tigerstripps

Njo står jo hvite hunder/DYR generelt mer plaget med hudproblemer og allergi og hudkreft er jo et problem selv som godartet så synes jeg svarte innenfor tråden selv om hunder sikkert er hovedfokus

Dette har jeg lest en del på. Hester sliter med en type hudkreft om de er hvite. De fleste hester som er SKIMMLET vil i løpet av sitt liv utvikle denne kreften som for det meste bare er godartet og lite plagende for hesten, men helhvite hester, med pigment skal ikke slite med dette, cremello og perlino som er psedou albino hester (da albinisme ikke finnes hos hester) kan ha broblemer med sol, men ikke allergi eller lignende problemer. Har heller ikke fått noe med meg om at de er døve eller svaksynte. Likevel så er jeg litt usikker på å anskaffe dyr som er helvhvit med rosa hud (dårlig pigment) da det er mye forskjellig av rykter som sier disse er mer syk eller utsatt for sykdom enn andre.

Hopper kan styre sin egen brunstsyklus og kan bedekkes/parres omtrent hele året, men de velger som oftest sommer/våren å la hingsten bedekke grunnet egnet tid å ha føll, men en hingst vil alltid ønske å bedekke en hoppe i brunst uansett årstid. En hingst vil også ofte bli utsatt for isolasjon da han ikke kan gå med hopper og fordommer skaper frykt mot hingster så eiere av vallaker ikke vil ha de sammen med han. Det er også vanskelig å finne stallplass for eier. En katt blir ofte sluppet ut av huset uten bånd og uten tilsyn. Slik at de kan parre og få kattunger. Disse kan bli født ute og ende opp som villkatter eller født inne og bli avlivet om ingen vil ha dem. Noen setter de også ut før å dø, drukner dem eller slår de ihjel. De kan påføres mange sykdommer og skader gjennom slåssing og parring. En hund bor med sine mennesker. De får også være sosiale med sin egen art selv om de ikke er kastrert. De blir sjeldent sluppet ut uten tilsyn og vil for det meste være i bånd hvor det er folk i nærheten. Tisper med løpetid blir enda bedre passet på og om ikke eier får stoppet en tyvparring kan man få abortsprøyte. Klart det finnes uansvarlige eiere og enkelte uhell hvor svangerskapet blir oppdaget for sent, men det er i mye mindre grad enn med katter. Det er mye lettere å han en ukastrert hund enn det er å ha katt og hest som er ukastrert. Med katt og hest blir det ofte mer problemer for dyrene å kunne formere seg enn det er bra for dem. Med hunder er det derimot ganske enkelt å holde kontroll og passe på at ikke hundene parrer og får bære fram valper. Jeg sier ikke at man skal la være å kastrere for enhvær pris, men så lenge hunden er frisk og eier har kontroll hvorfor kastrere en hund?

Dominans teorien sitter godt i mange mennesker. Selv tror jeg dominans forekommer, men det er i svært mindre grad enn hva mange tror. Nå er jeg ikke forsker, hundetrener eller noen spesialist på noen måter så dette er bare min mening etter egne erfaringer og hva jeg har lest. Derfor vil jeg ikke si dominans er bare tull, men gjerne ofte misforstått. Jeg ville nok lest masse på hunde adferd for å lettere tolke hva hunden signaler kan bety. Det kan gjøre det lettere å vurdere din hund og stoppe uheldig situasjoner fra å oppstå. Feks les om turid rugås og de dempende signaler. Det er også en del dokumentarer og artikkler om emnet. Kjempe spennede!

