simira

Ja, hvis man ikke får til utenom "rushtiden" er det jo bare pes. Det er et inngjerdet friområdet på rostadion ved Årungen, hvis du gidder å kjøre så langt.

Også, ikke tenk at enkle innkallinger eller innkalling med langline er "bortkastet". Jo flere ganger han kommer på innkalling uten å egentlig tenke seg om, jo nærmere er du på en automatikk i det.

Hjernevasking på kontakt og innkalling, og langline. Masse jobb, og så verdt det.

Er det ikke en inngjerdet hundepark i Fredrikstad tro? Sjekk med hundeklubbene i området om noen vet om noe? Jeg husker ikke om Moss og omegn har noe inngjerdet.

3 minutes ago, Rocket said:

Ang bevegelsesmønster, under dette bildet i denne facebook gruppen er det en kommentar fra ei som heter cecilie som deler en video av en staff som prøver forskjellige seler på tredemølle. Den viser veldig godt forskjellen på hundens bevegelse med de forksjellige selene på, deriblant en julius k9 sele. 
Facebook
Fant dessverre ikke en bedre måte å dele denne videoen på, da den er lastet opp som en kommentar og ikke via noen link. 

Men staff er jo veldig lav og tettbygd. Hunder som er lengre i kroppen vil ha selen liggende annerledes.

13 hours ago, Gåsa said:

Pingeling: De har vært skikkelig fy fy i mange år nå. Men, så går de der da, eierene som synes de er fy fy med y seler og hunder som holder på stryke med av pustenesvær pga de drar sånn. Er ikke det spor bedre da. Hunder som drar i bånd er det jo kun trekksele som duger?

15 hours ago, Tyttebæra said:

Når man ser hvordan hunder beveger seg, ser man at reimene på brystseler ligger tvers over skulderen og skulderleddet. Det skjer ganske mye bevegelse der som vil bli hindret straks selen blir stram, og det er også min erfaring at den gjør på muskuløse hunder. På hunder med smalt bryst og lite utstikkende muskulatur (hiterrier) var det ingen synlig forskjell på bevegelse, men jeg kommer aldri til å bruke det igjen fordi jeg tviler på at det er noe bra å ha en reim der. Har man en hund som går med slakt bånd for det meste og selen er tilpasset slik at den er romslig nok til at skulderen kan bevege seg fritt, har det jo mindre betydning selvfølgelig.

 

Jeg har selv ikke likt dem, men at de er "fyfy" har jeg ikke fått med meg. For meg er en tursele ikke en hund som skal trekke i, dermed skal det ikke være noen belastning å snakke om på front og skuldre. Min erfaring er også at på  min hund ligger brystreima lavt nok til å ikke kvele hunden, men høyt nok til å ikke hindre skulderbevegelse. Har man en hund som trekker konstant bruker man en sele som er laget for trekk.

Men i likhet med de fleste seler passer de ikke til alle hunder. Det er nok det største problemet etter min mening, at man ikke bare kan si at en sele er bra eller dårlig - de passer ulikt på ulike typer hunder.

Har hun mistet alle tennene? Har dere gjort noe for å avlede eller avlære bitingen? Hvis ikke blir det jo fort en uvane de får med seg.

Hvis det er noen tenner igjen kan det nok klø veldig. Ellers ville jeg bare avbrutt adferden. Kanskje lek litt med drakamp eller andre ting som fokuserer på munnen.

Det avhenger veldig av hunden. Jeg var veldig skeptisk til K9 og lignende seler nettopp av de grunnene du nevner. Men så fikk jeg en i gave, og bruker den en del.

Den passer nok ikke godt til en hund som drar i alle retninger, og særlig bakover kan hunden komme seg ut av den om den prøver nok. Det er en enkel tursele. Men jeg synes ikke den ligger til hinder for bevegelsene, selv om dette nok vil være litt individuelt. Så som "tjenestesele" for en veloppdragen hund hadde jeg fint brukt den, den er også veldig lettvint å få av og på, noe som er hovedgrunnen til at vi bruker den mest.

