Daldorf

Leke "møte spøkelse i skogen"? Leke "skuddtrening"? (og da snakker jeg ikke om å venne bikkja til jakt), Leke "skrammel"?! Tuller du?!

Er veldig enig med deg. Men så er det sånn dessverre at mange oppdrettere "jukser" på mange måter. I tillegg til å skjule "ørefeil" med å manipulere ørene på valpene: - I noen raser/noen oppdrettere velger å IKKE ta helsesjekk på avlshundene. F.eks; Det er bedre å ikke vite om hunden har HD, enn å sjekke det, og så avle på en hund med HD. - Hunder blir trent mot MH-test slik at de skal få "perfekte MH-resultater". Så mange (ja faktisk MANGE!) velger å trene på skudd, spøkelser i skogen, leke med fremmede osv osv. De har tydeligvis ikke forstått hva denne testen går ut på. Så lenge det er penger, heder og ære i hundeavl, så vil juksing være en del av dette. At noen syns at ører er en big deal, og derfor velger å manipulere (jukse) med ørene på hundene sine, gir jo ingen fornuft. Det er jo totalt selvmotsigende. Er man så imot feile ører så skjuler man vel ikke feilene og avler videre på det?

Jeg driver ikke på med oppdrett. Takk og pris for det, har flere ganger tatt feil av første-inntrykk, så det kan jeg ikke stole på Men det å finne en perfekt valpe-kjøper er vel umulig? Vi er så forskjellige, vi oppdrar våre hunder forskjellig, og har forskjellige ønsker. Vi er vel ikke perfekte noen av oss, alle gjør vi vel våre feil med våre hunder. (Heldigvis takler de fleste hunder våre feil, de tilgir lett, og er heldigvis stort sett fornøyd med livet) Som oppdretter må man godta at vi mennesker også er forskjellige. En nabo ble sittende igjen med alle 6 valpene fordi hun ikke fant noen som var verdig/flink nok til å kjøpe en valp av henne. 7 mellomstore hunder i samme husholdning ble nok ikke det beste livet for disse hundene... Men jeg ser i hundemiljøet at noen har høy status som valpekjøper; de trener, konkurrerer, og er kjempeflinke med hundene sine. Det jeg reagerer på at en av disse aldri har hatt en hund som har blitt mer enn 5 år. Hundene skiftes ut hele tiden; gis vekk, omplasseres eller avlives. Jeg ville heller solg en valp som skal være en familiehund (som nesten alle hunder er, uansett rase), enn å selge til en «profesjonell» som aldri blir fornøyd

For meg betyr problemet med samkjønnsaggresivitet masse. Raser som er mer utsatt med dette vil jeg aldri ta sjansen på å kjøpe. Det vil ødelegge gleden med å ha hund hvis jeg fikk en slik i hus; Siden jeg bor et sted med utrolig mange hunder vil jeg alltid være bekymret/redd for at min hund kommer til å ta en annen hund. Jeg vil ha problemer med å gå turer, ha hunden løs, trene med andre, konkurrere osv. Jeg vet det finnes hunder i nabolaget jeg aldri ser, fordi ingen orker å gå tur med dem, andre hunder blir luftet om natten, og selvfølgelig noen av dem blir avlivet (for de blir veldig sjeldent omplassert). Når enkelte raser fungerer så dårlig at de kun fungerer på «øde-landet» burde det virkelig gjøres noe med.

Om valpeprisene kan forsvares? Vel, vi betaler jo det oppdrettere krever for en valp, så da kan de vel bare øke og øke prisen da? Jeg har aldri prutet på en valp. Er de for dyr lar jeg heller vær å kjøpe den. En jeg vet om lever av å avle frem "perfekte familiehunder" (heldigvis er de alle det ) Mellom 40-50 valper i året. Han eier mange tisper som får hvert sitt kull, og bruker sin egen hannhund på alle tispene. Hannhundene blir skiftet ut etter noen år, etter ca 150 - 200 valper pr. hannhund. Hjemmet hans er tilrettelagt for alle disse hundene, med hundegårder, hundehus osv, Så utgiftene han har på hvert kull er ikke stor. (utgifter fordeles over mange kull/valper) Om kjøperne er fornøyd med disse "perfekte familiehundene" vet jeg ikke. Men de kjøper og han produserer. Og det er pga prisen/fortjeneste han kan holde på på denne måten. Ikke helt heldig for rasen da...

