I dag er E sin første dag i barnehagen siden rundt 20. juni. Jeg var der med henne en stund først siden han eneste voksne hun kjente var på møte. Det var et barn (på naboavdelingen, de to avd er mye sammen) hun har sett før, ellers var alle nye. Få barn heldigvis, hun var den eneste fra sin avd. Har aldri sett henne så sjenert før, jeg. Hun kunne fint leke, men med en gang noen andre enn jeg snakket til henne så løp hun til meg igjen. Til og med når han som jobbet der kom. Det er jo ikke så rart, det er lenge siden hun har vært der nå. Jeg gikk på pauserommet til de ansatte når de skulle spise lunsj, og hun gråt. De kan heldigvis hente meg hvis det ikke går så bra, men jeg får likevel vondt av henne! Stakkars lille. Jeg vet jo hun stortrives her, hun må bare bli kjent på nytt