Tempus

For et par dager siden gikk jeg tur. Jeg kunne ikke se en eneste bæsj, kjempefint det altså. Men fy søren som jeg kunne lukte det! Jeg granska både meg sjøl og bikkja for å være sikker på at lukta ikke kom fra oss. Syns ikke det er så ålreit å gå tur i bæsjelukt jeg da..

Så bikkja mi skal gladelig stille opp for at drittunger skal få utforske verden? Ikke søren.

Ja, jeg tenkte at jeg hadde lyst til å fike til ungen. Men jeg gjorde det jo ikke, og jeg har heller aldri gjort eller kommer til å gjøre det. Så hva akkurat det har med noe som helst å gjøre skjønner jeg ikke. Skal vedde på at det er flere enn meg som går rundt og tenker ting uten å faktisk gjøre det.

Jeg gikk da vitterlig ikke uprovosert bort til et fremmed barn og dytta det i bakken. Det får være måte på hvor skjøre barn er. Hvem er det som i det hele tatt lar ungen sin gå bort til en fremmed hund lurer jeg på. Hadde Issi utagert av å få en pinne i ansiktet ut av intet så hadde det jo plutselig vært min skyld.

Altså, mora til ungen hadde ingen verdens reaksjon annet enn å si unnskyld og "han er snill". Ikke et kløyva ord sa hu til ungen om at sånt gjør man ikke. Jeg sa aldri til ungen "fy fader for et slemt lite barn du er". Jeg svarte på moras utsagn med at ungen ikke er grei når han slår dyr med pinner. Hadde vært noe helt annet hadde jeg stått og hylt nedlatende ting i ansiktet til ungen. Håper ikke unger har for vane å dælje til ukjente dyr uansett oppdragelse altså, for da ska jeg søren meg aldri få barn.

For å omformulere meg litt så er jeg ikke sikker på om brøle er det rette ordet. Kommer vel an på hva en legger i det kanskje. Det jeg sa til ungen var "SÅNN gjør du ikke" med en "høyere enn innestemme-stemme". Resten ropte jeg til mora hans. Kan godt hende ungen blei redd altså, sjøl om han ikke så så veldig berørt ut.

Så klart det hadde vært til fordel for bikkja om jeg tok det rolig. Vi fikk henne for tre måneder siden og har ikke gjort annet enn å øve, øve og øve. Hu har blitt så mye bedre, så jeg så vel for meg at nå må vi starte på nytt. Hadde nok ikke reagert likt hadde det vært med en annen hund.

Jeg skjønner jo at jeg var litt krass mot ungen, det skreiv jeg jo i startinnlegget også. Og den pedagogiske måten å snakke til en unge er fint og flott det altså, men ikke sånt jeg kommer på før senere. Forskjellen på en unge og en hund er jo at ungen går jo ikke rundt og er redd for fremmede resten av livet. Hunden kan godt tenkes at blir skeptisk til fremmede barn. Og bare så det er sagt så er jeg ikke en person som har for vane å gå rundt og brøle til folk, heller ikke en dere må gjemme unga deres for. Jeg er hakket mer beskyttende ovenfor Issi enn den andre, for hu har gått igjennom nok allerede. Ser jeg de igjen kan det godt tenkes at jeg ber de om unnskyldning

Da var da ikke måte til angrep her. Ungen gikk faktisk ut i grøfta for å slå til bikkja. Såpass burde han skjønne at ikke er greit. Når noen går inn for å være stygg mot hunden min, uansett alder, så får de høre det. Hadde mora faktisk fulgt med ungen så hadde det jo ikke skjedd. Når sånne ting skjer har jeg ikke kontroll på hva jeg sier, sånn er det bare. At ungen muligens blei redd meg bryr jeg meg ikke mye om altså, beklager.

Ja, hva gjør dere egentlig når dere ser at barn oppfører seg stygt mot hunder? Jeg var ute og gikk med Issi og på veien møtte vi en mamma med tre unger. Den ene gutten på kanskje 3-4 år gikk med en pinne i handa. Issi gikk fint inntil meg og vi gikk i grøfta for å gi de plass i tilfelle de var redd hunder. Idet vi passerte gutten så han på Issi og slo til hu i ansiktet med pinnen. Jeg blei så sint at jeg knapt husker hva jeg sa nå, men jeg brølte vel ut at sånn oppfører en seg ikke mot hunder. Ungen slapp pinnen og løp bort til mora som unnskyldte seg og sa at ungen er snill, hvorpå jeg svarte noe sånt som at "det er han pokker meg ikke, tenk å oppføre seg sånn mot dyr! Du får se å oppdra han litt". Jeg var vel muligens hakket for krass, men innerst inne ville jeg fike til ungen. Issi er noe skeptisk til små barn, og jeg er jo redd den episoden får henne til å bli enda mer skeptisk. Det kan kanskje unnskyldes litt med at ungen var liten, men på den andre siden ville broren min aldri gjort noe sånt da han var på den alderen. Så hvordan reagerer man egentlig på sånt?

