Khela

Åhh, denne tråden lagde stor klump i halsen på meg! Herregud som jeg savner å drive med hest!! For tiden er jeg fortsatt i sorg over min forrige hest som måtte avlives så alt for tidlig etter at en huggorm bet henne i kneet og satte en så ****** betennelse som medisinene ikke fikk tatt, så etter 5 kurer var kneet hennes praktisk talt "spist opp". På veterinærhøyskolen ble det besluttet avlivning da kneet hennes aldri kom til å bli bra igjen, operasjon var et dårlig alternativ som mest sannsynlig ikke kunne fikse kneet det heller. Må forsåvidt takke henne litt på en måte, for jeg hadde nok ikke kjøpt min kjære AH Tequila om hun fortsatt hadde levd. Men for en pris... Vi har hatt hest her på gården "siden tidenes morgen", men siden det kun var jeg igjen som hadde ork og skikkelig interesse ble Vinnie den siste hesten her. Blir lenge før jeg orker en ny hest da ingen kan måle seg mot Vinnie. Hun var perfekt! Lita kaldblodstraver hoppe som i følge forrige eier ikke dugde. Men gud som hun dugde som hest for meg! Hun var en stor utfordring som ridehest mtp hennes tidligere "karriere" som travhest. Hun var heller ikke 100% trafikksikker, og det endte med at jeg fikk skrekken etter å ha falt av på isen og dratt på meg hoderystelse, men den perioden hvor jeg hadde skrekken jobbet vi nesten hele dagen, hver dag, med bakkearbeid og hun viste gang på gang at jeg kunne stole på henne og hun på meg. Vi var et fint par vi to. Var jeg lei meg en dag stakk hun hodet sitt i armkroken min og sto der helt til jeg følte meg glad igjen. Vi gikk løst på tur og hun elsket hvert sekund. Hun trivdes mer som "hund" enn ridehest, så det ble mer turer med meg på bakken enn oppå ryggen. Hun fulgte etter meg hvorenn jeg fant på å gå, og var rett og slett det beste dyret jeg noen gang har hatt. Aldri før har jeg båndet slik med et dyr, og jeg tror nok jeg aldri finner en så 140% match noen gang igjen. Så jeg har på en måte sluttet helt med hest, det er fortsatt for vanskelig for meg. Hun ble bare 5 år, og vi fikk bare 2,5 år sammen, men det var de beste årene i mitt liv. Jeg vet du passer på meg der oppe på regnbruebroen, min vakre Vinnie

De har en fantastisk utholdenhet! Blir nyforelska hver gang jeg ser på henne, nå ligger hun og solbader på gulvet ved føttene mine etter en kjempefin tur som ble avsluttet med lek på gårdsplassen

Ja, niesene mine på 5 er mye sammen med Khela (papillonen), men ALDRI alene. Det er viktig for meg at både hund og barn skal ha gode opplevelser med hverandre, så jeg bruker tiden med dem på å lære dem mer om håndtering av hunder. Ene niesen min er jo svært hundevant, da, og er med pappa (altså min bror) på hundekjøring og håndterer generelt bikkjer bra. Det er selvfølgelig alltid under oppsyn. I fjor fikk hun seg en egen barneslede og kjører tospann bak pappa og jager på fordi hun syns det går for sakte Nå er vi jo utrolig heldige med vår situasjon. Men kunne aldri tenke meg å la hund og barn være alene sammen. Aldri. Ikke snakk om engang.

