Chiquita

Jeg har nå vært en del rundt her, og de siste mnd har jeg aktivt letet etter hunderase- og jeg blir mer og mer i tvil for hver rase jeg finner. Jeg har vært innom utallige raser, derav boxer, RR, Dalmis, DSG, Pinscher, puddel, bedlington terrier, lapsk vallhund, schnauzer +++ med andre ord: rimelig stor variasjon.

Dalmatineren var nok den jeg ble totalforelsket i, men pr nå blir det ikke den, mye pga røytingen, men og av praktiske grunner (litt vel stor).

Lapsk vallhund har og hengt med lenge, og jeg har heller ikke lagt den fra meg, men jeg kjenner ingen individ, har kun snakket med oppdrettere, og derfor vanskelig å si. Jeg kjenner noen finske lapphunder, og liker dem, bortsett fra pelsen (derfor den lapske istedenfor)

DSG har vi og vurdert mye. Jeg liker rasen, selv om de er litt veeeel over alt. I tillegg til at jeg har et inntrykk av at de røyter konstant.... Etter vi var på besøk hos DSG oppdrettere begynte vi å vurdere en røytefri rase.

Dette er både pga det praktiske med å ikke ha pels overalt, men også pga min far som er allergiker (men som heldigvis ikke reagerer for mye, og det hadde mest sannsynlig godt fint om han kom på besøk og vi hadde røytende hunder.)

Derfor falt vi mot Puddel, schnauzer (mellom) og Bedlington terrier. Bedlington har jeg personlig aldri vært borti. Jeg er personlig ikke noe utseendefokusert, men har jo en samboer som synes det er heeeelt uaktuelt å gå på tur med en puddel (men det i hovedsak fordi han har kun sett bilder av friserte pudler )

Vi elsker begge utseende til Schanuzer, men er litt skeptiske til både lyd og stahet?

Jeg kan også kanskje fortelle smått om hva vi ønsker i hunden:

• familiehund- avknapp inne.
• Med på det meste - alt fra agilty, lydighet bruks, skogsturer, rideturer (helst kunne være løs)
• Har et stort ønske om å være med på besøkshund kurs og godkjenne den som dette, og eventuelt også terapihund (dette er selvsagt et smalt nåløye, men fint å vite om rasen har en mulighet for det) Jobber selv som terapeut og bruker mye mine dyr i dette arbeidet allerede.
• Lite lyd og vokt (bor i et mindre byggefelt)
• God helse
• Ikke de minste, og ikke de største i str- utover det, er det rimelig fritt.
• (jeg er veldig glad i litt "happy go lucky hunder )

Jeg er selv hundevandt og trenger ikke nødvendigvis den "letteste" hunden å trene, men vil ikke ta de største sjansene.

Andre raser jeg bare kikket innom er Kerry blue terrier (men denne har jeg vært nada borti, og synes det er vanskelig å finne noe reelt om gemyttet dems? - men min samboer elsker utseende...) og irish softcoatet wheaten terrier. Sistnevnte har mi søster- og denne er absolutt en nydelig og snill hund. Jeg har dog hørt en del negativt om den mtp samkjønnagresjon og dårlig gemytt?

Andre tips? Og gjerne erfaringer rundt de sistnevte rasene: Bedlington terrier, Kerry blue terrier, schnauzer, wheaten og puddel.

Jeg har gjort det klart for min samboer, at om puddel er det som passer best for oss- blir det den, uavhengig av utseende, men prøver jo det jeg kan med å finne en som passer helt midt i blinken for oss. Er det forresten store forskjeller rundt dverg-mellom og riesenschnauzer?

Det blir forresten kjøp av hund på nyåret, da det er da jeg har mulighet til å ta meg ferie. Regner med det blir 2 uker helt fri, og deretter litt omrokkering i turnusen slik at vi har en god og gradvis tilvenning. Den får også selskap i en katt hele veien, samt at den kommer daglig i selskap med andre hunder.

Håper noen kan hjelpe meg i rasejungelen nå

I dagens VG fant jeg denne artikkelen og blir faktisk litt sur. Det er ikke så veldig lenge siden jeg var student, alenemor og lut fattig. I mange år reiste vi på familiens hytte på Larkollen (vi var heldige som kunne det, da), lånte min kusines leilighet i Oslo noen dager (det var superstas) og var hjemme, men dro på stranda, turer i skogen og andre kreative, hyggelige og gratis sommerferieting. Eldstebarnet var faktisk voksen før vi hadde råd til noen sydentur. Hun har sagt at hennes barndoms somre ikke kunne vært bedre. Jeg tror det er de voksne som forventer å ha råd til alt mulig med èn gang, jeg. Barna koser seg med det vi finner på, så lenge vi tar oss tid til dem og finner på ting vi ikke gjør til hverdags.

