Gå til innhold
Hundesonen.no

Tabris

Medlemmer
  • Innholdsteller

    4,007
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    9

Innlegg skrevet av Tabris

  1. Jeg tenker at enkleste måte er å belønne henne der du vil ha henne. Dvs, ikke lokke henne med å trekke godbiten fremover, men i det du har gått litt fvf så belønner du med å gi henne godbiten i den posisjonen du ønsker. Hvis du gjør det fast, så vil det antagelig føre til at hun går litt lenger frem.

    • Like 2
  2. Hei og velkommen hit!

    Nå skal jeg være litt kjedelig og si at jeg ville vært forsiktig med hva slags kostyme jeg ville hatt på hunden min. Et fargerikt halsbånd eller et spesielt dekken kan jo være kult, men noe spesielt mer enn det som må kles på tror jeg de fleste hunder ikke er særlig begeistret for. :)

  3. Og min erfaring er at ikke alle hunder lar seg presse til å bare akseptere det hvis de føler seg utrygge. Med Ozu ville det endt med en slosskamp da han ikke er typen til å kapitulere under press. Og generelt sett synes jeg det er mye hyggeligere om jeg kan finne en løsning hvor Ozu kan være trygg med kloklipp fremfor at han må gi etter under press. Men det får jo være opp til hver enkelt.

  4. Den nydelige høsten bare fortsetter. I dag gikk vi 7,77 km (ny pers!) på under 2,5 timer og jeg fant en cache jeg manglet. Jeg gikk hele runden i t-skjorte, og Ozu endte opp pesende og varm pga den stekende solen - i midten av oktober! Det må vel nesten være historisk?

    Jeg hadde også to opplevelser med andre hunder som var litt skumle, men som egentlig endte veldig bra. Vi gikk ned med det tjernet vi var ved sist (der jeg tok bilder fra noen poster lenger oppe). Ozu var løs. Plutselig hører vi noe bjeffing bare noen meter fremfor oss. Ozu stopper og fryser til, han er noen meter foran meg. Han fryser og blir stående og lytte til bjeffingen. Jeg roper, og til slutt snur Ozu seg og løper tilbake til meg. Jeg får ham i bånd og vi går forbi hundene der fremme uten noen problemer. Jeg likte at han kom til meg i stedet for å løpe bort til dem.

    Etter vi kom forbi de hundene så slapp jeg ham igjen. Litt lenger inn på stien kom det plutselig en løs hund løpende. Så ut som en blanding av bc/labbe/gordon eller noe. Han suste mot Ozu i vill fart, og jeg forsøkte å stoppe ham men endte opp med å ramle så lang jeg var i stedet. Jeg så for meg tidenes slåsskamp bak meg, men i det jeg kom meg på bena så jeg Ozu løpende innover skogen med den andre hunden etter. Det så ut som løshunden ville leke, men Ozu så mer ut som han forsøkte å rømme. Jeg ropte Ozu til meg, og han kom stormende tilbake mot meg. I det han passerte meg så stilte jeg med opp bredfot og stoppet den andre hunden.

    Han forsøkte flere ganger å komme forbi, men jeg sperret ham fra Ozu hele tiden. Hele tiden ventet jeg fortsatt på eierne som jeg regnet med var like bak, men så aldri noe til dem. Mens jeg holdt på med dette ,så sto Ozu og hoppet meg på ryggen. (Han gjør det når han blir usikker og vil ha hjelp - kommer og hopper på meg for hjelp). Til slutt tok løshunden hintet og forsvant, og Ozu kom til meg for kos.

    Noen vil kanskje anse Ozu som en pyse, men jeg er så glad for at han heller lar meg ordne opp i situasjonen enn å forsøke å gjøre det selv. Jeg håper også at dette bygger mer tillitt mellom oss og at han ser at jeg kan ordne opp når det er noe. Så selv om det var litt ubehagelig, så er jeg fornøyd med måten det løste seg på. Og det er ingen tvil om at èn grunn til at det gikk så bra var at Ozu (og den andre hunden) var løse. Hadde Ozu vært i bånd, så hadde det nok blitt mindre pent.

    Men, over til bilder! Var en herlig tur, og solen skinte som på en sommersdag.