Bare for å prise papillon litt her Jeg har en papillon som veier ca 2,4kg og dermed er nokså nett og "spinkel". Men denne frøkna har herja med både unge og voksne alaska huskyer, blitt dratt i halen og "slengt veggimellom" og fått tunge poter over seg de gangene hun selv er for ivrig til å stikke unna når det blir voldsomt, og hun har aldri hatt en eneste skade. Hun eeelsker å erte på seg huskyene Robustheten til papillon er undervurdert! Man skal selvfølgelig passe godt på, for ja de er små og skjøre i forhold til en 25kilos husky, og blir det alt for voldsomt må man roe ned partene. Men det er stor forskjell på bygningen til en papillon og f.eks. italiensk mynde da papillon er mer "kompakt" i så måte. En annen ting: papillon er mye hund i liten kropp. De behøver mye mosjon (vil alldeles ikke kalle det en krevende rase pga det!), men dette kan ordnes på mange måter. F.eks. er jenta mi litt prippen på våren når snøen smelter og det er slapsete/gjørmete, og da nekter hun rett og slett å gå særlig tur, men da er det praktisk at hun er såpass liten og vi kan leke masse inne med å kaste leker, jage hverandre, osv. (Også er jeg ganske heldig med at jeg kan slippe inn en husky så hun får virkelig løpt av seg skikkelig, da). Har du hage er det ypperlig hvis du trener på innkalling, vi kan løpe i timesvis i hagen eller på jordet vårt så lenge jeg kaster noe eller jager henne. Der igjen er jeg heldig, jeg som bor på gård og har store jorder til disposisjon, men en hage fungerer kjempebra. Om vinteren drar jeg frem sparken (hverken jeg eller Khela er noe spesielt glade i ski ) og vi renner kjempefort og får blåst ut masse energi. Noen ganger er sparketurene på 15-30 min ekstrem høy intensitet, andre ganger er de på 45++ med passe intensitet. Men jeg passer på at hun til sammen får minst 1-1,5time med god mosjon på en eller annen måte. Så lenge tuppa har på seg potesokker om vinteren og på turer hvor vi må gå mye på asfalt eller ubehagelig underlag er poteproblemer ikke-eksisterende. Men slik er det jo ikke 24/7, vi har mye latskap i sofaen. Har aldri møtt en hund som slår så om fra vill løping ute til total avslapning i sofaen, og det virker som at det er ganske typisk for papillon. Allsidig rase, men man må allikevel tenke seg nøye igjennom da det som sagt er mye hund i liten kropp. Når det er sagt så er papillon en praktisk rase syns nå jeg. Kunne ikke tenkt meg en bedre hund, og jeg er i grunn litt lat Men har man en iver og elsk for hunden sin så er det plutselig ikke så fælt å gå lange turer, for dere er sammen og har det gøy! Og pelsstell: Jeg børster henne 2-3 ganger i uka, mest fordi jeg elsker å dulle med henne, men hun har sjelden floker uansett. Regner med at jeg bruker en time eller så på pelsstell tilsammen i uka. En rask gjennombørsting et par ganger hindrer at du må bruke lang tid på stellet, og kvist og annet dritt som fester seg etter tur har jeg aldri ansett som problematisk. Bruker av og til en slags balsamspray(som jeg ikke husker navnet på i skrivende øyeblikk) når jeg børster, både fordi det holder floker unna lenger og fordi hun vår en ekstra skinnende og fluffy pels, jeg er ganske jålete der vil jeg tro. Bad får hun hver 14.-21. dag hvor bad+føn+børst blir på ca en time for oss. Nå er nok jeg ekstra dullete, da. Vil påstå at pelsstellet er minimalt, bare pass på bak/på ørene og delvis buksene bak da det er der det floker seg mest. Min nydelig Khela Papillon