Hva vil denne "fattige" mora egentlig med dette? At noen skal synes synd på henne og spandere sydentur på dem? Hun har helt sikkert en tante, en kusine eller en barndomsvenn de kan besøke noen dager, låne hytta til, låne teltet til. Hvorfor ikke sette seg på sykkelen og dra opp i heia og telte noen dager. Bruk fantasien og slutt å klage. Det er ikke farlig å ikke ha råd til å dra på sydentur. Det farlige er å sette seg på rævva og klage!

Jeg vil bare si det at jeg kjenner personlig vedkomne i Avisen, og hun er fremstilt FULLSTENDIG feil. Hun er rimelig frustrert. Det hun ville frem til var at ikke alle har råd til å dra på ferie, og da må foreldrene kanskje være flinke til å vise at det ikke bare er en eksklusiv tur til syden som er bra, en tur i Norge, gårdsferie e.l. kan være flott det og. Hun ønsket ikke å fremstå slik som det ble gjort i avisa, og VG har gjort en elendig jobb.

Skjønner

Det er jo forskjell på hunder, min er ikke slik som driver og trekker og maser når jeg stopper opp, men det kan hende det er fordi jeg alltid har vært bevisst på det og, at hunden min skal tåle å ta pauser uten å bli masete (hadde en masehund før, så visste hva jeg ikke ville ha). Så dette er "bare" en treningssak, det har ikke spesielt med rasen å gjøre (jeg kjenner f.eks ikke igjen mitt individ i dette, han får alltid masse skryt for å være så tålmodig.... er vel slik det blir med en sosete eier )

Det er helt topp å høre at du ikke kjenner deg igjen i det! Jeg kommer nok helt klart og til å fokusere på dette, så da får vi håpe den eventuelle hunden er med på det

Min derimot er slik han trekker ikke da, men pauser på tur er for pyser... spesielt hvis han ikke får overfalle personen! men det er min skyld, JEG hater også å stå i ro og vente når vi er på tur Men dalmatiner kan være mye hund, og de er som regel aktive og energiske av seg!

Hva med pinscher? (typ, mellompinscheren altså). Det er en rase jeg er fan av.

Hehe, ja, jeg er innstilt på mye hund altså, det er jeg. Men ja, kanskje rett og slett litt dårlig førsteinntrykk Skal undersøke, kjempeflott å få tips til flere hunder å se på, takk

Hva mener du med "trekkete og heftig"?

Synes ikke du skal basere deg ut i fra et tilfeldig individ du møter på gaten, men skjønner jo at det er vanskelig å la vær å få noen tanker om saken da.

Jeg er veldig klar over at dette var et enkeltindivid, og jeg stiller meg egentlig ikke bak hva jeg så i denne hunden heller. Vanskelig å forklare hva jeg mener, men veldig utålmodig, den trakk og prøvde å "dra" avgårde mens vi stod å snakket. Jeg er helt klar på at dette var EN hund jeg traff, den var på tur, osv. Jeg ønsker bare å treffe flere hunder for å se hvordan de er

jeg trekker opp litt igjen. Vurderte egentlig å lage en ny tråd, men hele greia forsvant

Vel altså; jeg traff min første dalmatiner i dag. Og som dere kanskje har sett gjennom tråden, har jeg falt mer og mer for den. Jeg var 99 % klar for dalmatiner, samboer var litt skeptisk til str, men var stort sett enig. Men dalmisen jeg traff i dag var nok ikke heeelt hva jeg så for meg. Den var trekkete, utålmodig og litt "heftig". Jeg regner med dette var en treningssak, men iom at jeg har vært borti lite dalmatinere tidligere, er det vanskelig å si om det er rasen jeg ønsker! Jeg prøver å oppsøke flere dalmiser rundt her, føler jeg må bli litt kjent med hvordan de er.

Jeg skulle likevel likt å hørt om det er noen alternativer til dalmatinere? Muligens i str hakket mindre. Mi mor anbefaler som sakt puddel. Utseende appelerer ikke til meg, men det betyr til syvende og sist ingenting....

For å si det slik; hund blir det. Nå har jeg våknet sambo 2 netter på rad med å snakke i søvne.... Første natta stod jeg med klesskapet og skulle "finne ei lue for å sammenligne med dalmatineren", og i natt rista jeg i han til han våkna for han "måtte skynde seg opp siden vi skulle velge valp"- og jeg husker ikke en dritt....

