Keo traver så fint ved siden av sykkelen de 150m hjem fra vakt, dame på sykkel kommer i mot oss og plutter så fint og høylytt mot Keo hvor flink han er i det hun drar forbi. Keo tenker "Åååh, potensiell bestevenn!", og tar fart mot henne. Dama begynner å neineineie (mer til meg enn bikkja), idet Keo er ved sykkelen hennes slenger hun om jeg ikke har oppdragelse på bikkja mi. Svarte bare fint nei, jeg, og skulle til å snu fordi jeg visste Keo ikke gav seg med det første når han har funnet seg bestevenn. Halvhjerta kalla jeg på han, gjett hvem som fant ut at dagen i dag var til for å vise snurte damer at han har verdens beste innkalling når han vil (seriøst, har jobba to år med den innkallinga uten noen form for suksess om noe er mer spennende )? Joda, Keo snur på femøringen og galopperer inn til fot. Damen snøfter noe om at det hadde hun ikke trodd. Passe fornøyd eier de siste meterne hjem, kan man tro
Og ja, før noen kommenterer det, jeg burde ha den uoppdragne fillebikkja i bånd og er en uansvarlig eier som forstår fint hvordan det føltes for damen å få besøk av en overlykkelig stirrekållis. Men nå vet vi det, man kan forvente seg å møte på potensielle bestevenner de få sekundene det tar å sykle hjem kl 0545 natt til lørdag