Enirtak

Jeg hadde prøvd å fore litt tidligere på kvelden enn du gjør nå. Slik at de rekker å tømme seg før natta. Og samtidig fjernet vannskålen etter den siste tisserunden om kvelden.

Blir litt langt å reise. Jeg prøver, og håper butikksopp ikke lukter alt for ulikt villsopp

Takk for svar. Har faktisk tenkt på det med butikk-sopp-lukt. Problemet er at de neste 3 ukene kommer jeg meg ikke ut i skauen, så jeg får ikke tak i ville kantareller

Dag1: Jeg har kjøpt 200gr kantareller på Coop Mega, delt dem opp og lagt dem i fryseren. Da håper jeg å ha nok kantarellbiter til å trene søk frem til neste høst. Jeg har lest mange ulike fremgangsmåten på nett. Alt fra å legge soppen med en godbit, til å gjemme den inni en sokk og leke apport. Men da godbitene kom frem, ble Kasper så opphengt i dem (og rullet rundt, danset, spilte død, satt som en konge, osv for å prøve å få godbitene) at det virket nokså fånyttes. Startet derfor med min egen strategi, som jeg ikke har lest om noe sted. Men jeg er sikkert ikke den første som går frem slik. I dag øvte vi på å lukte på kantarellen. De fleste hunder vil jo likte hvis man holder noe under snuten på dem, og Kasper er intet unntak. Så jeg holdt soppen under nesa hans. Hans så først ut til å tenke at "det lukter som en merkelig godbit", men han måtte jo snuse. Og vips: klikker og godbit. Etter noen ganger med dette skjønte han at "alt jeg trenger å gjøre er å snuse på den greia" så da begynte jeg å holde soppen litt lengre unna han. La til kommandoen "kan du finne soppen?" allerede i dag. Etterhvert kunne jeg legge soppen på gulvet (Max et skritt foran han), og så snuste han på den. Etter 10-15 minutter (med flere små lekepauser innimellom) virket han frustrert, så vi avsluttet med en real drakamp. Synes i grunnen ikke det var så verst jeg

Håper dette er rett forum for dette: Jeg skal prøve å trene Kasper til å finne kantareller. Han har ikke den beste treneren, så målet er at han skal klare å finne sopp neste høst. Tror ikke det er realistisk å klare det i år. Men jeg blir ikke akkurat lei meg hvis jeg tar feil? vi har ingen erfaring med søk fra før. Kasper er en dvergpuddel på 14mnd. Han kan en del triks, men har en eier som har falt i "småhund-fella" så han er ikke allverdens på hverdagslydighet? Jeg tenkte å lage en egen tråd (denne) om hvordan det går med oss fra treningsøkt til treningsøkt, for jeg husker at andre også har vært interessert i dette, så det kunne kanskje være kjekt for andre også å lese om våre erfaringer. Hvis andre driver med dette, eller har lyst å starte med det, hadde det vært kjempegøy om dere hang dere på tråden. Så kan vi dele erfaringer, strategier og fremgang.

