Tabris

Kan du bruke soyamelk eller rismelk i stedet?

Min forrige hund hadde av og til gul plast i avføringen - fra et gult pipe-pinnsvin det hadde gått hull i før jeg hadde fått det med meg.

Jeg driver heller ikke frislipp med fremmede hunder, men skulle ønske Ozu var litt mer selvsikker og trygg med andre hunder slik at jeg slapp utageringer ved passeringer. Hvorvidt dette skyldes dårlig oppdragelse fra valpemors side, oppdretters side eller min side - eventuelt noe medfødt - er jo vanskelig å si.

Jeg leste en artikkel i Hundesport for mange år siden om dette. Hvis valpene fikk være hos mor til de var 12 uker, og forutsatt at man hadde tilgang til valpefaren, så ville han da den siste måneden også delta i oppdragelsen og lære dem viktige sosiale regler og kodekser i hundeverden. Hvorvidt dette faktisk stemmer, vet jeg ikke. Og de færreste har vel tilgang på valpefaren, dog kan kanskje andre voksne hunder (hanner?) gjøre samme nytten?

Det blir veldig tett, da? Frokost halv fem og hovedmåltid halv ti? Takk for mange tips. Mulig vi bare reduserer frokosten enda mer og gir den etter morgenturen, og så gir et større hovedmåltid sent som vi pleier. Det er sånn sett ikke om å gjøre for meg at han må ha mat to ganger om dagen hvis det ikke betyr noe. Men har tenkt at det er det beste for hans mage og fordøyelse også.

Hvorfor kan det ikke bare finnes èn riktig løsning og ferdig med det. Hadde gjort hundeholdet så mye enklere - på de fleste områder.

Nei, spiser middag selv først, så det går fort en god time før vi er ute. Har bare ikke likt tanken om å fore hovedmåltid rett før hovedturen. I tillegg er han vel vant med at maten er en del av rutinene før vi legger oss og det er kveld, så er redd han vil stå og vente på maten da. Men det venner han seg vel fort til.

Problemet med å gi mat tidligere er jo at det er jo tiden hvor vi som regel er på tur. Pleier å gå tur sånn ca 6-8 om ettermiddagen, så da blir det ikke kveldsmat før i ni-tiden uansett.

Hm, ja, det er sant. Vi gir jo kveldsmat sent på kvelden og frokost med en gang vi står opp. Det kan kanskje være en idè å gi kveldsmaten litt tidligere, samt også redusere frokosten enda mer.

Ozu er nå 1,5 år og har fått to måltider - ett om morgenen og ett om kvelden - i ca et års tid nå, og det har funket helt fint. Men de siste ukene har har mistet interessen for morgenmåltidet. Han spiser det alltid - etter vi skiftet til V&H har skålen alltid vært tom etter måltider - men jeg ser at han egentlig er så interessert. Kveldsmåltidet går alltid ned raskere, da har han jo vært oppe og aktiv hele dagen. Vi hadde egentlig tenkt å fortsette å gi ham to måltider om dagen. Både fordi jeg tenkte han kanskje går sulten om han bare får mat èn gang om dagen, og fordi jeg ville gjøre det lettere for magen med mindre mat og fordøye (med tanke på mageomdreing). Vi har også redusert mengden på morgenmåltidet. Før fikk han 50/50 morgen og kveld, nå får han 80g om morgenen og 120g om kvelden. Og, som sagt, det blir alltid spist opp, men uten noen særlig interesse eller entusiasme. Tror vi har glemt morgenmåltidet en gang eller to også, og da har han ikke vist noen forventning eller minnet oss på det på noen måte. Så det virker som om det for Ozus del holder med et måltid om gangen, men hva mener dere? Bør jeg fortsette med to måltider, eller går det greit å redusere til ett? Praktisk sett for vår del er det hipp som happ, men jeg tenker om det er sunnest for magen at han får maten delt i to fremfor et stort måltid en gang i døgnet.

Ja, det vet jeg. Synes ikke det er noe bedre.

Synes det enda, jeg... Hva er det jeg ikke har fått med meg?

Helt sant. Det er alltid en mulighet for det - og godt mulig det vil komme. Men som man sier - extraordinary claims demands extraordinary evidence. For at homeopatiens prinsipper skal være gyldige, og dermed rokke med svært mye i fysikken vi i dag kjenner til, så trenger vi mye mer seriøs forskning og dokumentasjon enn vi har i dag. Så per i dag virker dette utelukket - anekdoter om naboen til hesten til tanten til mannen holder ikke.