Jeg tror Storm er rundt tre år, uten at jeg skal si det for sikkert. Han overtok han for ikke så lenge siden Jeg kan ingen verdens ting om jakt, men har fått inntrykk av at han gjør det greit, det er først nå han blir brukt til det

Syns det var noe kjent med "Hågakollen" og kom til slutt på at faren min har jo en ES derfra :)

Takk! Vi har fått mange kommentarer på fargen hennes Hun har blitt en del lysere enn da vi henta hu, men fremdeles veldig fin

Vi bruker glucosamin, grønnleppet musling og lakseolje. Usikker på hvor mye hun skal ha da.. Du vet ikke tilfeldigvis hvilken mengde en 5kg hund skal ha? Smertestillende har vi prøvd i rundt ei uke, vi merka ingen forskjell på henne.

Det var veterinæren som så det først, hun sa vel igrunn bare at vi skulle følge med på det.

Hvor får man kjøpt disse?:)

Hun halter ikke, og en stiv hund vet jeg helt ærlig ikke hvordan ser ut.. Så det kan jo hende hun er stiv. Hun holder høyre bein oppe når hun går i trapper og slenger litt med bakbeina når hun løper. Trykker vi i lysken så har hun vondt. Vi kjøpte henne til full pris fordi vi trodde hun var helt frisk, har hatt nok syke hunder det siste året.. Så dette er jo veldig nedtur da. Syns det er vanskelig å vite om hun har vondt. Hun går rundt på to bein uten problemer og hopper opp og ned av sofaen flere ganger daglig. Håper det er en indikator på at det ikke er hel-gæli.

Nei, det har vi ikke. Virker ikke som veterinæren er helt stø på hverken røntgen eller HD. Men det er jo egentlig ett fett hvordan hun ser ut inni, er ikke noe vi får gjort noe med uansett..

Såpass ja. Hun er 1.5 år. Fikk henne i juli, tidligere eier hadde ikke merka noen ting, vi merka noe var galt med en gang.

Det var godt å høre! Jeg har nemlig aldri sett det før

Syns det var på tide at frøknene får seg en egen tråd. Det er for øyeblikket lite å gjøre på jobb, så hva passer vel bedre da enn å legge ut noen bilder! Issi er en bichon havanais på 1.5 år. Hun kom til oss i juli og var da er skjør liten sjel. All håndtering var veldig skummelt, og vi var i begynnelsen redd for å miste en finger eller to. Hun var i full pels da vi fikk henne, men for både hennes og vårt beste ble hun barbert. På den måten trengte hun ikke å bli utsatt for den veldig skumle børstingen hver dag. I går fikk jeg gre frampoter for første gang uten et pip. Hun oppførte seg ok i dusjen, og satt og stod helt stille da hu blei føna! Snakk om fremskritt! Saga kom til oss 10 uker gammel den 11.9. Hun vokser så utrolig fort og er nå høyere og tyngre enn Issi. Hun blir rundt 10-15 kg tror vi. Hun elsker å bli klødd på magen og går fra å sitte til å bare dette bakover på ryggen. Hun er sånn med fremmede også, løper bort og legger seg på ryggen Hun har hatt UVI som vi tror er borte nå.. Ikke så lett å vite uten å ta enda en urinprøve.

Valpen er tre og en halv måned nå, og vi har oppdaget at hun har veldig trangt bitt. Hjørnetennene i underkjeven går opp i gommen i overkjeven. Er det mulighet for at det kan rette seg? Hva skjer i tilfelle om det ikke retter seg? Vil jo ikke at hun skal bli plaget og kanskje få vondt av hjørnetennene..

Vi har tatt nye bilder. De kommer ikke til å bli sendt inn til avlesning, men til og med jeg ser jo at hoftene ikke er bra. Hvilken grad ville dere tippa?

Haha, ikke et dumt tips det der! Så får jeg passe på å ha posen ekstra godt synlig når jeg passerer dem :p

Jeg skjemmes forøvrig hver gang jeg går ut med hundene mine pga tidligere nevnte naboer. Er så redd andre ska tru at det er vi som ikke plukker opp. Nå driver de å spiller inn til serien "Meglerne" her og, og jeg tør knapt se hverken skuespillere eller filmfolk i øynene der jeg tusler forbi med bikkjene. De ba oss om å flytte bilen en dag fordi de skulle filme plassen og det første jeg tenkte var "Ånei, hva om all bæsjen kommer til å vises på tv!"