Tabris

Hunder har uansett ingen moral og kan derfor ikke vite at de har gjort noe galt. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Hadde jeg aldri giddet. Jeg kan være usikker på noen områder og gjøre hunden svært bortskjemt på andre områder - men på enkelte ting så har jeg fullstendig null-toleranse. Hadde Ozu vært i det humøret, så hadde jeg gått. Spesielt siden han var i en innhegning. Hadde satt meg flere meter borte med ryggen til og heller ventet der - en time om jeg måtte.

Ble litt inspirert når jeg så tråden om hva vi har trent med hunden i løpet av uka. Genial tråd, men jeg klarer jo ikke å huske hva vi har trent på og hva slags tur vi har gjort hele uka når søndagen kommer. Så jeg lurer på om noen av dere skriver ned en aktivitetslogg for hunden, og i så fall hva slags system dere har? Bruker dere et bestemt program? Trenger tips.

Bare ikke legg for mye i at "han vet han har gjort noe galt". Det kan vel så gjerne være at han kommer med dempende signaler når du "viser ham" hva han har gjort og sier "Nei!". Hvis han gjør fra seg grunnet stress, så vil det bare gjøre det verre for ham.

Min forrige hund ble genial på sine eldre dager - hun ville konsekvent gjøre fra seg OPPI kratt og busker. Var ikke vits (eller mulig) å plukke opp når bæsjen landet så pent INNI tette kratt og tornete busker. Flinke hunden.

Løper motsatt vei. Nå stikker ikke Ozu av i den forstand at han løper langt avgårde og forsvinner. Men om han er løs og jeg ser at han tar peiling mot en hund jeg ikke har sett og jeg vet at roping ikke hjelper, da snur jeg og jogger motsatt vei. Jeg ser for meg at eier til hunden tror jeg stikker av og ikke tar ansvar for egen hund, men det er faktisk det beste jeg kan gjøre. Tar aldri lang tid før Ozu da kommer løpende mot meg, og da er det selvsagt ros og godbit. Hvis vi er på tur og han nekter å høre på meg overhodet fordi alle luktene på bakken er så spennende og jeg bare er luft - da gjemmer jeg meg stille bak et tre. Jeg trenger ikke gjøre det mange ganger på en tur før han flytter fokuset mer tilbake på meg. Nå skal det sies at jeg har en selskapshund med lite jaktinstinkt, så på akkurat det området har jeg det kanskje lettere enn de med andre typer raser/blandinger.

Godt med en slik tråd! Det var lite forrige uke siden jeg var syk, men hadde en god trening av utgangsstilling i helga. Gjør framgang der. Skal oppdatere denne tråden bedre etter denne uka, tror jeg. Hvis noen kan minne meg på det.

For å lage fin krølli-krøll av kobbelet.

Jeg lurer på - når en hund ser et kjent menneske på avstand, hva er det som gjør at de kjenner vedkommende igjen? Bevegelsene? Lukten? Jeg lurer på dette pga følgende hendelse som skjedde for noen måneder siden. Jeg tok med Ozu og reiste ut til mitt søskenbarn for å trene spor. Ozu har truffet ham to-tre ganger før. I det jeg henter Ozu ut av bilen og vi går mot sporstedet hvor han står, så begynner Ozu å varselbjeffe ganske heftig. Så fort han kommer helt nær og får suse og hilse, så går det over. Han bjeffet ikke mer den dagen da vi tok ham ut av bilen senere for mer trening. Men her kommer det litt rare. Vi ville se hvordan han reagerte på litt skumle "spøkelser" siden han er var for mennesker på den måten. Så mitt søskenbarn tar på seg en svart boblejakke og trekker hetten godt over hele ansiktet før han forsvinner over haugen. (Dette ser ikke Ozu siden han var i bilen da). Jeg tar Ozu ut og vi tusler nedover. Han kommer da plutselig utfra skogen med bestemte skritt, svartkledd og med ansiktet ikke synlig før han setter seg på huk. Han sier ingenting. Vi var begge forberedt og innstilt på at det kom til å bli masse hissig og usikker bjeffing. Men til vår begges overraskelse så løper bare Ozu bort med flate ører og logrende hale for å hilse! Hvordan kunne han varselbjeffe når han så mitt søskenbarn i vanlige klær og med hodet synlig for så å gå rett i mild hilsemodus når han kommer kledd som "skummel"? Kjente Ozu ham igjen på bevegelsene? Eller lukten? (Det skal sies at når han så ham første gang og bjeffet, så sto mitt søskenbarn helt i ro. Vet ikke om det kan ha noe med saken å gjøre hvis de kjenner folk igjen på bevegelsene). Noen tanker eller lignende erfaringer?

1 stk skinnfell. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Har låst hundene akkurat nå, men har han her: http://www.furry-paws.com/dog/index/748708

Synes vel også at @ingvildoline har oppsummert hele trådens tema.

@Khela - mot det bastante sinn kjemper de fleste forgjeves.

Men det du sier, er at valpen vil forstå, når den blir litt større, at hvis du korrigerer den andre hunden når den eldre valpen ser på, så vil valpen forstå at eier er sjef over begge? Selv er jeg ikke så opptatt av dette med å være sjef. Igjen så er det ting som henger igjen fra den gamle måten å tenke hund på, og det fører ofte med seg mye baggasje som ikke lenger er brukandes.

