Frekja

Den finske lapphunden er en livlig og artig hund. Opprinnelig har den vært brukt av samene til mange forskjellige gjøremål. som gjeting av reinsdyr, jakt og vokting av leir og buskap. Dette er egenskaper som er inntakt hos de fleste lapphunder, selv om det kan variere hvor mye av de forskjellige egenskapene de har tatt med seg. Det er mye lyd i en lapphund. Den skal bruke bjeffing i de fleste oppgavene den har hatt: Gjeting, vokting og til dels jakt. Dette betyr ikke den skal være en hund som bjeffer hele tiden, men den har lett for det fra den er liten, og en bør passe på fra den er liten, slik at denne adferden ikke får utvikle seg. Som tidligere nevnt, den fisnke lapphunden er en livlig og artig hund. Den er som poteta, kan brukes til alt. Gjeting av sau (da gjerne flokker med litt størrelse på), storfe og reinsdyr, den kan benyttes til jakt på elg og storfugl, og jeg har også hørt om en som hadde trent en opp en lapphund som stående fuglehund! Lapphunden er representert i de forskjellige bruksgrenene, og det er noen som godkjente redningshunder. Du er oftere og oftere lapphunden sees både inne lydighet og agility. Ofte kan lapphunden virke litt "treg", bl.a. i agility. Det er fordi den er avlet til å spare på energien når den jobber, den skal holde ut over lange strekninger. Lapphunden er egentlig ekstremt raskt, og kan lage utrolig krappe svinger. Derfor er rett motivasjon riktig under trening, og så må man passe på å ikke pushe for hardt, slik at den blir stresset. En stresset lapphund reagerer som regel med masse bjeffing! Kan høres ut som en vanskelig hund å jobbe med, men det er den egentlig ikke, bare man har ovennevnte ting i bakhodet. Da forstår man lettere hvorfor eventuelle ting oppstår. Lapphunden er en selvstendig hund, og man får mest ut av den om man unngår bruk av ubehag i trening. Da kan man fort trigge stahet og liten vilje til å samarbeide. Det går bedre når den har en grunn til å gjøre tingene du ønsker, en når den må gjæøre det. Den finske lapphunden har mye pels, men den er en lettstelt. Den skal tross alt kunne jobbe på vidda i både lyng og snø. Det skal vel sies at enkelte finske lapphunder kan utvikle litt vel mye pels som ikke alltid er lett å håndtere. Det er nok ikke disse du vil finne på jobb på vidda, men er heller avlet mer for å se bra ut i utstillingsringen. Det finnes en egen gjeterhundlinje, Lapinporokoira, hvor man avler mer på disse egenskapene, enn de vanlige finske lapphundene, hvorutseende og helse teller. Disse har mye kortere pels. Av de tre lapphundrasene vi har, finsk og svensk lapphund, og lapsk vallhund, sies det at en finske er den enkleste. Skal man velge en familiehund ut av disse 3 rasene, bør valget falle på den finske. Personlig har jeg opplevd den fisnke lapphunden som en tilpassningsdyktig hund. Den tåler utrolig mye, men den krever det ikke. Som eier av en finsk lapphund bør man være forberedt på å få en hund som gir deg mang en god latter, en lojal venn som gjerne beskytter huset og deg. Du får en hund som meget gjerne er i nærheten av deg, en god fotvarmer. Du får en vakker hund, som med sine meget sjarmerende brune øyne, som kan smelte mange hjerter. En bør være forberedt på å få mye oppmerksomhet fra forbipasserende, som blir sjarmert i seng av denne vakre hunden med krøllhale. Skal man eie en lapphund, så kan du ikke være en person som krever absolutt stillhet, og du bør ha sans for humor!