Jeg har min match med Papillon, elsker rasen og alt som følger med Ellers kunne jeg tenkt meg Dalmatiner - mye pga det vanvittig vakre utseendet, men også fordi de individene jeg har møtt, og det jeg har lest om dem, minner meg veldig om gemyttet til alaska huskytispa jeg kjøpte for fire år siden, og som er den beste hunden jeg noen gang kunne tenkt meg (i tillegg til papillonen selvfølgelig!). Kjipeste er at den er så tynnpelset. Kooiker - Nydelig og spennende rase som i mine øyne er alt for sjelden å finne her til lands. Virker som en rase som kan være god match med meg. Engelsk cocker - Har møtt så mange herlige cockere, har falt totalt for dem. Mellompinscher - Her også mest pga utseendet egentlig. Tror ikke det blir en pinscher i mitt hus noen gang. Men man vet aldri... Groenendael - En av de mest staselige og tøffe hundene i mine øyne, så vanvittig vakre. Men det er definitivt papillon som står mitt hjerte nærmest! Og alaska husky, selv om det ikke er en rase og vanskelig å definere dem generelt, så har jeg jevnt over bare fantastiske opplevelser med dem, bortsett fra en "liten" kranglefant i kennelen vår som jeg ikke er helt venn med. Ustabil fyr, men vi jobber med saken (sorry, OT) Litt av hver med andre ord! Tror jeg blir sånn gammal peppermø med 140 bikkjer langt utpå landet

Husk at det bare er en anvisning da det kommer helt an på aktivitetsnivået, noen trenger mer og noen trenger mindre. Vi forer huskyene våre med mer enn 2% av kroppsvekt da de er i høy aktivitet og bor ute. Du bør begynne på ca 2% og øke eller minke mengden etter som hvordan holdet til hunden er

Papillontispa mi har dårlig matlyst til tider, virker som hun er lei tørrfor. Hun får tørrfor om morgenen/formiddagen og tørrfor blandet med vom&hundemat på kvelden. Da holder jeg som regel både vekta og matlysten oppe

Hahah, herregud, ja! Det er kastrering jeg mener absolutt! Bare jeg som skriver feil hele tiden.. Regner med at det er fordi anoreksi er en bivirkning og hun vet at tispa mi har dårlig matlyst i perioder at hun ikke har foreslått galastop. Ikke vet jeg.

Aldri hørt om galastop, men skumle bivirkninger :S Men takk, skal undersøke mer

Er jo ikke så lett å kunne vurdere noe kun utfra skriftlig beskrivelse, og jeg vil heller ha folk som spør ti ganger om jeg er sikker enn ingen. Alle trenger perspektiv på egen sak

Forstår din bekymring med tanke på erfaringene du har, men hun plages virkelig - er en helt annen hund, en hund som tydelig mistrives. Men er det mulig at hun vokser det av seg selv om hun blir 3 år i mai? Syns det er fælt å tenke på at det skal være slik i mange år fremover når det med løpetiden + innbilt svangerskap blir en stor del av året. Hun har ca to løpetider i året.

Anser meg selv som ganske erfaren, og jeg ordla meg muligens feil her, og det beklager jeg! Vet hvor irritert jeg selv kan bli i div. hundesaker.

Ser slik ut! Og vi hundefolk er kanskje spesielt litt sånn? Merker jo selv at jeg ofte går i fistel over useriøsiteten på finn.no f.eks. Jeg kan forsåvidt forstå at mitt innlegg kan misforstås, men jeg håper at det nå er opprettet, jeg kan ikke tenke meg å avle med vilje på en hund med feil på gemytt eller eksteriør.

Var der jeg var for ignorant og tenkte den ville i det minste forhindre det så lenge jeg dusjet. Gikk heldigvis bra, og så fikk jeg jo den erfaringen! Nå ligger hun på badet mens jeg hvis hun har løpetid og vi har besøk, tørr ikke ta sjansen igjen. Jeg vil sterilisere for at hun skal slippe stresset med innbilt svangerskap og depresjon. For min del gjør ikke løpetiden noe lenger siden jeg jeg bare automatisk følger med på henne, og hun er svært renslig, så det er kun for hennes psyke. Og unngå en parring hvis jeg skulle være uoppmerksom en gang. "Allerede dagen etter vil de fleste hunder oppføre seg ganske normalt igjen. Stingene fjernes etter 10 dager. Med dagens moderne operasjonsteknikk hvor hunden blir tilført væske og gassnarkose med surstoff under operasjonen, er det ikke noen nevneverdig risiko ved inngrepet." - http://www.dyreklinikk.no/kunnskap/fagartikler/steriliseringkastrering-av-hund.html (omtrent det samme min veterinær fortalte meg) Jeg er selvfølgelig klar over risikoer og evt konsekvenser, men jeg har ikke hjerte til å se henne stresse under hver løpetid.

