maysofie

Syntes vi kunne byttet ut ruta med apport, i grunnen

Det har derimot jeg, for to forskjellige dommere. En som hoppet i armene på fører, en som gav hunden skikkelig retriverkløing og har selv vært ute for å få 5,5p i helhet fordi Keo var for gira mellom øvelsene og jeg utnyttet det. Alle tre i klasse 1.

Hjemme fra vakt, mye bedre å ta første halvdel! Nå skal man mumse (men vet man er hundefolk når mumse rettes til mynde av autocorrect ) litt restetaco sammen med en ciderboks og hoppe i nyvaska sengetøy

Gratulerer så masse, igjen! Neste mål LP-sopp?

Etter å ha lest regelverket litt nøyere så er Keo offisielt pensjonert fra LP, mulig vi stiller en gang det passer seg i forbindelse med noe annet, men vi blir ikke å trene aktivt. Så får man heller satse med nestemann, tenker heg! Andre land som har opperert med de intetnasjonale LP-reglene(?) tidligere, har de også hatt fire klasser? Vil det være spesielt for Norge med de nye reglene at Rekrutt-klassen er obligatorisk? Hva tenker folk generelt om fellesøvelsene? Hvordan ble det med storoppstandelsen om hunder som forstyrrer fellesøvelser kan risikere å gå start-stopp?

Gratulerer så masse! N RLCH?

Keo traver så fint ved siden av sykkelen de 150m hjem fra vakt, dame på sykkel kommer i mot oss og plutter så fint og høylytt mot Keo hvor flink han er i det hun drar forbi. Keo tenker "Åååh, potensiell bestevenn!", og tar fart mot henne. Dama begynner å neineineie (mer til meg enn bikkja), idet Keo er ved sykkelen hennes slenger hun om jeg ikke har oppdragelse på bikkja mi. Svarte bare fint nei, jeg, og skulle til å snu fordi jeg visste Keo ikke gav seg med det første når han har funnet seg bestevenn. Halvhjerta kalla jeg på han, gjett hvem som fant ut at dagen i dag var til for å vise snurte damer at han har verdens beste innkalling når han vil (seriøst, har jobba to år med den innkallinga uten noen form for suksess om noe er mer spennende )? Joda, Keo snur på femøringen og galopperer inn til fot. Damen snøfter noe om at det hadde hun ikke trodd. Passe fornøyd eier de siste meterne hjem, kan man tro Og ja, før noen kommenterer det, jeg burde ha den uoppdragne fillebikkja i bånd og er en uansvarlig eier som forstår fint hvordan det føltes for damen å få besøk av en overlykkelig stirrekållis. Men nå vet vi det, man kan forvente seg å møte på potensielle bestevenner de få sekundene det tar å sykle hjem kl 0545 natt til lørdag

Et glass vin eller starte og se en film? Akkurat nå angrer jeg på at jeg sa ja til å gå siste del av vakta, ikke minst at det ble bestemt kl 22 slik at man ikke fikk sovet seg opp. Tror vi skipper Krizoo-dagen og fylkesmesterskap i morgen til fordel for senga slik at man klarer første del av den nattevakta. Heldigvis er vaktpartneren veldig begeistra for Keo da, holder ut ned siklegutten som først tigger kjeks for så å legge seg på beina hannes. Keo er godt fornøyd med å være bortskjemt iallefall. Fotvarmer, patruljehund, speider, tiggegutt og kosedyr på samme tid

Nå husker jeg ikke stamtavlen til Keiron annet enn at der var flere av de 'norske' Astra-hundene bak han, Nico har en veldig god håndfull av dem på alle hjørner, så det skal du ikke se bort fra Nico har blant annet halvsøster til mor til Keo relativt nært, samt Pip et stykke uti. Sånn uten å kuppe tråden helt! Vi trenger flere bilder!

Sånn!

Fant han, går tilbake til Pip flere steder, så han er langt uti der i slekt med Keo på begge sider Slate merle er 'riktig' blue merle. Blue merle er egentlig sort merle, slate merle er blå, altså diluted sort. Hadde han ikke vært merle hadde han vært blå/grå og hvit, ikke sort og hvit slik som vanlig blue merle

Bortskjemt har da vell aldri gjort noe skade Han ser jo neste slate ut i fargen. Fortsatt spent på stamtavla

23:59 på mandag

Asti og Soppen er et godt team

Tre en søppelsekk over ned til bakken, lukk at nesa og tipp resten inni sekken, snurp att og løp til søppeldunken

Rekrutt er obligatorisk. Hvorfor i alle dager kunne det ikke fortsatt vært 1-Elite da? Edit: Det står vell gjerne feil på side 13 da, angående klasseinndeling.

Hjelper vell ikke at det er litt tittelspreng etter EDS nå heller, nei. Håper den tikker inn snart, da

Ser resultat 2/3 har tikket inn i DogWeb, mangler bare det siste. Samtidig oppdager man at vi mangler resultat fra i vår, det som gav oss opprykk fra klasse 1 til 2, ummmmm...

Hverdagslig navn, altså, hva vi kaller de i fjæra til ungene

Jeg kommer virkelig ikke på det andre navnet for rankeføttinger, hjelp

http://www.nkkbutikken.no/produktkategori/eds2015/ Tilgjengelig nå, bestillingsfrist 1. oktober

Hvor holder du til?

Jeg har også hatt barberingshunder, der har man ikke noe annet valg enn å ta værhåra hvis man skal ha snuta ren. Men å klippe værhåra bare for å klippe værhåra, det skjønner jeg ikke

Rally, RLII. Jeg sendte en beskjeden mail bare for å spørre om forventet tidsperspektiv. NKK svarte hyggelig at de hadde lagt til titlen, men inn på vent, ettersom arrangørene av de to siste stevnene ikke hadde sendt inn resultatene. Det er NM-helga vi venter på, fireukersfristen for innsending går ut på mandag Er det ikke et kjent problem at RIK-titler tar tid, fra begge parter?

En pinne? Er en pinne alt som skal til for at du kan gå forbi hagen med den store skumle nabohunden som har angrepet deg flere ganger uten å utagere tilbake, Keo? En usselig liten pinne? Da skal du få alle pinner i hele verden! Hjelpe meg, for en skrulling Jaja, greit det. Vanligvis bruker jeg å gå godt på andre siden av veien om jeg ser bilen er hjemme, bilen var ikke hjemme så da er ikke hunden ute, jau hunden kom likevel flyvende ut (så flyvende som en nuffe kan) med full hals. Totalt uforberedt holdt jeg igjen i den gummierte nylonlina når Keo langet ut mot, for en gangs skyld snappet han ut av det og kom til fot igjen med litt overbevisning. Så var det bare å manne seg opp til å gå forbi tilbake igjen senere, Keo rister ikke av seg slikt på ei stund. Turet, fant en pinne og trente litt lydighet, tok pinnen under armen og kommanderte Keo på plass, stålsatte seg og gikk med stram marsj forbi. Hunden ønsket oss fortsatt hardt vekk, Keo tittet med stram hals, fikk et fint "kutt ut" og på plass var han igjen. Vi gikk de lange meterene forbi uten en sur mine, for fiksert på pinna. Gud så stolt han viste frem pinna til den andre naboen som satt ved veien, så stolt han følte at den var verdt å ta med hjem