Kasotu

Glem bare ikke at kun jogging ikke er nok aktivitet. Det trener kun kroppen og aktiviserer ikke noe annet. Lek med andre hunder og tur med tid til å snuse og svinse er viktigere for hunden enn løpingen! Særlig mens den er ung. Litt trening f.eks. spor eller agility aktiviserer også hunden på en annen måte og styrker samarbeidet. Da øker sjansen for å få en harmonisk hund. Får du tid til noe av dette når du skal løpe så mye? Kanskje du burde skaffe deg en voksen hund, løpinga må man jo vente med til hunden blir i alle fall tenåring. Hvalpetida er jo litt som å ha baby, egne interesser må settes til side en stund! Må løpe ut med babyen min nå... for å bærsje altså.

Mange gode forslag her - her er flere idéer: Jeg har storpuddel - hun er kjempesprek! Holder kontakt om hun går løs selv om det er en del jaktinstinkt. Hun er også trekkhund - elsker å dra sykkel og fin på skitur. Min lille pomeranian er også kjempesprek, er med på skitur og fjelltur, klatrer som ei geit. Og er aldri langt unna. Og ingen av dem trenger klær. Største problemet er når det er klabbesnø. Begge er rolige inne, aldri stress eller bråk. Og de elsker å trene, triks og agility. Min erfaring med flat og toller er at de kan være ganske stressa og gira! Håper du finner drømmehunden din - uansett rase!

Hei! Vi har hatt en japansk spisshund, tispe. Men for oss ble det for mye lyd! Både når hun var spent og glad (når vi skulle ut) og med å varsle både inne og ute. Har hatt mange hunder, og alltid klart å ha det stille inne. Også spisshund (pomeranian). Men med henne ble det umulig. Vi prøvde å ignorere, men klarte det ikke. Til slutt innså vi at det var urettferdig for hunden å bo hos noen som ikke klarte å la være å bli forbanna av så mye bråk, så hun kom til en annen familie som tolererte lyden (de hadde en fra før!). De trives godt med henne. Kan hende vi var uheldige. Men har vært på utstilling noen ganger, og i og rundt japanerringen er det mye støy! Så tenk over om dere kan takle en løsmunnet hund før dere velger denne rasen!

Høres ut som et godt valg! De er robuste og oppmerksomme. Men jeg ville ikke hatt en altfor liten hund som skal være med i stallen! Har selv hatt hund og hest i mange år, men nå har jeg ei tøff lita pommetispe som jeg ville ha vært redd for sammen med hest - skal liksom litt mindre til av tråkk eller spark før det blir alvorlig. Og så er hun totalt fryktløs! Har hatt sheltie, men jeg var uheldig (eller dum) og fikk en som var født nervøs. Det er viktig som flere har påpekt at du hilser på mor (og far) først, uansett rase. Det er alltid store individuelle forskjeller innen rasen! Forresten så er min lille pom ikke redd for å gå i vannet!

Enig med de to siste. Synes det har blitt litt hysteri når det gjelder aktivitet og hvalper, at de liksom ikke tåler å gå på tur. Hva gjør de om de vokser opp med søsken? Løper og herjer flere økter daglig, mye mer mosjon enn rusletur med eier! Jeg tror mange adferdsproblemer og ødelsgte sko/møbler skyldes stress pga kjedsomhet og for lite aktivitet! Jeg har hatt hund i over 40 år, flere raser: fra 50 til 2 kg. De har vært med på tur fra de kom i hus, og tatt på armen/i sekk om de ble slitne. Og ingen av dem har noensinne hatt leddplager selv om de har blitt 12 år gamle. Ellers er det stor forskjell på raser: nå har jeg en lite babypom som elsker å være ute, går rett ut i det våte uten forbehold. Men så er hun en liten pelsdott da!

Har hatt hund siden lenge før klikkermoten kom, og aldri hatt problemer med stell. Hundene oppdager fort at jeg har bestemt meg og protest er ingen vits. De liker ikke alt like godt, men finner seg i det og er lykkelige etterpå! Være rolig og bestemt har funka bra i over 40 år og med mine til sammen 9 hunder. Godt å slippe alle "diskusjoner" og dilldall i hverdagen!