Joplin har jo atopi og mat allergi så har vært mye prøving og feiling med hva som funker å belønne med. Jeg har slitt mye med å lære henne spesielt å ikke trekke i bånd og passere fremmede dyr og mennesker uten å låse seg, legge seg, bykse eller annet. Avstanden hun har trengt har også vært såpass stor at man sjeldent har kunnet gå langt nok utenom pga gjerder, vann og myr eller rett og slett ting i veien. Dette å sitte å vente til de går forbi har også vært både og. I tilleg har hun en sånn greie hun gjør når hun blir overkokt. Da hopper hun på stein og springer etter løv, isklumper, snøfnugg, skygger, hva som helst. Etter jeg begynte å bruke pipeballene fra kong som belønning så har ting bare falt på plass. Jeg var veldig skeptisk først siden hun har denne pinne/stein manien som gjør at hun blir helt tullete. Tenkte at ball og leker generelt bare ville skaffe mer stress og gjøre at hun på ingen måte klarte fokusere på noe annet på tur. Likevel måtte jeg prøve for det ble bare mer ufyselig å gå på tur med henne. I dag så har vi null problemer. Alt ble liksom bare borte, hun reagerer litt på barnevogner og hunder sammen men det er liksom det. Og hvor mange går tur med baby og hund? Det er jo ikke et problem vi møter mye på i hverdagen. Så jeg gleder meg vilt til æ gå på kurs nå tirsdag for nå blir det mer for å øke distraksjoner heller enn å prøve å finne løsning på problemene. Det beste er jo at hun ikke går rundt og styrer over disse ballene. Hun snuser og surrer nå like mye som før på tur, men nå trekker hun ikke og hun kan passere hva som helst uten å låse seg. Vi har sånn titte lek og det funker knall. Herre jeg er stolt over hunden. Hun er alltså så flink. Jeg vet hvor ille det har vært og hvor tøft det kan være for henne og styre den der impulsen for jeg har ADHD selv så kjenner mye på det samme som jeg tror hun har, Derfor er det så ekstra stas når jeg kan gi henne noe for å utøve så stor kontroll.

Vel er man for undervektig så svekkes de kognitive egenskapene, man kan faktisk få symptomer lik demente. Det er ikke så veldig trivelig. Dessuten så klarer man ikke prestere like bra. Fryser lettere, motorikken blir hemmet. Ja, undervekt er faktisk ikke noe bedre enn overvekt, men det er mindre belastene på skjelettet, men organene, muskler og sånn får nok svi en del. Likevel så tror jeg at det er forskjell på å være tynn med muskler hvor man eter det man trenger forhold til aktivitet, men også passer på å ha en vis fettprosent på kroppen (bare se på bosybuilderne de er jo ikke i konkurranseform hele året og da ser de ganske normal ut, bare trent) Hilsen en som har slitt masse med undervekt, men likevel ikke har no særlig glipp mellom lårene.

Er det kanskje en null for mye der? For du får veldig mye bra for 15 000.

Blir hvit kongepuddel gutt på meg neste år så fremst tispa lager nok valper hihi ja og muligens så blir jeg sittende med familiebikkja samtidig så da blir det en artig klovneduo med boxer og puddel. Hjelpe meg sier jeg bare!

Så dere flotte folk på sonen vil dere høre hva jeg har bedrevet tiden med? Ikke? Neivel dere får nå høre likevel! Jeg har gått noen runder med meg selv og mine krav til hund og har egentlig vært innom ganske mange av hundegruppene for å se hva jeg egentlig har mest lyst på og hva jeg vil trives best med. Jeg har landet på en ganske aktiv rase. Jeg vil si en rase som krever ganske mye av sin eier både når det kommer til det mentale og fysiske, men som til gjengjeld kan brukes til absolutt alt. Slik jeg kjenner rasen er de veldig mentalt gode. Har vært bortpå noen individer med mye stress, men synes ikke dette er noe som er vanlig generelt hos disse hundene. Rasen jeg snakker om er storpuddelen, kongepuddelen eller standar puddelen (kjært barn mange navn) klart jeg har tenkt og sagt på tråden at jeg ikke vil ha en hund jeg må nappe, men nåja. For alt det andre gode disse hundene bringer med så kan jeg vel si at dette er en liten ulempe jeg kan leve med. Jeg er ikke helt pelsfrelst, men synes de er virkelig skående vakker når de er nedbarbert og når de er foofie så er de så myke og kose på, hehe. Har også funnet ut at jeg må ha en whippet. De er så kule og nydelige og artige. Hahahaha.. Og toppen av kransekaka er at jeg sikkert ender opp med familiehunden også.

