Tabris

Vi har en såkalt hundepark ikke langt fra der jeg bor. Jeg kaller det "såkalt" fordi det er et turområde som egentlig har båndtvang som alle andre steder (kommunen har til og med satt opp skilt), men det har uoffisielt blitt et fristed for hunder, og alle går med dem løse.

Mulig jeg er litt paranoid og hysterisk, men jeg kjenner jeg er veldig skeptisk til å gå der med min hund. Han fungerer fint med andre hunder, så lenge de andre er høflige og ikke for voldsomme i starten, men hunder er jo også så forskjellige. Rase- og gemyttforskjeller gjør at jo man får en del "kulturforskjeller" hos hunder også, og jeg kan ikke se for meg annet enn at det må bli bråk når så mange fremmede hunder går løse der hele tiden?

I tillegg er jeg redd for "gjengmentalitet", hvor flere hunder kan gjenge seg opp mot en svakere. Eventuelt så kan bråk mellom to hunder fort eskalere til et masseslagsmål.

Så jeg tør rett og slett ikke gå der med Ozu. Jeg var ved parkeringsplassen der i dag (jeg visste ikke at det var der hundeparken lå før jeg var der oppe, hadde ikke vært der før), og det gikk greit de minuttene jeg var der. Men jeg snudde og gikk hjem igjen i stedet for å gå lenger inn i turområdet.

Hva er deres erfaringer? Hva mener dere - er det sosialt og gøy for hunder å løpe løs med andre, fremmede hunder på den måten, eller kan det være en tikkende bombe?

Jeg har sett flere tilfeller hvor hunder som får kommando om å bjeffe først kommer med noen knapt hørbare prust. Først etter de har fått kommandoen flere ganger, så klarer de å arbeide seg gradvis opp til et skikkelig bjeff. Det virker nesten som om de har problemer - enten fysisk eller mentalt - med å komme med et skikkelig bjeff på kommando.

Er det noen andre som har erfart dette? Eller er det bare unntak jeg har sett?

Jeg leste den for en tid tilbake og likte artikkelen veldig godt. Men det hjelper lite om utstillere har dette i bakhodet hvis dommerne ikke har det.

Jasper, en irsk border collie (vet ikke helt hva det vil si). Han er fra en bok jeg har snakket om tidligere - Et år i hundens liv - og er noe av det vakreste jeg har sett!

Herlige valpevideoer! Og jeg må være smårar, for jeg fikk tårer i øynene av videoen til JeanetteH, jeg.

Kelpie? Belger? Toller?

Sent from my C6603 using Tapatalk 4

Jeg ser det med greyhound, det er jo også galopp. Men jeg ser ikke den samme sammenhengen mellom huskyens trav og jaktinstinktet.

Uansett mener jeg ikke at det skal lett som ingenting bare fjernes, men at man kan jobbe med å redusere jaktinstinktet vil jeg tro skal gå.

Sent from my C6603 using Tapatalk 4

Huskyens drivkraft og vilje til å løpe henger sammen med dens jaktinstinkter. Det er en grunn til at det er raser som husky, vorsteher, greyhound, osv. som gjør det bra i hundekonkurranser hvor løping er sentralt—jaktinstinkter.

Sent from my C6603 using Tapatalk 4

Jeg syntes dette var vanskelig selv med Ozu. Jeg fikk jo råd alt fra "ingen turer med noen varighet før han er 12 måneder" til "Jeg tok min med opp på fjellet da han var fem måneder". Så det er veldig vanskelig å si, du må nesten se din valp an. Det kan være vanskelig å lese valper fordi de jo vil følge deg så lenge de kan og enda lenger. Men et typisk tegn på at en valp begynner å bli over-sliten er vel at den får raptuser. Eventuelt at den sover som en stein i timevis etter turen og virker generelt sliten lenge etterpå.

Når den bare er ni uker så tenker jeg at miljøtrening og sosialisering er viktigere enn tur. Min erfaring med Ozu var at han ble fortere god-sliten av mental stimuli enn fysisk. F.eks kan bare det å sitte på en benk i en park og se på alle barna, voksne og andre hunder som går forbi være nok for en liten krabat på ni uker. Dagen etter kan dere kanskje gå alene i skogen og knytte bånd, bare du og ham. Det er vel ikke lengden som er avgjørende, men at dere tar pauser og tar alt i et rolig tempo.

Jeg har tenkt litt mer gjennom dette etter som jeg leser innleggene som kommer i denne tråden. Og jeg ser at det kan være egenskaper som kan fjernes for hundens beste uten at den mister sin egenart på andre områder.

Jeg tar husky som eksempel igjen. Huskyer kan sjelden løpe løs pga svært sterkt jaktinstinkt. Dette var noe de hadde bruk for slik de ble holdt før, da mange huskyer måtte skaffe sin egen mat. Men folk som holder husky i dag, enten de driver med sledekjøring eller andre aktiviteter, fôrer uansett hunden selv. Den trenger dermed ikke lenger det sterke jaktinstinktet. Hvis man hadde avlet for å redusere dette, men beholdt de andre egenskapene, så ville man fått en aktiv hund som faktisk også kunne være løs. Noe jeg mener kunne økt livskvaliteten til hunden.

