Carina

Så gøy med oppdatering! Veldig fine

Tusen takk!

Jeg sier bare :wub: Spesielt Kirma :wub:

Tusen takk! Ja, hun er en fin jente, det var en flott valp og det høres ut på eier og de som treffer henne at hun fortsatt er en kul hund.

Haha ja Sophia har hatt med bilder av dem, og fortalt alle sammen om morkaker og hvoran valper kommer ut

Gratulerer med bekreftet drektighet! Gleder meg til de kommer ut så vi får "hilse" på de, iallefall via bilder.

Så leit at du mistet en til. Det er rart hvor fort man blir knyttet til de små livene. *klem*

Føler med dere, Marie. Fryktelig leit å miste en så ung hund som man har blitt så glad i. Tenker masse på deg. *klem*

http://www.dagbladet.no/2014/09/12/kultur/filter/dokumentar/blackfish/seaworld/35246479/

Håper ikke det har skjedd noe. Liiill?

(noe som absolutt ikke gjelder for de som etterhvert begynner få x-antall forverter med tisper som alle skal ha minimum 2 kull).

Om man har 5 tisper ute på helforavtale (2 kull) så er det jo ikke dermed sagt at man kommer til å ha de 10 kullene. Man setter ut en tispe man har tro på, men det er da langt i fra alltid det går sånn som man håper. Hvis man skal komme noe sted i avlen med tanke på å gjøre noe godt for rasen så er det jo viktig å ikke satse alt på ett kort.

Hadde jeg vært "tøffere" så hadde Trym blitt omplassert til mamma og pappa, han har det bra her. Men han går meg på nervene og jeg "gruer" meg til 6-7 år til med han. Men for det første er han jo ikke min, og for det 2 så har vi jo kjøpt han så vi "må" jo holde ut Og jeg er jo veldig glad i han, han er bare helt feil hund til meg.

Jeg omplasserte en sånn hund. Det er den eneste hunden jeg har omplassert. Og hun flyttet til en mann som synes det var verdens beste hund, så fornøyd, og han trives så godt med henne. For meg var det det rette å gjøre, det føltes aldri som om det var min hund eller at det var meningen at hun skulle være hos meg. Det var som om å passe den litt irriterende nabobikkja mens naboen var på ferie, bare at i mitt tilfelle kom ikke naboen hjem før hun ble omplassert. Alle tre parter gikk ut vinnende fra den situasjonen, og selv om noen mener at det er en dårlig grunn til å omplassere, så var det helt riktig for oss.

Fikk jeg meg en lærepenge av det? Ja, jeg hadde fremtidig oppdrett i tankene da jeg valgte akkurat den i valpen i kullet og forsøkte å velge med fornuft i stedet for den berømte magefølelsen. Det kommer ikke til å skje igjen.

Jeg kan være enda strengere.

- Ikke gjør forarbeid i det "hele tatt" (min standard) - omplasserer/avliver hund for n'te gang pga at hunden ikke "passer inn" i en hverdag høyst uvanlig for hund.

- Kjøper hund fra linjer/områder med viden kjent mentalproblematikk

- Kjøper brukshundraser uten å ha peiling på hva man går til eller hvordan man jobber med slike hunder

- Har 3 bikkjer og hverdagen går så vidt rundt, men den 4 skal i hus.

- Stiller så og si null krav til oppdrettere

Å omplassere en hund er ikke en dødssynd, Malamute. Det jeg vil er at folk skal tenke litt. Hvor mange hunder har man omplassert eller avlivet som hundeeier? Se bort fra årsaker som sykdom, skader og alderdom. Så fort antallet går over 2 ville jeg tatt en alvorlig prat med meg selv og min selvinnsikt ift hundehold. Får man en skikkelig problemhund i hus kan livet bli til et ******* og da har man 3 valg; 1) leve i et *******, 2) omplassere eller 3) avlive. Det får være opp til den enkelte.

Poenget mitt er at dette kan unngås, og derfor fokuserer jeg på det. Det er ikke min jobb å dømme hva alle andre velger i en vanskelig situasjon, men man kan jo stille spørsmål om hvilke valg man som mennesker tar, og da tenker jeg på hva man tenkte når man i utgangspunktet gikk til anskaffelse av denne hunden.

Enkelte her kan bare le av at jeg er nokså prinsippfast ift utvelgelse av valp, linjer og oppdretter. Men jeg kan med hånden på hjerte si at jeg bare har opplevd elskelige hunder som har vært en drøm å jobbe med. Det kan ta 3 år før vi får en valp fra grunnarbeidet startet, det er ikke noe jeg tar lett på og det synes jeg heller ikke det bør være. En hund kan leve med oss i alt fra 10-18 år, selvfølgelig bør man legge en god dose arbeid i det om man ønsker et trivelig hundeliv. Jeg unner alle å oppleve normale og stabile hunder, men av hva jeg leser her inne og mtp hvilke tilbakemeldinger man får så kan jeg bare konkludere med at flere står på stedet hvil ift å tenke nytt og lære fra andre.