Denne huskyen får mer variasjon og trening i hverdagen enn naboens sine huskyer. Naboen huskyer sover i bur inne om natta. Om dagen sitter de i små utebur. Naboen har ca 10-12 huskyer, og de blir absolutt ikke luftet flere ganger, timesvis hver dag. Men avogtil (ikke ofte) blir de spent foran en slede/vogn, og da får de brukt seg. Vil tro at mange huskyer kan ha ganske slapt liv til tider. Og det ser ut til å gå helt greit for dem. Men så lenge hundene er sikret godt nok, slipper man hønsemassakre O.l. Vil tro at en husky, uavhengig av hvor mange timer den blir luftet i bånd, kan være en drapsmaskin når anledningen kommer (som veldig mange andre hunderaser også kan være!)

Kjenner ei som startet hunden sin noen ganger også i eliteklasse. Hun pustet lettet ut hver gang den ble liggende (noe han stort sett gjorde). Men det var ikke at hun var så redd for at hunden skulle reise seg, so at hun var redd for at hunden skulle ta andre hunder i fellesøvelsene... Det gikk helst bra da, takket være at de andre hundene som lå nærmt han dempet noe voldsomt.

Det har vært en herlig helg med masse stevner. Fikk opprykket mitt (LP) Men lurer litt på hvordan noen på kun kort tid greier å få en overivrig, ung, hoppende jaktgolden til å bli helt passiv. (nærmest slepes rundt i banen på Lineføringen - karakter 5) Hundefører var fornøyd da, slapp å ha en hund som er ute av kontroll og som til tider kan stikke litt av...

Jeg syns det kan være vanskelig nok å få kontakt med levende dyr

Tror ikke helt dere skjønte hva jeg mente med innlegget mitt; Forsikringssystemet med når en hund skader en annen hund er alt for dårlig. De fleste har forsikringer for å unngå de store økonomiske problemene man plutselig kan få ved en ulykke/uhell. Har man massevis av penger så trenger man gjerne ikke forsikring. Hvis jeg kjører på din bil, vil min bilforsikring dekke det. Hvis jeg kjører på bonden sin sau vil også min forsikring dekke bonden sitt tap. Men hvis min hund (som ikke er en dritthund!) skader en annen sin hund, dekker ingen forsikring den skaden. Og det er veldig uheldig. Spesielt for de som har valgt å ikke forsikre hunden sin, det koster massevis av penger selv for de minste skader. Og plutselig står man selv der, med masse forsikringer på hus, bil, hund og helse, men ingen som dekker skader på en annen sin hund. Og hvis man har ørlite erfaring med hunder så burde man vite at det ikke alltid er så svart/hvitt. Den store hunden er nødvendigvis ikke en dritthund selv som den skader den lille. "Kamphunden" er ikke nødvendigvis en dritthunden fordi den skader Fru Hansens sin skjødehund osv. Den største /sterkeste hunden gjør nok større skader. Men det kan helt klart være den andre hunden (som blir skadet) som er den uoppdragne, den krakilske, den som mangle sosiale antenner, den som angriper den store/sterke og legger opp til dette bråket. I dette innlegget i avisen er det allerede klart hvem som har all skyld, slem hund og slem eier (som stikker av). Forferdelig dårlig gjort av han som stakk av. Men jeg tror at med dagen forsikringssystem på dette vil flere stikke av. Dessverre!

For et marereritt å oppleve et slikt angrep. For begge hundeeiere vil jeg tro. Lurer på om ikke jeg også ville ha stukket av hvis min hund hadde skadet en annen hund... Forferdelig ukorrekt å si noe sånt. Men jeg mener; jeg vet jo ikke om vedkommende sin hund er forsikret, og jeg har overhode ikke råd til å betale en operasjon til 50000 kroner. Det er jo derfor jeg har forsikret mine hunder, for å sikre at de får den hjelp de trenger hvis ulykken er ute. Og min forsikring dekker ikke skader mine hunder påfører andre hunder. Skal jeg måtte svi økonomisk fordi mange hundeeiere ikke forsikrer hunden sin? Jeg måtte nok også ha løpt...

