tm100012

Nydelige puser Jeg la spesielt merke til de vakre øynene til Beatrice

Jeg har fått svar av de, og de vil ikke gi noe refusjon.

Nå vet ikke jeg om det er lov å poste en "privat" e-post?

Men jeg er fristet til å kontakte media, gitt..

Du kan jo klage på tjenester, så hvis du har ork til det så kan du vel klage det videre?

Jeg har selv klaget inn en instruktør etter å ha betalt 2600 for et hundekurs med den mest ufyselige oppførselen hos hundeinstruktøren. Jeg valgte å ikke komme tilbake etter første kurskvelden. Å klage til hundeskolen var som å klaske hodet i veggen, men jeg fikk til slutt refundert halve prisen. Helt ærlig så burde de ha gitt meg hver eneste krone tilbake, men til gjengjeld fikk de skapt en misfornøyd kunde (til). Ikke høre på kunden er et dårlig valg for bedriften, for dårlige opplevelser ryktes jo videre.

Og ja, legg gjerne ut mailen, men fjern navn. Send forresten gjerne melding til meg også slik at jeg får vite hvem dette er *nysgjerrig*

Jeg skulle bare påpeke at min ble fort fin etter ett stort inngrep.

Så bra Men dessverre er det ikke alltid slik. Vet om omtrent like mange som sliter mer eller mindre etter inngrep, som de som er oppe og lurer på hva som skjer relativt kort tid etterpå. Mange faktorer som påvirker, sikkert.

Jeg har et Baggen x 2 (med refleks og lårreimer) som jeg vurderer å selge. Helt og pent. Send melding hvis du er interessert

Nei, for en trist sak. Stakkar små

Sånn til motvekt i tråden... det kan være noe helt udramatisk også. Et sprukket blodkar for eksempel. Det var forklaringen veterinæren kom frem til når min hannhund hadde hadde blod-drypp derfra.

Sånn kan det vel også gå når en ofte er grinete til kundene sine, roter med leveranser og nekter å forstå hva kundeservice er...

Det jeg synes er mest merkelig er at de kaller seg selv Nordens herligste hundehotell, men så leste jeg her inne at noen hadde jobbet der, og at det hadde blitt satt bjeffehalsbånd på hundene i pensjon mens denne personen var i arbeid der. Det forbinder ikke jeg med et herlig hundehotell akkurat. Hvis dette stemmer, så er det faktisk langt over streken for hva en et "hundehotell" bør ta seg friheter til å gjøre. Jeg ble faktisk ganske provosert.

Det du går gjennom nå er virkelig bakdelen med å ha dyr i livene våre. Så vondt det enn gjør, så er det dessverre en del av å ha dyr. Ta med deg hundekjærligheten og de fine minnene videre

Når du ikke lenger kan gjøre noe for henne for at hun kan få et verdifullt hundeliv, da er det beste du kan gjøre å la henne slippe den hverdagen med sterke og begrensende smerter som du beskriver. Tøft valg for det å gjennomføre, men nødvendig

Stor elektronisk trøsteklem sendes også herfra!

Hvis hun er så "på tå" og usikker på lydene som jeg tolker innlegget som, da hadde jeg kjørt på med endringer på flere plan. Mer tur, trening og mentale utfordringer for å hjelpe hunden til å etablere mer ro og dermed legge til rette for å lykkes bedre med trening. Hvis hunden har en "bjeffeplass" f eks ved en verandadør, da hadde jeg sett til at den plassen er utilgjengelig. Sperret for nedre del av et bestemt vindu, satt en stol ved utgangen og så videre. Hundesengen hadde blitt flyttet til ny plass hvor det er mer ro og mindre lyd, mer tidsfordrivstygging på sunne hundesnacksgreier (type oksehaler). Flyttingen kan du faktisk se på som en fin mulighet til positiv endring. Husk også at det er ganske vanlig at hunder blir mer vaktsom i en flytteperiode for å venne seg til de nye lydene, så ikke se på det som en tilbakegang i treningen du legger opp. Hvis hunden hadde reagert på noe, så hadde jeg vist på min måte at dette ikke er noe å bry seg med på en veldig demonstrativ måte. Ryddet i en skuff, går til kjøleskapet, rydde i bladhaugen og så videre. Noen kan gå demonstrativt (og rolig) forbi mellom hunden og lyden og ha god effekt av det hvis hunden er helt lukket i toppen.

