tm100012

Noen soniser som har tips til hva/hvem man bør oppsøke med nakke/ryggskader?

Har vært mye ut/inn på sykehus, fysioterapauter o.l igjennom barndommen for å få ordnet nakken min(medfødt skade), men det er ingen som finner ut hva som er galt. Kjenner at nakkeproblemet mitt har mer eller mindre gjort ryggen min ille også, og det går mye opp og ned på smertegradene.

Jeg ville tatt kontakt med en flink fysioterpeut med ekstra utdannelse innen trening. Dette for å legge opp en treningsplan (også flere aktiviteter, gjerne) med både øvelser, råd og inspirasjon til treningstyper som akkurat du vil få mer nytte av. Trening er viktig, og det er jo bra for å både bedre og forebygge, øke bevegeligheten og generelt styrke kroppen din.

Deretter så er det å finne en type behandler som du mener er BRA for DEG. Her er det en god del individuelle erfaringer om hva som er best for hver enkelt. Jeg vet om mange som går til kiropraktor som forteller at de får bedre resultat der det arbeides tverrfagelig. Det er jeg enig i. Derfor anbefaler jeg det til deg En annen fin ting med en tverrfaglig og seriøs klinikk er alle kontaktene, erfaringen, kunnskapen de har tilgang på som du som kunde vil dra god nytte av. De kan for eksempel etter utredning vite hvor det er mest hensiktsmessig å henvise deg for å utrede spesifikke ting de ønsker å få klarhet i.

Men om de kun er redd for at det skal gå koldbrann i såret så kan de da ikke se å holde bikkja innendørs til de får nok penger til behandling da?

Nei, desverre er ikke det en god løsning. Koldbrann kommer av at friskt vev dør av flere årsaker. Hinder i sirkulasjon og tilførsel av bl a oksygen og næring til cellene er et eksempel på årsak til at vev dør (=koldbrann).

Lei situasjon for hund og hundeeier.

Jeg synes det er bra det kommer i media, for det kan få andre til å tenke over ansvaret (her økonomisk) en påtar seg når man velger å ha et dyr. Sånn helt generelt mener jeg at en når man ikke kan gi behandling/hjelp når dyret er syk eller skadet er en klar indikasjon på at man ikke kan ha hund. Jeg synes ikke man skal risikere at dyr skal lide fordi de som eier de ikke har pengene som trengs for å gi adekvat hjelp.

Politi. Sørger for at alle oppfører seg fint og at ingen plager andre.

Jeg har lest litt om puddelen (da mest om storpuddelen) tidligere, da to kullbrødre sjarmerte meg veldig på et kurs jeg gikk på, men synes å huske de hadde veldig stort aktivitetsbehov?

Det du beskriver høres ut som et meget godt tilbud

Jeg kan ikke love at de gjør alt for en godbit (da bør du kanskje se mot retrieverne;)), men jeg ser for meg en kongepuddel med lammeklipp ut fra hovedinnlegget ditt. Da får du jo jobben eller utgiftene med pelsstellet, men er de korrekt og jevnlig stelt/badet har du ikke store pelsstellet mellom. De er fine potethunder, trivelige og arbeidsglade hunder. Verdt å lese litt mer inngående om

Vel ingen reaksjon og bare fortsette GÅ er den beste form for støtte de bikkjene jeg har trent har fått.

Ikke reagere som hundefører, bare GÅ om så hunden henger i båndet (ikke nappe den avgårde). Det funker utmerket for å få en hund til å forstå at det ikke var nødvendig med den reaksjonen som den laget.

Ikke alltid det fungerer utmerket å bare gå og så vil hunden forstå at det ikke var nødvendig med den reaksjonen den så hadde, så jeg er ikke enig i at det en universalløsning. Jeg er enig i at det å bare gå videre fungerer greit på mange bikkjer.

