C.J

Jeg kommer nedover med en gjeng fra Stord (en kar fra Arendal skal også joine oss og møter oss der vi skal bo) Seks personer og syv hunder. Vi har leid en rorbu i Borshavn, ca. 3 km fra stevnet, med stor inngjerdet terrasse, sjø like nedenfor og matbutikk rett over veien - jeg er superklar for late kvelder med grilling, bading og kos! Vi kjører i tre biler grunnet usikkerhet rundt når enkelte av oss drar hjem (jeg skal selvsagt være der hele uken!), og er på plass lørdag ettermiddag. Jeg og Killi starter i alle offisielle løp i kl. 2. Agilityuken blir vårt tredje stevne etter opprykket fra kl.1 så vi er ennå ferske, men håper på et napp eller to Gleder oss vilt!

Du snakker om hva som er naturlig i naturen. Om hvordan hunder på eget initiativ tester ut ting som vil ha konsekvenser for dem. I trening mellom hund og menneske er det vi som setter krav til hunden. Hunden skal utføre atferd fordi VI ønsker det. Er det naturlig for en hund å motta straff fra oss fordi den viser, i våre øyne, feil atferd i forhold til hva vi krevde og så for oss at hunden skulle vise?

Jeg tror kanskje @spot tenker mer i den retning at hunder ikke ser på konsekvensene av en atferd som enten straff eller belønning. Det er bare ord vi har laget oss. Hundene filosoferer nok ikke over hvor vidt de "vant" eller "tapte", de endrer vel bare atferden som følge av læring etter å ha opplevd konsekvensene den første atferden resulterte i.

Men er det like naturlig at de negative følgene stammer fra ubehag påført av oss tobente?

Ingredienser: Aloe barbadensis leaf juice, Aqua, Zinc ricinoleate, Triethyl citrate, Parfum, Lauryl glucoside/Polyglyceryl-2 dipolyhydroxystearate, Glycerin, Cetearyl alcohol, Glyceryl caprylate, Sodium bicarbonate, Polyglyceryl-3 stearate, Sodium stearoyl lactylate, Isocetyl palmitate, Cetraria islandica extract, Glycyrrhetinic acid, Citrus medica limonum oil, Tocopherol/Helianthus annuus seed oil, Chondrus crispus extract, Xanthan gum, Sodium phytate, Sodium benzoate, Potassium sorbate, Citric acid, Citral, Limonene.

Sunkost har tatt inn en ny hud- og hårpleieserie som heter dr.Organic. De bruker økologiske ingredienser så langt det lar seg gjøre, tar avstand fra dyretesting og har mange veganske produkter, tilsetter ikke skadelige kjemikalier (ikke syntetisk parfyme, kunstige fargestoff eller parabener) og har flere ulike serier å velge mellom; aloe vera, kokosnøttolje, arganolje, vit. e-enriched osv. Deodorantene er uten aluminium Jeg bruker den med aloe vera og er kjempefornøyd!

Jeg trodde det kom tydelig frem i startinnlegget: Er det virkelig bare på grunn av individuelle ulikheter blant hundene våre at treningsmetodene i dag er så polariserende? Kan det ikke ha en hel del med førers ønske om raske, synlige resultater å gjøre, at man velger å benytte seg av litt hardere metoder? "Målet helliger middelet?" Hva med det etiske synet vårt? Noe jeg har tenkt en del på i lys av de mange diskusjonene, er hvordan våre ulike synspunkt på etikk og dyrevelferd bidrar til valgene vi gjør i hundetrening. Kort sagt; hvorfor trener man så ulikt? I hvor stor grad spiller førers etiske verdier inn på valg av treningsmetode? Jeg får meg f.eks aldri til å påføre en hund ubehag fordi den legger seg når jeg sier "sitt". Eller fordi den ikke ser på meg når den går fri ved fot. Eller fordi den er mer interessert i kattepiss enn å sitte i utgangsstilling. Men det er fordi jeg har så pass stor respekt for dyr og fordi jeg er fullt klar over at det er min egen egoisme som ligger bak ønsket om en lydig hund. Hvorfor skal hunden lide for det?

Som MegaMarie påpeker; i konkurranse er det heder og ære det kjempes om, i hverdagen kan man havne i situasjoner som kanskje setter hundens liv i fare og der hundens atferd er direkte skadelig/farlig. For å raskt få bukt med slike problem vil gjerne mange ty til hardere metoder - straffe skikkelig èn gang og forhåpentligvis være ferdig med det. Jeg påfører ikke min hund fysisk ubehag verken i hverdagen eller i treningen, men jeg ser på det som "verre" å trene (som i konkurransetrening eller bare LP/AG/RLP m.m. på hobbybasis) med positiv straff enn det er å en sjelden gang bruke det i oppdragelsen i hverdagen. Greit, vi har som regel hund i det hele tatt av egoistiske grunner. Vi liker bikkjer og vi liker å dele livet med dem. Men å velge å konkurrere med dem er i mine øyne hakket mer egoistisk. Vi synes det er dødsfett å vise oss frem og vinne rosetter. Når vi gjør dette, aller mest av egen interesse, så synes jeg det er riv ruskende gale å påføre hundene ubehag, bare fordi vi ønsker at dem skal prestere. Ser at flere misforstår meg. Tanken min var aldri å ta utgangspunkt i klikkertrenere VS tradisjonelle trenere. Disse to gruppene ble nevnt som et eksempel på ytterpunkter. Jeg skrev i startinnlegget at jeg ønsket tanker fra hundetrenere i flere ulike "leirer". Det skrev jeg nettopp for å unngå at dere trodde jeg utelukkende snakket om klikkertrenere og "traddiser", som om sistnevnte gruppe liksom trente helt likt. Jeg er jo fullt klar over at det er mange veier til Rom og at graden av positiv straff er svært varierende i de ulike miljøene.