Jeg har ikke så mye bidra med her, tenkte bare å slenge inn mine tanker om rasene da jeg føler RR ble litt dårlig fremstilt i tråden. For det første opplever jeg RR og Boxer som helt totalt forskjellige hunder, det eneste de har til felles er pelslengden (hehe). Jeg kjenner en helt utrolig herlig RR, han er fra en kennel på Soma i Rogaland, som har bra rykte på seg og flotte hunder. Det er jo ikke så langt fra Kristiansand (??) om dere ville besøkt dem.

Hver gang jeg møter/ser en Boxer tenker jeg at det er en hund jeg aldri kunne hatt. Den hyperheten, nesten AD/HD, liksom ikke ro i kroppen, da foretrekker jeg selv iallefall mye mer en god RR, om den så er litt reservert mot fremmede eller vanskelig å motivere. Den RR jeg kjenner er helt herlig mot alle hunder, utrolig godt gemytt, vennlig og veldig søt mot mennesker.

Og så kjenner jeg en herlig dalmatiner. Var jeg deg ville jeg nok valgt en Dalmis Føles som at en RR krever enda litt mer, da kanskje hovedsaklig mosjon.

Hei:)

Ja, jeg er enig, RR synes jeg virker som en herlig hund, og kunne godt tenkt meg det selv, men da helst under litt andre forhold enn hvordan ting er nå (Relativt lite hus, med en litt liten hage) selvsagt skal den ha mye mosjon i alle tilfeller (Det er hovedkriteriet bak det å ha hun i min verden). Hovedargumentet for å ikke ha RR nå er nettopp pga min jobb som miljøterapeut, og at jeg ikke vil risikere det, selv om jeg ikke tror det nødvendigvis er noe problem. Dalmatinerer appelerer helt klart til oss, og både Boxer og RR er slått ifra oss nå, så overskriften er ikke lenger så relevant Vi er enda i vurderingsfasen, og vi har heldigvis ikke dårlig tid (selvom jeg er valpesyk uti fingerspissene.... )

Huff. jeg må nok innrømme at jeg er meget surrete, og veldig frem og tilbake. Dalmatineren appelerer til oss på alle punkter, unntatt den røytingen, som jeg gjerne skulle sett att ikke var så ille som den vistnok er. Men jeg tror det skal gå fint om den faktisk er slik den høres som Men hvordan er det med f.eks samkjønnsaggresjon her?

Jo mer jeg leser og forhører meg, jo mer ser jeg hva vi faktisk ønsker, og ikke ønsker i en hund. Var og innom Riesensauzer, men har hørt det både er mye vokt og samkjønnsaggresjon der, samt ikke så førerorienterte sammenlignet med dalmatineren? Jeg har iallefall sendte mail til flere oppdrettere av begge raser så jeg får svar derfra.

Herlighed, nå har jeg tråle gjennom hele tråden, og jeg har ikke mindre lyst på dalmatiner nå altså! Han var virkelig bare lekker, ikke noe annet å si enn det!

Hvor i landet bor dere?

Ja, vi bor litt utenfor Kristiansand, iallefall når vi er flyttet i nytt hus Vi er veldig i tenkeboksen frem og tilbake. Jeg er nok den som har mest kriterier og er mest nøye på det, men det er jo selvsagt et valg vi skal være enige om ! Så vi skal få treft flere damlatinerer rundt her før vi i det hele tatt skal vurdere å bestemme oss.

Utrolig flott å kunne spørre her! Vi må se litt ang. det praktiske når det blir. (vinteren eller mot våren) ift hvor mye og når vi kan ta ut ferie. (er nylig ferdig med å studere, så jeg har vel hele 3 feriedager frem til jul...) og ikke minst besøke noen oppdrettere og eiere. Kjempeflott å høre anbefalinger om oppdrettere! Takk

Dalmatinere er fantastiske, rett og slett

Vet ikke hvor dere bor, men bare si fra om dere trenger hjelp til å finne noen hilse på, oppdrettervalg osv Minstekravet er å kjøpe av noen som står oppført på dalmatinerklubben.no sine sider, så kan man luke videre etter det.

