Banos

Tiko er en omplasseringshund. Jeg falt for ham som individ, ikke han som eksemplar av Cavalier. Jeg skulle jo aldri ha en liten hund, har jo hatt Flat i alle år og ville ha en middels/stor hund denne gangen også. Tilfeldigheter gjorde at det ikke ble slik, og jeg er veldig glad for at ting ble som de ble. Tiko er vennligheten selv, både mot folk og dyr. Lettvint på alle måter, kvikk, oppmerksom og treningsvillig, og ikke minst enkel å håndtere for en 8-åring som har blitt kraftig angrepet av interessen for hundehold og hundetrening. Minuset med rasen (bortsett fra helsen) syns jeg er pelsen. Silkemyk, lang og flott å se på, men totalt ubrukelig når en er masse i marka. Når hunden løper med pinner plassert i pelsen under brystkassen istedet for i kjeften, er det noe som skurrer for meg. Så jeg har tatt saksene fatt og gitt Tiko en mer bruksvennlig frisyre, selv om de i følge rasestandarden ikke skal klippes. Nå har jeg jo foreløpig kort erfaring med Cavalier, men ser ikke bort fra at det kan dukke opp flere eksemplarer i flokken vår i framtiden. Gemyttmessig og treningsmessig er jo Tiko alt jeg har ønsket meg i en hund, selv om størrelsen hans er noe mindre enn hva jeg forestilte meg jeg skulle ende opp med.

Takk for velkomsten, her kommer det noen bilder av godgutten

[url=http://s1274.photobucket.com/user/Tikosmum/media/378_zpsa7592b82.jpg.html]

Jeg er en kvinne som har vært hundeløs de siste årene, og i sommer startet jakten på et nytt, firbeint familiemedlem. Tidligere hadde jeg Flatcoated retriever, og jeg ønsket meg egentlig en stor hund denne gangen også, dog av en rase med litt mindre motor enn Flat'er flest har siden jeg ikke planla å drive like aktivt i hundesport som jeg gjorde før i tiden. Skjebnen ville det ikke helt slik som jeg i utgangspunktet hadde planlagt. På ferie i sommer kom det plutselig en vakker, liten CKCS-gutt på nesten to år logrende inn i livet til meg og barna mine. Han hadde behov for et nytt hjem, og da var saken avgjort ganske kjapt. Vi falt pladask for den glade, ekstremt trygge, tillitsfulle og tvers igjennom gode skapningen. Tiko heter han, og han fant seg veldig godt til rette i den nye flokken sin fra første sekund. Så da er familien endelig komplett igjen, og jeg er veldig glad for at tilfeldighetene ramlet på plass akkurat slik de gjorde, slik at vi fikk muligheten til å overta denne herlige lille fyren