Autoimune sykdommer er vel sykdommer hvor kroppen angriper seg selv. At vårt imunforsvar er hypersensitivt og reagerer på indre eller yttre stimuli mye hyppigere og sterkere enn det til vanlig vil gjøre. (Jeg har asthma og allergier så det holder, var noe ala dette legen har fortalt meg) Jeg så jo dokumentaren pedigree dogs exposed noen år tilbake så jeg har jo vært å surret litt rundt tema ofte nok. Jeg har jo hatt lyst på hund lenge. Vil likevel påpeke at jjeg ikke tar alt i dokumentaren som sannhet, men fikk meg til å tenke litt og lese meg litt opp på tema Rasehunder har den fordelen at de blir ofte sjekket for sykdommer og alt blir dokumentert. Man kan også følge linjene ganske langt tilbake. Dette finner du ikke i blandinger utenom AH og disse er jeg usikker på om blir sjekket for diverse problemer. Derfor er en rasehund mer fristende for meg. Man vet hva man får. Det som plager meg er at vi tror problemer i en rase, som HD, AA, atopi, hjerteproblemer, epilepsi, kreft osv bare kan avles bort med å fjerne de syke individene og avle på de friske. Dette i og for seg er jo rett og dagens hundeeiere får en friskere hund, men når man fjerner individer så fjerner man også alle de genene denne har å gi videre. Man minker mangfoldet i genpoolen betrakteligere og lite variasjon gir igjen problemer med ressesive sykdommer og mutasjoner for ikke å snakke om at jo mindre mangfold i genene og høyere innavlsgrad jo større sjanse for hunder som ikke kan reprodusere, små valpekull og stor grad av valpedød. Nei jeg mener ikke at man skal bruke syke individer, men jeg tror heller ikke dette er rette måten å løse problemet på. (Redigerer bare nå og da på skrivefeil jeg ser, blir litt ivrig her jeg sitter)

Jeg fikk bare høre av en på kurs at hun skulle ha kelpie men styrte unna og kjøpte bc fordi disse var så skarp (jeg skjønner ikke helt hva skarp betyr, er det lav terskel for aggressjon eller noe slikt?) men det gir mening om det er delt i to grupper. WK og AK, nå ble jo dette veldig mye mer interessant!

Så hva kan du egentlig fortelle om denne flotte rasen? Noen sier den kan være skarp? Hva betyr egentlig det å være skarp? Jeg har møtt en litt halvfet og stor tispe. Hun hadde en del aggresjon mot andre hunder så lurer på om det er mye samkjønns aggresjon i rasen eller om de sliter en del med andre hunder? Noe sykdommer de sliter med? Er det generelt noe å være obs på? Denne tispa var veldig lett å ha med å gjøre for oss folk. Elska oppmerksomhet og dulling. Glad og livlig. Hun var da brukt på sau og han var selv veldig fornøyd med hunden. ikke riktig tøff nok for de halvville sauene han hadde (gammelnorsk spælsau) men det brukte å funke bare han backet henne opp godt nok. Nå vet jeg ikke om sau og gjeting er noe jeg får mulighet til å starte med, men bare artig å høre hva han hadde å si om det som for han var en ren arbeidskollega.

Har vært inne på kelpien også, den er jo ekstra kul siden den Har samme navn som et mytologisk hestevesen som drukner folk og spiser innvollene. (nå er jeg teit) jeg tror jeg må skrive en liste med raser jeg må gå skikkelig gjennom.

Jeg er ikke sikker på om det blir gjeter, men det har blitt mest raser i den gruppa har jeg sett meg ut. Er bare litt sånn i tankeboksen om jeg skal ha en "elite" hund før jeg vet at jeg kommer til å satse innenfor noe hundesport. Kunne jeg ikke vært lykkelig med en labrador liksom? jeg er jo veldig glad i labradoren. Den er fantastisk og tanta mi har aldri hatt noe dvask og halvfet Labrador og de har hatt mange og enda har de aldri har vært fra jaktlinjer, fy de hundene har vært motor i. Ikke akkurat en sofapotet, så jeg vet at man ikke må ha en BC eller annen gjeter for å få arbeidslyst og motor. Men Aussien har jeg møtt to av. Nå nylig en valp med Boxertrollet. Også en eldre hannhund, fått et litt splittet inntrykk av rasen. Hørt det ligger mye fryktaggresjon i dem og at det kombinert med vokt og mot ikke akkurat er en veldig gunstig kombinasjon. De er jo smellvakre da. Kunne jeg valgt hund bare av utseende.. Vet forresten ikke om det ligger noe sannhet i det jeg har blitt fortalt om rasen, men det gjør meg litt betenkt i allefall. Vil gjerne møte flere da for det er flotte hunder! Skal forresten være utstilling her i mai så da kan det jo hende det dukker mye fint opp. Tror jeg må dra å se

Du det er en rase jeg vet veldig lite om, du kan jo gjerne få fortelle litt om du har personlig erfaring, så skal jeg gå inn på raseleksikonet her og se litt ellers rundt.

