C.J

Litt flere bilder av babytrollet mitt Oppdatering får jeg ta siden, nå skal vi ut og nyte solen før jobben kaller! Ha en strålende dag, godtfolk!

Killi ser ikke spesielt fornøyd ut etter sommervasken:

Jeg har prøvd å fått henne til å stå frivillig, men det skal mye luring og lokking som skal til for hver gang, så det blir ikke noe særlig god flyt i det.

Hvis det skal mye luring og lokking til, så har hun da strengt tatt ikke stått frivillig? Hunder står jo av seg selv flere ganger, hver dag. Hvis hunden er klikkertrent burde det ikke være noe problem å forsterke hver frivillige "stå" du ser i løpet av en dag? Hva med når dere står i gangen, klare for tur. Du finner frem båndet og hunden står gjerne foran deg. Klikk og belønn! Kjør noen repetisjoner med høy forsterkningsfrekvens etter hver frivillige stå du klarer å fange. Når du etterhvert øker kriteriene, og hunden klarer å holde posisjonen (altså uten å sette seg), SÅ kan du legge på kommando. Jeg får ikke inntrykk av at du har lært inn "stå i front av deg" basert på startinnlegget ditt, og hvis det stemmer vil i hvert fall jeg anbefale deg å trene på dette seperat, før du setter adferden "å stå" inn i en FVF.

Killi (gronnis) fikk et brudd i den ene tåen i helgen og må gå med bandasje i 4-6 uker. Hun skal få lov til å belaste foten, men ikke overdrevent mye. Dvs. ingen løping i skog og turer i bånd. Jeg blir da litt bekymret med tanke på muskelbygging og slikt. Hvor kritisk er det for en valp av mellomstor-stor rase på 6 måneder å ikke få løpe løs og utfordre seg i ulendt terreng slik at muskler bygges og smidighet utvikles? Hvis det blir mye regn i denne perioden, blir det bare korte tisserunder i hagen ettersom bandasjen for all del ikke må bli fuktig...

Oppdaterer tråden med litt bilder fra treningen tidligere denne uken. Jeg og Killi brukte økten til å trene en del sitt, stå og ligg med fokus, mens Vidar og Karras trente felthinder og tunnell på agilitybanen

Sjekk den fine nye selen hennes da! Står i stil til de uskyldige øynene...

På tirsdag fylte Killi 6 måneder og hun begynner å bli en riktig fin unghund. Hun er omgjengelig, oppmerksom og sosial både i forhold til to- og firebente. Med barn er hun fantastisk. Ydmyk og skikkelig kosete - hun skal helst bare ligge i fanget eller bli klødd bak ørene Hun er ganske bedagelig anlagt, og viser allerede nå at hun innehar en veldig fin av-på-knapp. Jeg kunne dog ønske at hun viste litt mer gjenstandsinteresse og kamplyst, og gjerne litt høyere stressnivå i treningssammenheng.

Jeg har jobbet litt de to siste månedene med å få opp interessen for ulike leker, gjennom å presentere forskjellige typer når hun springer løs og er "på topp". De samme lekene har hun selvsagt ikke tilgjengelig hjemme. Hun later til å synes at tennisball og pipepinnsvin er det kuleste, så nå skal jeg forsøke å gjøre disse så gøyale som mulig slik at jeg kan bruke dem som forsterkere i trening Hun er ellers en glimrende hund å jobbe med. Veldig lydhør og lynkjapp i bevegelsene. Hun tar ting lett og var tidlig repetisjonsklok. Det er utrolig moro å jobbe med en hund som henne. Som trener må man hele tiden være oppmerksom på hvilke signaler man gir, ettersom hunden så raskt plukker dem opp. Jeg må hele tiden være observant og klar til å klikke i riktig nanosekund - jeg får trent opp timingen min, ja!

