maysofie

Keo

Edit: Nei, nå har jeg tulla med ukene! Sånn -ish, kan vi si

6 uker


7 uker


9 uker

12 uker




14 uker

Har du et eksempel å vise meg...? Seilerliner, trinser osv sier ikke meg så mye som er helt grønn.

Seileline, fortøyningsline, båttau, ankertau. Vi har en flat utgave av et slikt bånd vi har hatt i over 15år, det er lett å gre opp om det sitter fast, slites ikke særlig og lett i vekt.

Trinse er selve hjulet i flexien, vi kaller Flexibånd trinsebånd her i hus

Mine får ta seg ut i skogen de fleste ukedager og enda mer i helgene. Og de kunne gjerne tenkt seg enda mer aktivisering. Så hvis dette knapt er godt nok for en 11 år gammel schæfer og en sankt bernhardshund, er da dette godt nok for en border collie?

Min fra moderate linjer holdte på å spise opp sengene i huset de tre ukene jeg var syk...

Individforskjeller selvsagt, men raselikskap likevel.

Keo har funnet ut at vi må kjøpe en slik som Koios holder på siste bildet der i tillegg til de andre vi allerede har bestilt, lille gul skal nok få vilja si

– Jeg har den med meg alle steder, og går mye på tur. Den får også ta seg ut i skogen,

De fleste border collier trenger vell litt mer enn bare tur?

Vi har en plastikkpolstret vaier (tyggedyr) på 25m da vi har naturtomt med berg og trær strødd over alt, Keo går seg ofte litt snurr rundt trær og i gelender osv, men lina hans har aldri vært til hinder for hverken han eller Bonnie. Nordpå så har vi løpestreng mellom hustak og ene treet i hagen, selve lina er ei flat seileline med god lengde slik at de har tilgang på hele hagen istedet for å bare måtte bevege seg under strengen. Vi bruker halsbånd om de skal ut en snartur eller er under oppsyn, sele over lengre perioder ute alene

Ene naboen vår har streng som man fester en vanlig flexiline i med en stor karabinkrok, fester flexien i hunden og bare knipser trinsa via håndtaket i kroken. Funker veldig greit for dem!

Bruker ikke valpefor. Juniorfor fra starten av og frem til ettårsalder.

Er ikke det samme tingen?

Oooh! *vente til studentkontoen er enig*

Skulle laget ustillingsliner også, matche eier og hund!

Og da det er litt forskjell på å kaste ball med en hund som løper normalt etter, og en som jager med livet som innsats. Sistnevnte har antakeligvis mangel på annen for for stimuli.

Njæ, det har vell mere å si hvordan verdi den ballen har for den enkelte hunden. Bonnie hadde løpt over glo og ild for en pipeleke, Felix hadde gjort det samme for en ball eller pinne, men ikke omvendt

Keo er 9mnd nå, kjøpte ny 15kg-sekk i forrige uke, blir å bytte etter den

Kaster pinne i vannet til dem alle tre om de vil bade. Felix legger på svøm etter pinna, så for hans del er det veldig god mosjon, pinnedyret. Keo hadde sitt aller første bad i går, forsiktig som han er så var det å miste fotfeste litt ekkelt. Når vi har jobbet litt svømming så kommer jeg til å gjøre det på han også, for vannglad var han iallefall, vasset flere kilometer

Ball bruker vi generelt bare i treningssammenheng, fremmadsending, innkalling osv, men da alltid ball med snor av noe slag så vi kan ha litt drakamp. Men kan jo være den første til å innrømme at jeg kaster ball til og fra, trener dog litt med dem i samme slengen mellom hvert kast

Bonnie blir stresset av ball, men ingen av de andre.

Høy fart, mye vendinger og krappe svinger er aldri sunt om man ikke varmer ordentlig opp først

Ingen saker er like, ingen hunder, angrep, ofre eller eiere er like, hver sak i sin nyanse, hvorfor skal det da dras paralleller mellom nylige hendelser hver eneste gang? Det er tydeligvis veldig morsomt å latterliggjøre andres meninger og uttalelser på denne måten, men det bringer slett ingen saklig diskusjon.

