stinis

Vi har samme problem med vår 8mnd gamle jack russell tispe. Hun nekter å gå etter vi har vært ute en liten stund, legger seg bare ned. Har tenkt at hun gjør det litt på trass, for når hun leker med andre hunder eller løper i langline kan hun holde på en evighet. Det virker ikke som om hun har vondt noe sted, men hun er veldig slapp hjemme. Burde vi også ta oss en tur til dyrlegen?

Sega 5mnd synes det er greit å være hjemme alene. Bare det ikke blir mer enn to timer (virker som om den hunden kan klokka...) Jeg jobber turnus, så er mye hjemme på dagtid. Men av og til må hun være hjemme alene ca seks timer når jeg jobber tidlig og kjæresten min skal på jobb. Hittil har vi løst det ved at han har hjemmekontor slik at Sega bare er hjemme alene noen timer. Vi kan ikke holde på sånn for evig tid, og jeg lurer litt på hva vi skal gjøre for å venne henne til å være alene mer enn noen timer.

Før jeg drar fra henne går vi en relativt lang tur, og hun slår seg fort til ro på kjøkkenet hvor buret og maten hennes er. Gir henne tegnet for at nå blir jeg borte (hun er døv), og så går jeg. Har pleid å stå utenfor inngangsdøra for å høre om hun bråker noe, men hun er alltid helt rolig. Jeg sjekker skype regelmessig for å se om hun er i aktivitet/uler. Og som regel begynner hun å bråke etter to timer.

Burde jeg trappe ned på alene-tida slik at jeg kommer hjem før hun begynner å ule/bråke? De siste gangene hun har vært hjemme alene har jeg sittet utenfor for å vente på at det skal bli stille. I dag satt jeg utenfor døra i 15min for å vente på at hun skulle roe seg ned... Smatt inn døra når hun endelig hadde vært stille ett minutt. Er litt redd for at hun har blitt vant med at hylinga får oss menneskene hjem til henne.

Jeg gjør tydeligvis noe helt feil... Valpis på 5mnd har fremdeles uhell inne. Vi klarer å unngå tissing inne mange dager i strekk, og i hodet mitt tror jeg at hun eeeeendelig har forstått at hun må holde seg til vi kommer ut. Men så, ja, da tisser hun inne :/ Jeg stresset veldig med å få henne husrein når vi først fikk henne, men innser nå at det kan ta sin tid.

@stinis

Kjøpte dere en registrert valp med tilhørende helseattest? I så fall kan dere kreve store deler av beløpet tilbake helt likegyldig av at dere beholder henne. De pengene kan dere jo med fordel bruke på vibrasjonsbånd og andre hjelpemidler, og ikke minst veterinærutgifter ifb med testing av hørsel. Av hva jeg vet, så skal vel dette gjøres både i våken og sovende tilstand for å kartlegge det fullstendig, og det krever noen timer på dyreklinikken. Men det kan kanskje andre svare mer utfyllende på.

@Tuvane

Jeg vet om flere oppdrettere som har solgt valper som senere har vist seg å være døve, de ante ingenting og går under kategorien seriøse.. (Iallefall selvutnevnte). Det er nok ikke det enkleste å oppdage, det er jo en grunn til at dalmatineren gikk et halvt århundre og bare ble oppfattet som litt dum og uinteressert. I tillegg har man jo både unilaterial og bilateral døvhet, og fenomenet nedsatt hørsel. Så det må uansett testes ut.

@Bølla

Ja, hun er registrert og hele pakka. Oppdretter har allerede sagt at vi får tilbake pengene vi kjøpte valpen for hvis hun er døv.

Er det BEAR-testing du tenker på? Jeg har inntrykk av nærmeste sted man får utført den testen er Sverige, men jeg er ikke sikker. Skal til veterinærhøgskolen neste uke for en "vanlig" time hos dyrlegen før vi kan bli henvist til spesialist.

Jeg begynte såvidt med han da han var 4 mnd. Der hadde de heller ikke oppdaget at han var døv, hverken eiere eller oppdretter, så mulig han hadde noe hørsel i starten. Men de tenke liksom ikke over at han ikke reagerte når det ringte på og kunne sove videre når folk kom inn. Det var også eneste måten man merket det på inne. Vi begynte med inkalling - hadde inkallingssignal at vi satte oss ned da han var på vei til oss, så fikk han gobit der. Ellers var det helt vanlige ting som sitt, dekk, bli osv.