Helgen 31.03 og 01.04 viste hun seg i en utstillingsring for første gang i sitt unge liv, i regi av Norsk Miniatyrhund Klubb og Norsk Papillon og Phalene Klubb på Varhaug. Her slo hun både broren, Karras og søsteren Kashew og ble BIR og BIG3 Valp på lørdagen. Karras ble BIM. For en annen dommer på søndagen ble det motsatt resultat. Karras ble BIR, BIG1 og BIS4, mens Killi overtok hans tittel fra gårsdagen.

Kritikken på lørdagen lød som følger:

"5,5 mnd tispevalp av utmerket type, vakkert hode og feminnt uttrykk. Mørke øyne utmerket pigment. Utmerket lengde og nakke. Skal styrke overlinje. Utmerket kryss, utmerket kroppsproporsjoner. Sterke ben og poter. OK pels og farge. Meget god bevegelse. Meget godt temp. Tiltalende."

Her følger de nyeste bildene av babyen min, samt noen fra påskeferien på Halsnøy:

Broren Karras er like vakker:

Trioen vår

Nå har jo jeg min første belger (gronnis) da, og har kun hatt henne i snart fire måneder. Samboeren min har kullbroren samt en voksen tervueren. Den sistnevnte har jeg bodd med det siste halve året, og samboers foreldre i nabohuset har også to tervueren, den ene kullbroren til den jeg har i hus.

Slik jeg oppfatter rasen (og det er i grunn bare basert på disse fem individene, samt observasjon av en god del groenendaeler på agilitystevner), er den meget lærevillig, har en fantastisk av-på-knapp og en fryd å trene. Jeg har fått lov til å konvertere Vidars fire år gamle terv til klikkertrening og den er virkelig helt rå å jobbe med. Den er superkjapp i alle reaksjoner, noe som gjør at ting går rimelig raskt for seg, og man må virkelig jobbe for å være et hode foran hunden. Nå ligger denne hunden litt vel høyt i stressnivå etter mitt ønske, og han kan gires opp til maksimun like utenfor husdøren, men med en gang du slipper ham inn, er det omtrent som å slå av en bryter.

Kullbroren til denne hunden er en helt annen hund igjen. Skikkelig selskapshund. Den er svært sensitiv og myk, og jeg tror aldri man ville klart å få like mye intensitet i denne hunden, som i broren.

Jeg merker også store forskjeller gemyttmessig på de to valpene vi har i hus, men i treningssammenheng er de ganske like. Nå er i veldig bevisst på å kun trene vår egen valp, ettersom vi ikke trener helt likt og selvsagt har lyst til å forme hundene på vår egen måte. Derfor kan jeg ikke fortelle så veldig detaljert om hvordan Karras (hannhunden) er å trene, men min egen Killi er i hvert fall en ganske annen hund å trene enn flat coated retrieveren som jeg er vant til.

Du skal være klar over at det belgerfolk forteller om rasens lynkjappe bevegelser og reaksjoner, ikke er noe tull...! Jeg som klikkertrener synes det er ufattelig moro å trene en hund som er så MED og så rask på labbene. De smeller ned i dekk, og løper forventningsfullt frem til musematten etter to repetisjoner. De har alltid et øye til føreren sin, og bryr seg stort sett kun om denne. Har man en belger som virkelig like å jobbe, skal det MASSE til for at den mister fokus.

Og ja, arbeidsgleden synes De kan være så glad at de omtrent skjelver, de vil gjerne legge forbena rundt halsen din og gi deg en stor bamseklem når du kommer hjem fra jobb, halen går og det formelig lyser KONG i øynene dens.

Det var gjerne ikke så mye jeg kunne bidra med, men med den lille erfaringen jeg har så langt er jeg veldig fornøyd med rasevalget mitt.

Hvilken Belgisk Fårehund har du? Groenendael

Navn: Cichla's Killi

Kjønn: Tispe

Alder: 5 mnd (født 10.10.11)

Høyde: Ikke målt

Kg: Ca. 11 kg

Avtegn: Ingen

Fra hvilken Kennel: Kennel Cichla på Hundvåg

Har dere noen bra utstillingsresultater? Har ikke stilt ennå

Ja, her!

http://www.canis.no/nettbutikk/omtale.php?id=KL155_var

Hva er navnene på hundene?