Det vil jeg ikke regne med.

Jeg synes ikke det høres ut som hunden din har mye behov for leketreff. Jeg ville droppet det når hun ikke er komfortabel, fordi terskelen er enda mindre for at det skjer en uheldig situasjon. Et par-tre trygge hundevenner som dere kan gå tur med, og kanskje ha de løse på tur, er nok mye bedre. Hundene fungerer også ofte mye bedre når hele flokken er i bevegelse.

Jeg skulle tilbudt meg å bli med på tur, men pga. helsa er det bare korte turer i nærområdet her dessverre.

Ser ingen grunn til at hunden ikke skulle få det minst like bra et sted den er ønsket, hos noen som kan trives med og gå overens med henne. Å ha en slik hund er bare pes.

Det er vel dessverre ikke helt uvanlig med ømfintlig mage på disse, så jeg ville prøvd et mer skånsomt fôr, hvis dere fôrer på "vanlig" tørrfôr nå.

Hvis hun er utrygg selv så er det ikke unormalt om hun reagerer på usikkerhet hos andre hunder. Det gjør situasjonen mer usikker for begge parter.

Sosialisering er ikke bare lek med andre hunder. Det høres ut som din hund har godt av å få mer omgang med trygge hunder UTEN at det er lek, gjennom båndturer og hundetrening. Hvis du har en jaktlabrador som ikke brukes til jakt så vil jeg tro du allerede trener aktivt i en gruppe eller klubb? Kan du få med noen derfra og gå rolige turer i bånd, uten forventning om lek, for eksempel?

Én eller to faste lekevenner som hun fungerer godt med og er trygg på er nok for å få ut lekebehovet. Jeg ville droppet lek med tilfeldige ukjente hunder uansett, siden det alltid er en risiko for konflikt.

Lykke til, håper det blir gøy!

2 hours ago, LØJ said:

Ja, du skulle bare visst hvor koko det kan bli noen ganger. Noen milde eksempler er:
- kan ikke gå på daglivareshopping uten at hvite folk spør hvor osten står. Jeg jobber altså ikke i enhver Kiwi, Prix elns, har også veldig sjeldent klær i den respektive butikks farger på meg når jeg handler. 
- er jeg et sted det finnes små barn er jeg automatisk noens au pair
- jobber overraskende ofte som vaskepersonal i forskjellige bygninger
- hvite kjærester for spørsmål om hvilken nettside de har funnet meg på. Selv når jeg står rett ved siden av.

Har mange flere styggere greier på lager?

Nei, jeg opplever ikke Sverige på samme måte som her. Tyskland derimot?, der føler jeg meg ikke trygg på gata alene. 

Det er bare så sprøtt for meg. White priveledge and all that.

Det varierer veldig. Og det varierer veldig hvor imøtekommende og "nybegynnervennlige" klubber er. Som rallydommer har jeg vært rundt i en del klubber og det er ganske tydelig hvem som legger til rette for de som "bare har hund" og de som er aktiv i sport generelt.

Så fint at du er observant på dette!

Jeg tenker det høres ut som hun har utbytte av leketreff, men gjerne mer med likesinnede når det gjelder løping, og ikke så mye nærkontakt og "bryting". Ganske forventet og normalt for den type hund. Jeg har også en som liker/likte å løpe, men mistrives med de som leker ved å løpe inn i hverandre og bryte hverandre i bakken. Jeg ville droppet de lekesituasjonen hun ikke trives i, det bare øker risikoen for en ubehagelig opplevelse.

Har ikke myndeklubben litt treff og sånt i Oslo?

Ellers vil jeg anbefale deg å sjekke ut hundeklubber og treningsgrupper. Du trenger ikke å drive aktivt med noen hundesport, men bare det å være rundt andre hunder som er under kontroll og ikke trenge å leke med dem er god trening. Nå nærmer det seg slutten på utetreningene, men Oslo og Omegn Dressurklubb har foreksempel treninger på Brekke flere kvelder i uka.