Jeg får litt vondt av å lese denne saken, hvorfor skal man stue bort et problemindivid av denne graden om eier har sagt seg mer enn nok villig til å avlive?

Om det er noen som får regelmessig snap fra meg som ikke ønsker det, så må de bare si ifra altså!

maysofie der også, vi liker snap, så bare adde!

Det var vel ikke så voldsomt, at raseforbudet vekker mye følelser hos folk er jo ikke noe nytt. Det de fleste reagerer på er jo urettferdigheten i at en hund som ikke har gjort noe skal måtte bøte med livet fordi den har det opphavet den har. Når du da sier at du ikke hadde hatt noe problemer med å melde en slik hund, så oppfatter jeg i hvertfall at du sier du ville gjort det (om du hadde gjort det hypotetisk sett er en annen sak) fordi det er en ulovlig rase, ikke fordi hunden i seg selv utgjør en trussel.

Bare så vi har det oppklart: Jeg ville aldri meldt inn en hund med mindre den utgjorde en trussel for samfunnet.

Men skal ikke starte diskusjon i denne tråden, får heller flyttes evt

Det var da voldsomt. Det var et spørsmål, ikke plantet på denne hunden da jeg slett ikke kjenner til hverken den eller eier.

Jeg har møtt opptil flere ulovlige hunder, har ikke meldt inn en eneste en av dem da de fungerer helt utmerket i vårt samfunn som alle andre normale hunder.

Men hvis man aner uro rundt en slik hund man kjenner til, hadde jeg vært den eneste som evt hadde meldt det inn da?

Er jeg dem eneste som ikke har hatt problemer med å melde inn en slik hund om jeg følte for det?

Åh, hadde det ikke vært for at vi er påmeldt både rally og lydighet samme helg i Bø

Jeg kan ikke med hånda på hjerte garantere at min gjeterhund ikke prøver å gjete en sykelist i høy fart om han har fått stresset ved å komme seg løs, hadde han vært en drittbikkje da? Han har enda tilgode å nappe, iallefall på sau (hvor gjetinga blir oppfordret).

Og ja, der er forskjell på gjetenapping og skadebiting. Men eier har slett ikke kontroll på hunden, så i mine øyne må den snarest fjernes fra slikt miljø og eier. Om det er omplassering til granskauen i indre Gudbrandsdal eller avlivning, det er opp til partene involvert å bestemme.

På dager som bare er ræva, som idag, så er dette min all time fav
http://www.youtube.com/watch?v=kVpv8-5XWOI

Edit: Omg, har ikke sett videoen før nå...

Jeg skjønner ikke hvorfor hunden ikke er i bånd når den har bitt før. Eieren burde ikke la hunden komme opp i situasjoner hvor den instinket tar overhånd så den gjeter alt og alle og går høyt i stress. Med bånd kunne han lett unngått disse situasjonene. Håper hunden enten blir omplassert eller avlivet. Stakkars

- Han klarte dessverre å slite seg, og jeg mistet båndet.

Mulig understimulert og stresset border collie som gjeter 'alt og alle', det er sårt å se.

Mjæ, Bonnie er slik som sover i uendeligheter, hun må aldri på do før vi går tur eller jeg lemper henne ut. Vi har fint sovet fra 21-15 flere ganger, hun ligger i fotenden (armkroken under dyna når nedklipt) eller den andre senga på rommet helt til jeg spør om vi skal 'opp og hoppe', da er hun lysvåken, strekker seg, så inn i armkroken for kos. Hun reagerer ikke om andre i husstanden står opp

Keo derimot er et lite kapittel for seg selv. Han klagde aldri når han var valp og måtte tisse, han satt seg bare ned. En smule sen i husrenheten gjorde at jeg går ut med en gang han gir noe tegn for å måtte tisse den dag i dag, dog ikke midt på natta om han ikke er syk. Han sover gjennom hele natta, men når resten av folket står opp rundt 07-09 så er han også oppe og vil gjerne ha oppmerksomhet fra meg etter de har luftet han, ofte medbærer det en labb eller to i ansiktet (ikke på den gode måten) og rundsleiking. Beskjed om å gå å legge seg eller litt kos, så sover han gjerne flere timer til. Nå er jeg er menneske med veldig varierende søvnmønster og -behov, de periodene jeg ligger fra 21-12 eller 03-15 så er det kjekt jeg har noen andre som er våken med han når jeg og Bonnie sover, selv om han hadde fint klart det han også.

