Tabris

Men jeg forstår fortsatt ikke sammenhengen. Hvis tjenestehunder har så kraftige drifter så må de nesten halshugges for å nå gjennom, men tidligere i tråden var det jo snakk om en "mild korreksjon". Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Det eksemplet er jo av en hund som blokkerer ut. Og som du selv skrev - du ville ikke ty til fysisk korrigering, fordi du antok at du måtte korrigere altfor kraftig hvis du i det hele tatt skulle nå gjennom. Og det er jeg helt enig med deg i. Hvis man har en hund som blokker ut ,så må man heller forsøke å jobbe med dette FØR hunden når stadiet at den blokker ut. Har den kommet dit, så er det for sent og man må bare "brannslukke" så best man kan der og da. Hvis vi er enige om dette, så forstår jeg fortsatt ikke hvorfor man trenger mer fysisk straff av en tjenestehund. Hvis den har større sjanse for å blokke ut, så betyr vel heller det at man må jobbe mer med den før den kommer så langt? Enten man har en liten pomme eller en malle - hvis hunden først har blokket, så er det for sent for fysisk korreks.

Jeg er helt lik! Har felt tårer både en og to ganger når jeg skulle sette hunden min fra meg, selv til folk jeg stolte på hvor hun hadde det flott. Tanken på å sette Ozu fra meg i en kald kennelbås og se de store øynene hans når jeg går.... antagelig er det bare meg, som du sier, men jeg tror ikke jeg hadde klart det.

Og der ble min femte hunderase langhåret collie.

Jeg gjør også mye av det dere skriver om innkalling. Roper når jeg ser det er stor sjanse for at han vil komme, belønner når han kommer og belønner ham også når han kommer av seg selv. Jeg har i månedsvis nærmest hjernevasket ham med godbiter når han er løs. Dette, sammen med at han er en selskapshund med kort radius, har gjort at han holder seg forholdsvis nær meg og vil ofte komme innom og "sjekke ståa" når han er løs. Her om dagen skalket plutselig alle luker seg. Vet ikke om en løpsk tispe hadde gått på stien før oss eller hva det var, men plutselig var jeg overhodet ikke interessant. Ikke kom han innom og ikke hørte han når jeg ropte. Jeg eksisterte rett og slett ikke for ham. Da tok jeg ham på ordet og gjemte meg. Gikk ikke mange minuttene før han kom settende etter (og utrolig hvor "dumme" hundene blir når jeg gjør dette - har gjort dette med begge mine og ingen av dem har brukt nesa for å lete meg opp, da hadde de jo funnet meg umiddelbart). Etter to runder med å gjemme seg, så var han mye mer fokusert på meg og tilbake til slik han pleier - og da var jeg selvsagt spandabel med godbitene igjen.

Gratulerer! Da har jeg brukt 150 000 på tre saarloshunder. Tror jeg må roe ned hundekjøpinga mi nå.

Ikke før man kan gjøre seriøs forskning hvor man kan forsøke å finne ut om det er flere som blir friske av vifting enn ved tilfeldighter. Hvis så er tilfelle, så må man med videre forskning finne ut nøyaktig hva det er med viftingen som gjør det, eller om det eventuelt er andre faktorer inn i bildet.

Dette var det nærmeste jeg kom sånn i farten: "Eyeshine occurs in a wide variety of colors including white, blue, green, yellow, pink and red. However, since eyeshine leads to iridescence, the color varies slightly with the angle at which it is seen and the minerals which make up the reflective tapetum-lucidum crystals" http://en.wikipedia.org/wiki/Tapetum_lucidum Når jeg tar bilder med mobilen min - med blitzen på - så får Ozu gule øyne. Når jeg har på LED-hodelykten, så får han øyne som er så lysende irrgrønne at de ser falske ut.

Kanskje vi forstår hva du mener hvis du forsøker å forklare det på en annen måte?

Jeg forsøker også noen ganger å blokkere synslinja. Da gjør Ozu det han kan for å se forbi bena mine. Jeg skifter stilling, han snur hodet, og vi ender opp med en liten dans i grøftekanten.

