Zappa

13 hours ago, vannkran said:

Vi venter valp nå snart, og dette er ikke vår første hund. Da vi har hatt en hund fra før i over 12 år. Vi har allerede bestemt oss for at denne gangen ønsker vi en tid i fremtiden en hund nr 2. 

Grunnen til vi ønsker en hund nr 2 er fordi vi tenker at det kan være fint både for hund nr 1, og i tillegg er vi ett aktivt par som gjerne kunne tenke oss hver sin hund med på aktiviteter og løping sammen. Vi har også ett vennepar som har skaffet seg en hund nr 2, og har sett at hundene får mye glede av hverandres selskap. 
 

Dermed lurer vi på når det riktige tidspunktet er å skaffe seg hund nr 2? 
Nå i første omgang er planen å legge mye arbeid i hund nr 1, bare så det er sakt. Jeg tenker mer langsiktig for å kunne planlegge og bruke god tid på å finne den riktige oppdretteren for oss til hund nr 2 ? 

Del gjerne alle erfaringer med oss!

Hei! For 4 år siden tok jeg mot til meg og ble to-hundseier. Da hadde jeg grublet mye frem og tilbake på fordeler og ulemper. Konklusjonen? Eeeelsker det!

Eldstemann var 2 år da jeg fikk ny valp. Det som var avgjørende for meg, var at jeg hadde fått inn grunnlydigheten, at hun klarte fint å være alene inne, samt at hun var overraskende voksen i hodet. Jeg var redd for at med så liten aldersforskjell kunne det utvikle seg til stridigheter om rang, men det har gått helt fint. Eldstemann er en svært mild type og har vært tålmodigheten selv med terror-valp, men jeg passet på å gi henne fred, samt støttet (og støtter henne fortsatt) når hun satte grenser. En annen ting man aldri vet, er hvordan kjemien blir mellom 2 hunder. Jeg ser dere er på cocker, og da er sjansene gode for lite samkjønnsaggresjon. Selv har jeg to engelsk springer spaniel på nå 4 og 6 år som elsker hverandre, uten intimgrenser og stooor glede av å ligge oppå hverandre og dele livet sammen. 

Det er alltid et sjansespill, for hunder er jo også individer. Men jeg tror at sjansene er gode for at det blir bra om man som eier legger til rette for det.

Lykke til ?

Velkommen Pil?

Kult navn til kul liten springerjente! Og så holder jeg på å dø av bildene...du er jo en ekspert på å fange helt fantastiske uttrykk, og det kombinert med fotoskills til 100...herlig?

3 hours ago, Ninetales said:

Da er det avgjort hvem som flytter hit! ?

"Olympia" ❤️ Hun skal til daglig hete Pil ?
Vi skal trene til jaktanleggsprøve og apportprøver og så skal vi farte rundt på utstillinger og kose oss. I tillegg blir hun pent nødt til å stille opp som fotomodell ?

 

Nydelig! Og så flott bygget?

22 minutes ago, Ninetales said:

Jeg lover å spamme ??

Håper det snart blir avgjort hvilken som blir min. Er sååå spent! ? På mandag er de sju uker.

Har jo kun hatt sorte springere selv, men kanskje dette blir gangen man skal ha en brun ?

Jeg gleder meg også til springervalp-spam!!!! Jeg har jo både en sort og en brun. Jeg har alltid tenkt at de sorte er spesielt vakre, men da jeg fikk min brune minstejente begynte den evige pendlingen: å, nå synes jeg brune springere er finest, men nei, sorte er nå spesielt vakre, men se på den dype brunfargen da... osv. Jeg har landet på at det er omgivelsene som avgjør. Min sorte Milli (eller Disney-prinsessa som vi kaller henne) skiller seg ut i bymiljø og i treningssammenheng, mens det er ingenting vakrere jeg vet om enn når Iba på høstfjellet løper i søk - da kommer fargene hennes ekstra godt frem og jeg bare nyter...

Summa summarum: utseendet er nå en ting, men en god springer (mentalt og energimessig) har ingen farge?

Edit: glemte en ting: det jeg synes er størst forskjell på er pelskvaliteten. Milli (sort) har en utrolig blank og lettstelt pels (selv om hun har mye), mens det er mye mere jobb mtp napping på Iba for at hun ikke skal se ut som et matt uvær...

On 1/26/2021 at 9:10 AM, LØJ said:

Kjempe bra video, så flinke dere er sammen??

Tusen takk! Ble litt blek da jeg fikk forespørselen, men da venninna mi slo til og sa at hun elsket å redigere video ble det bedre. 