Åh, vi må få være med en gang!

Opplever dere noe bråk på slike turer?

Hvilke reaksjoner har dere fått fra omverden når dere har bestemt dere for å få hund?

Ytre familie mente jeg ikke var i stand til å binde meg på den måten, en del av nærmeste familie var skeptisk i starten, men det vendte raskt da hunden bare var kommet i hus. Hund nummer to var litt enklere, da hadde jeg på en måte bevist at dette var noe jeg brant for. En vanskelig omplasseringshund med atferdsproblemer i en alder av 15, 'krevende' valp i en alder av 18. Venner osv var veldig støttende og pushet mye for at jeg skulle tørre å ta skrittene.

Hvordan har dere overtalt foreldrene deres?

Jeg bodde hos mamma som også hadde ønsket hund igjen i flere år, det var vell gjerne henne som startet det hele. Keo var ikke noe problem annet enn at hun måtte godkjenne at han skulle bo i huset vårt. Pappa hadde i grunnen lite å si, han støttet valget når det ble tatt.

Hvilke ordninger har dere med foreldrene? Hvordan fordeler dere ansvaret?

Jeg betaler alt, forsikring, registrering, selve kjøpene, veterinær, utstyr og fôr. Det hender i blant at vi får litt utstyr fra venner og familie, mamma kan fint finne på å kjøpe litt fôr eller godis eller chippe inn på kurs og leke privatsjåfør. Hjemme så har jeg det meste av ansvaret, turer, fôring, stell, uteområde, hva de gjør kommer ofte i tillegg med mindre vi har avtalt at den dagen må du stå for mat, tar med deg en hund ut på tur osv.

Har dere måtte velge i mellom hund og trening og f.eks fester?

Njei, det har ikke vært et vanskelig valg iallefall. Er ikke mye av festjente, men de gangene det har vært en prioritet så har jeg støttespillere for hundene i venner eller familie, altså lider de ikke for det. Det er ofte jeg prioriterer hundene istedet for å dulle med meg selv, går gjerne fjelltur med dem fremfor rolig innedag, shopping ol.

Hvordan blir dere møtt i hundemiljøet?

Så som så, det er mye verdensmestere ute å går. Men det hjelper å utdanne seg litt innenfor faget og være aktiv på flere fronter. Nå er ikke vi startet så veldig i selv konkurransesetting da jeg har en hund som ikke takler stresset og en hund som akkurat er fylt 9mnd. Generelt sett så har vi blitt mottatt positivt, men det er mye meninger blant 'de hardbarka gutta som alltid har drevet med dette', men det preller av. Det hjelper sikkert på å ikke være så forbaska sjenert, men man kommer langt med litt respekt og selvtillitt.

Hvilke erfaringer har dere med oppdrettere? Vil de selge til unge hundeeiere, hvorfor/hvorfor ikke?

Jeg har positiv erfaring med oppdretter. De var litt mer grundig i undersøkelsene og forklaringer for oss unge jentene enn de som allerede har champions i hus og er bikket 30år, det ser jeg på som en veldig god ting. De sier at de flere ganger har avslått kjøpere, ofte ikke pga de var unge, men uerfarne eller ikke interessert i hund på 'riktig' måte (brukshund, ikke sofasliter). Det å ha med et familiemedlem og vise at man har støtte har vist seg til å være positivt i begge tilfellene mine.

Har dere eksempler og historier om hvordan dere er blitt møtt, ting dere har opplevd eller annet?

Andre ting? Jeg vil høre både positive og negative erfaringer.
*Svare senere - jobb! *