Husket det i siste liten, fikk første bildet rett over åtte. Hm, jobbedag, hva slags bilder skal jeg ta denne gangen, tro?

Jeg mener det spiller noen rolle hvilke ord vi bruker. Fordi ord er laget. Ord som "samvittighet", "skyld" og "galt" har moralske og komplekse emosjoner tilknyttet til dem for meg - og jeg kan ikke tro at jeg er den eneste. Når vi bruker slike ord om hundens reaksjoner og atferd, så er ikke veien lang til å også ilegge hunden disse komplekse forståelsene.

Hva er det han skriver?

Enig med 2ne og flere andre her. Ser slett ikke bort fra at hunder kan planlegge den type ting (stjele griseører ved avleding), og at de er i stand til å ha en viss mengde følelser. De er ikke mekaniske som roboter, men jeg mener det er å tillegge dem altfor mye å tro at de kan føle skyld eller skam. Det er kompliserte emosjoner som krever selvbevissthet, refleksjon og moralforståelse på et nivå jeg tror er langt forbi hva hunder kan klare. Og dette sier jeg ikke fordi jeg har et negativt eller mekanisk syn på hunden. Tvert om, jeg er redd det er hundene som lider når man begynner med "han vet han har gjort noe galt". For hvis man tolker hundens atferd som skyld eller skam, så er det også lett å kjefte på hunden der og da - fordi man tror jo selv at hunden har forståelse for at hendelsen er gal, og fortsatt har dette friskt i minne. Man kan begynne å forvente mer av hunden enn den er i stand til hvis man ilegger den mer følelser enn den har. Det er derfor jeg mener det blir feil å tolke hunders (og andre dyrs) atferd inn i en menneskelig referanseramme. Ja, det kan helt klart for oss se ut som om hunden skammer seg eller har dårlig samvittighet. Men at det ser slik ut for oss betyr overhodet ikke at det er den rette tolkningen.

Det er sant. Jeg svarte deg slik jeg gjorde pga du skrev om en hund som VET den har gjort noe galt. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Mulig vi tolker ordet "galt" forskjellig. Mennesker synes det er moralsk galt å stjele, og har ulike filosofiske, psykologiske og sosiologiske argumenter for hvorfor det er galt. Hunden har ingenting av dette. Den har bare lurt at å stjele mat fører til negative konsekvenser og lar derfor være. Innlæringspsykologi, ikke moral. Derfor mener jeg det blir helt feil å snakke om at hunden vet den har gjort noe galt, og i hvert fall at den føler skyld. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Ja. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Kangerlussuaq gir en mulig forklaring på hunder som viser slik oppførsel som flere andre også har nevnt i tråden. Hunder lærer av konsekvenser og erfaringer. Den vet ikke at det er galt å tygge på sofaputene, den vet bare at det fører til negative konsekvenser om den gjør det foran eier. E

Jeg tror ikke evolusjonen har gjort slik at hunder har moralforståelse, nei. Ellers synes jeg kanger beskriver dette godt ovenfor.

For at en hund skal vite at han har gjort noe som er galt, så må han ha moralforståelse. Mener dere at hunder har moralforståelse?

Jeg har ikke alle svarene på hvorfor, men som andre har nevnt så kan det være historisk innlært atferd. Vi mennesker er også flinke til å se og bekrefte mønster som ikke nødvendigvis alltid er der. Hvis du følte det var et mønster om at hun reagerte kun slik når hun hadde gjort noe, så kan du svært lett glemme de gangene det ikke skjedde eller hun kom logrende mot deg uten å ha gjort noe. Det er ikke kritikk av deg - vi gjør det alle sammen, meg inkludert. Det er menneskelig, heter Confirmation Bias.

Problemet ligger i at vi tolker hundens atferd inn i menneskelige referanserammer, og ilegger hunder kompliserte emosjoner den (antagelig) ikke er i stand til å føle. Så, nei, Nowisclee, jeg vil ikke si at du vet det helt sikkert. Det du har observert som helt sikkert er hundens atferd. Resten er din tolkning basert på din menneskelige forståelse - noe som ofte blir feil når man overfører det til en annen art.