stinis

Vi har samme problem med vår 8mnd gamle jack russell tispe. Hun nekter å gå etter vi har vært ute en liten stund, legger seg bare ned. Har tenkt at hun gjør det litt på trass, for når hun leker med andre hunder eller løper i langline kan hun holde på en evighet. Det virker ikke som om hun har vondt noe sted, men hun er veldig slapp hjemme. Burde vi også ta oss en tur til dyrlegen?

Sega 5mnd synes det er greit å være hjemme alene. Bare det ikke blir mer enn to timer (virker som om den hunden kan klokka...) Jeg jobber turnus, så er mye hjemme på dagtid. Men av og til må hun være hjemme alene ca seks timer når jeg jobber tidlig og kjæresten min skal på jobb. Hittil har vi løst det ved at han har hjemmekontor slik at Sega bare er hjemme alene noen timer. Vi kan ikke holde på sånn for evig tid, og jeg lurer litt på hva vi skal gjøre for å venne henne til å være alene mer enn noen timer. Før jeg drar fra henne går vi en relativt lang tur, og hun slår seg fort til ro på kjøkkenet hvor buret og maten hennes er. Gir henne tegnet for at nå blir jeg borte (hun er døv), og så går jeg. Har pleid å stå utenfor inngangsdøra for å høre om hun bråker noe, men hun er alltid helt rolig. Jeg sjekker skype regelmessig for å se om hun er i aktivitet/uler. Og som regel begynner hun å bråke etter to timer. Burde jeg trappe ned på alene-tida slik at jeg kommer hjem før hun begynner å ule/bråke? De siste gangene hun har vært hjemme alene har jeg sittet utenfor for å vente på at det skal bli stille. I dag satt jeg utenfor døra i 15min for å vente på at hun skulle roe seg ned... Smatt inn døra når hun endelig hadde vært stille ett minutt. Er litt redd for at hun har blitt vant med at hylinga får oss menneskene hjem til henne.

Jeg gjør tydeligvis noe helt feil... Valpis på 5mnd har fremdeles uhell inne. Vi klarer å unngå tissing inne mange dager i strekk, og i hodet mitt tror jeg at hun eeeeendelig har forstått at hun må holde seg til vi kommer ut. Men så, ja, da tisser hun inne :/ Jeg stresset veldig med å få henne husrein når vi først fikk henne, men innser nå at det kan ta sin tid.

@Bølla Ja, hun er registrert og hele pakka. Oppdretter har allerede sagt at vi får tilbake pengene vi kjøpte valpen for hvis hun er døv. Er det BEAR-testing du tenker på? Jeg har inntrykk av nærmeste sted man får utført den testen er Sverige, men jeg er ikke sikker. Skal til veterinærhøgskolen neste uke for en "vanlig" time hos dyrlegen før vi kan bli henvist til spesialist. Ja, innkalling har vi også drevet litt med når vi er ute og lufter henne! Hun kommer fykende med en gang vi setter oss ned på huk Har tenkt å knytte det til et håndsignal også. Takk for tips og fine ord! Tror jeg og samboer må sette oss ned en kveld for å bli enige om hvilke signaler vi vil bruke og andre "spilleregler". Jeg håper jo at vi vil klare det og at det kommer til å gå bra, men frykten for å mislykkes gnager noe enormt på meg

Angående at oppdretter ikke oppdaget at valpen er døv synes jeg ikke er så veldig rart. Valpen er veldig oppmerksom og det virker som om hun har alle sansene sine i behold. Vi trodde først at hun bare ignorerte oss når vi prøvde å snakke til henne. På en måte var det litt godt å innse at hun kanskje er døv, ikke bare totalt ufokusert på oss.

Jeg tenker at vi må se an saken litt. Akkurat nå tror og håper jeg at det vil gå bra med henne, men jeg vet jo ikke hvordan fremtida vil bli. Dessverre. Takk! Planen er at vi skal bruke håndsignaler først og fremst, og så kanskje utvide med vibrerende halsbånd etterhvert. Trente du opp den døve hunden fra han var valp? I så fall, hva trente du på først?