Og så setter jeg veldig stor pris på at du påpeker at jeg og hundene er flinke sammen. Det er så utrolig gøy å trene med dem og utfordre både meg og dem når de viser med hele seg at de synes dette er superstas!!

On 1/26/2021 at 4:45 PM, Miloficent said:

Dere er så fine forbilder for oss andre med virrete og vimsende spaniels? Utrolig bra jobba! 

Tuuuuusen takk! Virrete er jeg nå noe usikker på at Atlasen din egentlig er. Jeg så nemlig en utrolig fin apport på instastories i dag med et nyyyyyydellig opptak. ?

5 måneder siden sist oppdatering. Jaja...Men her kommer en liten oppsummering: I løpet av høsten 2020 debuterte Iba i elite og hanket inn to cert. Vi fikk ånden over oss i lydighet, og begge to fikk ny mellomtittel (LPI).

Det er takknemlig å starte spaniel i lydighet, for det er ikke så mange andre spaniels?. Dette har medført at Iba på listen over årets lydighetsspaniel 2020 ble nr 2, og Milli ble nr 3. Iba ble også med dette vestlandets mestvinnende spaniel i lydighet og rallylydighet.

Norsk Spaniel Klub kom med følgende utfordring til de på topp 3 i hver gren: "Lag en presentasjonsvideo som også skal inspirere klubbens medlemmer til å begynne med lydighet"

Med goooood hjelp fra en engel av venninne som jeg heretter kun kaller The Great Director, ble dette resultatet:

https://www.youtube.com/watch?v=jhyVJGRNAwI&t=4s

Mine umiddelbare tanker er at valper er forskjellige, og har ulike behov for nærhet. Den lille saken din er kun 9 uker, og viser tydelig at den (akkurat nå for tiden) har behov for nærhet for å kunne sove/slappe av. Jeg ville gitt den ALT av nærhet den kan få! Vel å merke nå i denne perioden - jeg tenker ikke at dette skal du måtte fortsette med hele hundens liv.

Nå er tiden for å trygge valpen, og når valpen etterhvert kjenner seg tryggere, da kan du/dere øve på litt mer selvstendighet. Det høres kanskje motstridende ut, og du får kanskje noen tanker om at du vil tillære den altfor stor avhengighet av deg. Men jeg sier: pust med magen! Dette er som med små barn: om de får all den nærheten og tryggheten de trenger, vil de etterhvert søke ut og være trygge lengre borte fra foreldrene (for hunden: flokken). 

Gi det en 3-4 uker, så skal du se at du har en valp som har fått fylt opp må-sove-i-fanget-kvota si, og som er trygg på at det går helt fint å sove også på avstand.

Lykke til!!!

Dette er jo bare topp! Du er superdyktig med hundene dine, og det var stas å treffe på deg i Bergen! Jeg gleder meg til å se hva som skjer videre i hundelivet?

Bare en ting: på bildet av Ipsi og Atlas..synes dere ikke var skikkelig nøye med vinkler og det å plassere dem på centimeteren ved siden av hverandre...???

3 hours ago, Ulvemamma said:

Hei ferske valpeeiere!

Er det vanlig å gruglede seg til valp?

 

Vi skal ha vår første valp på nyåret. Et veloverveid valg altså, endelig er det vår tur å få hund! 

Men jeg kjenner jeg gruglede meg, mest fordi det er nytt ukjent, får jeg til å oppdra den, kommer den til å tygge istykker alt vi har...? gleder oss veldig til å få et nytt familiemedlem, en turkompis. 

Ikke bare er det vanlig å gruglede seg, det er også særdeles sunt! Det viser jo bare at du kjenner på at det er et stort ansvar som du tar på alvor. Det høres ut som dere er godt forberedt og klare for å gi valpen et supert liv! Dette kommer til å gå bra ?

1 hour ago, Grønn said:

Dette gjelder for alle i familien, ikke sant? At det skal være trygt, morsomt å spennende hos både meg, mannen og i allefall det største barnet?

 

 

Ja, det er det jeg mener. Helt konkret manifisterer denne tryggheten seg vet at du lærer hunden å komme helt inn til deg når du kaller inn (og motsatt: at den ikke lærer at ved å komme inn forsvinner alt det gøye - må være i bånd, får kjeft, eller at menneskene kaster seg over for å fange den). Det innebærer også at det er trygt å komme til deg med noe den har i munnen, og at du ikke tar det fra hunden (men at den lærer seg at ved å gi fra seg det den har i munnen, får den en belønning).

