Perfect Image

Nei. Rekker jo ikke å skrive her før folk gjør det mistet henne inatt. Skriver mer når jeg har tid.

Oi, det var jo faktisk 40 gram mindre enn de to minste her! Hva er vanlig fødselsvekt på collie?

Så lenge hun spiser selv og legger på seg så ville jeg prøvd å ikke bekymre meg, men det er jo lettere sagt enn gjort. Jeg la minstemann til de bakerste pattene jeg, sånn at jeg var sikker på at han slapp til der det var mest mat..

Ja, jeg gjør det. Og jeg lar de større drive ut melken så hun ikke bruker energi på det og holder henne varm. Alle de andre her ligger mellom 270 og 360, mens lyra sitt kull var hakket større igjen. Kortis valper pleier å være store, men jeg er glad disse ikke var det. Arya var 590 gram når hun var født, og broren 632 gram. Han satt fast så de måtte snitte.

Lottie har litt vondt i magen tror jeg Hun veier nå 147 gram, 129 ved fødselen. Ikke gått opp så mye, men livskraftig og spiser selv ihvertfall, så vi får se hvordan det går fremover.

Lottie

Ceccy

Clary

Tessa

Maya

Hannhundene individuelt! Tispene kommer ikveld/Imorgen alt ettersom hva jeg orker

Jace:

Jem:

Bane:

Will:

Aldri. Får bare vanlig rå bein, det blir å fikse saken. Aldri dentastix, aldri tyggebein fra dyrebutikken osv.

Neida, Batteries Not Included deler de

Dette er noe av det som gjør at jeg fremdeles bremser mtp på barn (og at leiligheten er knøttliten ). Det virker som man må ofre "alt", konstant? Jeg er redd for at å få barn skal føles som en plage, og ikke noe hyggelig .

Jeg skjønner at man kan vel til en viss grad velge hva slags forelder man skal være, men det virker som hormonene skrur seg på og mange f. eks bare sitter hjemme med babyen mens den er liten og gjør ingenting fordi alt har blitt pes?

Litt negativt formulert her, men jeg er såå skeptisk. Tenker samtidig at jeg kommer til å angre når jeg blir eldre og "ensom" hvis jeg ikke har barn..

Edit; i tillegg forstår jeg meg ikke på barn og syns de er like uforutsigbare som valper, hehe.

Instinkter og hormoner sier jeg bare

Neida. Jeg har visse ting i livet mitt jeg har holdt fast på og ikke ofret for noe i verden. Vi er alltid vært veldig TO om ting, og selv med småbabyer har jeg dratt på hundetrening, vært sosial osv. Noen ganger har jeg egentlig ikke orket, men dratt uansett fordi jeg vet jeg får energipåfyll på en annen måte av å gjøre sånne ting. Men, jeg og faren deres var veldig klar på at det er våre unger, våre babyer og vi er to om ting. Han har aldri regnet med at jeg bare gjør ting, eller at jeg er den som sitter hjemme osv. Og jeg har aldri latt han "slippe unna" babylivet, som jeg har sett ekstremt mange av mine venninner gjør (Og klager på at mannen aldri deltar, og den ene gangen mannen faktisk har ungen blir den stakkars fyren kritisert for alt mulig )

Man vet jo aldri hva slags baby man får, men den følelsen man får mot barnet sitt er så sterkt at det blir verdt det selv om man har en fæl barselstid og er alene om alt. Og ungene blir sakte med sikkert større så man kan finne seg selv igjen også

Jeg synes det er kjempepes å ha med ungene mine på ting om dagen, men det er kanskje fordi jeg føler vi er på et mellomstadiet enda og jeg er som regel alene om å ha de da med rundt. Enklere alene eller inni skogen, skjerme folk fra tantrumen deres Det har nok ofte med at jeg TRENGER alenetid for å fungere, samme hvor høyt jeg elsker trollene mine, så derfor verdsetter jeg "turene" mine alene veldig høyt.

Så fin han er! Navnbror til min nyfødte Kjempegøy at dere er på sonen, gleder meg til å følge med!

Åååå Men det kan bli litt vanskelig, for da må du gjemme unna gutta, kan ikke bli forelsket i en sånn! Jeg sa jo til Arya at hun måtte få en blå gutt neste gang, ikke nå!