Jeg leser at du har trent en god del, men har du trent i en egen gruppe (passeringskurs) med en erfaren instruktør som veileder? De absolutt beste resultatene med utagerende hunder har jeg sett hos de som har trent organisert under veiledning, og som deretter har trent regelmessig under "fellestrening" videre etterpå. Det er gull verdt å ha et trent øye som kan se "ekvipasjen" utenfra, og som legger tilrette for at den enkelte kan lykkes (ev forbedres ).

Jeg vil tro det ja. Min eldste har slitt mye med tannstein og etter at jeg begynte å pusse tennene hver eneste dag så har nesten alt forsvunnet og jeg bruker bare tannskrapen innimellom.

Har brukt den vanlige som heter petosan som finnes i de fleste dyrebutikker og akkurat nå bruker jeg en som heter kissable, den lukter litt bedre, men jeg har ingen er noe bedre eller dårligere enn den andre synes jeg.

Myk barnetannbørste går fint

Men, tannskrapen din, er den med sånn skikkelig spiss, eller er den mer flat? Vil jo tro at den helt spisse kan lage mer riper enn den flate..

Da skal det kjøpes tannkrem

Tannskrapen er en krummet firkant. Kanten man skraper med er skarp og har sylskarpe kanter ut. Jeg må vel bare ha tungen rett i munnen, og først myke opp slik du beskriver med hundetannkrem.

Jeg bruker tannskrape og om du ikke tar i fryktelig hardt så blir det nok ikke riper..

Hva med å pusse tennene for å myke det opp også skrape forsiktig med skrapen?

Takk for svar.

Er tannkrem for hunder slik at det inneholder noe som løser tannstein da? I så fall kan jeg gjerne prøve det. Noen spesielle å anbefale som du vet er bra?

Kan jeg bare bruke en barne-tannbørste eller er det noe som egner seg bedre? Jeg trenger ikke en med sånn "trekant"-utseende, for det er bare en flate jeg trenger å pusse av gangen (et stort gap på den fyren).

Jeg har til nå bare dyttet litt vekk fra tannkjøtt og utover langs tannen hvis jeg har sett antydning til tannstein, det har fungert bra og så slipper tannsteinen av i små biter. Nå derimot, nå er det to hjørnetenner med hver sin tynne stripe med tannstein. Jeg har dyttet på den igjen, men merker det sitter hardere. Det vil ikke slippe slik som tidligere.

Noen som har noen gode tips til å fjerne dette? Veterinæren har sett på tennene, og han fikk bare skryt. Ikkeno de ønsker å gjøre, så da blir det jo noe jeg gjør selv.

Jeg har en tannskrape, men jeg har aldri brukt den. Jeg er usikker på om denne kan lage små riper i emaljen. ?

Han får masse sunt knask, så her må det hardere lut til for å fjerne stripene...

Jeg har ikke den store sympatien jeg heller. Hva i all verden har en hund inne i Dyreparken å gjøre?

Enig i denne.

Jeg ble også litt nysgjerrig. Jeg lurer på hvor godt trente disse førerhundene egentlig til å fungere i et slikt miljø uansett, for jeg har sett ganske spinnville reaksjoner hos hunder som været lukten av fremmede dyr (det var elefanter) og som nekter å passere og som instinktivt ønsket å stikke en annen vei. Elefantene var der i noen dager, og reaksjonen hos de fleste hundene var å gå laaang bue unna.

Fordi det koster 150 kr og gir hvite tenner OG kommer fra verden største produsent av tannprodukter som børster, tannkrem OG tannbleiking?

Det koster det også for påfyll hos tannlegen etter første gangen når du får laget skinnene. Så det store utlegget er faktisk bare det første. Deretter betaler man for selve middelet hvis man ønsker å bleke igjen.

Jeg bare lurer - utifra hva jeg nevnte tidligere med at jeg har fått undersøkelse selv analt og følte det var vel 'privat' og derrav kanskje fikk samme/lik følelse enkelte damer har med GU? Kan ikke si jeg har samme 'privat' følelse på sjekk av stell, så derfor lurer jeg selvfølgelig på om det er en forskjell for damer på dette.