Jeg er veldig enig i det du skriver. Noen har hund på hund på hund, det omplasseres over en lav sko, og det ser aldri ut til at de finner en hund som er "bra nok" samtidig som de gjør lite research. Jeg kan ikke si å ha sett mange av de her på forumet da, og jeg synes at hintingen til flere respekterte hundefolk her inne med masse erfaring er litt malplassert. Det betyr ikke at disse tingene ikke skjer, og at det ikke er irriterende å se at skjer.

Dette er andre gang du nevner at noen ler av deg, så om det er meg du sikter til, pga en viss smiley - hvorfor i alle dager skulle jeg le av at du er nøye når du velger valp? Du kan jo spørre de som kjenner meg om hvor sabla pirkete jeg er når det er snakk om å kjøpe hund, velge hannhund osv. Tro meg, for meg er det en bra ting, det er ikke noe jeg ler av.

Noen her kan være ganske rett frem, enkelt å greit, å det kan sikkert virke litt hjerterått å feil, men viss man tar høyde for hva som ligger bak svaret, helheten, å at de ikke mener at det hverken er lett eller ubetydelig, selv om det kanskje virker slik i det som blir skrevet så klarer jeg i de aller aller fleste å se at det ikke er slik. Men at disse pga tidligere opplevelser har lært på den harde måten at slik er det bare, så gidder de ikke å pakke det inn for at det skal høres "pent" ut, for det er ikke pent.

Dette.

Amagaaad, hvis Imi eller Skundi mangler så ikke kom hit og let! Eller jo, kom hit og let, men ikke let i California.

Gratulerer med masse fine resultater! Kjekk fyr!

Gratulerer så masse med bronsemerket!

Gratulerer!!

Gratulerer med fine resultater på spesialen! Synes det er så kjekt når belgere stiller både i eksteriør og annen konkurranse på spesialen.

Han virker som en utrolig kjekk og morsomt kar.

Åh, har ikke sett denne tråden før. For en flott fyr!

Som Bølla forstår jeg heller ikke hvorfor en slik bedømmelse gjør poolen mer innsnevret. Da er det jo fordi bedømmelsen i seg selv er for streng, ikke fordi det i utgangspunktet en dårlig måte å gjøre det på.

Edit:

Nei, utstilling ødelegger ikke for rasers utvikling/bevaring.
Det er mennesker som gjør det.
Det er ikke bare utstilling som gjør at raser blir ekstremavlet av folk, alt man kan skryte av gjør det.
Det blir så altfor altfor enkelt å skylde på utstilling.

Forøvrig er resten av verden i stadig utvikling så at en rase endrer seg noe over tid er normalt og forventet. Vi mennesker gjør også det.
Men det burde vært et hovedpoeng å utvikle de sunnere mentalt og fysisk, dessverre er ikke dette alltid tilfelle hverken for oppdrettere som fokuserer på utstilling eller andre ting.

Jeg er forøvrig helt enig i dette. Det er ikke utstilling i seg selv, eller brukskonkurranser i seg selv, som ødelegger rasene. Det er mennesker med sin ekstremavl som gjør det. Hvis man hadde tatt vekk alt av konkurranser osv, så tror jeg ikke nødvendigvis det hadde gått bedre for en del raser etterpå.

Krysser fingre og labber og mer til!

Du trenger ikke ta det så personlig vet du, Bølla

Sykdommer kan man jo ikke gjøre så mye med, men man vet jo etterhvert hvilker raser som sliter med hva. Er man avhengig av en frisk og velfungerende hund kjøper man seg kanskje ikke en engelsk bulldog?

Jeg ombestemte meg. Så sykdommer kan man ikke gjøre så mye med? Du vet at det er mulig å gjøre undersøkelser i forhold til fysisk helse også? Det er for eksempel mye større sjanse for å få feks en sjuk retriever enn det er å få feks en belger som ikke takler en vanlig hverdag. Betyr det at alle som kjøper seg retriever spiller lotto også, bare med fysisk helse i stedet for psykisk? Og betyr det da at disse bare kan skylde seg selv når hundene deres ikke er friske?

Som jeg har nevnt tidligere så er jeg utrolig glad for og imponert over at norske belgereiere har gjort en så god jobb i avlsarbeidet som det de faktisk har gjort, det er noen år siden mentaliteten var på bunnen her til lands, men i Europa er dette dessverre en vanlig tilstand. Du trenger ikke å la deg personlig farge bare fordi jeg nevner din rase blant flere andre.

Du har ikke fått med deg poengene mine dersom du tror at dette handler om å være hårsår på vegne av egen rase. Da ser jeg heller ingen grunn til å fortsette noen diskusjon med deg.

@2ne

Jeg sier ikke at det ligger menneskelig svikt bak en hund med bristende mentalitet. Men sannheten er nå en gang slik at enkelte raser har slitt med bristende mentalitet i ca 30 år og man har større sjanser til å vinne stort om man bruker pengene hos Norsk Tipping i stedet.