Jeg tenker at dersom du får litt treff med likesinnede hunder for lek, og dropper hundeparkene, så kommer du langt. Hun høres trygg og fin ut ellers, som whippet gjerne er.

Dette høres slitsomt ut. Og jeg tenker at når du selv har tenkt tanken så har det gått ganske langt.

Hvordan er han i hverdagen? Får han/greier han aktiviteten han trenger? Har han apetitt og livsglede?

Du skriver "han har blant annet"... er det mer enn det du lister opp der? Jeg tenker slik at om hunden må gå på dyr og krevende behandling resten av livet for å ha det ok så er det kanskje ikke verdt det. Og da tenker jeg ikke bare på pris, men livskvalitet både for ham og dere.

Diaré og oppkast kommer vel fort av IBS, som han aldri vil bli frisk av, men som kan stabiliseres med riktig behandling. Kronisk øyebetennelse er gjerne nettopp det, kronisk. Eksem kan kanskje holdes i sjakk, men må alltid følges med og behandles ihvertfall i perioder, hvis det ikke var utslag av noe spesifikt. Høyt stressnivå og nervøsitet vil forverre diagnoser som IBS og eksemen hvis den er kronisk.

Dette er noe dere og dyrlege må vurdere i samråd, men jeg tenker at det er greit å gi slipp når hunden har såppas mye så tidlig i livet.

25 minutes ago, LØJ said:

Nå som jeg ikke lengre holder kurs og må basere meg på klubbtrening eller trening med venner, kjenner jeg på hvor vanskelig det er å komme med på et lag eller i en gruppe. Det blir mye overflatisk, og ikke mye "Hei, bli med her!!"-stemning. Det blir fort gammelt å hele tiden måtte svare på hvorfor jeg snakker så godt norsk eller hvor jeg egentlig er fra.
 

Får du seriøst slike spørsmål? Nå sporer det litt av her kanskje, men min tanke om ikke-etnisk norske er litt sånn "ok, en mulighet for at de ikke snakker/forstår norsk flytende, siden det er åpenbart at de har aner fra andre deler av verden, men de kan jo også være adopderte eller 4.-generasjons innvandrer og oppvokst på Dokka." Det ER jo større sannsynlighet for at en ikke etnisk norsk/nordisk ikke snakker og forstår norsk godt eller flytende, enn en etnisk norsk, men det burde ikke være en overraskelse når de gjør det heller. (og i den grad det er relevant, det sier i alle tilfelle ingenting om kompetansen eller egnetheten deres, når jeg har jobbet med å ansette eller rekruttere frivillige)

Quote

Derfor var planen å flytte til Sverige kommende vår, men så landet jeg plutselig drømmejobben her i Norge så da blir jeg her en stund til?

For Sverige er ikke rasistiske? Men du kan ikke flytte, vi trenger hundepass! Alltid!

Ja, og dette er nok noe som tar tid. De ikke etnisk norske jeg vet om som driver med hundesport er adopterte.

De landene vi har flest innvandrere fra har jo gjerne et langt mer bruksrettet syn på hund, og det er noe du har for bruk i jakt eller til vakt og beskyttelse, ikke et familiemedlem for kos og hygge.

Jeg vil si at hundesport i Norge er veldig homogent, det er mest hvite kvinner, forholdsvis få med nedsatt funksjonsevne. En større andel menn i jakt og bruks, da gjerne godt voksne. Det er noen unntak, men de er gjerne nettopp det...

4 minutes ago, Rufs said:

Hvis jeg traff deg og hunden din på tur, og sagt noe som «for en herlig hund, sånn vil jeg også ha. Kan du anbefale denne rasen?» 

Hva ville du svart? 
«Ja, dette er en rase som kan passe de fleste», eller «nei, dette er en rase for de spesielt interesserte», eller noe helt annet ?

Har du anbefalt din rase til noen?

Jeg har blitt spurt om jeg kan anbefale min rase av 4-5 stykker. Men har svart nei alle gangene ? Mest fordi de liker utseende, og det er så mye mer enn utseende med min hund (rase) ?