Jeg tror alle er har sine hjem, selv om jeg ikke vet hvem som skal hvor. Så kan vi se hvor fine disse blir, så kan hun lage enda finere neste gang

Vel, din valp blir jo din valp og din far sin valp blir jo hans valp. To er jo dobbelt så mye som en, men på samme tid har de hverandre til å aktivisere seg Og for så kort tid tror jeg ikke det er noe å bekymre seg for.

Maya har sort prikk på nesen, det er litt morsomt Tessa og Jace er definitivt de som har finest tegnet, og finest blå farge. Tessa har veldig fint hodet som jeg ser nå, mens favoritten min er en av tric jentene tror jeg.

Har ikke rukket å bli så godt kjent med dem allerede. Tar det igjen når ungene begynner i barnehagen imorgen

Dårlig gjort av deg og Arya å få blå gutter altså! Gleder meg til å følge med på kullet

Håpet på å leie deg til å ta litt oppstillingsbilder av dem etterhvert

Grattis!

Måtte le av de bildene, mulig jeg har sett mye scifi, men jeg tenkte bare "ooooh, ser ut som en scene fra ALIEN når den greia stikker opp av magen på han ene astronauten" Kult å se!

hahaha ja

Jeg brukte 10!! Min å laste opp det ene bilde på fb, noe er galt med nettet mitt enda.

Takk

Her er navna deres og hvem som er hvem.

Er totalt utslitt, men jeg klarer bare ikke å falle i dyp søvn når jeg har nyfødte valper eller, blir en lang uke dette!

Hvis jeg var på fjellet, type dagsmarsj unna hjelp, og hunden min led - så hadde jeg antakeligvis klart å gjøre det. I ettertid ville jeg endog trengt krisehjelp og samtaleterapi, men det er et annet tema.

Ellers ikke, jeg klarer ikke ta livet av edderkopper eller vepser en gang.

I en nødsituasjon ja, altså hvor hunden led ekstremt. Men den situasjonen er så usannsynlig ettersom det forutsetter at det er langt til veterinær og man har våpen tilgjengelig.

Vanlig "planlagt" avlivning kunne jeg ikke gjort selv.

Samme som dette.

Jeg trives jo større de blir. Jeg er IKKE en babyperson, og selv om de er søte som babyer synes jeg mammarollen er mer meg jo større de blir. Faren deres er skikkelig babyperson da Jeg synes det er veldig slitsomt nå som Jaran ikke har språk men mener veldig masse og gleder meg til han har knekt den koden... Egentlig gleder jeg meg til han er på stadiet Sophia er nå eller når hun entret ca 6 mnd siden, da følge jeg ting ble veldig bra!

Er så morsomt synes jeg... På visse områder er S så moden, som når hun var med på fødselen på de to siste valpene, spurte om jeg trengte hjelp og sånt. Så 15 min senere når alt er over sier hun at hun går og finner på noe annet, for de er jo litt kjedelige og sånt nå, og ikke kan de engang få litt kjeks av henne

Sophia var med når de to siste valpene kom. Hun ble litt bekymret når Arya sluttet å presse på den ene og heiet at nå måtte hun presse da Arya Den ene måtte jeg knikke litt på før den begynte å vræle, og hun pustet lettet ut da, og sa hun trodde den ikke levde med engang. Hun spurte også masse spørsmål, som om hvorfor valpene kom ut bak, hvorfor det var så masse blod, hva valpene lå inne var for noe, og hvorfor Arya spiste blodgørre.

Hun kommer nok tilbake i barnehagen og forteller om morkaker og fosterposer

Takk! Og jeg beklager til sonen (Oppriktig!) for at jeg brukte så langt tid med å oppdatere. Mange valper og mamma uten melk til å begynne med + dødsfall i familien + ta meg av det vanlige på hjemmefronten ble bare for mye, så måtte bare koble ut og konsentrere meg om det aller viktigste!

Ja, vesla spiser selv, gikk ned første dagen men godt opp igjen nå Passer på at hun ligger på varmeteppe så hun ikke trenger å holde kroppsvarmen, og at hun får spise av de "gode" pattene

Og takk til @Kensington Gate for support over webcam&chat med antall, farger, vekt, og kjønn mens de kom ut

Kan love dere at jeg ikke har sett på dere skrive og ledd av dere eller noe lignende Har ikke hatt nett hjemme, itillegg til at Arya var litt treg å få melk, valpene, 5 andre hunder som krever sitt og to unger- så har jeg rett og slett måtte prioritere alt annet enn internett!