Simtys; Du spør tydeligvis på helt feil forum. For her er det mye viktigere å gjøre et stort nummer av et lite inngrep (som vil gjøre hverdagene enklere for både hunder og eiere, og sikre at det aldri kommer enda et ikke-planlagt-kull), enn å svare deg på hva du faktisk spør om.

Selvfølgelig! Jeg syns det blir mer og mer akseptert å fysisk korrigere hunder. En tendens jeg syns er skremmende, og jeg håper jeg tar feil... Men når man gleder seg til å gå kurs sånn at den veldig dyktige instruktøren kan "ta" unghunden som ikke ligger helt i ro i fellesdekken, da er noe helt feil. Selv om instruktøren konkurrerer i høyeste klasser og KAN dette med hund, så burde man vel heller fokusere på hvorfor hunden ikke ligger i ro. Enn å "ta" den for det. Jeg vet dog ikke helt hvordan man "tar" hunden, men det gjøres tydelig på en slik måte at hunden ikke har lyst å gjøre det igjen. (kanskje litt som man sa i sprang miljø (hester): "det skal gjøre mer vondt å stoppe enn å hoppe". Og så pisket man løs på hesten, selv om det var rytteren sin feil at hesten refuserte)

Jeg ville aldri "likt" et slikt bildet som dette. Det viser noe jeg er sterkt i mot. Jeg liker heller aldri nærbilder av en mops sitt ansikt, fordi jeg gremmes over hvor forferdelig vi har greid å ødelegge en rase med avl. Men jeg kunne kanskje likt bilde av en kupert dobermann, eller et bilde av en mops dersom bilde viste F.eks en hund som lekte med andre hunder, en hund som badet e.l. Dvs bilde av en hund som gjør "hunde-ting", Liker aldri bilder som har hovedfokus på å vise hvor tøff, søt, fin den er. Nå dens utseende er resultat av dyremishandling.

Klart det beste er best å lære inn alt helt riktig fra start. Men er du ikke redd for at all pirking vil ødelegge gleden med treningen/konkurreringen? Joda, jeg skjønner at de som skal på landslaget og har skrekkelig mye erfaring gjør det. De greier sikkert å holde motivasjonen oppe uansett. Jeg syns jeg ser alt for mange som faller fra etter hvert, fordi hundefører aldri blir fornøyd nok (?). Skryter du av en ung ekvipasje med en erfaren hundefører, så får man høre at det er gjerne bra, men ikke bra nok; Hunden går for langt foran, den beveget seg ørlite fremover ved avstandskomandering osv. Og så gir de til slutt opp hunden. Gjerne før de har startet selv om de er kjempeflinke. Fordi hundefører blir aldri fornøyd nok? Unge nye ekvipasjer kjører på. De starter og har det kjempegøy. Er hoppende glad når de stiger i klassene, men blir gjerne aldri best/kommer til elite. Men hund og fører har i hvert fall mye glede med hverandre og med LP. Burde ikke det være et større mål enn å pirke på den siste centimeteren?

Det jeg syns er så morsomt her på forumet er disse rådene til disse eksempel-problemene: "BorderCollien min vil gjete på biler/joggere, hva skal jeg gjøre?" - Svar: Jeg lar aldri min BC få lov å gjete på biler/joggere "Hunden min av type "vakthund" vokter på bilen når den sitter i den og folk går forbi" - Svar: Jeg lar aldri min hund få lov å bjeffe på folk når den sitter i bilen "Hannhunden min blir kåt og gal av alle tispene med løpetid" - Svar: Min hannhund får ikke lov å oppføre seg som en gris ....Ååååå, så det er bare å ikke gi dem lov... (med klikker og positiv trening forsvinner hormoner og arvelige egenskaper? Eller tar du æren av at din hunden din ikke oppfører seg helt som den er laget for?)

