Tabris

Jeg avlivet min første hund for litt over to år siden. Og avlivet min katt et halvt år etter det. Begge gangene satt jeg med dem til de hadde sovnet av første sprøyten , deretter gikk jeg ut. Når de sover tungt av første sprøyten, så trenger de ikke meg mer. Og jeg, rent personlig, ønsker ikke å tilbringe mye tid med en død kropp og ha de minnene i hodet. For meg vil jeg ha de levende minnene. Derfor kunne jeg aldri tenkt meg å få urne eller kropp med hjem. Selv om jeg synes det er vondt å tenke på hva som skjer når jeg går fra dyrlegekontoret, så vil en urne eller en gravplass bare minne meg om døden. Bildene minner meg om livet.

Men det er min personlige mening for meg og mine dyr. Hva andre gjør med sine legger ikke jeg meg oppi.

For å nyansere litt - jeg satt akkurat nå og så en random episode jeg fant på YouTube, og jeg ble veldig imponert. Hele episoden var faktisk superinteressant og besto for det meste i Milan som analyserte to hunders kroppspråk og signaler. Kjempespennende.

Hvorvidt alle hans analyser og konklusjoner er rette kan selvsagt diskuteres, men denne episoden var faktisk veldig interessant:

http://www.youtube.com/watch?v=ppSOZoGomUo

Nei, det tror jeg ikke. En sånn hund trenger mye oppfølging, og det er vel ingen som har påstått at hunden blir kurert etter en økt.

Slik jeg ser det så vil en slik økt bare øke problemet og gjøre hunden enda mer usikker og aggressiv.

Jeg vil gjerne understreke at jeg ikke mener at absolutt alt Milan sier og gjør til enhver tid er feil. Jeg er helt sikker på at han sier og gjør ting som er kjempebra også - det jeg reagerer kraftig på er, blant annet, de spesifikke metodene jeg har skrevet om i denne tråden.

Mulig det bare er jeg som tenker sånn, men innimellom synes jeg konfrontasjon er bedre enn andre metoder. Med en reaksjon som der der, hadde ikke jeg latt hunden vinne heller, og ikke hadde jeg dilla med lokking osv. Sorry, men jeg synes ikke videre synd på den bikkja enn at det må være kjipt å være ustabil.

Men tror du hunden lærte noe? Tror du hundens ekstreme ressursforsvar ble redusert og at den ble tryggere på å spise rundt mennesker etter den episoden?

Enig, Castella. I en episode skulle han behandle en hund som var for voldsom med husets katt. Han satte katten i et bur i stua, og hadde - uten at seerne visste det - strømhalsbånd på hunden og utløseren gjemt inne i hånda. Hver gang hunden nærmet seg buret med katten i, så fikk den støt. Den ble livredd, ante ikke hvor det kom fra og gikk og gjemte seg.

Ser for meg det ble et fantastisk hunde- og kattehold i det huset med tiden.

Det er også et par episoder hvor han skal behandle hunder som gjør utfall mot andre hunder. Han kveler hunden såpass med halsbåndet at hunden ender opp med å glemme den møtende hunden og heller begynner å kjempe vilt mot Milan og båndet. Dette tolkes som at hunden er i en "red zone" og aggressiv. Det ender opp med et fysisk basketak mellom hunden og Milan, hvor hunden til slutt blir liggende flatt på bakken - fysisk utmattet av kaoset og mangelen på luft. Dette tolkes av Milan som "calm submissive state".

Jeg misliker Milan sterkt, og da spesielt det han kaller "calm submissive state". Han presser hunden i et hjørne, hvis hunden da gjør utfall så er den "aggressiv og dominant". Han bruker fysiske og mentale teknikker til å fysisk og/eller mentalt trette ut hunden til den ikke har noe annet valg enn å koble ut og bli passiv - og da sier Milan at hunden er i en "calm submissive state", når hunden egentlig bare er mentalt eller fysisk utkjørt til det punkt hvor den er blitt pasifisert. Hunden har ikke lært noenting og er antagelig bare enda mer av en tikkende bombe.