Det var ikke det du sa i forrige innlegg. Du sa, og bekreftet til og med, at hvis man korrigerer den voksne hunden når valpen ser på, så vil valpen forstå at du er sjefen. Det var utsagnet jeg reagerte på. Uansett vil jeg ikke ta det videre i denne tråden da det er off-topic. Jeg har bare påpekt hvorfor det utsagnet fra din side ikke stemmer.

Den eneste grunnen til at man trenger å sette på plass setteren er hvis den faktisk gjør noe den ikke skal. Dog liker jeg ikke uttrykket "sette på plass". Heller bare fortelle hunden at dette ikke er ønskelig. Det har ingenting for seg om man gjør dette foran valpen eller ikke, valpen vil ikke tolke en "eh eh"-lyd fra eier som "Oj, til og med den voksne hunden gjør som han sier - han er den Store Sjefen." Dette er en gammel tankegang som er basert på alfa-teorien som nå er foreldet og tilbaketrukket av vedkommende selv som lanserte den.

Mulig jeg misforstår deg, men mener du på det jeg uthevet at hvis du setter på plass den voksne når valpen ser på, så vil valpen forstå at du er sjefen over begge? Og hva definerer du som "sette på plass"? Ta i nakkeskinnet? Si nei? Noe annet?

Kreativt å vifte bort nyanseringer som føleri, så slipper du å få din enkle svart/hvitt - verden rokket. Med slike rasjonaliseringer er enhver diskusjon nytteløs og irrasjonell. Bra å vite det nå, så slipper jeg å kaste bort mer tid. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

@Bølla - jeg legger merke til at du har ignorert mitt første innlegg. Er det bare en forglemmelse eller ønsker du ikke å lese noe nyansert? Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Japaneren røyter som de fleste andre hunder, men passer ellers til kriteriene dine.

Uavhengig av eiers vekt, så mener jeg at det dessverre er altfor mange hunder som nok er understimulerte. Da kanskje spesielt familiehunder og hunder som ikke brukes til noe spesielt. Hunder som får en runde rundt kvartalet hver ettermiddag og ellers brukes som klatrestativ av barna og sover livet bort under stuebordet. De hundene synes jeg synd på, og det tror jeg er et større problem enn eiers vekt.

Jeg ville fjernet ham fra utkikksposten på verandaen hver gang han bjeffet. Han får ikke lov å stå der hvis han bjeffer. Det er det vi gjør med vår varsel-hund. Han liker å se ut vinduet og har lett for å bjeffe på de som passerer. Når han bjeffer, så er det rett i time-out hvor han må ligge i et hjørne i stua til han roer seg. Så frir vi han ut. Går han bort og bjeffer igjen, så er det tilbake i time-out. Om natten, når han er alene hjemme og når jeg f.eks er i dusjen, så har han ikke tilgang til stua - nettopp for at da kan jeg ikke styre om han bjeffer eller ikke. Det krever tid og tålmodighet. Og enda mer tid og tålmodighet. Men det hjelper - langsomt og over enda mer tid.

Altså, det sier seg jo selv at hvis man er så overvektig at man ikke er i stand til å gå noe særlig tur - og at hunden dermed ikke får noe mer enn lufting i hagen og en runde rundt kvartalet - så er ikke det særlig optimalt. Men som andre har nevnt - jeg kjenner tynne mennesker som ikke gidder gå en meter, så det trenger ikke ha så mye med vekt å gjøre i seg selv. Jeg er selv overvektig. Faktisk er min BMI klassifisert som "fedme", hakket over overvektig. I høst gikk jeg 2,5 timers skogsturer og toppturer med hunden flere ganger i uka, og kommer til å gjøre mer av det nå som det blir varmere og lysere i været. Jeg har faktisk gått ned 6 kilo i fjor høst pga hunden. Hadde jeg ikke hatt ham, så hadde jeg ikke hatt motivasjonen til å gå så mye som jeg gjør i det hele tatt. Så selv om du har et poeng, TS, når det kommer til overvektige som har så store problemer at hunden ikke får dekket sine behov, så skal du være forsiktig med å være for bastant i dine uttalelser. Bildet av overvektige er ofte mer nyansert enn mange tror.

Dette problemet har jeg hundetrening! Her har det blåst kald isvind nå i snart to måneder i strekk. Så på treningene blåser snørra alle veier, men ser ut som om det bare er jeg som har det problemet. Er litt pinlig.

Du kan starte med å tørrtrene. Gå i hagen eller et sted hvor det er helt rolig og ingen folk eller hunder. Lag en kontaktlyd og belønn masse når han ser på deg slik at du får satt kontaktlyden godt. Deretter lager du kontaktlyden og jogger bakover ut mot siden. Belønn når han følger deg. Snu deg så helt rundt slik at hunden kan se mot veien du gikk på og du står med ryggen til. Så trener du kinderegg, uten noen forstyrrelser. Han vil kanskje da allerede se seg litt rundt, og du kan kinderegge for lave forstyrrelser. Da forstår han mer hva du vil og du kan etterhvert øke forstyrrelsene til folk, biler, hunder på lang avstand osv.