Ja, innkalling har vi også drevet litt med når vi er ute og lufter henne! Hun kommer fykende med en gang vi setter oss ned på huk Har tenkt å knytte det til et håndsignal også.

Jeg har aldri trent eller hatt mye kontakt med døve hunder, men jeg tenker jo at det er mye lettere å takle døvhet -for hundens del- hvis den er født med det, og at det ikke har kommet over tid. Da er den vant med det fra starten, og den kjenner ikke til en annen virkelighet. Hvis de andre sansene er gode så ser jeg ikke hvorfor manglende hørsel skal være et så stort problem i hverdagen. Det eneste som kan være problematisk og vanskelig er jo innkallingen.

Jeg ville startet med innkallingstrening og kontakt. Tren masse på at hunden skal følge deg/dere, se på dere på tur og belønn all frivillig kontakt. Finn et håndsignal hunden kan se godt på avstand, selv om den er snudd litt fra deg. Typ vifte armene over hodet.

Kontakt og innkalling er nok det viktigste å trene på i starten. Så kan du jo trene litt basic ting som sitt, dekk, o.l. Bare finn håndsignaler som ikke er altfor like

Og så må jeg jo si at hunden er heldig som har kommet til dere. Den innstillingen er så god! Heldige hund

Takk for tips og fine ord! Tror jeg og samboer må sette oss ned en kveld for å bli enige om hvilke signaler vi vil bruke og andre "spilleregler".

Jeg håper jo at vi vil klare det og at det kommer til å gå bra, men frykten for å mislykkes gnager noe enormt på meg

Som @Shlush nevnet, har jeg hatt en hund som ble døv på det ene øret. Det var ikke noe godt for hunden, men hun hadde hatt hørsel på begge ørene. Det endte opp med at hunden ble nervøs og man måtte ikke finne på å slippe henne om man skulle gå tur ... Da fant hun oss ikke igjen og fikk panikk ... Hun kvapp veldig om folk kom for brått på henne fra høyre siden og det var vel bare et tidsspørsmål før ting kunne gått riktig ille, så vi valgte å avlive henne.

Jeg fikk også en døv valp i kullet mitt og dette så jeg tydelig da valpen var 4-5 uker gammel. Hun reagerte aldri først på noe og våknet ikke før de andre valpene løp over henne ... Så jeg må si jeg synes det er litt rart at oppdretter ikke har nevnt dette for dere, for det er tydelig når man har en døv valp i ett kull.

Angående at oppdretter ikke oppdaget at valpen er døv synes jeg ikke er så veldig rart. Valpen er veldig oppmerksom og det virker som om hun har alle sansene sine i behold. Vi trodde først at hun bare ignorerte oss når vi prøvde å snakke til henne. På en måte var det litt godt å innse at hun kanskje er døv, ikke bare totalt ufokusert på oss.

Som @Shlush nevnet, har jeg hatt en hund som ble døv på det ene øret. Det var ikke noe godt for hunden, men hun hadde hatt hørsel på begge ørene. Det endte opp med at hunden ble nervøs og man måtte ikke finne på å slippe henne om man skulle gå tur ... Da fant hun oss ikke igjen og fikk panikk ... Hun kvapp veldig om folk kom for brått på henne fra høyre siden og det var vel bare et tidsspørsmål før ting kunne gått riktig ille, så vi valgte å avlive henne.

Jeg fikk også en døv valp i kullet mitt og dette så jeg tydelig da valpen var 4-5 uker gammel. Hun reagerte aldri først på noe og våknet ikke før de andre valpene løp over henne ... Så jeg må si jeg synes det er litt rart at oppdretter ikke har nevnt dette for dere, for det er tydelig når man har en døv valp i ett kull.

Jeg tenker at vi må se an saken litt. Akkurat nå tror og håper jeg at det vil gå bra med henne, men jeg vet jo ikke hvordan fremtida vil bli. Dessverre.

Jeg hadde en som antakteligvis var døv, eller hvertfall sterkt nedsatt hørsel, på et øre, en som gradvis mistet hørselen, og har trent en som antakeligvis var mer eller mindre totalt døv fra fødselen av. Den ene ble en "problem"hund i mine øyne, pga fryktaggresjon, men der var det mye eierne som ikke fulgte opp treningsprogram og ikke "skjønte" greia. For han var fin de periodene han bodde hos meg. Tok noen dager å vende han til mine regler igjen, så gikk det ganske smertefritt. Det var han som var født mer eller mindre uten hørsel. De to andre så merket jeg den som var døv på et øre at han klarte ikke å lokalisere hvor jeg var når jeg ropte. Ellers var han skuddredd - men det var det. Hun som ble gradivs døv rakk ikke bli helt døv mens hun levde, men hun var fjellstødig og lot seg ikke merke noe med det.