Det er hva jeg synes er farligst med hans metoder, og jeg synes det er galskap å vise slikt på tv.

Her er en video - med analyse - som jeg synes sier ganske mye:

http://www.youtube.com/watch?v=omxz1YAyc4w

Betyr det at neste gang noen kritiserer deler av mitt hundehold så kan jeg si at dere ser ned på meg og at dere tror dere er så perfekte? Igjen: Hvorfor er det bare røyk som stiller i en slik særkategori?

Himmel, så nusselig! Og SÅ herlig med det forholdet han har til pus.

Er Ozzy også slik at han kaster leken i en bue og hopper etter den med fremstrakte forlabber? Ozu gjør det, og det er så utrolig søtt!

Nå har jeg fått startnummeret!

Jeg lurer fortsatt på hva det er som gjør at det er helt greit å diskutere ulike treningsmetoder, bedre eller verre måter å oppdra på, straff, korrigering, belønning, klikkertrening, hundeutstyr,fôr, tyggebein, leker, burbruk, raser og rasehelse, konkurranser - ja, alle mulige aspekter av det å eie og trene en hund diskuteres, og man har ulike meninger om hva som kan være bedre teknikker/utstyr/metoder enn andre. Og det er helt greit.

Men hvis vi kritiserer røyking med hund, da er tanken om at dette er et diskusjonsforum hvor man nettopp diskuterer ulike meninger omkring hundehold ikke lenger aktuelt. Da er man bedre enn alle andre, hever seg over alle andre, tror man er perfekt - og man skal vitterlig ikke kritisere noe som helst angående røyking så lenge man ellers gir hunden det den trenger.

Da lurer jeg på - hva er det som gjør at det er greit å diskutere og kritisere alle andre aspekter med hundehold, men ikke røyking? Hva er det som gjør at jeg ikke nødvendigvis er hevet over alle andre og tror jeg har et perfekt hundehold hvis jeg kritiserer Rema-fôr eller burbruk, men tror jeg er himmelhevet over alle andre med en gang jeg kritiserer røyking? Betyr det at hvis noen her inne synes en av mine treningsmetoder eller fôret jeg bruker ikke er av det beste, så kan jeg svare med at de ikke må tro at de er så mye bedre, ,og at hunden min ellers har god helse og får mye mosjon, så de må bare la være og blande seg?

Kanskje litt OT, men jeg har tilsvarende erfaringer med katter. Flere katter jeg har hatt (samt de jeg har nå) nekter å spise hvis man kan se bunnen i skåla. Det er nok mat igjen, men det er noe med at man ikke skal se bunnen. Heller jeg over en tre-fire kuler i skålen, så går det greit.

Her var hun 11,5 år. Hun ble 14 år gammel, en helt enestående hund. Hun hadde så mye energi og livsglede at det eneste tegn på at hun begynte å bli gammel var at hun begynte å bli omtrent like rolig som voksne hunder vanligvis er. Jeg er heldig som fikk tatt dette bildet - to sekunder senere var hun på andre siden av plenen.

Ååå, så genialt! *misunne*

Stor HP-geek her også, så det hadde vært en drøm å reise dit. Og jeg hadde gjerne kjøpt meg en wand...

Det er enkelt som er overvektige pga sykdom eller medisiner som går utover forbrenningen eller annet. Eventuelt har de en sykdom som gjør at de kan bevege seg veldig lite. De kan ikke for sin egen overvekt. Men jeg våger å påstå at av andelen overvektige så er prosentandelen som har en slik sykdom svært få.

Jeg er selv overvektig, og jeg kan gjerne finne årsaker for å rasjonalisere min overvekt. Min mor var svært streng på søtsaker hjemme, noe som gjorde at jeg gikk litt amok når jeg ble gammel nok til å bestemme selv. Jeg ble mobbet gjennom hele grunnskolen, og det var derfor lettere å trøstespise hjemme enn å gå ut...