På Agility-kurs jeg har gått har gjerne oppvarming av hunder vært et tema, men jeg tror jeg aldri har hørt det bli nevn at hunden også bør gås ned. Men det er tydeligvis flere enn meg som gjør det. (Ref. Svar i denne tråden ?) Jeg er litt fiksert på dette siden jeg har en stor (30 kg), og litt gammel (10 år) hund. Må passe godt på henne ❤️

Der tror jeg du traff spikeren på hodet! Det var sikkert nok sånn de følte det. Men man går jo ned hunden rett etter økten, ikke sette hunden i en kald bil, og så hente den når man får tid til å gå den ned. Da er jo poenget borte... Jeg fikk jo klar beskjed om at regelen var at ingen skal bare stikke av. Synd at jeg fikk vite den regelen etter jeg hadde brutt den

Haha.. jeg tok jo det for gitt at de skjønte at jeg gikk ned hunden. Så jeg sa jo ingenting. Det var der jeg syndet Jeg skulle vel sagt noe, men de ville vel bare: "Gå ned hunden? Hva er det for noe tull?!"-liksom Hvis de aldri har gjort det selv i løpet av de 20-30 årene de har trent hund, så ville de vel absolutt ikke skjønt hva det var godt for. Og jeg ser at de fleste som jeg trener hund med, gjør ikke det. Føler meg litt sær

De ble ikke sur for at jeg "gikk ned" hunden. De ble sur for at jeg stakk av/gikk på tur med hunden mens vi trente. ("Alle skal hjelpe alle") De har nok aldri tenkt på/hørt om å gå hunden ned etter øktene. Siden de var irritert og avbrøt treningen, ville jeg ikke "belære" dem. Jeg beklaget bare over at jeg ikke hadde gitt beskjed om at jeg tok hunden på en liten tur (jeg har jo aldri trent med dem før, så jeg viste ikke at dette var en regel)

Jeg tok meg ikke tid til å forklare dem hvorfor jeg "gikk ned" hunden, men det skinte tydelig gjennom at dette var noe de ikke gjorde. Til tross for at de har veldig mange år med hundetrening bak seg begge to. Det ble en dårlig avslutning på en ellers god treningsøkt

Vi som driver på med hest er stort sett nøye med å varme opp hester før trening, men også å skritte av hesten etter treningsøkten. Jeg går alltid ned min hund etter hver treningsøkt. Spesielt etter ag-trening, men også når vi trener andre hundesporter. I dag trente jeg for første gang med noen som er aktiv/konkurrerer i bruks. Vi trente feltsøk, og etter min økt gikk jeg en liten runde med hunden. For at evt. høy puls og stress skal være borte, og at hunden skal være rolig før hun settes i bilen igjen. Nå er hun en rolig hund da, men det er en av mine rutiner, og så får hun sjansen til å gå på do, sånn i tilfellet løpingen satt tarmene igang. Ihvertfall så ble de veldig sur på meg, og ga klar beskjed at hvis jeg skal gå tur med hunden så burde jeg si i fra først. ("Turen"/runden jeg gikk tok ca 5-7 minutter) . Jeg fulgte ikke reglene fikk jeg beskjed om... Jeg ser også at på ag-treninger er det mange som setter hunden rett inn i bilen etter treningsøkten. Men der får man ihvertfall ikke kjeft for å "skritte av hunden", hvis man velger å gjøre det. Er dette noe bare "heste-folk" gjør, eller går du også ned hunden etter treningsøktene?

Spisshunder er vakre (avlet på utseende) Gjeterhunder kan være ganske lite pene (avlet på bruksegenskaper)

Hva gjør veterinæren med knekt hjørnetann? Trekker den? ADHD bikkja har vært uheldig...

Tre ganger har jeg truffet BC/flat-blanding. (Hundene var ikke i slekt) Og alle var SÅ rolige. Den første hadde en BC-mor som var så hyperaktiv at hun ble parret med en flatcoated retriever for å få rolige valper 2 kull fikk de sammen, alle valpene ble ifølge denne ene eieren jeg traff, veldig rolig (helt utrolig) Og så fikk naboen min en slik blanding. Er riktignok bare 1 1/2 år, men for en rolig hund... Det er tydeligvis ikke godt å si hva man får av disse merkelige blandingene. Men de er store da. Gjerne for store til at yngre barn kan gå alene på tur med dem