At små hunder bjeffer, kan jeg skrive under på at til dels skyldes enkelte eiere av store hunder. Kasper hadde ikke bjeffet på en eneste hund, eller person, før ei voksen dame med schafer, plutselig fant ut at HUN skulle bjeffe på Kasper. Fordi han sto og så på dem, eller noe. Vi sto i en grøftekant, han var rett ved siden av meg i kort-kort bånd. Jeg merket at han var veldig interessert, slik valper jo er, men annet enn å stirre, gjorde han ingenting. De skulle passere og på fortauet. Og akkurat da de skal passere, begynner DAMA å bjeffe som en gal på Kasper, mens hun flirer rått og åpenbart synes hun er kjempemorsom. HVA F*** ER SLIKT GODT FOR? Etter det har Kasper begynt å bjeffe, men vi driver og trener det av, og han er mye bedre. Jeg merker på lang avstand hvis det kommer hunder mot oss som han reagerer såpass på at det kommer til å bli en scene, men de fleste hunder kan vi la passere oss, hvis jeg setter meg ned på huk, mellom han og den andre hunden, mens jeg gir ham godbiter. Men de hundene jeg merker at "dette går antakeligvis ikke", så snur jeg, tar en annen sti, går inn i grøftekanter el.lign. Men enkelte av de hundeeierene, selv om de etter min mening burde skjønne tegninga (hvertfall gjør jeg det, hvis noen med hund plutselig tar en 90' opp i et skogbryn når jeg kommer, antar jeg de ikke vil hilse på oss) de dilter etter, og velger å gå TETT innpå oss. Ene gangen fikk jeg kjempesjokk. Jeg gikk av fortauet med Kasper, og 4-5 meter inn i en grøftekant/skogholt som er mellom fortauet og en fotballbane, fordi jeg merket at denne hunden taklet ikke Kasper. Han hadde da enda ikke begynt å bjeffe. Mannen med hunden sin, Rottweiler, hadde gått på fortauet frem til da. Jeg antok derfor at de hadde tenkt å passere videre på fortauet. (Alternativet var jo at de skulle inn på fotballbanen). Men neida, da skulle han plutselig inn i det skogsholtet, og passere oss en halvmeter bak ryggen min. Jeg oppdaget det ikke, for jeg var opptatt med å sitte på huk og distraherte Kasper med godbiter, men merket jo at det ikke virket. Og da jeg skjønte jo hvorfor når jeg merket den kjempebikkja rett bak ryggen min! Mannen må altså ha gått av fortauet, tatt en U i mellom trærne for å komme nær oss, og gikk så tilbake til fortauet og fortsatte turen sin... Hvorfor??? Skjønner at små hunder ikke er for alle. Men jeg er VELDIG overbevist om at enkelte stor-hundeeiere med vilje prøver å provosere småhunder. Og det gjør det ikke akkurat lettere å oppdra dem.

Jeg fikk som svar at jeg burde ha dvergpuddel... Og det stemmer jo greit med hva jeg har

Et tips for å komme løs, er å helle varmt vann (ikke for varmt selvsagt) over tunga. Da kommentar man løs uten å rive. Om hunder skjønner at de må vente litt, og ikke rive, Er vel kanskje tvilsomt, men det funker på unger. Var slik mamma fikk meg løs fra en lyktestolpe. ☺️

Jeg regner Kasper som husrein. Han er 6mnd, og klarer å holde seg 4-5 timer i strekk. 8 timer om natta. Lenger enn det så blir det innimellom uhell enda. Ingen kan holde seg evig. De sjeldne gangene vi har uhell er det hvis vi ikke er raskt nok ute om morgenen. Jeg har fulgt ham ut ofte. Først hver time. Men det fant jeg ut ble for ofte. Han var 15uker da vi fikk ham. Jeg tok tiden mellom hver gang han gikk på do, og fant ut at annenhver time var passelig. Gikk han ikke på do, tok jeg ham ut igjen en halvtime senere. (Nå drøyer jeg det til en time senere.) Å bli obs på hvilke signaler han sender ut når han må på do, har hjulpet omeg mye. Kasper står ikke på døren og graver. Han begynner å gå hvileløst rundt på gulvet, ofte i sirkler men ikke alltid, mens han snuser på gulvet. Eller han blir helt hyper, og skal plutselig løpe rundt som en virvelvind og dra ned ting eller leke, gjerne på atypiske tider, som i natt kl 02:30 da han normalt sover. Da begynte han å løpe rundt med en pipeleke. Tok ham ut i hagen, og han bæsjet med en gang. Så la han seg igjen.

Når Kasper blir "kreativ" fordi han kjeder seg, og været gjør at en lengre tur ikke frister, trener vi på "sirkuskunster". F.eks hoppe gjennom rockering. Kan det å trene inn triks være noe?

Jeg har aldri blitt bitt selv, men dette er de jeg kjenner: Pitbull, angrep eier tilsynelatende uprovosert. Hun fikk flere bitt over hele kroppen, inkludert hode. Resulterte i lengre sykehusopphold. (Dette var i England.) Shetland sheepdog: bet barn i legg. Border collie, bet dame i hånd. Chihuahua, bet barn i hånd. De to nederste er ulike hunder i samme familie. De er skikkelig dårlige på å sosialisere og stimulere hundene sine. BC'en fikk f.eks sjelden mer mosjon enn å bli sluppet løs i på terrassen...