Jeg og min samboer har bestilt oss hver sin lydighets/agilityvest, og ettersom vi begge er ivrige på konkurransefronten innenfor agility (jeg skal også etterhvert konkurrere i LP), må vi nesten ha oss et Team-navn trykket på ryggen Kan jo ikke være noe dårligere enn alle andre! Så... Dere kreative sjeler - vi trenger litt hjelp.

Han konkurrerer med en klin gæren tervueren, jeg med en særdeles daff flatcoated som sjelden havner innenfor standardtiden... Så har vi groenendael-valpene våre da. De er jo våre kommende agilitystjerner.

Hvilket team-navn kan kle denne gjengen?? Bare fantasien setter grenser!

Jeg skal antageligvis opp søndagen å starte hopp1.

Har egentlig jobbehelg, men det ser ut til at jeg får byttet den ene vakten

Da sees vi i hoppen Kelpien din går vel i stor?

Jeg er i syden på lørdagen. Jeg får tenke litt på om jeg vil dra opp på søndagen. Vi har fått griselite trening denne vinteren, så det er litt langt å kjøre og en kald fornøyelse bare for å se at bikkjen min løper tulling rundt

Hadde du nå bare kommet deg opp lørdag kveld. Den sosiale biten på kvelden er minst like artig som selve konkurransen

Søte Har Karras hvite flekker på nesen?

Litt mer bildespam siden valpene nå har blitt hele 20 uker...! De vokser fort, og i motsetning til veldig mange andre, synes jeg det er DEILIG. Nå kan vi begynne å gå lengre skogsturer med dem, det er langt gøyere å trene dem og de er en anelse mer bedagelig innendørs. Fremdeles makk i rumpa, men man merker at de begynner å bli litt mer voksen i hodet

Helgen har vi tilbrakt i et naust ved sjøen og valpene tok frivillig en dukkert. Godt å se at de liker vann - det er jo så gøy å bade med hunder

Karras:

Karras:

Killi:

Karras:

Killi:

Jada, jeg vet at tråden liksom skal handle om Killi, men det var av Karras jeg tok de beste bildene denne dagen, så her er nok et foto av vakre gutten:

Voss Hundeklubb arrangerer agilitystevne i ridehallen på Voss jordbruksskole 10. og 11. mars. Er det noen herfra som deltar? Jeg og typen tar turen med fire hunder (konkurrerer med to av dem)

Kill er straks 15 uker og i dag har vi løpt og herjet litt på fotballbanen. Den nye leken falt i smak

Herlige Heldigvis ikkje så lenge til eg har en sånn en selv

Det blir spennende å følge med i tråden din Hvilket navn endte du opp med forresten?

Og i hvilken forskjell er føring og å kunne hindrene? Tenker at f.eks føring trengs for å komme rett på hindrene, og vet han ikke hvor han skal hva hjelper da farten.

Det ser visst ikke ut til at Castella har planer om å utdype akkurat det. Jeg kan jo skrive ned mine tanker: Når hunden er trygg på samtlige hinder vil man jo gjerne begynne å trene enkle kombinasjoner (hopp+hopp, hopp+tunnel, hopp+vippe etc.) Selvsagt kan man trene kombinasjoner kombinert med innlæringen av hinderne. Da bruker du jo kun de ferdig innlærte hinderne i kombinasjonen, og trener de andre hinderne seperat. Poenget er altså at man ikke setter opp kombinasjoner hunden ikke mestrer med glans fordi et eller flere av hinderne ikke er godt nok innlært.