Papillonen min sover også i senga mi, men protesterer ikke særlig om hun må ligge i sengen sin på gulvet. Første natta lå vi begge på sofaen, hun lå heelt rolig oppå magen min og våknet kun en gang da hun måtte tisse. Men heldig som jeg er var dette eneste natten hun har måttet ut, så siden da har hun sovet gjennom hele natten hver natt!

Hadde tispetruse på henne den første løpetiden, men hannhundene rev og slet så i den at jeg så ikke helt vitsen lenger da den ikke kunne beskytte mot gærne hannbikkjer. Det var i disse to løpetidene at uhellet nesten skjedde fordi jeg stolte på at jeg kunne ta meg en dusj når hun hadde trusen på, da jeg kom ut igjen var trusen nærmest revet i stykker og jeg fikk akkurat hindret en paring. Den andre gangen hadde broren min glemt å lukke døra mellom stuene, og der igjen fikk jeg akkurat avverget paringen. Så det jeg gjør nå er å være skikkelig hønemor og hele tiden ha falkeblikk på henne. Ønsker ikke å avle på henne i det hele tatt, da jeg ønsker at mitt fremtidige oppdrett skal være seriøst. Så når den tid kommer at jeg er klar for å begynne med avl på papillon får nok vesla mi en "søster" og skal heller få lov til å være tante. Ang. oppdretter: Oppdretteren har jevnlig kontakt med de aller fleste valpekjøperne og er svært seriøs med oppfølging av sitt oppdrett, og jeg har selv hatt kontakt med flere valpekjøpere av samme oppdretter, så jeg tviler sterkt på påstanden "At oppdretter aldri har hatt slik feil på sine linjer sier meg kanskje at oppdretter fortrenger det eller aldri har undersøkt alle valpene vedkommende har produsert." Kjære vene, hvorfor denne "aggressiviteten"? Opplever det her som at dere tror jeg ønsker å avle på tispa mi, men det gjør jeg virkelig ikke. Eller at jeg rett og slett er en dårlig hundeeier, det er jeg heller ikke. Ingenting forbanner meg mer enn useriøst oppdrett, og derfor spurte jeg her om at hvis uhellet først var ute om jeg ville risikere å videreføre bittfeilen. Nå er det ikke slik at jeg tror det vil skje siden jeg er så hønemor, men man vet aldri. Jo, jeg vil sterilsere henne da hun blir veldig hormonell, markerer inne, har innbilt svangerskap og får depresjon. Vi har vært på konsultasjon" hos dyrlegen som var enig i min avgjørelse om at sterilisering er best for henne psykisk. Men sånn ellers; takk for.. svar!

Hei! For 3 år siden fikk jeg min herlige papillon, og siden jeg hadde falt for henne fra første øyeblikk valgte jeg henne til tross for overbittet, hun var viktigere enn å kunne dra på utstillinger. Det skal nevnes at overbittet er ganske stort, men hun er den eneste fra det oppdrettet som noen gang har hatt bittfeil. Jeg ønsker ikke å avle på henne fordi jeg er redd for å videreføre bittfeilen, og skal derfor sterilisere henne siden vi er sammen med andre hunder hele tiden og har hatt nesten-uhell et par ganger ( ). Men hva om vi er så uheldige at f.eks en annen papillon parrer på henne, vil sjansen for at de valpene også får bittfeil være stor? Jeg er nokså erfaren med hund generelt, men akkurat det med arvelighet av slike feil når det ikke har eksistert tidligere i leddene bakover i stamtavlen har jeg null peiling på, så håper det er noen som er kloke på dette her! Skal selvfølgelig gjøre alt i min makt for å unngå parring og bestille steriliseringstime så fort hun er midt i mellom to løpetider (har hørt at det er best mtp hormonbalansen?)