Jeg kan finne på så mange unnskyldninger jeg bare vil. Til syvende og sist så er jeg overvektig fordi jeg spiser for mye søtsaker og beveger meg for lite. Punktum.

Schäfer.

Jeg korresponderte mye med en røyker en gang i tida - den tida man brukte å sende ting med posten og ikke på mail *ler*. ALLE brev jeg fikk fra henne stinket røyk, faktisk. Det samme med kameraet jeg kjøpte brukt for noen år siden - det osa røyk da jeg åpnet pakken. Ingen tvil om at iallefall luktmolekylene henger i lenge.

Kjenner til det. Oppdretteren vi kjøpte valpen av røykte inne - kontrakten og helseboka til pelsen stinker fortsatt røyk. Det er skikkelig ubehagelig.

Hvis hovedformålet med å få seg hund hadde vært å gå ned i vekt, så hadde jeg blitt skeptisk. Men hvis det å gå ned i vekt ble sett på som en god bieffekt pga en mer aktiv livsstil med hund, så hadde det vært noe annet.

Jeg er selv overvektig, og liker at jeg nå med hund har blitt mer aktiv. Når jeg begynner å trene agility, så vil jeg bli enda mer aktiv. Men verken hundehold eller agility gjøres fordi vektnedgang er hovedmålet, det er bare hyggelige bieffekter av at jeg ønsker å ha hund og være aktiv med den.

Da regner jeg med at hvis jeg starter en tråd hvor jeg beskriver en treningsmetode eller et fôr dere mener ikke er bra, så har jeg all rett til å si at så lenge hunden får stell, lange turer og blir tatt godt vare på, så får dere la være å "ta" meg siden jeg har alt annet på stell?

Hvorfor får vi bare høre slike tilbakemeldinger når det gjelder kritikk på røyking, når det er fritt frem å kritisere bruk av bur, halsbånd, fôr, treningsmetode, rasevalg osv?

Jeg har lenge hatt vondt av hunder som bor der det røykes inne. Med tanke på hvor utrolig god luktesans de har, så tenker jeg det må være ganske ubehagelig. Jeg har selv hva legen kaller "overømfintlige slimhinner", og hvis jeg er i et rom hvor det røykes så blir jeg tett i nesa før man er ferdig med den første røyken.

Så jeg har selv ikke tenkt så mye på langtidsvirkningene på hund (selv om jeg ser her at det er også et argument). Jeg har tenkt mer på den daglige plagen ved å bli utsatt for røyk.

Jeg må bare dele med dere - jeg har fått meg drømmejobben! Det er slitsomt i jobben jeg har nå, og det er mange før som har sluttet. Mange føler de forlater det synkende skip. Jeg har søkt ny jobb en liten stund nå, og i dag fikk jeg klaff! Akkurat den type jobb jeg ønsker nå! Får lære masse innenfor der jeg ønsker å bygge karrieren min. Og den ligger bare ti minutter med bil unna der jeg bor!

Her lærte pelsen "fri" temmelig kjapt ved at jeg ba ham gå og legge seg på et bestemt sted. Hver gang han flyttet seg så satte jeg ham tilbake. Når han da roet seg der så sa jeg entusiastisk "fri!" og viste ham at han fikk gå hvor han ville. Det tok overraskende kort tid før han forsto det.

Hvorfor ikke velge japansk spisshund:

- De bjeffer. Mye.

That's it.

Altså, jeg må bare si at selvsagt er jeg klar over at hunder kan lære mer enn èn ting om gangen. Jeg har jo lært Ozu en del forskjellig tidligere. Det jeg forsøkte å understreke var at siden jeg a) aldri har stilt ut før og dermed er svært nervøs og vil redusere sjansen for feil og b) Ozu så lett tilbydde sitt og slet med å forstå at han skulle stå, så bestemte jeg meg for å ignorere sitt i det hele tatt akkurat i den perioden for å gjøre det lettere for både meg og ham.