Du misforstår meg For det første tar jeg ikke utgangspunkt i èn metode (nå er heller ikke klikkertrening èn metode, men det er en annen diskusjon), for det andre har jeg aldri påstått at alle ikke-klikkertrenere trener likt. @Tabris beskriver egentlig emnet ganske bra:

Akkurat det har nå i hvert fall jeg lest mye om og selv sett i praksis flere ganger.

Den evinnelige diskusjonen vedrørende treningsmetoder i hundemiljøet har fått meg til å filosofere litt over hva som egentlig ligger bak de mange ulike innfallsvinklene på problemløsning og de like mange ideene om hvordan innlæring best foregår. Mange klikkertrenere kjører beinhardt på argumentet om at klikkertrening funker for "alle" fordi prinsippene bygger på universelle læringslover, mens "traddisene" på sin side mener at "å vente ut bikkja" og å bygge læring på hundens eget initiativ på langt nær kan sies å være effektivt på alle hunder med tanke på deres individuelle forskjeller. Flere mener, basert på egne erfaringer, at hundene noen ganger trenger å bli fortalt hvor skapet skal stå og at disse hundene blir tryggere av rammer (les: positiv straff er nødvendig i treningen). Merk at jeg med denne tråden ønsker å ta TRENING av hund som utgangspunkt for diskusjon, ikke OPPDRAGELSE. Altså, trening mot konkurranser (hundesport) og ikke hverdagslydighet. Bare sånn siden forskjellene mellom disse tingene også har blitt diskutert i debatter som dette. Jeg forstår mange av synspunktene som begge "leirer" legger frem, men jeg stusser litt over bakgrunnen for de ulike valgene som gjøres i trening av hund: Er det virkelig bare på grunn av individuelle ulikheter blant hundene våre at treningsmetodene i dag er så polariserende? Kan det ikke ha en hel del med førers ønske om raske, synlige resultater å gjøre, at man velger å benytte seg av litt hardere metoder? "Målet helliger middelet?" Hva med det etiske synet vårt? Noe jeg har tenkt en del på i lys av de mange diskusjonene, er hvordan våre ulike synspunkt på etikk og dyrevelferd bidrar til valgene vi gjør i hundetrening. Jeg har ytret min mening om dette tidligere, men gjør det gjerne, i grove trekk, igjen. Når vi velger å trene hunden frem mot konkurranser innen hundesport, gjør de aller fleste, om ikke alle, dette på grunn av egne interesser og konkurranseinstinkt. Joda, vi trener som oftest hund fordi hunden også synes det er kult og fordi det stimulerer den psykisk og fysisk, men om vi gjør det på klubbens treningsbane eller tar steget ut i konkurranseringen, bryr vel ikke hunden seg om. Vi derimot, liker å vise oss frem, vinne rosetter og pokaler, få heder og ære. VI bestemmer hvilke øvelser hunden skal gjøre, hvordan den skal utføre disse og når den skal gjøre det. Jeg mener ganske bestemt at å påføre en hund ubehag i treningen, kun for å nå våre egoistiske mål, er uetisk. Det er galt og urettferdig overfor vår beste venn. Jeg håper alle, i ulike "leirer", vil dele sine tanker her. Til dere som trener konkurranserettet og som i treningen påfører hundene ubehag, har jeg ett spørsmål: hvordan forsvarer dere det? Hva er deres etiske synspunkt?

Ja, jeg føler også en dyp tiltrekning til Costa Rica. Dette blir min første backpackertur, første utenlandsreise på egenhånd og første gang utenfor Europa...! Sykt skummelt og sykt spennende på samme tid! Sør- og Mellom-Amerika har lenge fascinert meg og jeg landet på Costa Rica på grunn av landets mange naturreservat, aktive vulkaner, flotte strender og den omtalte "pura vida"-livsstilen Jeg ankommer hovedstaden San José sent 15. januar og blir der i tre netter. Planen er i hvert fall å bestige den aktive vulkanen Volcán Poás, muligens også Volcán Irazú, samt få til en tur til Monteverde og besøke et naturreservat. Kommer jeg meg ikke dit, blir det et annet naturreservat nærmere San José. 18. januar går turen til Santa Teresa i Peninsula de Nicoya hvor jeg deltar på surfecamp i 8 dager. Deretter blir det en ekstra natt tilbake i San José før jeg tar fly til New York og tilbringer tre dager på Manhattan Hjem igjen 30. januar. Jeg elsker Balto! Tanken slo meg, men så var jeg litt usikker på om det faktisk er i Central Park statuen står. Glemte å sjekke det ut, så dette var jo en gladnyhet! Skal definitivt ta en selfie med helten

Hahaha! Jeg har ikke gjort hjemmeleksen hva angår Manhattan og forventet vær, nei Hovedreisemålet er jo Costa Rica hvor jeg skal på surfecamp, så jeg er liksom innstilt på sol og varme og glemmer at NYC ligger et godt stykke unna Da blir det rusletur med skjerf i stedet Takk for de andre tipsene!

Nå blir min backpackerdrøm endelig en realitet! I januar drar jeg alene til Costa Rica og USA. Costa Rica er fullbooket av planer, men jeg har tre dager på Manhattan som jeg foreløpig ikke har et spesifikt program for. Hva MÅ jeg få med meg? Jeg skal selvsagt ta en piknik i Central Park, men utenom det har jeg ingen planer.

Lørdag 24/5 feirer mange av NKK's klubber over hele landet "Hundens dag 2014". På Stord står Sunnhordland Brukshund Klubb for fellestur, kafé og aktiviteter for hele familien