Det er jo ikke et ja/nei spørsmål. Svaret vil ALLTID være "det kommer an på hva slags hund som passer deg, med unntak av utseendet. Denne rasen krever ganske mye xxx for eksempel, og passer best til noen som liker yyy."

Dsg er en forholdsvis enkel rase det er lett å anbefale til noen - med infoen om at de alltid har energi og særlig i unghundtiden, og at de kan bjeffe en del. Ridgebacken er særere og ikke for hvem som helst, selv om aktivitetsnivå, lyd og pelsstell kanskje passer dem (det er helt ærlig ikke en rase for meg, men passer mannen min veldig bra ).

1 hour ago, Nemi1 said:

Min erfaring er at hunder liker forutsigbarhet. Jeg pleier å si fra til minien kanskje en halvtime før jeg går: nå skal jeg på butikken, du må bli hjemme å passe på huset (sier det samme hver gang, uansett hvor jeg egentlig skal) Når jeg sier fra såpass tidlig er det fordi jeg opplever at hunder ofte skjønner at man er på vei ut i det øyeblikket man tenker på det.

Nå har han blitt vant med det, så når han hører det, så går han bare å legger seg,  da vet han at det ikke skjer noe på en stund. Han trenger ikke å tenke , eller lure på om han skal være med, dermed kan han slappe av

En halvtime før? Har han faktisk tidssans til å tolke det?

Håper det er godt planlagt! Å ha valp og unghund tror jeg er potensielt mer krevende enn å ha to valper samtidig. Regn med at unghunden glemmer det meste den har lært, og at begge må oppdras på nytt fra grunnen av. Jeg ville lagt mye arbeid i å jobbe med dem separat på alenetrening, båndtrening og passeringstrening, så det ikke utvikler seg til å bli problemer der de påvirker og girer opp eller forsvarer hverandre.

Så lenge unghunden går greit med de fleste andre bør det ikke være noe problem. Jeg ville luftet dem sammen på et nøytralt sted før dere kommer hjem, og så la valpen utforske sitt nye hjem i egen tempo uten at den andre er der (vente i bilen, ute med hundepasser e.l.) før de kommer sammen der.

Jobb med at han skal legge seg på plassen sin hjemme, i stedet for å gå i bena på deg hele tiden. Du har en blanding av hunder som er veldig flokkorienterte, og det er naturlig at de følger med og er opptatte hvor eier er. Gi ham tyggeting å holde på med på liggeplassen, og lær inn en kommando/adferd for at han skal gå og legge seg der og bli liggende en stund.

Vær tydelig når du skal gå fra ham, og når dere skal på tur. Lag rutiner, så hunden skjønner at nå går du, men kommer tilbake. Ikke lag noe oppstyr når du kommer tilbake, gjerne overse ham, men gjør såklart det du trenger med lufting og sånt.

Det samme når du skal gå tur, tydelige rutiner, kanskje sett eller legg ham på et fast sted i gangen der han får på seg sele og bånd før du kler på deg osv.

Har en bit i en liten brødpose og lar ham slikke på den. Funker mest om vinteren i minusgrader. Men porsjonspakninger går også evt an.

Om man bruker de samme godbitene i uker blir de jo lei. Da vi trente aktivt hadde jeg aldri mindre enn tre ulike typer godbiter med på trening (en av dem gjerne ordinære, tørre godbiter).

Når det er sagt hadde vi også hund som spyttet ut nystekte kjøttkaker på stuegulvet... men tror aldri han har avvist smør.

Det er ikke nødvendigvis et mål at hunden skal kunne strekke seg ut i lengden - da blir buret veldig stort. Ridgebacken på 40 kg (har ikke målt lengde på en stund, men bruker 75-85  i dekken) har et bur som er 105 cm langt. Han ligger komfortabelt der, og buret kunne godt vært 10 cm kortere.

Når man har så stor hund blir det ofte bilkjøp også, vi har varebil på grunn av hundene. Om man har stasjonsvogn ville jeg vurdert å installere hundegrind der, mot seteryggen og mot bildøren.