Jeg har selvsagt trent på andre ting som ikke har med sitt og stå og gjøre også, og når utstillingen er over så vil jeg gå tilbake til å trene mer LP-momenter, etterhvert agility, enkel spor osv. Dette var bare en liten unntakssituasjon pga de momentene jeg nevnte tidligere. Jeg synes bare det var en interessant bieffekt.

Vel, det var ubevisst i den forstand at jeg hadde ikke som hensikt å få ham til å glemme sitt. Bare at han ikke skulle ha den så friskt i minnet at det var hva han automatisk tilbød når jeg sto i ro. Han gjorde det såpass mye i begynnelsen at jeg tenkte det var den mest effektive måten å gjøre det på for ikke å forvirre ham. Så grunnen til at jeg gjorde det så konsekvent var fordi jeg hadde begrenset med tid og ikke ville være i en situasjon hvor han i en kaotisk utstillingssituasjon med en nervøs eier fortsatt ville ha lett for å ty til sitt som default førstepri.

Men, ja, jeg kan legge på en kommando på oppstillingen for å gjøre det lettere for ham å skille. Jeg har ikke lært ham LP-stå enda - bør jeg kanskje ha en annen kommando på utstillings-stå enn på LP-stå, som jeg skal lære ham etterhvert?

Jeg har kommet borti et interessant (synes jeg) fenomen med Ozu nå i det siste. Jeg tenkte å dele det med dere for å høre deres tanker og erfaringer om dette.

Jeg meldte på Ozu på hans (og min) første utstilling for en måneds tid siden. Etter det begynte vi seriøst med ringtrening. Spesielt det å stå oppstilt var vanskelig for ham i begynnelsen. For hver gang jeg sto i ro og så forventningsfullt på ham, så satte han seg. Det var nesten automatisk, så fort jeg sto i ro lenger enn et par sekunder så tilbød han sitt.

Siden jeg aldri har trent hund til utstilling før, og dermed selv var supernervøs, så bestemte jeg meg for å trene godt og trene masse. Jeg sluttet derfor helt å kommandere sitt, og ignorerte når han tilbød sitt, men ga godbit hver gang han sto et lite øyeblikk. Det var aldri noen straff eller negativitet rundt det å sitte, selvsagt, men jeg ga ham ikke sitt-kommando og ignorerte som sagt sitter han tibød selv.

Det tok en liten stund før han klarte å slutte å tilby sitt, men til slutt løsnet det. Nå er han en racer på oppstilling, og står som en prins i de fleste situasjoner. I går var vi på en samletrening vi aldri har vært på før - nye folk, nye hunder, flere hunder enn han pleier å trene med og helt nye omgivelser. Og han sto som en prins gjennom hele timen treningen varte.

Så min metode har så absolutt fungert, og han har uten tvil lært og forstått hva jeg ønsker, og har ingen som helst problemer med å tilby det. Jeg har ikke lagt på en kommando, men har en posisjon/kroppspråk som gjør at han lett forstår når jeg ønsker at han skal stille opp.

Når jeg dermed så at dette virkelig satt (no pun intended), så våget jeg må på å trene litt sitt igjen - ikke sjans! Jeg hadde lært inn både håndsignal og kommando for sitt, men det var ikke antydning til at han forsto hva jeg ville når jeg viste signalet og sa "sitt". Han så nesten ut som han tenkte "Ne-hei, jeg vet nok hva du prøver på! Jeg lar meg ikke lure, jeg blir stående!"

Hvis jeg setter meg på huk foran ham og gir håndsignal og kommando, så setter han seg. Men med en gang jeg reiser meg og gir samme signal/kommando, så blir han stående. Ikke sjans om han sitter så lenge jeg står og gir kommandoen!

Dette er sånn sett ikke et problem, jeg vet det er bare å gå noen steg tilbake i treningen så vil sitten snart sitte (no pun intended - again!) igjen. Men jeg syntes det var fascinerende å se hvilken bivirkning min treningsmetode for stå hadde.

Andre som har vært borti noe lignende?