Tabris

Jeg forsøker å selge dem først. Hvis det ikke går, så gir jeg dem til omplasseringskenneler.

Vi står opp sånn i ni/ti-tiden. Jeg mekker frokost til gutten. I helgene liker jeg lange og late morgener, så etter frokost var det tid for kaffe og adventssjokolade for matmor (beklager blurry bilder!) Endelig er det tid for tur. Siden vi har hatt en lat morgen, og jeg har med ekstra fristende godbiter, så er Ozu veldig motivert for å jobbe. Så vi trener litt lydighet på turen. Nå er klokken litt over ett og vi har nådd den lille toppen. Jeg nyter utsikten og Ozu nyter bare å være ut og løpe løs i skogen. Samboer har laget middag mens vi var på tur, så jeg kommer hjem til skikkelig søndagsmiddag - lammesteik med hjemmelaget gulrotstuing. Nam! Etter middagen har fått synke, så er det ut og trene spor. Samboer har lagt sporet - ca 50 meter på tørr grus med èn vinkel og godbiter annenhvert steg. Ozu finner sporslutt etter fire minutter - flinke gutten! Etter sportreningen gikk samboer og la seg, siden han skal jobbe nattevakt (12-timers skift), så da benyttet jeg anledningen til å sette på julemusikk for første gang i år og pynte til jul. Vi har funnet frem "Den store esken med julpynt!" Jeg fant ikke adventsstaken, så jeg måtte improvisere... Og nuh er det endelig kveld! Tur og trening er unnagjort, det samme er middag og pynting. Så nå kan jeg endelig åpne første luken i julekalenderen min. Mens jeg nyter juleølen, så ligger Ozu og beundrer julestjerna. Nå er klokka rundt halv ti, og det er tid for siste kveldsrunde før sengetid.

Det er stor forskjell på om det å feire jul alene er selvvalgt eller om det er fordi man faktisk ikke har noen. Jeg skal f.eks feire nyttår alene, fordi samboer skal jobbe og jeg ikke vil la Ozu være alene nyttårsaften enda. Men jeg er ikke alene fordi jeg er ensom, men pga jobbing og eget valg. Da blir det noe helt annet. Det hadde vært mye verre om jeg måtte være alene nyttårsaften fordi jeg ikke hadde noen å feire med.

Jeg tror dette kan bli vanskelig så lenge dere er inne. Hva med om dere blir med på tur? Ha hunden i bånd og gå et stykke fra jenta og foreldrene. Kanskje en fordel om dere går foran, så jenta har kontroll på hvor hunden er. Ikke gjør noen big deal ut av det, og ikke forsøk å overtal jenta til å klappe hunden. Bare kos dere på tur, gå i en lekepark el.lign, og ha hunden med på så god avstand at jenta er trygg. Det kan være lettere for henne å venne seg til hunden hvis det ikke blir fokus på det og hun har kontroll på avstand og kan nærme seg på eget initiativ.

Ozzy. Det høres så rart ut med "vi tar en tur til Sverige". For meg er det en tur som krever planlegging og overnatting med minst 10 timer i bil hver vei.

Jeg har begynt såvidt å trene spor nå, men jeg trener bruksspor, ikke blodspor.

Mulig. Mens du holder kanskje mer på at han sannsynligvis ikke har gjort seg fortjent til det, holder jeg meg mer til at han sannsynligvis har gjort seg fortjent til det. Ulike perspektiv.

@2ne - du har nettopp beskrevet en japaner. :Grin:

Når jeg var liten så kom den første julepynten frem 1. desember, og vi spilte også de "lettere" julesangene fra den datoen. Stjerna kom opp i vinduet og vi kjøpte klementiner og åpnet sjokoladekalender. Og det er nå snart 30 år siden. Men det ble mer pynt, julesnop og julekaker etterhvert som desember skred frem, likevel var det så lenge jeg kan huske vanlig med pynt og ekstra stas hele desember. (Dog er jeg enig i at pakkekalender ofte tar litt av). Vi kan absolutt diskutere forbrukersamfunnet og hvorvidt fokuset og perspektivet alltid er riktig i førjulstiden, der kan jeg være helt enig med deg. Men jeg tror faktisk vi trenger en ordentlig lysfest i mørketida her i Norge. Det er kjekt å ha ekstra lys, pynt og noe å glede seg til hele desember, faktisk. Det lysner i en mørk tid.

Derfor må vi se hver situasjon for seg, tenker jeg, og ikke bare anse det som "uakseptabelt" og "må avlives".

Da er det nok der vi er uenige og har ulike perspektiv. Jeg mener at forholdsvis ofte, i situasjoner som dreier seg om selvforsvar, så vil jeg tro det er personens feil at vedkommende blir bitt. Og en hund trenger ikke være nervøs eller fly på alt som er i nærheten av mat og leker for å bite i selvforsvar. Hadde et barn slått meg i hodet med en traktor, så hadde jeg nok også automatisk fektet med armen for å beskytte hodet - og kunne komme til å komme borti barnet. Hadde jeg truffet feil, så kunne det endt med tårer fordi barnet fikk vondt. Omtrent slik ser jeg enkelte typer biting i selvforsvar hos hunder. Og det å avlive en hund, eller anse det som "helt uakseptabelt", at en hund gjør slik klarer jeg ikke å si meg enig i i det hele tatt (forutsatt at det er noen som faktisk mener det, ingenting er bedre enn om jeg har misforstått).