    2013-10-13%2012.21.53.jpg

    2013-10-13%2012.32.33.jpg

    2013-10-13%2012.34.39.jpg

    2013-10-13%2012.37.46.jpg

    2013-10-13%2012.47.31.jpg

    2013-10-13%2012.48.50.jpg

    2013-10-13%2012.48.59.jpg

    2013-10-13%2012.51.26.jpg

    2013-10-13%2012.55.25.jpg

    2013-10-13%2013.21.35.jpg

  5. Nei, aldri på tur med hund. Kontakten med hunden er en del av kosen med turen for meg. Det er "oss to" på tur. Og i skogen kunne jeg i hvert fall ikke tenke meg musikk - den roen og freden jeg får av å gå tur med hund i skogen er ubetalelig, og musikk ville ødelagt det for meg.

    Men har gjerne musikk på ørene når jeg er på jobb eller kjører buss. Ellers forstår jeg ikke dere som klarer å ha musikk/lydbok/podcast på ett øre - jeg hadde blitt gal! :P

  6. Ozu er temmelig bortskjemt. Med min forrige hund var jeg litt mer opptatt av å gjøre alt etter boka, siden det var min første hund. Denne gangen slapper jeg litt mer av (selv om jeg hadde en stress-periode i valpetiden). Jeg fokuserer og prioriterer det jeg synes er viktig, og så får resten være.

    Min forrige hund fikk f.eks ikke lov å være i sofaen, sånn egentlig. Innerst inne ville jeg ha henne i sofaen, jeg syntes det var kjempekos. Men hunder skulle jo ikke sofaen, sånn var det bare. Nå har jeg lagt slike ting fare og Ozu er i sofaen hele tiden. Jeg har hund utfra hva jeg synes er koselig, ikke hva andre måtte synes er riktig.

    Han har også klart å lure meg rundt lillefingeren noen ganger. F.eks å stå rolig for å bli børstet tok lenger tid enn vanlig, fordi jeg syntes han var så utrolig søt når han tøyset og hoppet i stedet for å stå i ro. Sier jeg "gå ned" de få gangene han får være i sofaen, så gjør han de søteste sprell for å slippe og gå ned. Og jeg lar ham gjøre det.

    Selvsagt vet jeg at jeg lager ris til egen bak, men jeg tar det ikke så høytidelig og koser meg med det. Til syvende og sist så står han i ro når jeg børster og han går ned når jeg virkelig mener det. Utenom det så slapper vi litt mer av og koser oss.

  7. Så var det dette med vaner... i går ble av en eller annen ubestemmelig grunn en møkkadag. Selv om været var flott og de høstlige omgivelsene nydelige, så ble det i går en kort tur og jeg var sur. Sur på idiotfolk, sur på hunden (stakkar) og sur på alt og alle. Så jeg gikk hjem, fikk samboer til å overta "skiftet" med å passe dyrene og gikk rett og slett og la meg.

    Vi ble derfor enige om at jeg trengte en dag bare for å koble av, og at det hadde blitt mye tur i det siste. Så i dag skulle samboer ta Ozu og jeg skulle lage middag. Jeg satt på jobb og så fram til en hel dag "fri". Så kunne vi slappe av etter middag og kose oss i sofaen.

    Jeg klarte til klokken var nesten åtte, da var jeg så rastløs at jeg endte opp med å rydde stua midt under gullrekka. Både Ozu og jeg holdt på å gå på veggene, og jeg telte ned til siste kveldsturen - den ble en halvtime i stedet for de vanlige ti-femten minuttene, og jeg var så full av energi og gå-lyst at jeg vandret den også på gjennomsnittelig 13 min per km.

    Har akkurat kommet hjem fra den lille runden og kjenner at NÅ har roen senket seg i kroppen. Har poppet en liten øl og slapper skikkelig av for første gang hele kvelden.

    • Like 1
  8. Kanger: Jeg er 100% enig med deg, men vil gjette at forskjellen i reaksjonene har å gjøre med brutaliteten av selve drapet. Et spark fra en elg i hodet gjør vel at man dør momentant, og det hele er over på sekunder. Det er selvsagt ****** det også, men kanskje en litt annen erfaring enn å se - evt. høre - at ens hund blir bokstavlig talt slitt i stykker og spist halvveis levende av en eller flere ulver.

×
×
  • Opprett ny...