Det jeg er mest opptatt av når jeg får valp, er å jobbe med at relasjonen skal være trygg, morsom og spennende. At valpen helt fra begynnelsen skal erfare at i nærheten av meg/i mine armer/på mitt fang, er det trygt. Jeg har mest fokus på kontakt og lek med meg i ulike omgivelser. Slik sett legger jeg grunnen for at alt det der tekniske kan innlæres  - selv om det kanskje tar 8 mnd før den kan sitt på kommando. Opplever at jeg har alt igjen for å ha hunder som velger å leke/jobbe med meg i alle slags miljø.

Og den derre bitingen, tissingen og raptusene....det bare er som det er, og kommer til å gå over av seg selv - ingen vits å stresse?

9 hours ago, Grønn said:

Det blir ikke utekran med varmtvann i første omgang. Det ble dyrere enn jeg håper...men en slik: https://www.jula.no/catalog/hage/vanning-og-drenering/vanning/koblinger/adapter-til-blandebatteri-010784/

 

Og til Snek: "snek" betyr (vond) lukt på mannens dialekt. Litt artig nick i sammenheng med kommentaren din  

Det blir sikkert topp?.

On 8/23/2020 at 9:48 PM, Ravensburger said:

Så gøy for dere!! Gratulerer så masse!!

Tusen takk for gratulasjoner! Veldig stas?

14 hours ago, Miloficent said:

Ååå fine jentene? Atlas håper han også blir like flink som dere om noen år!?

Takker for godord! Og Atlas ser nå ut til å være på god vei ?

Hmmm...siste oppdatering var mars -20. Så hva har skjedd siden sist på hundefronten? Så absolutt korona...hjemmekontor, avlysning av konkurranser og i det hele en ny hverdag. Men til tross for korona har det vært fine hundeopplevelser, både på fjellet og konkurransebanen.

Luster i mai ble utsatt, så den tar vi igjen andre helgen i september. I mangel av rallykonkurranser på vårparten, debuterte Iba i lydighet juni og gikk til en fin 1. premiering. Av en eller annen grunn har jeg hatt litt sperrer på lydighetskonkurranser....det kan kanskje ha noe med at den første gangen Milli startet, så sang hun seg gjennom fellesdekken - hun syntes nemlig jeg var for langt borte fra henne.... Men denne helgen kan jeg med glede si at vi har brutt den barrieren; startet både Iba om Milli i klasse 1 lydighet denne helgen, og de endte opp som nr 1 og 2, med hhv 186,5 og 189 poeng ?

Og forrige helg - 1 år og 3 mnd siden sist rallykonkurranse - slo Iba til og hentet 2 førstepremier i klasse 3, og har da fått ny mellomtittel og starter heretter i eliteklassen. Imponert over tuppelura mi!

Stolt Iba klar for eliteklassen

Ellers har sommeren vært som vanlig: hytteliv og fjellturer med telt - og lykkelige 2- og 4-beinte?

Det er viktig å passe på i tilfelle det blir noe mat til overs for en utsultet liten springerjente....

Er man dronninga, så er man dronninga...

Null problem at hjemme alene-treningen er til ulike tidspunkt. Faktisk en fordel at valpen venner seg til at man kan være alene på ulike tidspunkt i løpet av døgnet.

1 hour ago, Grønn said:

 

Wow! Nå har jeg lest tråden din @Zappa Jeg fikk ikke akkurat mindre lyst på springer!!

 

Og det er akkurat dette at den virker så "passe" som tiltaler meg også. Den høres ut som den passer til oss  Muligens litt bortsett fra pelsen, men det virker jo som om det og er overkommelig  

 

Og så leste jeg i tråden din at du liker de litt mindre og lettere hundene. Det gjør jeg også, men jeg har ikke helt klart å finne ut hvilke oppdrettere jeg da bør lete etter valp hos. Har du tips?

 

Siden jeg jo ikke er helt objektiv, så forstår jeg godt at du har lyst på springer?

Jeg tenker ikke at det er enkelte oppdrettere som har tyngre/lettere hunder, men at det kan være enkelte foreldredyr er mer tyngre, har mer leppe- og halshud, samt benstamme. Jeg liker godt de mer aktive/energiske hundene (for jeg er ikke en god nok hundetrener til å skulle "dra opp" energinivået på en hund....). Mitt råd er at du sjekker ut foreldredyrene for å se på letthet/energi - mer enn den enkelte oppdretter. I tillegg er det jo også mange andre ting å ta hensyn til mtp valg av oppdretter. Jeg selv setter stoooor pris på oppdrettere (blant annet min) som er ærlige og transparente mtp oppdrettet. I tillegg liker jeg også at hun (og andre oppdrettere) har meriteringer på hundene sine - slik at bruksegenskaper og eksteriør er dokumentert i avlen. 