Vi kan jo velge en annen type undersøkelse som er lik for både kvinner og menn. For eksempel endoskopiundersøkelse av en bestemt del av tykktarmen. Jeg vil tro at opplevelsen både før, under og etter undersøkelsen mtp mulige ubehag og mulig forlegenhet der vil være godt og jevnt fordelt for både kvinner og menn uavhengig av kjønn. Hvordan det oppleves er som du sier - individuelt.

Hvor får dere tak i slike bein?

(far min driver med kuer og slakter av og til,, så er ikke problem for meg å få tak i sånn hvis jeg vil ha div ting... men sånn jevnlig blir det nok ikke er jeg redd )

Er det noen spesifikke ting jeg bør si at de skal spare på, returnere?

Fra hønsene så går det i hønsenakker, men er det mere fra høna som er snadder for hundene?

Jøss, du er jo heldig Jeg handlet hos slakteren der jeg bodde tidligere. Gikk mye i oksehaler og oksehjerter. Min hund sine favoritter

Jeg synes man skal være forsiktig med å si at en linje er belastet med epilepsi ut fra et enkelt tilfelle.

Og selv om man ikke får påvist at det er fra traume så kan man ikke automatisk si at det sannsynligvis er arvelig heller?

Man skal ikke hoppe til konklusjoner hverken i den ene eller andre retningen.

Jeg hadde ikke automatisk blitt skremt vekk fra en slik parring. Et kullsøsken i et kull på 10 valper, så lenge resten av slekten ikke har forhøyet forekomst av epilepsi. Men det forutsetter at jeg hadde hatt bred kunnskap om linjene, kunnskap jeg selv stolte godt på. Dessverre er det mye som blir dysset ned når det kommer til sykdom i rasehundavl.

Som sagt, alle hunder bærer anlegg for genetiske sykdommer.

Arvegang og epilepsi er ganske interessant lesestoff. For eksempel er denne grei lhttp://tidsskriftet.no/article/895550

Jeg skriver ikke at en linje er belastet av epilepsi ut fra ett tilfelle. Jeg skriver at JEG ville gått på en annen linje, og at jeg hadde satt pris på at oppdretterne var ærlige og informerte meg i forkant slik at jeg fikk muligheten til å velge det vekk.

Hundeavl er ikke lett. Det viktigste er dog å være åpen og ærlig, gjøre undersøkelser og tenke nøye igjennom de valg man gjør.

Jeg synes det er veldig viktig det du skriver der, for det gir mennesker valget (til en viss grad, selvfølgelig). Jeg hadde virkelig satt pris på å vite at for eksempel kullbroren har epilepsi av ukjent årsak før jeg kjøpte hund.. for da hadde jeg med stor sannsynlighet hoppet over på andre linjer.

Jeg synes det var vanskelig å få tak i problemet.. Slik jeg leser det så har dere en normal valpe-unghund som får inneraptusser fordi den ikke har uteraptusser? Og at alle er lei den utenom deg?

Jeg synes dette hørtes veldig trist ut for hunden. Godt den har deg til å kose og lufte, men en så aktiv miks som dette burde få variasjon og hundeaktiviteter.

Men det er heller ikke spørsmålet. Det er snakk om en kullsøster av en hund med epilepsi.

Jeg burde ha utdypet den så det ikke skulle misforstås.

Hvis det er sannsynlighet for at det er arvelig epilepsi (ikke f eks påvist fra et traume), så er det jo ett fett om det er fra selve dyret eller broren eller søsteren. Omformulerer: en linje med epilepsi bør ikke brukes videre i avl.

Dere kan ta CT for å se om det finnes sikre tegn på at epilepsien er ervervet eller ikke. Sannynligvis finner dere ikke særlig svar. Dette vil muligens gi en pekepinn for om epilepsien er ervervet.