Nei vet dere jeg har faktisk ikke aning. Jeg kan starte å gråte av hvilken som helst hund/rase som er i sitt ess. Om det er en greyhound i ekstrem fart, en elghund som loser, en setter som gjør stand, en BC som gjeter eller en polarhund forran slede. Jeg blir aldri helt klar over hva jeg vil ha når jeg ser alt dette flotte man kan gjøre med sine hunder. En liten potethund er jo flott. De er jo litt enklere å gjøre fornøyd, men hvor deilig må deg ikke være å ha en hund du vet er bygd for noe og bruke den til nettopp det. Nåja det har nok sine ulemper. Og man ser nok like mye vakkert i disse hundene som riktignok ikke er avlet for et bestemt formål. Man blir bare litt rørt og poetisk når man ser langbente mynder bevege seg i slow motion. Må slutte med slikt. Jeg kommer aldri til å finne hund

Tenkte en del på puddel før, men jeg har helt fjernet den fra listen, jeg nekter å nappe hunden. Springeren høres interessant ut, har møtt en her i nabolaget og han er ganske fin. Gøyal og liker faktisk min hund. Hun skremmer han ikke med sin noe voldsomme væremåte. Men så ga det meg liksom ikke den følelsen. At dette måtte være hunden for meg. Cocker spaniel hadde tanten min, Kaisa het hunden. Snill som dagen var lang. Fin liten dame, men da er kanskje springeren mer aktiv?

Jeg har jo hatt noen raser jeg har vært forelsket i av utseende, men også gemytt, men dette har jo hovedsakelig vært individer. Jeg kjøper jo ikke akkurat den hunder tenker jeg. Labradoren (fordi det er en safe rase tenker jeg) Rottweileren (det er litt spesielle omstendigheter for at jeg tar denne) Pyrineisk gjeterhund FR typen Border collie (noe engstelig for stressnivået og at jeg er litt avskrekket over alle som mener denne kun er for hardbarka folk som vil helt opp til tops i lydighet eller agility) Australian cattledog (er råkule å se på, men vet ikke noe særlig om de da og jeg skal ikke velge hund av utseende) Tolleren (har jeg hørt er dem "lette" border collien, men har fått med meg at de sliter litt med en del helseplager?) Ellers så er jeg ganske glad i spisshunder, men de er jo så sære og selvstendige. Artige er de jo. Hadde en samojed her oppe som tok med seg et traktordekk og kom hjem med dekket og en rev i kjeften. Så ja. Nå har heldigvis vi bare rein og rev her oppe så mye vilt og husdyr som en hund med mye jakt i kan spise opp eller skremme har vi ikke. Har sikkert flere på listen, men er klar over at de fleste hundene jeg tenker på ikke akkurat går innenfor mange av kriteriene mine. Det er jo en grunn til at jeg måtte spørre her inne.

Jeg og ipad tastatur funker ikke helt. Skal skrive så fort at bokstavene roter seg sammen, men håper det er forståelig. J

Dette er mine tre damer. Den hvite kan man vel si var en supersmart, mild og godlynt dame, men ikke noe glad i fremmede og veldig vanskelig å motivere, likevel trofast og svært glad i sine aller nærmeste. Hun likte å leke innkallingsleker og drive med litt avansert trening for hodet, slik som farger og former og ord. Hun var en racer på ord. Flekken var hyper, smart og lettlært. Fantastisk artig hest å jobbe med. Leter etter noe av det samme i en hund egentlig. Masse motor, masse vilje, men lett å motivere og lede. Den hesten der trente meg like mye som jeg trente henne. Når jeg lærte innkalling på henne så lærte hun seg fort å kjede sammen adferd. Så hun løp bort, ventet til jeg kalte henne inn, kom i full fart for godbit. Gikk litt sammen med meg og pån igjen. Tenkte jeg skulle prøve å se hva som skjedde om jeg ikke kalte henne inn. Da prøvde hun å øke avstanden tee ganger før hun tilslutt sto sånn 100 m borte og vrinsket for at jeg skulle rope henne inn så hun kunne belønnes. Teite ponnien. Den røde, oi oi sier jeg bare. Skulle hun vært en hunderase ville jeg nok sakt Rottweiler. Hun var tøff. Hun hørte ikke på noen andre og jeg var direkte bekymret for å la andre passe hestene mine, ikke fordi hun skadet noen, men hun tvang dem til å kose med seg eller om hun ikke likte dem jaget de ut av gjerdet. Hun var skikkelig bøllete med mennesker hun ikke hadde respekt for og var kun lydig med meg, men med meg var hun eksemplarisk og et arbeidsjern uten like. Hun ville bare mer heletiden. Hun var helt ekstrem på oppmerksomhet, jaget de andre hestene fra meg og var skikkelig intens på å følge med på hva jeg enn gjorde og ba om. Hun var ikke den raskeste å lære, men hun tok det igjen med viljen til og at hun virkelig ville. Henne trengte og kunne jeg ikke bruke godbiter på. Hun hadde ikke tid til å spise når vi trente. Hun hadde også vokter tendenser x) eller kanskje det var ressursforsvar, men ingen fikk komme inn til dem om ikke jeg hadde tatt de med inn engang først. Hun jaget hunder, katter og rein ut av gjerdet sitt (måser også de syntes dette var kult så de terget henne ofte med å fly opp og lande igjen) hun prøvde seg på en elg engang når den gikk utenfor gjerdet hennes....... Gikk vi på tur kunne hun vise aggressiv adferd mot mennesker og dyr som kom mot oss. Så hun var en heftig sak å holde kontroll på, men sånn sett så var det ingen jeg hadde et så godt vennskap til som min lille røde drage. Jeg skriver dette også for å gi et bilde av hvilken type dyr jeg har håndtert. Hvordan de var og hva jeg egentlig er i stand til å takle. Jeg bruker å undervurdere meg selv å prøve å velge den lette utveien fordi jeg er redd for å feile, men når jeg først står oppi det så er det liksom ingen ende på motet og tålmodigheten.

