Martine

Hun blir 4 år.

Jeg har en collievalp på 4 mnd Bor på Kjelsås, ved Myrerjordet som @simira skrev

Vi har en rottweilertispe

Men hva har det å si hvem som har bitt? Man kan snakke om sånt uten å bruke navn. Blir noe annet om barnet sier navn selv.

De forteller det til foreldrene til barnet som biter,klorer, slår etc, men jeg er helt enig med de når det gjelder å ikke si det til de andre foreldrene. Har noen virkelig noe behov for å vite hvilke barn som gjør hva?

Jeg vet ikke hvor de står, men alle jeg kjenner som jobber i barnehage, pluss de som jobber i barnehagen E går i sier det samme. Det er for å skjerme barna. Dersom E hadde bitt en annen, og de ble fortalt til alle foreldrene hadde de garantert sett på henne på en annen måte, kanskje også fortalt sine barn at de ikke må leke med henne. Kjipt at ungen din får et "rykte" på seg i en alder av 2 år, så jeg synes det er helt supert. Jeg har i hvert fall ikke noe behov for å vite hvem av barna på avdelingen hennes som gjør hva... Skjer det så skjer det, det har ikke noe å si hvem som gjorde det.

Barnehageansatte har taushetsplikt. Hvis det feks er en som biter barnet ditt, så kan de si at barnet ditt har blitt bitt, men de kan ikke si hvem som beit.

Takk selv om jeg ikke har gjort så veldig mye med henne da fine Arya

Jeg satt i sofaen og var rimelig sliten, også kom hun bort, kastet seg rundt halsen min, susset og koset mens hun sa "heiiii mammaen min!" Og susset igjen. veldig koselig, gled deg

Bare sånn for å snakke om noe annet her igjen: den beste følelsen i verden er når ungen din kommer bort, slenger armene sine rundt halsen din og susser og koser om hverandre (min mening altså )

@ida, jeg er enig i at det var en teit kommentar fra min side, selv om jeg ikke visste at du var vernepleier eller jobber med multihandicappede barn hver dag. Da beklager jeg hvis du ble såret. Poenget mitt er at foreldre er forskjellige, og det er barn også. Uansett alder. Jeg har selv jobbet en del med multihandicappede og vet selv hvordan det er. Noen foreldre synes det er vanskeligere enn andre å ikke ha fullt ansvar for barnet sitt lengre. Man skal uansett respektere de. Hvis alle babyer hadde vært like så hadde det jo faktisk vært fasitsvar når deg gjelder å få barnet til å ta brystet, til å sovne etc. Om alle spedbarn hadde vært like, så hadde det aldri vært noe problem med hylende babyer, fordi det hadde bare vært å gjøre som fasitsvaret sier. Noen ganger trenger man pause, uansett om det er for å sove eller dra i middag med gode venner.

Det er ikke meningen å være slem, men jeg blir noen ganger ganske provosert av det som blir skrevet her. At det omtrent er omsorgssvikt at babyer har barnevakt før de er 6 uker. Jeg har ikke noe i mot hva hver enkelt gjør med sine barn, men jeg personlig misliker at flere kommer med et fasitsvar når det gjelder babyer. Babyer er like individuelle som eldre barn, og de tåler litt mer enn å "bli etterlatt hos andre enn mor og far et par timer" selv om de er nyfødte.

Men da vet jeg at ungen min er traumatisert fordi hun ble passet av mine foreldre et par timer fordi vi var på show en kveld. Sorry, alle gjør som de føler for så lenge det ikke blir omsorgssvikt (som 2ne sa). Lurer på hva dere tenker om foreldre med multihandicapped barn som blir flyttet til institusjon?

Det er ikke greit for deg, men det kan være greit for andre. Det er det som er greia, det som er riktig for deg er ikke riktig for alle andre. @Aya, takk!!!!

Hva med aleneforeldre? Kuvøsebabyen min fikk null nærhet de første 4 døgnene. Hun lå pakket i en dress, og vi fikk så vidt lov til å røre henne. Ved stell ble hun proppet enda fullere av morfin. Dvs null hud mot hud før etter fire døgn.

Dere sier jo at 2 uker gamle babyer ikke en gang skal ha barnevakt så foreldrene kan handle pga tilknytningen. Hva mener dere da at foreldrene til de som har barnevakt såpass små er da?

Fordi de som sier det er greit å ha barnevakt når babyen er 2 uker indirekte blir kalt uansvarlige, hensynsløse og egoistiske.

Men det er jo ikke snakk om å levere babyen til en totalt fremmed person.

