vært så krise når hunder kommer bort eller det skjer uhell. Men fortsatt altså; det er jo også totalt mangel på sosial kompetanse Hva er det som gjør at folk tenker det sikkert er lurt å slippe bort bikkja til noen som ikke aktivt inviterer til det???? For eksempel valpe-episoden: hun må jo ha sett at jeg, hundene og de to jentene snakket sammen og var opptatt av hverandre? Hva var det som gjorde at hun syntes det var lurt å slippe hunden bort til oss og så bare stå der uten å si noe???? Vel, vel... vanligvis sier jeg bare: "Ta bort hunden din, min skal ikke hilse", og så går sånne dusteeiere bort mens de sikkert tenker at jeg er et ubehagelig kvinnemenneske. Men nå skal jeg begynne med en ny taktikk: de skal få spørsmålet: "Hvorfor slipper du hunden din bort til min?" Hvem vet, kanskje jeg blir klokere på disse folka..

JODA!!!!!! Stopp for all del Gjør det i såfall neste gang!

Ååååh... kjenner jeg blir hissig bare av å lese om dine opplevelser Selv har jeg hatt en fryktaggressiv hannhund - flat - som vi hadde et strikt treningsregime på, og hvor stikkordet var nok avstand for ham. Når du til og med noen ganger står ut i grøften og jobber aktivt for at hunden skal ha fokus på deg og godbiten...og det bare må slippes bort en hund "for å hilse...." Noen folk blir også sinte når de rolig får beskjed om å ta bort hunden sin. "Det er fordi hunden din ikke får hilse, at han blir så aggressiv".....

Jeg burde - etter å ha vært hundeeier i snart 10 år - ikke bli overrasket, men gårsdagens hendelse lager virkelig krøll i hodet mitt av overraskelse over hvor korttenkte andre hundeeiere kan være Here goes: var på en rusletur i går med begge hundene: den voksne, samt den 11 uker gamle valpen. Det kommer to herlige 9-10-årige jenter og spør om å få kose med valpen - Jada, bare kjekt! Vi setter oss alle ned på huk i veikanten (turvei) og prater, samt at de koser med hundene. Bakfra (min rygg) kommer det så en mellomstor hund i flexiline som stopper ca 30 cm fra valpen. Hundeeier stopper opp og blir stående, men jeg har jo fokus på jentene og hundene, så jeg ser ikke på henne. Så begynner hunden hennes å knurre mot min valp. Jeg stopper hunden hennes fysisk og spør om den er grei med valper. "Nei, den er ikke grei med valper", svarer kvinnemennesket i 40-årene. Jeg: "Men da fjerner du hunden din". Uten å si noe, går hun så videre. Ikke noe stor greie for min valp som ikke fikk med seg greia, men jeg sliter ennå med avreagering. Hvor hjernedøde og korttenkte er enkelte mennesker????? Egentlig, etter alle de erfaringene jeg har hatt, burde jeg ikke bli overrasket i det hele tatt...men jeg er liksom fortsatt månebedotten over kvinnemennesket i går... Vel, får håpe at jeg får det ut av systemet ved å skrive det her

Bare for å bevise at Iba også kan være kosete i våken tilstand ..

2 1/2 uke har det gått siden Iba kom i hus, og vi begynner å settle rutiner, samt bli bedre kjent med hverandre. Det er utrolig spennende å lære henne å kjenne, og jeg begynner å ane konturene av en herlig hund - ganske ulik Milli. Iba er en selvstendig liten sak som synes verden er spennende. Der Milli helst ikke ville være mer enn to meter fra meg som valp og unghund, synes Iba at det er helt greit å utforske på egenhånd. Jeg jobber aktivt med kontakt og belønning tilknyttet meg - og gradvis har det gått opp for henne at dette mennesket kan by på mye morro Det skal bli gøy å trene videre med henne, for hun er en morsom liten sak Ekstra deilig med denne selvstendigheten er at ro-trening og hjemme-alenetrening (dog med Milli), går som en lek. Jeg skulle gjerne ha hatt et bedre kamera (eller en bedre fotograf), slik at jeg også fikk bilder av henne i fart.. derfor blir det flest sove-bilder. Men her er et bilde som illustrer aktivitet når hun er våken Hun er nå innmari søt når hun sover... Om mulig har jeg blitt enda mere forelsket i Milli. Hun er verdens beste storesøster, med en tålmodighet, lekenhet og språk som gjør meg varm om hjertet. Iba er nå fullstendig inni varmen, noe som også betyr at de som regel sover tett sammen. Iba nyter den fullstendige tryggheten ved å kunne bruke Milli som madrass.... Det er utrolig kjekt å bli kjent med et nytt individ, og ekstra deilig (men ikke overraskende) at hun er en miljøsterk og trygg valp Og så er jeg innmari glad for at de begge går så godt sammen....