Det er ikke uvanlig at usikkerhetsbjeffing blir forsterket av at vi reagerer på den, så en "omvendt måte" kan være et hjelpemiddel for å vise hunden at det den reagerer på er ingenting å bry seg med. For å sette det på spissen så kan det jo sammenlignes med nyttårsaften. Vi går jo ikke rundt å kjefter på hundene når de viser frykt med å bjeffe da heller, vi prøver å avlede og roe ned hunden eller vise med vår ro at det ikke er noe å bry seg med. På den måten ønsker man da å få hunden til å akseptere lydene og bli trygg - årsaken til bjeffingen er da borte.

Det er flere veier til rom, så jeg sier bare lykke til. Jeg håper du får hunden din til å roe egget og forstå at lyder er greit

"Kurslederen har ennå ikke turt å prøve strømhalsbåndet på seg selv."

Selv jeg som aldri har brukt strøm på hund har jo prøvd nivåene på et strømhalsbånd på meg selv. Merkelig at ikke noen som bruker det helt sentralt i et kurs ikke har testet det ut, synes jeg.

Fysj, for en stygg ting å gjøre.

Veterinæren står frem med sine forklaringer og handlinger både som mindre intelligent og med manglende empati.. og mer til!

Nå må dere si noe hyggelig om rasemiljøer og utstilling, snart. Jeg som har bittesmå planer om å faktisk planlegge neste hund noe

Det er jo gøy, og det er enda bedre hvis man samtidig er forberedt over at også der finnes det folk uten normal folkeskikk, slik at man bare kan snu ryggen til sånne sure tryner

Ikke alle har like "tykk hud" som meg. Og jeg syns det er trist at en aktivitet som potensielt kan være en sosial og hyggelig "happening" skal forsures av kompetetive folk uten gangsyn.

På min andre utstilling kom det en fremmed dame som hev seg over meg og hunden for å (liksom) gratulere, og i det neste øyeblikket var hun i full gang med å grave igjennom pelsen på hunden min, for deretter å lyse opp over sin egne kritiske kommentarer. Da fikk hun slengt utav seg noe dritt om før hun like voldsomt trampet videre. Jeg sto bare der stum og sjokkert over en slik frekkhet. Men etter en slik erfaring blir man straks litt mer forberedt til eventuell en neste gang da, og nå har jeg jo ord for "sånne" også...

Jeg er kanskje kald og hjerteløs som ikke hadde problemer med å se den. Joda, triste scener av dyr som lider, men det er verden vi lever i, så hvorfor lukke øynene?

Se filmen, den var fin i den grad at den var opplysende:)

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Jeg vet at det skjer mye elendighet i verden, så det er nok neppe denne dokumentaren som opplyser meg om det altså Så beskyttet har i hvert fall ikke jeg levd.

Jeg vet ikke om jeg bør se denne dokumentaren engang.. Dere som har sett den og blitt dårlig, synes dere det var verdt å se den på tross?

Med å gjøre slik som Laikamor beskriver med blant annet å omgå det hunden mener er rolige/trygge hunder, så vil det også være rom for å utvikle den iboende tryggheten hos hunden din, få bygget opp mestringen på en positiv måte og deretter bli mindre usikker på sikt

Å gå turer med andre trivelige hunder er også en fin måte å omgås andre hunder på. Ved å stå stille oppstår det raskt masing/konflikter, men driver dere fremover sammen så blir fokuset noe helt annet.

Hvis dere velger å tynne ut pelsen med rake for å få mer luftsirkulasjon, samt kortere tørketid - er ikke det også noe man kan se om hunden vil godta uten å dø av skrekk? På den måten slipper man å legge hunden i søvn så ofte hos dyrlegen hvis man kommer lettere utav det.

Jeg har ikke anbefalt å sprute sitronvann på hunden, nå må du lese hva som står skrevet! Jeg foreslo å bruke en TOM flaske, som f eks en sitronflaske, til å dærte litt luft på nesen/ansiktet til hunden når den bjeffet.