Jeg trener passering med Ozu på hver tur. Her en dag hadde vi en god tur hvor vi hadde fått til noen rolige passeringer. Jeg ser det kommer enda en hund mot oss. Heldigvis er vi på en vei som er såpass bred at jeg fint får Ozu på min "innside", vekk fra hunden, og det er godt over en meter og vel så det mellom oss og dem. Jeg har Ozu i kort bånd ved min side, følger med ham og prater rolig mens vi går fremover. Ozu følger den andre nøye med blikket, men er rolig. Dette går strålende, enda en god erfaring i treningen! Vi er nesten forbi, jeg småprater videre med Ozu i en rolig stemme. Plutselig ser jeg noe som nærmer seg i øyekroken. Jeg ser den andre hunden komme nærmere og nærmere til den er så nær at Ozu ikke lenger klarer å holde seg rolig og det ender med stress og kav. Jeg ser på eieren av den andre hunden som står med - selvsagt - det forb. flexibåndet i lang, løs line mens han gir meg et fårete smil. Èn ting er kunnskapstest for å ha hund, men man burde hatt IQ-test også. Der røk en PERFEKT anledning til å gi Ozu en god erfaring, i stedet ble det bare innprentet enda mer i hodet hans at yes, andre hunder må vi virkelig følge med, de kan jo komme bort når som helst! Og, ja, jeg vet jeg ikke kan endre andre mennesker og blablabla. I don't care, slike opplevelser gjør meg sint og frustrert, og det er godt å kunne ha i hvert fall et sted hvor man kan få ut litt frustrasjon.

En hund som er mentalt blokkert mener jeg man bør bare fysisk fjerne fra situasjonen uten mer om eller men enn nødvendig. Å bruke fysisk korreks i en slik situasjon kan jeg ikke forstå noen mener er riktig. Ozu utagerer mot andre hunder på tur. Får han et anfall så går jeg bare raskt videre. Skulle jeg "tatt ham" så hardt at jeg kom gjennom blokkeringen, så hadde jeg bikket over i dyremishandling. (Ref. innlegget mitt litt tilbake hvor jeg ved et uhell tråkket ham på labben i en slik situasjon).

Jeg skjønner at det blir irriterende, men hvis du setter deg inn i vårt sted - hva annet kan man si? Anekdoter fungerer ikke som vitenskapelige bevis, fordi man har ikke kontroll over alle faktorene involvert. Det er nettopp derfor man setter opp vitenskaplige forsøk og studier hvor man etter beste evne forsøker å ha kontroll på så mange som mulig av faktorene involvert. Det blir som jeg skrev i en annen tråd - forskning kan få meg til å endre mening, ikke anekdoter. Hvis jeg plutselig fortalte deg at min hund hadde blitt frisk av å vifte en leke foran ansiktet på den, hadde du trodd meg? Selv om jeg fortalte at jeg har viftet leken foran mange hunder og HVER gang har de blitt bedre - hadde du trodd meg da? I henhold til de fysiske prinsipper vi kjenner til så er det omtrent like sannsynlig at homeopati fungerer som leke-vifting gjør. Når man blir stilt ovenfor en anekdote så har man da to valg: a) tro at den stemmer og dermed tro at den alternative medisinen fungerer. I tilfellet med hoemopati vil dette endre grunnleggende fysiske prinsipper i forskningen verden og være revolusjonerende. b) stille seg skeptisk, tro på det som ble observert, men se etter mulige forklaringsmodeller som virker mer sannsynlig i henhold til hva vi vet om både den fysiske verden og den sosiologiske/psykologiske verden - dvs, confirmation bias, tilfeldigheter, andre faktorer osv. Vi bruker da det som kalles Ockhams barberkniv og velger den enkleste forklaringsmodellen, som er a). Jeg håper du ville gjort det samme mot meg om jeg fortalte deg om min healende vifte-leke.

Med tanke på at forskning ikke har funnet noen indikasjoner på at blomstermedisin og homeopati fungerer, så er det ikke så mang andre forklaringsmodeller igjen enn placebo og tilfeldighet? Du sier det er "utrolig mange hunder" dette er snakk om - hvordan vet du at det er så mange? Igjen vil jeg henvise til mine to punkter som kan forklare ganske mye. Og det er ikke ment verken provoserende eller nedlatende - da er jeg i så tilfelle like nedlatende mot meg selv, min mor og min samboer da dette er sosiologiske faktorer som gjelder alle mennesker, som jeg skrev i mitt forrige innlegg.

Leste du andre avsnittet mitt?

Dette med løpetid er ikke lett. Det er en fyr her som går med ei ung jrt-tispe. Hun og Ozu leker når de treffes (tispa går alltid løs, og jeg slipper Ozu når vi møtes). Jeg traff ham igjen her om dagen, og i det hundene løper og leker så spør jeg "Hun har ikke løpetid enda?", sånn bare for å starte en konversasjon. "Jo, det har hun faktisk", var svaret. Fikk Ozu med meg temmelig kjapt etter det.