Jeg synes det er vanskelig å komme med helt konkrete tips på oppdrettere, for det avhenger jo av hva man ønsker å bruke hunden til. Det er en endel ålreite oppdrettere innen springermiljøet, og jeg har ikke fasiten på alle. Men det jeg kan si med sikkerhet, er at jeg uten tvil alltid anbefaler min oppdretter (Kennel Zelfa) og Ingers (Kennel Desperado). I tillegg er jeg imponert over mi-mio oppdrettet jeg har sett. Sikkert flere flotte altså.... Eneste minuset med min oppdretter, er at hun nå ikke har konkrete avlsplaner.

Tvi, tvi, tiv - og føl deg fri til å stille de spørsmålene du lurer på.

Og by the way: vil så absolutt anbefale utekran med varmtvann for spyling av skitne springere.....?

Hei!

Jeg har 2 springer spaniel tisper på henholdsvis 3 og 5 år. Det er mye å si om rasen - som alle raser, men jeg tror ikke jeg har det i meg å formulere alt av mine tanker her og nå ?

Inger Handegårds "10 grunner til å ikke velge springer spaniel" er fin synes jeg - samt at hun har skrevet myyyye i mange år.

Hvis det kan være av interesse, så kan du kanskje se på tråden min under "Min hund" om Milli og Iba - mine to springer spanieler. Ellers kan kanskje også @Miloficent si noe om sine erfaringer med sin nå 10 mnd gamle hannhund fra Inger?

Kort om mine tanker: det er en rase som passer meg utmerket. Den er passe på mange måter: passe jaktlyst, passe størrelse, passe aktivitetsbehov, passe sosial. Jeg liker godt førerorientertheten, men vet at for mange blir det for klaustrofobisk med en hund som har et såpass sterkt behov nærhet. Førerorientertheten kan også føre til at alenetrening kan være noe mer utfordrende enn hos mer selvstendige hunder.

Det er endel jobb med pelsstell, men ikke så mye som på cockeren. Full overkommelig å ta pelsstellet selv med litt opplæring. Ved valg av oppdretter hadde jeg vært opptatt av bruksegenskaper og helse. Rasen har utfordringer med eksem og ørebetennelse. Selv har jeg ingen slike utfordringer med mine, men altså- det er kjente utfordringer i rasen.

Lykke , lykke til ?

Har du sett på springer spaniel som rase?

7 hours ago, Linda=D said:

Fant noen flere bilder fra de siste årene ?

 

Fantastiske bilder, og så kjente jeg igjen springeren Iben?

On 3/26/2020 at 12:54 AM, Miloficent said:

Åh! Godt spørsmål egentlig? Nå vet jeg ikke om det jeg har oppdaget er rasetypisk springer eller bare er han som individ. Jeg er overrasket over at han plutselig kan finne på å legge seg på rommet eller at han også foretrekker gulvet vs sofaen. Ellers er han blitt mer kosete og veldig førerorientert - noe jeg håpet på med valg av springer! Han er også en vims og en klossmajor, vet ikke om dette er en springerthing?? Han går også litt lengre enn hva jeg forventet ute på tur. Flink å søke kontakt gjennom turen altså, men går litt i eget hode (ref: vims) på søk etter spennende dufter.

Pelsstellet som jeg grua meg helt enormt til har vist seg å være skikkelig gøy!
Han er også en mye mer «laidback» fyr enn hva jeg forventet sånn etter å ha lest meg opp på springer. Trenger liksom ikke løpe avgårde i 110 kmt ute på tur i en time eller herje veldig voldsomt med andre hunder. 

Og tusen takk for det - veldig kjekt å høre❤️ Jeg er ufattelig fornøyd og gleder meg så til resten av livet vårt sammen! 

 

Ha ha! Artig å høre! Jeg for min del var forberedt på å få førerorienterte hunder som diltet etter meg. MEN jeg ble skikkelig overrasket over at det ikke er mulig å engang gå forbi dem mens de sover uten at de våkner og går etter meg. Da de var valper var jeg livredd for at de ikke fikk nok søvn - de sov liksom aldri dypt nok. Alltid et halvt øye åpent som fulgte med på meg?

Alltid kjekt med oppdateringer i denne tråden? Litt trist at Milo har begynt å halte litt igjen, men høres som du har en god plan for tilfriskning. Det skinner også igjennom at du er superfornøyd med Atlasen. Jeg lurer på om du nå har gjort deg noen erfaringer mtp hvilke tanker/antakelser du gjorde deg i forbindelse med valget av springer - og hvordan det nå oppleves. Har du fått deg noen overraskelser? Noen særegenheter du ikke hadde tenkt over?