Du får starte som et godt eksempel selv med å lese hva som egentlig står Mitt innlegg er ikke skrevet hverken om eller til deg.

Det finnes en bok som gir en liten innføring som kan være kjekk for dere å lese vedrørende bjeffingen. Boken heter "Bjeffing - språket som høres": Link: http://huldraforlag.mamutweb.com/Shop/Product/Bjeffing-Spr%C3%A5ket-som-h%C3%B8res/101

Støtter for øvrig ikke å begynne å sprute med eller uten sitronvann/nakkerist/diverse ubehag på en liten tass av en valp på 12 uker som bjeffer (av uviss grunn). Derimot anbefaler jeg dere å lære mer for å trene valpen til kontakt og samspill, og et valpekurs er en bra start for å lære å trene/forme valpen deres. Da har dere også instruktører å spørre underveis om valpetrening og de vanlige valpe-problemstillinger som dukker opp underveis.

Lykke til!

Jeg synes det er bra med holdningsskapende arbeid, og det synes det virker som den svenske kennelklubben er gode på. Lovgivingen rundt burbruk (restriksjoner?) har vel også vart en stund?

Herlig

Og så har du sånne som meg som (om jeg eller noen i familien fikk allergi) ikke kunne hatt en pelshund i fullpels eller nær fullpels fordi det ikke fungerer med mitt hundehold. Du kan ikke gå timesvis i myrterreng, rundere klatre rundt i terrenget osv med en pelshund i fullpels. Det blir kaos med pelsen. Jeg hadde vært villig til å bruke en del tid på pelsstell, men jeg hadde ikke vært villig til å ikke være aktiv i skogen på den måten jeg er. En kortklipt pelsrase ville også måttet vaskes og børstes gjennom etter en sånn myrtur, men den ville ikke sitte med smertefulle floker og innsurra greiner som en i mer eller mindre full pels ville. For noen passer disse rasene ypperlig unntatt lengden på pelsen, hvorfor skal de ikke kunne ha rasen bare for at de ikke vil at den skal se ut som raseentusiaster mener? En storpuddel vil funke for aktive turfolk med allergi, hvorfor skulle ikke de kunne kjøpe seg en puddel, klippe den ned og ta det begrensa pelsstellet som følger med en kortklipt en? Jeg syns det er en sær slutning å trekke at folk som ikke vil holde en hund i lang pels ikke vil ta det pelsstellet som er nødvendig i kort.

Du siterte meg og så skrev du dette. Jeg ser ikke helt hvor sammenhengen er hen. Har du ikke lest hva jeg har skrevet og prøvde å formidle? Jeg har ikke trukket en slutning om at folk må ha hunderasen med lang pels og så videre.

men jeg hadde klipt den ned isåfall. Ikke fordi jeg er allergisk mot pelsstell, men fordi det er praktisk for begge og mer behagelig for hunden med sportsklipp om den skal løpe i skogen på tur og trening enn med fotsi pels.

Stor forskjell på å like og ikke like pelsstell i forkant av et kjøp av en pelsrase uavhengig om hvordan type klipp du velger på hunden. Hvis en synes pelsstell er et ork og samtidig ikke planlegger å gå jevnt til en hundefrisør, så synes jeg det skurrer på noe grunnleggende allerede på rasevalget.

Jeg er en av de som ser en del trist hundepels, deriblant ser jeg da også (vet om flere som får gjentatte ørebetennelser f eks som et direkte resultat av at eier ikke klarer å sette av tid til å holde pelsen kort rundt og i øret), flokete pels og så videre. Utsetting av noe man ikke liker eller ikke prioriterer er vel en hyppig årsak der? Konsekvensen lærer man jo fort, så det kan da neppe være der det svikter i lengden?

Hvis jeg var oppdretter av en pelsstell-rase og noen henvendte seg som valpekjøpere og sa de ikke likte pelsstell noe særlig, så hadde det skurrer litt for meg altså. Jeg hadde fryktet at hunden ikke ble stelt godt nok jevnt over fordi jeg hadde regnet ut at det var mer risiko for at det ikke ble gjort. Hvis vedkommende sa at de ønsket en kort frisyre som vedlikeholdes derimot, det hadde vært en helt annen sak.