For det første så er mennesker generelt, enten man tror på alternativ medisin eller ikke, svært dårlig på å tolke og analysere omverden på en objektiv og nøytral måte. Eksempel på dette er forskning på om sukker gir energikick hos barn. Mange foreldre sverger til at det er tilfellet, men forskning har ikke klart å finne en sammenheng. I et studie fikk noen barn snop med sukker, andre fikk snop uten sukker. Foreldrene til barna som fikk snop uten sukker rapporterte at barna fikk sukkerkicket de forventet å se. Vi ser det vi vil se, confirmation bias er like menneskelig som å gjespe. Det gjelder meg like mye som deg, skeptikere og forskere er ikke skjermet fra dette. For det andre er det sjelden man i slike situasjoner som dette betviler at dyret ble bedre. Man betviler tolkningen av hva som var årsaken til at dyret ble bedre. (Det samme har vi i diskusjoner om tolkning av hundens atferd og menneskeliggjøring - som regel er man ikke uenig i selve atferden man ser, man er uenig i tolkningen).

http://no.wikipedia.org/wiki/Str%C3%A5mann#Retorisk_.28og_uformell.29_logikk I retorikk og logikk er stråmann eller stråmannsargumenter en tankefeil som består i å lage seg en stråmann av motstander ved å tillegge denne meninger som det er lett å tilbakevise, dernest tilbakevise dem, og endelig skape inntrykk av å ha tilbakevist noe motstanderen faktisk står for. Også om det å tilbakevise et argument med et enda svakere argument. Å «sette opp en stråmann», eller «et stråmannsargument» kan betraktes som en avledningsmanøver, ved at man ikke angriper motstanderen for det han faktisk står for, men skaper inntrykk av at motstanderen står for noe han faktisk ikke står for. Det er flere måter å sette opp en stråmann på: Gjengi bare en del av motstanderens argumenter, tilbakevise dem, og lat som alle argumentene til motstanderen dermed er tilbakevist. Gjengi motstanderens argumenter i svekket form, tilbakevise dem, og lat som originalargumentet har blitt tilbakevist. Gjengi en feilaktig utgave av motstanderens argumenter, avblås dem, og lat som at motstanderens posisjon i diskusjonen har blitt redusert. Velg ut en person som forsvarer dårlig som «forsvareren», avblås denne personens argumenter, og lat som at alle argumenter på denne siden av diskusjonen har blitt slått. Finn opp en fiktiv person, hvis handlinger eller trosretninger er sterkt kritisert, og lat som om denne personen representerer gruppen som er «motstanderen» i diskusjonen.

Jepp. Malle, belgisk schäfer og belgisk svart schäfer. Regner med man da blir superpoppis i belger-kretser.

Groendal, Tervuèren og Malinåi. På norsk-wanna-be-belgisk.

Men noen ganger er det gøy å klage.

Det er èn fordel med at mange har fordommer mot schäfere. Jeg regner med det er færre som "må hilse" når jeg en dag får meg en schäfer fremfor den lille pelsdotten jeg har nå.

Nei, jeg tror ikke man har begynt å bruke det plutselig. Mitt inntrykk er at det har vært brukt lenge. Hvis man stadig vekk beskylder andre for hersketeknikk når de ikke bruker dette, så er det jo enten en misforståelse av hva hersketeknikker er, eller en hersketeknikk i seg selv. Hvis man stadig vekk beskylder andre for å bruke hersketeknikker når de faktisk gjør det, så er det jo de man beskylder som "stadig vekk" bruker hersketeknikker. Men nå blir dette veldig off-topic. Tar gjerne en ny runde med deg angående diskusjonenen her på sonen hvis du ønsker det, men det bør vel nesten bli i en annen tråd enn denne.

Vi gjør det det sånn at når vi ser at vi bruker siste delen av en pølse, så tar vi opp en ny. Den er da tint til neste måltid (eller i hvert fall tint nok i endene). Jeg ga ham en gang en bit som var godt frossen inni. Han ga den en prøvende slikk før han ga meg det mest anklagende blikket jeg har sett. Var lite populært.

Som jlkm sier - at dette har blitt så populært sier mer om diskusjonsteknikkene her inne enn noe annet. Det er ikke en hersketeknikk å beskylde noen for å bruke stråmann hvis de faktisk bruker stråmann, eller hvis det var en ærlig feil gjort av den som kommer med beskyldningen.