Babyen kan jo bli stresset i situasjoner med foreldrene sine også. Jeg tenker at stress er stress, uansett grunn når de er så små. @ElZorro: Tror nok at @Krutsi klarer å tenke selv selv om hun er nybakt mamma, men det er fortsatt greit å ikke være såpass bastant i meningene sine, og uttrykke egne meninger på generelt grunnlag. Selv om noen mener at det er uaktuelt å dra fra ungen sin så mye som 2 timer, så gjelder ikke det alle. Jeg husker selv at det var vanskelig å vite hva som var greit og ikke når jeg var nybakt mamma. Med tanke på å ta med E ut på vinteren i all slags vær +++. Som nybakt mamma har man ofte mange spørsmål, og man tar gjerne til seg det de som har eldre barn sier.

Men dersom babyen blir redd så har man vel med seg telefon og kan dra fra middagen? Jeg har alltid, og sier fortsatt alltid at de som passer datteren min skal si i fra med en gang dersom det er noe slik at jeg kan hente henne igjen. Krutsi og mannen kjenner uansett barnet sitt best, til tross for at hun kun er 2 uker når den middagen er. Derfor syns jeg det blir veldig feil å påstå at man aldri kan ha barnevakt til sitt to uker gamle barn. Lurer på hvordan det skal gå med E jeg da, hun som var igjennom så mye de to første ukene av livet sitt. For 2 uker gamle babyer (og yngre) skjønner ikke forskjell på at den er livstruende syk og at foreldrene evt skal i middag. Synes man skal passe litt på hva man sier til nybakte mødre...

AMEN! Joda, men skjønner ikke hvorfor du skal ha deg frabedt å bli kalt hysterisk/hormonell, når ingen har sagt det om deg?

Igjen, man har forskjellige behov. Da blir det vel det samme som at når pappaen til babyen er på jobb/handler e.l så kan ingen følge med på babyen mens man sover? For man MÅ være med babyen 24/7 selv om man kan få hjelp fra andre? Jeg dro ofte innom broren min og svigerinnen min da nevøen min var nyfødt, fordi babyen ikke ville sove. Type null søvn. Moren var totalt utslitt, og broren min måtte jobbe. Da passet jeg nevøen min mens moren fikk sove et par timer. Tror ikke han er helt traumatisert av det, altså. Men altså, det er et forum. Til blir formulert feil, og det blir tolket feil. Da kan man jo ikke skrive noe som helst her inne, fordi enkeltpersoner kan ta til seg noe av det på feil måte? Hun spurte fordi hun er nybakt mor. Å få såpass mange bastante svar er ikke alltid like greit da. Jeg satte i hvert fall mer pris på svar som "jeg gjorde det på den måten", i stedenfor "EN TO UKER GAMMEL BABY SKAL ALDRI VÆRE UTEN FORELDRENE SINE UANSETT GRUNN!!!!" (overdrevet, men dere skjønner). Jeg reagerte faktisk, selv om jeg er en av de som ikke har vært borte fra barnet mitt mer en tre netter ila de to årene, sett bortifra sykehusoppholdet.

Jeg tror de som eventuelt snakker om hormoner/hysterisk mener det på generelt grunnlag. Altså, at de som ikke drar fra ungen sin tidlig selv sier at ingen andre heller bør gjøre det. Utifra innleggene her så virker det jo som om de som ikke drar fra ungen sin selv mener at de som velger å gjøre det er uansvarlige. Det må være en kjip følelse for dem også, så det går nok begge veier her. Som sagt, vi har ikke vært mye borte fra E, så jeg er nok litt "som deg". Liker ikke å dra fra henne selv om jeg stoler på de som har henne. Likevel ønsker jeg å se det fra begge sider, og skjønner begge sider godt. I midt tilfelle ble E da kjent med mange flere altså, gjennom stemme og lukt. Vi var mye med foreldrene mine blant annet. Jeg bodde hos dem mesteparten av graviditeten. Syns man skal prøve å se situasjonen fra begge sider selv om man tilhører motsatt side selv.

Helt enig! Jeg har som sagt vært lite borte fra E i forhold, men jeg ser begge sider av saken. Mener ikke at noen av sidene gjør noe feil, annet enn å påstå på generelt grunnlag et noe er riktig/feil. Det irriterer meg veldig, for mennesker er forskjellige, og trenger faktisk barnefri for å kunne fungere som foreldre. Jeg skjønte hva du mente, men det har vært mange her som tidligere har irritert seg over det uttrykket. Var derfor jeg måtte kommentere det

Hva mener du?