Dette synes jeg svært lite om. Folk må gjerne selv tro på, og oppsøke, alternativ behandling på seg selv. Det har ikke jeg noe med og bryr meg heller ikke noe om det. Men når det kommer til barn og dyr, så kjenner at jeg blir kraftig provosert hvis alternativ behandling brukes i stedet for (veterinær)medisin. Jeg vil gå så langt som å si at hvis et dyr lider og man kun bruker alternativ behandling, så kan det kategoriseres som vanskjøtsel.

Nei, han får ikke markere på slike steder, men det har skjedd uhell når jeg ikke har vært observant nok.

I min naive verden så mener jeg vi bør gå en helt annen vei - man bør ikke skaffe seg en rase hvis rasens egenskaper ikke passer inn i ens livsstil og man ikke kan gi hunden det den trenger.

Husky er et godt eksempel. Man må ikke drive med sledekjøring for å ha en husky, men man bør ha såpass aktiv livsstil at hunden får brukt seg skikkelig da det er hva den er avlet for og trenger. Å avle bort disse egenskapene og lage en show-husky slik de har gjort i USA mener jeg ikke er veien å gå.

Hvis vi mennesker bare kunne vært litt mindre egoister så hadde dette med hunderaser vært mye enklere.

Å ikke kunne ha med hunden til andre blir en litt ond sirkel for hundens del : du slipper å ha hunden i huset ditt, men hunden lærer ikke hvordan den skal oppføre seg hos deg.

Det er derfor jeg liker å ta hunden min med på besøk (selv om jeg ikke tar det som en selvfølge at den alltid kan det). Jeg vil at han - som min forrige hund - skal bli vant med besøk og kan finne roen hos andre. Hvis jeg sjelden får ta ham med, så vil han heller ikke bli vant og ha vanskeligere for å finne roen.

Da er Ozu påmeldt! Dette blir hans siste utstilling i juniorklassen. Blir spennende, men også veldig skummelt med tanke på hvor stor utstillingen er.

Hvor han vil, bortsett fra i senga. Vi sover med soveromsdøren åpen, så som regel ligger han i døråpningen mellom soverommet og gangen, under senga eller andre steder på soverommet.

Sent from my C6603 using Tapatalk 4

Wow, for noen nydelige bilder!

Nei, jeg har ingen kjennskap til Cavalier-oppdrettere. Jeg vet bare at det er en del alvorlige sykdommer i rasen, og at man derfor bør være bevisst hvor man kjøper dem fra. Men det er herlige hunder hvis man finner et godt eksemplar.

Hva med Cavalier? Hvis man finner en god oppdretter.

Min drømmerase er egentlig schäfer, og min neste hund vil bli en schäfer. Men etter jeg måtte avlive min forrige hund fikk jeg en temmelig bedagelig livsstil, og jeg innså at jeg ikke ville kunne gi en schäfer det den trengte slik situasjonen var nå.

Så mine kriterier for en hund var at den var livlig, energisk, lettlært, ikke for krevende og medium størrelse. Jeg hadde lenge syntes japansk spisshund var en utrolig vakker og søt hund, og den passet også kriteriene jeg hadde. Så da ble det en slik. Jeg sto egentlig mellom japaner og sheltie, men min samboer er ikke så glad i sistnevnte. Så da ble det japaner. Det ble bestemt kanskje et par måneder før vi kjøpte oss en.

Nei, Marjea er ei jente med toller.

Hvor har jeg skrevet at det er fancy, nytt og at jeg følger det slavisk? Jeg forstår ikke hensikten med å skrive slikt.

Sent from my C6603 using Tapatalk 4

Må bare si at etter turen i dag så har jeg den endelige spikeren i kista for mine turbekymringer. Vi var ute i en time og tre kvarter, hvorav delen var en lang og bratt oppoverbakke. (Jeg gikk hjem igjen kun fordi GPSen på mobilen min begynte å klikke, ellers hadde jeg gått lenger). Ozu tok en liten hvill når vi kom hjem, men etter en halvtimes tid var han oppe igjen - og har lekt og herjet hele kvelden. Han er ikke i nærheten av å være sliten! Til slutt måtte jeg be ham gå og legge seg og minne ham på at nå var det kveld og n skulle vi roe oss.

Så vi kjører på!

Marjea?

Derfor jeg ikke kjente igjen nicket i det hele tatt - det var Hermes!

Men har vurdert å bytte avatar selv i det siste...

Ja, de vegrer seg i andre situasjoner for det blir usikkerhet rundt det om de får ta belønninger eller ikke.

Antagelig har jeg ikke det problemet fordi jeg ikke har tatt denne metoden så mye lenger. Men her kan jeg fint holde en hånd med godbiter under snuten uten at han rører det. Men når vi trener ute så kaster jeg som regel alltid godbiter til ham, og han har aldri vegret seg for å ta dem.