Jeg synes det er positivt at hun kommer til å bli trent opp på en måte som kanskje er mer naturlig for hunder enn det språk er. Det er bare så forbaska lett å glemme det at det er dyr det er snakk om, jeg tar meg selv i å sippe mens jeg tenker på at hun aldri får høre stemmen min. Hvor ulogisk er det, liksom? Skal definitivt ta kontakt med Oslo Hundeskole! Vi har såvidt begynt med kontakttrening og klikkertrening (godbit og håndsignal når hun ser på oss). Vet ikke om jeg tørr å gjemme meg for henne siden vi bor midt i byen med masse distraksjoner. Ja, det er det jeg tenker også. Vi har allerede vært noen småturer rundt nabolaget for å se litt. Såklart synes hun det er litt skummelt, men hvilken valp ville ikke synes det? Vi skal som sagt til dyrlegen for å få dette undersøkt. Har er bittelite håp om at det feiler henne noe som enkelt kan fikses, men tror det bare blir med håpet.

Nei, det er virkelig ikke hva jeg vil høre. Jeg ser ikke poenget i å avlive en hund som ellers er frisk og rask. Hun har jo mest sannsynligvis vært sånn hele tiden, og kjenner ikke til noen annen virkelighet. Vibrerende halsbånd har jeg lest om på nett! Det virker som en veldig smart løsning. Tusen takk for tips! Skal ta kontakt med Oslo Hundeskole og høre litt. Vi har lyst til å være med på valpekurs med andre "normale" valper, og det hadde vært supert med en instruktør som har litt erfaring med døve hunder. Vi er jo helt grønne og vet bare det vi har lest på nett... Hun er tan på begge ørene, ikke noe hvitt. Ja, nettopp! Hun virker mentalt stabil. Vi har bare hatt henne i noen dager, men hun har fort blitt husvarm. Litt rampete, men mest bare søt og lykkelig uvitende om sin "skavank". Vi sendte mail til oppdretter etter at vi fattet mistanke om at hun er døv. Hun ble nok forfjamsa. Skjønner at hun ikke oppdaget dette, valpen er jo "normal" bortsett fra at hun glatt sover gjennom høy musikk på stereoen og bråkete tv-programmer (og ikke bryr seg om nabohunder som bjeffer, at vi snakker til henne osv.) Hun er en jack russell. Takk for det! Vi får en helt annen utfordring enn vi hadde tenkt, men jeg VET vi skal få det til! Jeg har lest den bloggen

Hei! Det har seg sånn at valpen jeg og samboeren min hentet hjem for noen dager siden mest sannsynligvis er døv. Hun reagerer ikke på lyder i det hele tatt. Vi har bestilt time hos dyrlegen for å få det sjekket ut, men jeg tror han/hun kommer til å komme fram til samme konklusjon som oss (jeg tørr ikke helt å få opp forventningene om noe annet.) Ørene til valpen både ser og lukter normalt. Hun er veldig skjønn og har allerede fått en spesiell plass i hjertet mitt. Jeg har ønsket meg min egen hund i mange år, og endelig passet det med valp i hus. Derfor er denne oppdagelsen litt sår. Det blir ikke det samme hundeholdet som jeg hadde sett for meg, og jeg innser at vi kommer til å trenge hjelp fra noen som har erfaring med trening av døve hunder. Jeg har funnet masse info på engelsk (deafdogsrocks!), men tenker det hadde vært fint å møte noen som har døv hund eller som har erfaring med det. Er det noen av dere som bor i Oslo som har erfaring med døve hunder eller kanskje vet om hundeskoler som har det? Setter veldig pris på all hjelp. Det er en litt fortvila situasjon, men vi har ikke lyst til å sende henne tilbake til oppdretter. Jeg er sikker på at hun kan få et flott liv med litt tilrettelegging fra vår side.