I dag gikk vi forbi en barnehage da vi var på tur. Inne på uteområde til barnehagen var det en ung jente med en mellomstor hund. Hunden tuslet rundt og koste seg og skvetta på lekeapparater og gresstuster, så da tok jeg meg den frihet og fortelle henne hva jeg - og sikkert de som har tilknytning til barnehagen - syntes om det. Og for ordens skyls, jeg sa det på en pen og hyggelig måte, men hun glante bare dumt på meg.
Da jeg kom rundt på andre siden av barnehage, stod det to damer og pratet sammen. Hun ene vet jeg jobber i barnehagen, så derfor opplyste jeg om hva som foregikk på andre siden. Og da får jeg til svar: Ja, jeg vet det. Det er datteren min med våres hund