Den som jeg trente, brukte vi kroppsignaler på - kom aldri så langt som til å begynne med vibrende halsbånd, men vi begynte såvidt å trene inn lyssignaler.

Ugh - det rotete - men jeg syns heller ikke døvhet er verdens undergang, man ser jo fort om hunden takler det eller har det bedre på andre siden av regnbuebroen.

Lykke til!

Takk! Planen er at vi skal bruke håndsignaler først og fremst, og så kanskje utvide med vibrerende halsbånd etterhvert. Trente du opp den døve hunden fra han var valp? I så fall, hva trente du på først?

@stinis

For en fantastisk innstilling! Hunden er heldig som har kommet til mennesker som dere. Man må jo huske på at direkte kommandoer fra oss faktisk er noe av det hunder lærer "tregest", kroppsspråk og direkte korrigeringer lærer de mye kjappere. Jeg vil anbefale at du tar kontakt med Oslo Hundeskole, og gitt at valpen må se på dere (om man ikke har vibrasjonsbånd) for å oppdage signaler ville jeg allerede nå begynt med å gjemme meg bak stolper og trær, på den måten vil du automatisk få hunden til å se etter deg på tur.

Jeg synes det er positivt at hun kommer til å bli trent opp på en måte som kanskje er mer naturlig for hunder enn det språk er. Det er bare så forbaska lett å glemme det at det er dyr det er snakk om, jeg tar meg selv i å sippe mens jeg tenker på at hun aldri får høre stemmen min. Hvor ulogisk er det, liksom?

Skal definitivt ta kontakt med Oslo Hundeskole! Vi har såvidt begynt med kontakttrening og klikkertrening (godbit og håndsignal når hun ser på oss). Vet ikke om jeg tørr å gjemme meg for henne siden vi bor midt i byen med masse distraksjoner.

Man kan vel ikke direkte sammenligne hunder som gradvis mister hørselen som gamle, mot hunder som er født døve? Sistnevnte vet jo ikke om en annen verden, de er ikke vant til å navigere/reagere etter hørsel slik som andre hunder er. En normal hund vil jo bruke hørselen til å forberede seg når folk/dyr/andre ting kommer nærmere (bakfra, når hunden sover e.l.), mens en hund som er født døv vil jo ikke nødvendigvis merke det før den er helt nær. Men hovedforskjellen er jo at den døve hunden ikke vet om noen annen måte.

Ja, det er det jeg tenker også.

Vi har allerede vært noen småturer rundt nabolaget for å se litt. Såklart synes hun det er litt skummelt, men hvilken valp ville ikke synes det?

Vi skal som sagt til dyrlegen for å få dette undersøkt. Har er bittelite håp om at det feiler henne noe som enkelt kan fikses, men tror det bare blir med håpet.

Det er ikke dette du vil høre, men valpen har et meget alvorlig handicap , og vil ha det best i hundehimmelen. Få dere n ny, frisk valpsom dere kan bruke tiden og energien på, og få mye glede av.

Nei, det er virkelig ikke hva jeg vil høre. Jeg ser ikke poenget i å avlive en hund som ellers er frisk og rask. Hun har jo mest sannsynligvis vært sånn hele tiden, og kjenner ikke til noen annen virkelighet.

Jeg kjente for mange år siden en døv portis.

De hadde halsbånd som vibrerte når de ville ha kontakt og lærte han kommandoer med tegnspråk.

Han var en trivelig og glad hund og hadde en fantastisk innkalling.

Nesten så jeg har vurdert å kjøpe sånt halsbånd selv

Vibrerende halsbånd har jeg lest om på nett! Det virker som en veldig smart løsning.

I det nyeste Retrievernytt var det en fantastisk sak om en dedikert eier og en døv valp. Det var en labrador som var født døv, de hadde fått oppfølging fra Oslo Hundeskole og Geir om jeg ikke husker helt feil, og hunden hadde tatt bronsemerke i lydighet eller hva det var.

Ikke alle mennesker mener at det å ha en hund med en funksjonsnedsettelse er en hindring, det kommer jo an på hvordan man angriper "problemet". Hadde man skulle tatt livet av alle mennesker med div leifer hadde verden blitt et fattig sted, og hundene er jo et av de dyrene som innehar et enormt stort kommunikasjonsrepertoar.