Takk! Vi bor utenfor Kristiansand Jeg skal undersøke litt rundt om det er noen oppdrettere i nærheten

Ja de virker som noen herlige hunder. (og enn kan jo ikke legge under en stol at de er nyyyydelige!) Jeg tror sånn sett vi vil kunne trives med flere typer hunder, men jeg tror vi legger bort RR, iallefall for denne gang. Røyting er noe vi skal overleve altså, og om det er det eneste minuset (av betydning) så tror jeg Dalmatineren har en førsteplass nå Vi får gå i tenkeboksen litt fremover, og ordne litt med det praktiske ift ferie osv, så får vi se om det blir et prikkedyr, og eventuelt når!

Ja, om hundegård er aktuelt, er det med tanke på hunden, og ikke fordi det skal være praktisk for oss. Jeg tenker heller ikke mye ute som i hundegård hele dagen, men at den er mye ute å får luftet seg, tur osv. Tror vi må besøke noen dalmatinere også, jeg

Nå har vi kjøpt huset ! Er ingen hastverk ift hund uansett. Mye mulig vi utsetter til neste år for å samkjøre det med ferie. Men: Dalmatiner; Har prøvd å lese meg opp på dem i det siste. Hvor ille ER snøssingen egentlig? Er det pels over alt, eller går det fint så lenge de er mye ute og kanskje blir greid/tørket over innen de kommer inn?

Og hvordan er de ift å være hjemme alene? Det er mulighet for å lage hundegård på uteplassen der vi har kjøpt, er det noen som har de i det? (spørsmål om alle tre rasene egentlig) Regner med isåfall å lage hundegård med hundehus med mulighet for varme i. Vi jobber begge turnus, så hunden vil ikke være alene fra 8-16 hver dag, men skal jo selvsagt kunne være alene.

Mener jeg har hørt litt varible resultat av RR som er alene? Hvordan er dalmatiner og Boxer der?

Hehe. En RR - som er en av verdens beste vakthunder - vennlig mot fremmede? Den tror jeg du må lengre ut i skogen med. De er ikke som labradorer akkurat. Men jeg elsker dem, og vi skal garantert få en i hus bare man får bedre plass. Nydelige hunder, men de krever en stødig og erfaren eier og er absolutt ikke noen utpreget førstegangshund.

Boxere er vennlige, høyenergihunder som passer godt inn i familier. Personlig ville jeg aldri anskaffet meg en slik pga sykdomsproblematikken innad i rasen (mye dårlig avl opp igjennom årene), men dette er snakk om to så vidt forskjellige raser med helt forskjellige bruksområder, så jeg vet ikke helt hva jeg skal si eller anbefale.

Er det kun utseendet du går etter eller har du tatt dypdykk i mentaliteten og adferden til disse rasene?

Jeg sa ikke vennlige, men rolige, og sammenlignet egentlig med boxerens litt med "hypre" væremåte ovenfor fremmede. Reserverte er kanskje et bedre ord. Jeg ønsker ikke en hund som uten forvarsel springer ned fremmede, men som hilser på en høflig måte (som ja, selvsagt fortsatt kan læres)

Jeg har selv ikke hatt hund i de siste årene, pga studietider, men er som sagt vokst opp med hunder. Jeg har dog holdt myepå med hester og jobbet en del innenfor adferdshåndtering. Jeg er selvsagt innstilt på å både gå på kurs med den nye, og være aktiv innen hundemiljøet. HAr absolutt forstått det ikke er noen utpreget førstegangshund, men vil allikevel tro at vi skal få dem til.

Det er absolutt ikke utseende vi går etter. Jeg har personlig ikke vært mye borti RR før i den siste tiden, boxere noe mer. Jeg har brukt utallige timer på nettet den siste tiden for å lese meg opp. Jeg har lest mye om mentalitetet og adferden til RR i det siste, men er helt klar på at jeg ønsker å snakke med både oppdrettere og eiere. Vi skal også låne et vennepar sin RR noe og dermed bli mer kjent med hunden.

@simira

Jeg har vært veldig skeptisk til helsa til Boxere, men trodde avlen var noe bedre? I prinsippet er jeg helt imot "utseendeavl", altså avling hvor en ødelegger det meste av hundens fysiske helse til fordel for et "spesielt" utseende (LES: scæferen si hofte og mopsens snuteparti), som igjen går over til boxeren. Samboeren min er nok den som heller mest for boxeren, men det er i utgangspunktet fordi han er redd den krever for mye. Han er som sagt ikke vandt til hunder fra før av, men har blitt mer og mer vandt den siste tiden. Det er naturlig å tenke at jeg kommer til å a hovedansvaret ifb atferdshåndtering osv, men vi vil selvsagt begg trene ham. Han er da redd det vil være "hæla i taket" med en dag eller to med lite trim.