Utenom det sier jeg NEI til avl på dyr med epilepsi,

Tilført:

Jeg burde ha utdypet den så det ikke skulle misforstås. Hvis det er sannsynlighet for at det er arvelig epilepsi (ikke f eks påvist at det er fra et traume), så er det jo ett fett om det er fra selve dyret eller broren eller søsteren. Omformulerer: en linje med epilepsi bør ikke brukes videre i avl.

Kjenner jeg blir litt provosert over en så ensidig fremstilling av aggresjon hos hund. Ble nesten litt anpusten. Spesielt når jeg så et utdrag fra kommentarene under artikkelen hvor den samme esnidige holdningen kom til syne.

Du har jo mange faktorer som spiller inn. Ikke minst hva man oppfatter som unormal aggresjon. Du har også en lang rekke fysiske sykdomsfaktorer som vil påvirke både mentalitet og reaksjoner i situasjoner. Alt fra smerter, hjernehinnebetennelser, epilepsi til... ja, listen er lang.

Legge all skyld på eierne er hodeløst!

Jeg humret meg gjennom denne tråden, men nå ler jeg så jeg griner. Akkurat når jeg var ferdig med å lese, så prompet hunden min en høylytt fis her. Snakk om morsom timing! Jeg ler jo, så når jeg snur meg mot han, da sitter han som et "lite" lys og vifter med halen Jeg ler så det gjør vondt!!

Jeg har sett mange individuelle forskjeller på utslag av hundeallergi. Alt fra rennende øyne (og ofte også rennende nese), rødkantede øyne, pustevansker, eksem og nysing. Noen reagerer lite, andre reagerer mye. Det er jo et helt spekter mellom der av reaksjoner.

Reagerer du veldig på dyret, og tiltak/medisiner ikke hjelper - da kan du være så dårlig at du faktisk ikke har et valg lenger. Dyret må vekk for å kunne fungere selv.

De jeg har sett med kraftige allergiske reaksjoner, de klarer jeg ikke å se for meg som dyreeiere når de er så syke. Viljen for dyrenærhet er der sikkert, men de kan jo ikke. De har blitt så dårlige at de må få kjemikalier for å få til å puste. Stakkars de dyrene som måtte lide fordi de har en så syk eier da. Lite turer, ingen kos, utestengt... ja.. det sier seg selv. Det hadde vært galskap at de hadde beholdt dyrene både ovenfor sin egen helse og ovenfor dyrenes beste.

At mange misbruker "allergi" for å liksom rettferdiggjøre det å omplassere dyr er ikke greit. Å ikke ha ork eller nok interesse for å ha dyret lenger, det er faktisk en ærlig sak. Skylder de på andre ting for å unnskylde valget sitt, da står ikke folkene opp for sine egne valg, og slikt er pysete og uærlig i mine øyne.

Så flott Dalmisen var med markerte og mørke tegninger og prikker. Vakker kar det der

Håper det ordner seg med et godt og varig hjem til han!

Åååå jeg tråkket virkelig i salaten på en utstilling en gang. Ei dame jeg ikke hadde sett på lenge så virkelig gravid ut og jeg sier "ÅÅÅÅ Gratulerer, når har du termin?" Damen hadde en eller annen sykdom hun som gjorde henne svært oppblåst. Så utrolig lei meg jeg ble og jeg begynte straks å grave hullet i bakken...

Du er ikke alene om å tråkke i den salaten. Jeg lærte på den harde måten jeg også. Ei dame jeg kjente og traff på av og til, hun var gravid.. og så traff jeg på henne tilfeldig da hun var på vei utav en bil. Slik jeg så det slet hun seg ut av bilen med den store gravidmagen først og med ei hånd i ryggen (slik som gravide ofte gjør). Jeg utbrøt veldig spontant at NÅ var ikke lenge igjen nå. Jeg tok feil. Ungen var født for noen måneder siden. Åh som jeg har lært..