Bare et lite nysgjerrig spørsmål som ikke er så relevant her, hvordan er hunden din tegnet på hodet/ørene? Er den hvit på noen av deler av ørelappene?

Tusen takk for tips! Skal ta kontakt med Oslo Hundeskole og høre litt. Vi har lyst til å være med på valpekurs med andre "normale" valper, og det hadde vært supert med en instruktør som har litt erfaring med døve hunder. Vi er jo helt grønne og vet bare det vi har lest på nett...

Hun er tan på begge ørene, ikke noe hvitt.

Ja, det er et alvorlig handicap, men det har overhode ingen helsemessige nedsettelser og sykdommer som følger med det å være døv. Og jeg ser virkelig ikke at en døv hund har det best i hundehimmelen. Det er ikke vondt å være døv.

Ja, nettopp!

Det kommer an på mentaliteten til hunden... En hund som er sterk mentalt vil takle å være døv, mens en hund som har andre svakheter/brister mentalt vil kunne få trøbbel mtp døvhet... @ceccy har hatt en hund som var døv på ett øre. Om jeg var oppdretter så hadde jeg nok avlivet en døv valp siden man ikke kan forutsi om hunden takler det samt vanskeligheten med å finne egnet hjem. MEN denne valpen har jo ett hjem og om disse eierne er villig til å legge ned tid og arbeid i hunden og dens handicap så sier jeg kjør på ;-) Husk å opplyse oppdretter (kan jo være relevant for avlen)!

Kan man spørre om hvilken rase det er?

Dere bør komme dere på kurs med en dyktig instruktør

Hun virker mentalt stabil. Vi har bare hatt henne i noen dager, men hun har fort blitt husvarm. Litt rampete, men mest bare søt og lykkelig uvitende om sin "skavank".

Vi sendte mail til oppdretter etter at vi fattet mistanke om at hun er døv. Hun ble nok forfjamsa. Skjønner at hun ikke oppdaget dette, valpen er jo "normal" bortsett fra at hun glatt sover gjennom høy musikk på stereoen og bråkete tv-programmer (og ikke bryr seg om nabohunder som bjeffer, at vi snakker til henne osv.)

Hun er en jack russell.

Jeg har også hørt om noen som har god effekt av et slikt halsbånd på døv hund

De snakket også til sin hund, selv om hunden ikke hørte, så tolket den ansiktsutrykkene virket det som.

Jeg har ikke så mye annet å bidra med her, men lykke til. Valpen er heldig som har kommet til dere, som virkelig ønsker å tilrettelegge så godt som mulig for den

Takk for det! Vi får en helt annen utfordring enn vi hadde tenkt, men jeg VET vi skal få det til!

Her er det en blogg skrevet av en døv hundeeier, er ganske bra skrevet http://hunden.no/blogg/blogg.html?bid=5540&blid=46205

Hvis det viser seg at valpen er døv så er den heldig som får bo hos noen som er villig til å gjøre det som trengs

Jeg har lest den bloggen

Hei!

Det har seg sånn at valpen jeg og samboeren min hentet hjem for noen dager siden mest sannsynligvis er døv. Hun reagerer ikke på lyder i det hele tatt. Vi har bestilt time hos dyrlegen for å få det sjekket ut, men jeg tror han/hun kommer til å komme fram til samme konklusjon som oss (jeg tørr ikke helt å få opp forventningene om noe annet.) Ørene til valpen både ser og lukter normalt.

Hun er veldig skjønn og har allerede fått en spesiell plass i hjertet mitt. Jeg har ønsket meg min egen hund i mange år, og endelig passet det med valp i hus. Derfor er denne oppdagelsen litt sår. Det blir ikke det samme hundeholdet som jeg hadde sett for meg, og jeg innser at vi kommer til å trenge hjelp fra noen som har erfaring med trening av døve hunder. Jeg har funnet masse info på engelsk (deafdogsrocks!), men tenker det hadde vært fint å møte noen som har døv hund eller som har erfaring med det.

Er det noen av dere som bor i Oslo som har erfaring med døve hunder eller kanskje vet om hundeskoler som har det?

Setter veldig pris på all hjelp. Det er en litt fortvila situasjon, men vi har ikke lyst til å sende henne tilbake til oppdretter. Jeg er sikker på at hun kan få et flott liv med litt tilrettelegging fra vår side.