Det er data som er samlet fra sykehus o.lign. Såvidt jeg kan se, er det helt troverdig statistikk. Og jeg er ikke den som sluker alt rått som står på Internett. Det er bl.a derfor jeg gikk etter statistikker, og ikke avisreportasjer o.lign. I forhold til en tårevåt sak om skadefryd toåringen, er statistikk veldig saklig og nøytralt. Men kan ikke dere som mener pitbuller er søte, nusselige kosehunder finne tilsvarende troverdig/objektiv statistikk/informasjon som underbygger deres sak? Denne tråden er jo om å avkrefte myter om rasen. En myte er "drapsmaskin", noe jeg (dessverre) finner veldig mye hold i. Den andre myten er "det kommer an på hvordan den er oppdratt og den er egentlig en skikkelig kosehund". At "jeg har erfaring med rasen" er dessverre ikke objektivt.

Fordi de aktuelle rasene bestandig har vært små i Norge. Det betyr ikke at de ikke nødvendigvis var overrepresentert også her. Men antakeligvis er vi et så lite land (og dermed så få angrep), at det er vanskelig å få nok data til å lage en troverdig statistikk. Det samme gjelder antakeligvis Sverige. At Sverige ikke har latt seg skremme av andre lands erfaringer, er deres valg. Vil man på død og liv ha pitbull, får man flytte dit.

@Teserere Nei, de er ikke avlet for å drepe folk. Men de er svært overrepresentert i å gjøre det. Statistikkene jeg nevner, har jeg lenket til i tidligere innlegg i tråden. @Stine Og du har ikke bestemt deg på forhånd? Alle synes selv de har verdens fineste hund. Eiere av pitbuller/pitbull-liknende hunder, er nok heller ikke akkurat objektive i denne saken.

Det er alltid slik at når noen virkelig vil noe, så faller folk for argumenter om at forhold andre steder ikke er sammenlignbare med her. Nei, takk og pris for det. Staten valgte i denne saken å være føre var. Når det gjelder noe som det umontvistelig er temmelig dårlige erfaringer med i det store utland, og som potensielt utgjør en risiko for folks liv og helse, synes jeg dette er en grei strategi. I et fungerende land, hvor staten lager lover som faktisk implementeres og utøves, vil det alltid være noen som er misfornøyde. Jeg må dessuten innrømme at etter å det siste døgnet ha lest drøssevis av statistikker om hundeangrep fra UK og USA, er jeg blitt betraktelig mere skeptisk til pitbuller enn jeg allerede var. At de står for 59% av drap i USA synes jeg er skremmende. Jeg får inntrykk av at pitbuller ikke har noe mellom rolig og aggressiv. Der andre hunder knurrer, eller gir et bitt som en advarsel, så vil pitbuller bare fyke på. En sannhet med store forbehold. Alle raser er disponert for en viss oppførsel, fordi de er avlet frem for et visst bruk... Det ligger instinktivt i en border collie å gjete, og samme hvor mye man trener, kan den plutselig finne på at den skal gjete et eller annet. Men en pitbull er ingen gjeterhund...

Det skal ikke være et kriterie at en hunderase er gode familiehunder. Men i tråden her hevdes det jo at de er det. Statistikken sier altså noe annet i USA. Og før forbudet hadde de samme problemet i UK. Det er godt mulig at pitbull kunne vært lovlig, mot lisens. Men når det hardnakket av pitbull-forkjempere (ikke bare her, men generelt) hevdes at dette nærmest er verdens koseligste hunder bare de får riktig oppdragelse, de kalles til og med "nanny-dogs" (som om noen hunder er velegnet til å være barnepike) man velger å se bort fra, eller bortforklare en temmelig dyster historie og statistikk, så er man etter min mening temmelig naiv. Jeg må innrømme at jeg får den samme følelsen som når man snakker med forkjempere av legalisering av hasj eller prostitusjon de velger også å se bort fra alle de negative følgene, og tar bare frem glad-historiene. Hasj er ufarlig, ja nesten sunt. Og horer er lykkelige frigjorte kvinner som rett og slett liker sex. Man skal ikke være naiv, men se på både det gode og det dårlige i en sak. Enten det er hasj, prostitusjon, eller pitbuller. Og det er, og var, mye dritt med pitbuller.