Jeg følger deg jo på insta også, og det er bare sååå kjekt å se hvor dyktige dere er sammen?

17 hours ago, Miloficent said:

Så kjekt å følge dere (både her og på insta)? Håper min lille springerfis også blir like flink som dine! 

Takk for det! Jeg storkoser meg jo også med å følge tråden din, samt instaen ?Håper jo også en gang å få truffet den godeste Atlas’en. Kanskje dere kommer til Luster i mai? Synes jo at du bør gå videre på Milos rallykarriere, samt la Atlas få oppleve røttene sine ?

11 hours ago, Ravensburger said:

Elsker denne tråden!! Så gøy å følge deg og hundene dine! Fine hunder og du har en utrolig evne for fortelling ??

Det er overraskende stas å få slike tilbakemeldinger som du gir! Blir oppriktig glad, så takk skal du ha?

Dobbeltposter siden det er egen tråd, samt at mine to vidundre har rukket å bli 3 (Iba) og 5 år (Milli)

Millidronninga:

Foto: Caroline Havn

Foto: Caroline Havn

Foto: Caroline Havn

Ibalibaen?

Foto: Caroline Havn

Foto: Caroline Havn

Foto: Caroline Havn

Til info, om du ønsker eeeeeenda flere bilder, så er instakontoen: elin.zapppa ?

Kunne ikke dy meg. Vi tok oppfordringen med å «holde pølse». For to matvrak er dette svært utfordrende, men sannelig klarte de det superfint?

Just now, Nybegynner2020 said:

Skulle veldig gjerne hatt en sofagris av en hund, men den drømmen ser ut som den ikke vil finne sted.

Når han kommer opp i sofaen er det kun for å grave og gnage i den eller bite oss, og forsøker jeg å dytte ham ned eller lede ham ned begynner han å bite (hardt og slipper ikke). Hadde han roet seg i sofaen (jeg har forsøkt med godbiter og ro, men det funker til det er tomt for godbiter) skulle han gjerne fått ligge der, men når både jeg og datteren min blir redd for ham når han er i sofaen, vil jeg helst unngå hele situasjonen og heller ha ham på gulvet.

Når han går opp i sofaen nå har jeg løst det ved at vi går ut av rommet, rett og slett for å unngå å løfte ham ned og bli bitt. Han reagerer svært dårlig på slik korrigering (løfting) og jager seg da bare opp. Det fungerer til dels, men det hadde vært hyggelig om det gikk an for oss å sitte i sofaen uten å bli oppsøkt konstant og måtte forlate rommet. Dette skjer gjerne etter han har giret seg opp eller er overtrøtt. Å gi ham noe å gnage på eller bryne seg på hjelper ikke. Da vil han bare ha det opp i sofaen, men begynner da å bite på oss med en gang.

Samme med teppet i stua, plutselig er det veldig gøy å krafse på det. Sier jeg nei, forsøker å avlede (uinteressant) eller løfter ham bort, glefser han etter meg. Og ja, jeg kunne tatt det bort, men jeg har tatt bort omtrent hele huset etter han flyttet inn, og jeg vil helst kunne bo her uten å være i en konstant unntakstilstand, som sliter på oss som bor her.

Vi har hundetrener, men opplever ikke at dette er noe vi får kontroll på.

Han er 16 uker.

Tips?

Du har en 16 uker gammel valp, så det er så absolutt gode muligheter for at han på sikt kan bli den sofagrisen du drømte om!

Men for nå høres det ut som en ugrei situasjon for dere alle. Mitt forslag er at dere for en lengre periode (ca 6 mnd....eller hvor lenge han trenger) ikke tillater ham å gå i sofaen. På den måten slipper dere ugreie situasjoner med bitt, ubehag og fysisk makt. 

Så kan dere se etter ca et halvt år om han er moden (dvs klarer å forholde seg rolig i sofaen, uten å skulle vokte plassen eller grave/tulle).

Og så har det seg jo slik at disse hundene våre alltid tester ut, så han vil nok klare å komme seg opp i sofaen et ubemerket øyeblikk. Jeg foreslår på det sterkeste at du ikke tar i ham eller prøver å fjerne ham fysisk. Da er det bedre, om han allerede er i sofaen, hiver en godbit på gulvet som han forhåpentligvis vil hoppe ned for å spise. På den måten kan du rose ham for å hoppe ned, du tar bort maktkampen og ubehaget, og du og din datter kan leve det gode sofaliv ?

Lykke til, dette kommer til å gå bra!