Ja de blir enda lært opp sånn, men miljøet er blitt mer splittet. Det er litt ekstremt da begge veier. Så mye krangling mellom de som ikke engang rir hestene fordi de mener det er galt og skadelig og de som da er ganske heftige på å konkurrere og bytte ut hester som sokker. De midt i mellom er mye bedre synes jeg men jeg var på den ene ekstremsiden en stund P.S pelsstell er greit bare jeg slipper å nappe noe som helst!

Når du som har vært i samme situasjon som meg så blir jeg litt mer positivt innstilt. Kanskje man skal fjerne størrelsen fra kriteriene. Jeg liker jo større hunder. J

Nei nei nei nei nei! Vet at det er ganske utdatert i hundeverdenen, men det er noe som er ganske vanlig i hesteverdenen derfor ville jeg presisere det ettersom jeg automatisk tror at alle er klar over hvor mye negativ forsterkning og positiv straff det brukes i hestemiljøet. Det var ikke overhode ment mot deg.

jeg vet whippeten kan så jeg skal si det bare er hva jeg føler, men den er så sped og spinkel, må kles på i sprengkulda her oppe. Jeg vet at det er noen som har whippet her oppe, men jeg er bare en hønemor. Hadde sikkert bare gått rundt og bekymret meg

Hehe, nå er jeg jo vant til at vi har familiehund og at det er litt lite kontroll på hvordan man trener hunden, belønner hunden og oppdrar hunden. For det meste er det null fysisk straff. Aldri hørt dem ta i hunden så hun hyler. Vet de en periode når hun var umulig unghund og spinnvil brukte å legge henne på siden for å roe henne. Ellers er det mest kjefting fordi de er veldig dårlige til å være konsekvent, så det er vel fasiten min jeg glemmer at dette blir min hund og etter mine regler. Er bare så lei av å bli dratt rundt i hytt og pine av denne kjøteren som jeg er så glad i. Det gjør det mindre givende å ta henne med på tur. Ellers har jeg jo hatt mine tre hester med på tur samtidig i bånd, men også løs. God innkalling på to av dem ettersom jeg hadde dem fra de var ung. Jeg vet at jeg kan både trene og håndtere dyr, men vil gjerne legge best mulig til rette for ikke å miste gleden av det. Jeger også i den formening at en hest er stor i kropp, men myk i sinn. Det er lite press som skal til for å få en hest til å dempe eller trekke seg unna. Jeg har selv trent hestene mine uten fysisk avstraffelse og nesten bare positivt (hadde en pøbelponni jeg måtte tå i manken noenganger å snakke til for hun skulle spise opp folk) En bc er jo stor, men den er jo ikke en muskelbunt som det feks en boxer er. Den er jo også noe lettere å lære fin båndskikk og har jo større sammarbeidsvilje enn en boxer. jeg har tenkt litt på bc'n faktisk, men er noe usikker. De har et høyt stressni har de ikke? Det er kanskje ikke så kult med en liten ADHD jente som meg som ikke klarer å finne helt ro selv. Kan liksom ikke overføre min "calm" til hunden. Jeg har jo ikke noe. Hehe