Eh ja? Hvis man bevisst velger hunder som allerede sliter med en dårlig mentalitet, ikke er selektiv selv blant valpeflokken og attpåtil ikke velger å se an foreldredyr osv, ja da er det vitterlig ditt eget ansvar. Det er ikke snakk om rakettforskning heller, og har man hatt hund i noen år så bør man strengt tatt vite bedre.

Belgiske fårehunder slet veldig lenge med mentaliteten, det gjør de fortsatt, men i Norge har man i dag snudd trenden, og det er jeg glad for. Men i Europa er det fortsatt svært mye dårlig. Collier, både langhårede og korthårede, border collie - trenger jeg å nevne det åpenbare? Fantastiske hunder, men får man et aspeløveksemplar kan livet bli vanskelig. Ridgebacks har også endel dårlige linjer.

Okei, så først er det større sjanse for å vinne i lotto enn å få en stødig hund av denne rasen, men så er det plutselig bare det at man må gjøre undersøkelser? Det siste gjelder da vitterlig uansett rase og -problematikk, eller? Og siden du svarer enkeltpersoner i denne tråden med dette, så regner jeg med at du vet akkurat hvilke undersøkelser som ligger bak valgene de har tatt? Ikke? Ånei, det var overraskende.. Det er faktisk fullt mulig å være uheldig uansett hvor mye undersøkelser man gjør, enten det gjelder mentalitet eller ellers helse.

Til trådens tema. Jeg har vært heldig så langt, og har ikke behøvd å ta noe valg om å tilrettelegge eller avlive. Det er jo lett å si nå, men jeg ser ikke for meg at jeg orker å tilrettelegge hele livet mitt rundt en hund som viser seg å ikke takle en normal hverdag - ikke engang hvis det er en belger og jeg heller burde spilt lotto.

@2ne

Jeg sier ikke at det ligger menneskelig svikt bak en hund med bristende mentalitet. Men sannheten er nå en gang slik at enkelte raser har slitt med bristende mentalitet i ca 30 år og man har større sjanser til å vinne stort om man bruker pengene hos Norsk Tipping i stedet.

Ehm..? Jeg må jo spørre, siden det er 2ne du snakker til. Hva slags rase er det vi nå snakker om?

Edit: Og din mening er altså at hvis man velger "en slik rase" så kan man bare skylde seg selv hvis det viser seg at den er dårlig mentalt?

Dommerne bryr seg ikke om du bruker fløyte eller roper. Det er bare smak og behag. Det de bryr seg om er om bikkja hører på deg eller ikke. Men det er kanskje mer fristende for mange å drive å smårope litt flere ganger. Hvis du først tenker på hvordan inntrykk det kan gi, så kobler de fleste fløyte til innkalling, mens med ett ord kan du si noe som ikke er innkallingsord også.

En hund som følger godt med og er mer gira på samarbeid enn å jobbe selvstendig (du trenger selvfølgelig litt selvstendighet også), så trenger du ikke å fløyte/rope for at den skal vite hvor på linja du er. Er det ekstremt tett, så kanskje, men de lærer seg systemet og vet omtrent hvor langt fram du går.

Jeg sier ikke at dommere slår ned på roping, men det er helt klart mer "slitsomt" å gå bak når det hele tiden er "Fiiiiiiiiiiiidoooooooooo, her er haaaaaaaaaaaaaaaaaan". Alt av detaljer betyr noe for helhetsinntrykket, enten det er bevisst eller ikke. Den siste setningen din angående dette skjønte jeg ikke poenget med?

Og, en hund som er 50+ meter ute, dersom det er tett el, vet faktisk ikke hvor du er hen - spesielt ikke i konkurranse hvor det ofte er musestille på midtlinja. Er det tett vil du gjerne også ha kortere slag for å være sikkert på at alt er dekket. Så er det jo ikke alle løyper som er rette heller, det er vinkler, buer osv. Helt klart en fordel å kunne fortelle bikkja at det er her jeg er, ved et pip eller to i fløyta.

Jeg er relativt treig med å legge på flyer også, men opplever ikke noe problem med at de søker meg for mye og stopper opp. At de søker nært meg er halve poenget med å lære dem det seint. Jeg vil de skal krysse linja nær meg. Og innen den tid, så har de så stort drag ut på andre sida at det aldri er noe problem at de stopper opp på linja med riktig innlæring (og det går veldig kjapt når de kan alt det andre).

Ja, selvsagt når man lærer inn passeringene, uansett når man gjør det, så er det viktig å trene på at hunden passerer der den skal. Det regnet jeg med var en selvfølge.

Som et svar til poeng med fløyte, så er det jo lettere for hunden å komme pent inn hvis den vet hvor du er på linja, kommer den pent inn er det også lettere å få en fin flying over til andre siden. Jeg foretrekker fløyte over roping fordi det virker mye "ryddigere", og gir et for meg bedre helhetsinntrykk mtp på konkurranser.

Åååå, svarte høner jo! Matcher hundene!