Arya fikk 9 valper på rett over 2 timer den 10 september (vel, de siste kom vel den 11...). Først kom 4 Blue merle hannhunder, så kom 3 tric tisper og til slutt 2 BM tisper rett etter hverandre!. Den første tric tispen er veldig liten, og veldig svak så vi får se om hun kommer til å klare seg eller ikke. Hun spiser selv ihvertfall

Arya var råflink, og helt avslappet og de smatt ut :)Ingen haleknekk, ingen baksporer, ingen overtegnet eller overdrevne hvite, ingen hvite flekker.. Tenk at folk laget SÅ ståhei om det, også til deres skuffelse ble det ikke en engang med en liten hvit flekk

Jeg skal ta individuelle bilder av dem på mandagen, når ungene er i barnehagen og det er dagslys

hvalen!

Rie-ansikt!

Ble tilbudt vann.

Og energigreier.

Hvis man ikke tåler blod bør man ikke se mer Men flere av dem kravlet nærmest ut selv, og flere hadde åpnet fosterposen

Idyll <3

Litt bilder fra fødselen ihvertfall.

Alt er bra her, oppdaterer mer senere engang

Tenkt scenario(stjeler tema fra den andre tråden): Familien har en hund, den har vært fungerende familiehund, men har fått problemer med barn. Finnes mange tenkte muligheter for det, men det spiller ingen rolle for scenarioet eller løsningen av det. Hunden må skjermes/tilpasses, enten for sin egen del eller for barna sin del (velg selv). Dette er ikke noe som kan trenes vekk, det er sånn det er nå. Hva gjør dere og hvorfor?

Omplassert den, mest sannsynlig til faren min. Der kunne hunden ha levt et fint liv med å løpe bak vogna mens han trente hest, eller sitti oppi med han og vært med som gårdsarbeider. Hadde ikke beholdt den her hjemme for verken hundens egen skyld, og ikke minst for barna. Hvis jeg noen gang kjenner en liten tvil engang om at en av hundene kan finne på noe mot ungene så er det ut. Ungene mine skal ha det trygt hjemme, og det skal ikke være rom for at ting kan skje.

Begge mine har synes det var fint å ligge i vogn, og begge mine har likt å kjøre bil HELDIGVIS for vi kjører veldig mye, bare meg og ungene. Jeg hadde ikke klart meg uten vogn tror jeg.

Halstrup! Kortisene mine er ryggere, lærte det fort når Arya4mnd gammel rygget ut av snake og hadde seg en runde i big ringen (Hun vant gruppen da, merkelig nok )

9 stykker

Jeg har strenge krav til hvordan hunden skal være for å bo her hjemme, sånn er det bare. Jeg orker IKKE å skille hund og barn, jeg orker ikke å gå på nåler og jeg orker ikke å måtte tenke hva om hvis om atte. Bikkjene skal fungere som familiehunder, med alt det innebærer- Sånn er det bare. Jeg forventer også sosiale velfungerende hunder som jeg kan ha med meg overalt når det passer meg uten å måtte ta hensyn til hunden på noe måte. Fungerer ikke det, så har de det bedre et annet sted.

Jeg har 6 hunder her hjemme, og til og med av raser som på sonen blir sett på som ødelagt men vi har ingen problemer og de fungerer ypperlig til mitt bruk og som velfungerende hunder. Den dagen de blir så gamle at vi må begynne å ta hensyn er også ungene eldre, og det er lettere å skjerme hunden for en rolig hverdag. Men for meg er det forskjell å skjerme en gammel hund de siste årene i deres liv, og å måtte tilrettelegge til hunden hele dens liv...Sånt hundehold vil jeg bare virkelig ikke ha.

Og, den dagen vi merker at til tross for det vi gjør for den gamle hunden ikke fungerer med vårt liv så får den gamle hunden da flytte til faren min og leve ut pensjonist dagene der

Vår yngste hund kom til oss 10 mnd gammel, og hadde ikke mer erfaring med barn enn hilst på dem innimellom. Men han er godt skrudd sammen i hodet, elsker unger og tilpasser seg omgivelsene sine på 1-2-3. Simi, vår langhåret tispe kom til oss som 11 måneder gammel og hadde ikke engang hilst på et barn før, og var ikke vandt til et liv med så høyt tempo, men det var også null problemer og etter en uke skulle man ha trodd hun var vokst opp her. Hunder som er godt skrudd sammen tilpasser seg.