Takk skal du ha? Jeg er imponert over hvor fin Milli er i språket, og nyter å se at de har glede av hverandre. Sengen er en bia-kopi fra Biltema med et canelana- trekk over. Dog tror jeg nok ikke ulltrekket vil overleve valpetennene, for det er visst usigelig godt å bite i?

Takk?Jeg legger herved inn bestilling på Harly som lekeonkel?

Takk skal du ha! Du vet at det var ditt forslag om springer i rasevalgtråden som fikk meg i denne retningen, sant? Jeg er mildt sagt veeeldig glad for det forslaget?

Kennel Zelfa?

Milli og Iba lærer hverandre å kjenne Hei verden?

I Igår hentet vi hjem etterlengtede Iba! Zelfas Free Bird etter Zelfas Ariel og Desperados Goldfinger. Jeg har i ett år visst at jeg ønsket en springerjente til, og at jeg ville ha fra Laila på Kennel Zelfa - og etter hennes Ariel. Jeg har stor respekt for henne som oppdretter, og setter stor pris på hennes vurderinger mtp helse, mentalitet og bruksegenskaper. En av Lailas nærmeste venninner er Inger på Kennel Desperado - så hun har også vært delaktig i denne prosessen. Stor var gleden over å få førstevalget på tispe i kullet - samtidig som begge damene var tydelige på at hvis det ikke ble bra nok tisper i kullet, ville de hjelpe meg med å finne rette tispe et annet sted. Da valpene var 7 uker landet vi på at Iba var valpen - og nå koser jeg meg med å bli kjent med henne. Det jeg ser er en trygg valp med egne meninger. Hun er i ferd med å varme opp, og bøllefaktoren er på stigende kurs - herlig Milli deler på å være begeistret og sjokkert. Hun er vennligheten selv, men synes også det er himla rart at denne kroppen med de skarpe tenna helst vil være oppå henne? Stort sett er hun forsiktig, men kan glemme seg i lek ute ved at hun blir litt for heftig med labbene. Det aller, aller værste..det er at Iba får mat 4 ganger om dagen - det er innmari urettferdig? Små skapninger er også gøy? Fanget til 17-åringen må tydeligvis deles? Man kan i korte perioder også dele seng?

Lille Iba landet igår?

Så stas!!! Mitt forslag til hvordan du skal håndtere det når du blir nervøs: påminne datterbarnet om at dette er hennes hund

Takker? Takk for det! Vi kan være enige om å digge hverandres hunder - det var en fryd å se dere på banen?? Jeg takker for lykkeønskninger! Jeg har aldri hatt to hunder før, så den dominerende følelsen for øyeblikket er skrekkblandet fryd??

Ja, c-kullet til Kennel Zelfa. Moren til valpene er Millis halvsøster?

Tråden blir enda farligere om 9 dager, for da kommer det en liten springertispe på 8 uker hjem her... Bare sånn at du er advart?

Tusen takk for godord

Hverdagslivet med lykkepillen fortsetter! Siden sist har vi startet offisiell lydighetsprøve med 2. premie som resultat. Ruta var visst helt umulig å plassere seg inni, men hun stod som en prest rett ved siden av Alt i alt var det herlig å gå med henne, for hun lyser av glede over at vi gjør ting sammen. Deretter har vi gått rallylydighet på Sotra 2. april. Her ble det napp i klasse 1 og 4. plass. Om ikke den nervøse føreren hadde repetert en øvelse unødvendig - hadde vi vunnet.... Men igjen: Banen var kjempefin (@simira), vi storkoser oss i ringen og jeg er bare så innmari takknemlig over at hun er så ærlig! Mannen var og så på - filmet - og hadde det gøy med redigeringen.. Etterpå var det oppstillingsbildet av treningsgjengen, og jeg storlo når jeg så nærmere på det ene bildet... Dette er Milli i et nøtteskall: hun har fått en oppgave og strever for å gjøre det matmor sier...selv om nabohunden (Desperados Aya) er litt vel nærgående

Hvis du først skal kjøpe deg en klippemaskin - hvorfor ikke kjøpe en av god kvalitet? Jeg tenker at en kvalitetsmaskin vil være mer økonomisk, driftssikker og god å klippe med i år fremover. Andis'en bruker jeg selv og er superfornøyd. Opplever heller ikke at den vibrerer særlig. Den koster ca 2000, men slik jeg ser det, er den verdt det i det lange løp

Hurra for fine Blondie

Så herlig å dere alle tre på banen i dag! Gratulerer

Da tror jeg at jeg har fått forklaringen - og har lært noe nytt