Nei, det kommer selvsagt også an på omstendighetene og hvor mye forsvar hunden går i for hvor lite. Men førstnevnte er for meg mye mer omfattende og nyansert enn "biting er alltid uakseptabelt og da skal hunden avlives".

Når det kommer til biting, så er det for meg stor forskjell på en hund som glefser i selvforsvar og en hund som uprovosert angriper i den hensikt å faktisk gjøre skade. Sistnevnte er ikke akseptabelt og der støtter jeg avliving i de aller fleste tilfeller. Førstnevnte er det som regel personens egen skyld/ansvar (evt. foreldrene hvis det er snakk om et barn), og jeg forstår godt at en hund forsvarer seg. Det gjør alle dyr, inkludert mennesker, så for meg er det åpenbart at en hund også skal få lov til det.

Noe sånt. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Oh, the irony...

Jeg kan sterkt anbefale Karin Beate Lyng. Kunnskapsrik, observant og god å lære fra seg.

Samme her. Vi hadde sjokoladekalender (som jeg gledet meg til hvert år), juleblader samt sokk 1.juledag med klementin, julekaker og julesnop.

Jeg også elsker julen! Jeg tror de beste barndomsminnene jeg har er juleminner. Jeg har en familie, spesielt min mor, som var så oppriktig glad i jul, kos og tradisjoner, og det smittet over på oss barna. Julestjerna kom opp 1. desember, og jeg leste versene når vi tente adventslysene på søndagene. Vi hadde en LP med julesanger (begynner å bli gammel...), hvor den ene hadde koselige sanger som "På låven sitter nissen", mens B-siden hadde litt mer høytidelige kor-sanger. A-siden spilte vi fra 1.desember, men fikk ikke lov å spille de mer høytidelige før litt nærmere jul. Jeg elsket tradisjonene som barn, og ville ikke endre på noe. Julepynten ville jeg ha på samme sted hvert år, og da mor en gang kjøpte nye julegardiner til kjøkkenet så laget jeg så oppstyr at hun fikk faktisk aldri hengt dem opp. Jeg er vokst opp med grøt hver lørdag. Så for å gjøre julegrøten litt spesielt så fikk vi ikke lørdagsgrøt i desember. Når mor da sto lille julaften og kokte opp grøt til riskremen, så svirret vi barn rundt som fluer og jeg fikk som regel mast meg til et lite tefat med noen små skjeer grøt på. Treet ble pyntet lille julaften, det var masse gode hjemmelagde pepperkaker og sirupsnipper på bordet, samt nøtter, fiken, dadler og klementiner. Vi satt alle og så på "Grevinnen og hovmesteren" med julelys, lukter og stemning i hele huset. Beste minnene. Julaften spiste vi reinsdyrsteik med masse godt tilbehør. Kjempegodt! Noen ganger feiret vi hos en tante et sted, og da var det ribbe eller pinnekjøtt. 1.juledag reiste vi til en annen tante et sted, og fikk enten ribbe eller pinnekjøtt. Så jeg var innom alle de tradisjonelle julemiddagene i løpet av julen uansett. Og morgen 1.juledag hoppet vi opp av senga, for da hang det julesokk på soveromsdøren med klementin, julesnop og julekaker. Så morgen 1.juledag spiste vi julesokken vår og gikk gjennom gavene fra dagen før. Også hadde vi ofte ordentlig julefrokost med sylte, bayonneskinke, waldorf-salat fra middagen dagen før osv. I dag feirer vi julaften hos en av brødrene mine, som regel annenhver gang. 1. juledag er da hos den bror vi ikke var hos sist som regel. Er vi hos min eldstre bror er det alltid pinnekjøtt til middag. Er vi hos min andre bror, så kan det variere. Men julaften starter med at jeg sitter i nattasen med julesjokolade og julebrus og ser "Snekker Andersen" og "Askepott". Helt uaktuelt for meg å ikke få med meg dette. Med en gang Askepott er ferdig, så kjører vi og møter min familie ved gravstedet hjemme, for å tenne lys på gravene til min far, bestefar og søster. Så er det ned til mor i samlet flokk for å spise grøt før vi reiser hvert til vårt frem til vi møtes igjen hos en eller annen bror for middag og gaver. Kjempekos, og jeg gleder meg masse hvert år!

Aw, tusen takk. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Du kan jo sende en PM til hannhundeieren og spørre?

Måtte spille spill for i det hele tatt få råd til å equippe min fjerde hund med det han trengte. Men da kjøpte jeg også feil til en av dem, så hvis jeg får en hund som skal brukes til utstilling så har jeg fullt sett med Charisma-stuff.

Har startet kennel nr. to nå. Har islandshund i første omgang, vurderer å få meg Borzoi som rase nr to der. Lvler så sent, får bare råd til en fire hunder i første omgang.

No prob, I fix. Takk for handelen!

Skal jeg fore alle fire på strength?

Litt dobbelpost her, men... sånn!