@Eloise Så pitbuller angriper ikke barn uprovosert, mener du? De har bare et språk som er så utydelig at barn ikke forstår det? Ja, mulig det. Men jeg skjønner hvordan det gjør dem til velegnete familiehunder... Særlig ikke i kombinasjon med måten de angriper på (eller forsvarer seg, dersom du mener angrepene faktisk blir provosert frem.).

Men kan det hende at det ikke bare er slik at hundene er ille fordi gærne folk har dem, men at gærne folk velger dem fordi hundene er ille... Ang angrep på barn så leste jeg, muligens i en av lenkene jeg allerede har gitt, at mens bare 43% av angrep fra andre hunder ble ansett som uprovoserte (altså under halvparten), så var pitbullangrep på barn uprovosert i 94% av tilfellene. Det er ikke statistikk som taler for en god familiehund i mine øyne. Edit: finner ikke igjen akkurat den siden. Men tallene mine er gjengitt flere steder, f.eks her: http://www.californiadogbitelawyer.com/pit-bull-attacks/

Altså, jeg sier ikke at det ikke er mange myter om dem, som f.eks at kjeven låses, det er selvsagt bare tull. Men der veldig mange raser bare vil gi et kjapt bit, vil en pitbull holde fast og riste offeret. De er også avlet frem til å ha ekstrem smerteterskel, og det gjør at det er mye vanskeligere å få dem til å avbryte angrepet, enn hunder flest. Selv US army anser pitbuller som farlige, og nekter sine ansatte som bor på hærens baser, å ha pitbull som kjæledyr. http://blog.dogsbite.org/2009/03/us-army-bans-pit-bulls-and-other-breeds.html http://www.livescience.com/27145-are-pit-bulls-dangerous.html

Er virkelig 59% av hundene i USA pitbull-lignende hunder? For hvis ikke, så er disse hundene overrepresentert.

Her er en lenke til en artikkel (som inneholder en lenke til en studie) fra USA. Mellom 2006 og 2008 ble 88 mennesker drept av hunder av 19 ulike raser. 59% av angrepene ble utført av pitbull. http://www.dogsbite.org/dogsbite-newsroom-2009-dogsbite-three-year-fatality-study.php

det var vel det de kom frem til at det ikke gjorde. Gikk på individer, altså. Rasen var overrepresentert når det gjaldt angrep på folk.

Dette engasjerer meg ikke veldig, men jeg husker saken vagt... Slik jeg husker, har det ikke vært noen særlig angrep med pitbull i Norge. Men forbudet kom fordi det på slutten av 80-tallet nærmest var en epidemi av angrep bla.i England. Og også av tilsynelatende stabile hunder. Da valgte man å bruke føre-var-prinsippet i Norge. Jeg har truffet flere pitbuller i England som barn, fordi tanten min bor der, og vi derfor ofte ferierte der. Hun, og flere i omgangskretsen drev butikker o.lign, og hadde pitbuller/straffer/amstaffer som på dagtid var familiehunder, og på nattestid fungerte som skremsel mot tjuver. (Det skal en del til før man bryter seg inn i en butikk hvor det går en "kamphund" løs, for tjuver vet jo ikke om den er OK.) Og selv om de hundene jeg møtte var hyggelige nok, er de eneste rasen jeg personlig kjenner noen som er blitt skambitt/angrepet av. Venninnen til min tante ble angrepet av sin egen hund sommeren 1989. (to år før forbudet i UK) Dette var en veloppdragen, tilsynelatende stabil hund, som bodde i en helt normal engelsk barnefamilie. Angrepet satte en såpass støkk i min tante (og flere i hennes omgangskrets) at min tante valgte å ikke ta sjansen, og avlivet sin egen hund, en staffe, Jammer, kun få dager etterpå. (Dette husker jeg godt, fordi vi var på ferie der mens alt dette skjedde. Jeg var 14 år.) Forbudet har neppe ført til dramatisk nedgang i angrep i Norge, fordi det var en liten rase (liten i antall). Men at rasen er uvanlig, betyr ikke at de ikke er overdisponert for å "klikke"...

@Malamuten Hva er forskjellen på tran og fiskeolje? Jeg trodde tran var en fiskeolje, jeg?

Ja, jeg tror nok mange av oss som var der, og andre steder med mange folk, kjente på ubehaget. Jeg valgte også å gå, men vi holdt oss klin edru, for å ha alle sansene i behold.