Jeg er også en av de typene som du sier her at jeg kan ikke fordra dem som skaffer seg hund "fordi det er tøft" for deretter ikke å gi de nok aktivitet og håndtering. Jeg er også av den oppfatningen at alt kan trener, og aggresivitet stort sett bare er misforståelser og feilhåndterin- og ikke hunden selv.

Så fint du sa det siste der ifb miljøterapi. Jeg jobber med noen bruker som KAN (LES: har aldri skjedd i nærheten av dyr, da blir de helt rolige) utagere. Utrolig viktig å ha en hund som jeg kan stole på med uforutsette hendelser, men det er også viktig å ha med at jeg kommer ikke til å bruke hunden til terapi, men jeg ser nå hvor mye jeg tar de med til hestene, og kan dermed tenke meg det vil bli slik med hund og.

@Lola Pagola

Dalmantiner er absolutt en rase jeg ønsket meg som barn, men har på et tidspunkt lagt det ifra meg av en eller annen grunn. Jeg må ærlig innrømme at jeg har vært lite borti dem! Men gøy du sier det kunne passe, vi får vurdere dem og

Uten at jeg skal la vårt valg bli bestemt over et internettforum, liker jeg å forhøre meg rundt med andre

Jeg og min samboer er nå på tampen til å kjøpe hus, og når vi har kommet i nytt hus, er planen å kjøpe hund. Selv er jeg vandt til hund (oppvokst på gård, alltid hatt hund), han er ikke, men blitt veldig glad i dem i senere tid. Noen kriterier har vi:

• Middels til stor
• God helse
• Trygge blant barn (er selvsagt veldig klar over at dette er veldig individbasert)
• Aktiv
• Gjerne være en hund enn kan prøve som brukshund og/eller sporhund
• Fungerer i familie
• Fungerer sammen med andre dyr
• Helst ha lettsstelt pels o.l.
• Kunne "lande" når de kommer inn

Vi ønsker ikke en typisk jakthund, men en som kan gå løs, uten at den nødvendigvis går i fotsporene våre. Jeg er selv glad i flere "gamle" raser, og liker at det er instinkter igjen i dem. Vi har begge falt veldig for både Boxer og Rhodesian Ridgeback. Er det noen som har erfaringer med dem?

RR er nok den som vi liker ALLER best, men har skjønt at de er i overkant energikrevende? Vi er selvsagt innstilte på mye trim, men flott om det ikke er krise om det ikke er en 2 timers tur hver eneste dag. Hører med flere andre også at de er flotte med barn, men at dette også kan gå andre veien hos dem? Synes i utgangspunktet det er en nydelig rase, og liker mulighetene enn har til bruk med dem. Jeg liker også at de er rolige ovenfor fremmede.

Boxer virker kanskje som en litt mer "safe" rase ift atferden? Det jeg heller er skeptiske til her er helseplagene deres. Forstår det har vært mye helseplager opp igjennom tiden, men at det nå er mer eller mindre blitt en hund med normalt - god helse? Jeg liker lekenheten og aktivitetsmengden dems, men samtidig er jeg litt skeptisk tl overiveren med nye folk? Jeg jobber som miljøterapeut og har flere ganger med meg brukerne hjem osv, jeg er derfor veldig avhengig av dyr som ikke overfaller og nedkoser mennesker uten å ha fått lov.

Noen som har erfaringer med å ha noen av disse sammen med hester, på tur med hester o.l.?

Som sagt skal vi flytte, da til et hus med hage, hvor det er en selvfølge at store deler av dagen skal tilbringes ute. Begge jobber imidlertid turnus, så det vil bli perioder hvor begge er borte. Regner med å lage en hundegård e.l., alt ettersom hvordan hunden trives, som den kan være i mens vi er på jobb. Innen 5-6 år regner jeg med vi har kjøpt oss et småbruk e.l. som vil være enda mer ideelt. Jeg har nå en hest, og derfor er det også viktig at hunden kan fungere med på stallen. Vi har ikke barn nå, men dette blir det innen noen år. Vi er innstilt på å bruke mye tid på trening, men som nevnt over, det må ikke være krise om det er en dag eller to som er noe roligere. (selvsagt- fortsatt tur, men ikke nødvendigvis 2-3 timer)

Så, kanskje litt langt og uoversiktelig innlegg, men om noen har erfaringer med noen av disse hundene, hadde jeg blitt glad Skal besøke oppdrettere av begge rasene når tida nærmer seg og, for å møte flere "live".

Om noen har andre raser som passer mine "kriterier" er det bare å hyle ut