Vi kan vel alle være enige om at det ikke er så mye føring som skal til dersom hunden bare skal fra A (hopp) til B (hopp) og disse pinnene står i en rett linje. Men etterhvert setter man jo sammen gradvis vanskeligere kombinasjoner med flere retningsendringer, og det er jo her det virkelig begynner å bli viktig med føring for å styre hunden på en rask og feilfri måte. Det er ikke dermed sagt at man ikke skal tenke over hvordan man beveger og bruker kroppen som retningsangivelse helt i starten av treningen. Man bør ha tenkt gjennom hvilke signaler man vil at hunden skal reagere på. Skal man peke med armer? Hvilke kommandoer skal man bruke? Betyr det stopp når du står vendt MOT hunden, og full fart forover når du står med ryggen til? Hva når du bøyer deg litt i knærne? Hunder er enormt flinke til å plukke opp små signaler vi gir; de lærer seg å gjenkjenne disse langt bedre enn ord.

At man skal trene fart før føring synes jeg derfor blir litt feil sett fra et læringspsykologisk perspektiv. Som Aniria er inne på - hva hjelper det at hunden er rask dersom den misser et hinder, eller påbegynner feil hinder fordi den ikke responderer på vår føring? Du kan gjerne sette opp fem høydehopp på linje etter hverandre og trene fart på den måten, uten særlig til føring. Men hva skjer når du bare skal over tre av dem og så kreve en høyrevending før hinder nummer fire?

Konklusjon: Tenk føring fra dag én, fokuser på grunnlæringen, bygg opp fart når hunden mestrer kombinasjonene og forstår dine signal.

Kanskje på tide med en liten oppdatering? Valpene vokser og forskjellene mellom dem blir stadig mer tydelig, både eksteriørt og mentalt.

Killi er en livlig og nysgjerrig frøken som er positiv til det meste som skjer rundt henne. Hun synes fremmede mennesker kan være en smule skumle hvis de kommer brått på, men gi henne noen sekunder og hun digger dem. Hun leker godt med andre hunder og viser bra språk. Vi har så vidt begynt å trene enkle grunnferdigheter som sitt, ligg og stå, samt fokus i alle situasjoner og med gradvis vanskeligere forstyrrelser. Så langt går det strålende! Hun tar ting rimelig kjapt, har en fantastisk kontakt og responderer kjempebra på jaktlek som forsterker.

Etter en runde på senteret på en travel lørdag som i går, har hun vist at hun takler store menneskemengder, bråkete unger og mange lyder uten problemer. Barnehender betyr godbit og det synes hun jo selvsagt er stas

I morgen er valpene 14 uker gamle og i dag har jeg knipset litt bilder med mitt nye objektiv (Canon EF 75-300 mm). Er ikke spesielt fornøyd med bildekvaliteten, men det skyldes at jeg ikke er så stødig på fotoinnstillinger...

Karras (i front) og Killi:

Herregud så VAKRE de er! Det er, som ida sier, noe ganske majestetisk ved dem

Jeg er Cas-89, er utdannet journalist og synes derfor det er kjempeteit når folk vinner masse poeng på "ord" som ikke finnes i ordboken. Spill ærlig!

Hei på du og velkommen hit Bilder er vi veldig glade i her inne....! Spesielt spent på border-elgen din.

Interessant lesing Jeg forstår det slik at du og denne helt fantastiske hunden din er bosatt i Norge? Ettersom dette ikke er en anerkjent rase, hvilke papirer kan man vise til for å bevise at det ikke finnes spor av ulv i hunden? Jeg tenker da selvsagt på forbudet mot ulv/hund-krysninger. Unnskyld hvis jeg spør dumt, jeg har rett og slett ikke peiling!

Er det kun den korthårede av de fire belgerne du vurderer? Groenendael og tervueren er helt utelukket?

Ang. akkurat det, jeg trodde det ikke gikk ann å registrere krysning mellom terv og gronnis ? Eller har det komt nye regler?

Joda, det er fullt mulig å registrere valper etter en kryssparring, så lenge parringen er godkjent av NBFK og kennelnavnet er registrert i NKK. Det må dog foreligge en begrunnelse for hvorfor oppdretter ønsker akkurat denne kombinasjonen/hva oppdretter ønsker å forbedre. Begge foreldrene må i tillegg kunne vise til kull innen egen variant. Kryssparringene NBFK tillater er: groenendael x tervueren, tervueren x malinois og malinois x laekenois