Tabris

Dette kjenner jeg igjen. Jeg kunne gi et godt tyggebein til min forrige hund når jeg reiste på jobb, men hun begynte ikke å gnage på det før jeg kom hjem igjen. Og Ozu liker å finne frem de gamle tyggebeina sine og vise dem til meg. Han vil ikke leke drakamp eller en gang at jeg holder mens han gnager. Ikke vil han ha det tilbake når jeg tilbyr det til ham heller. Så vet ikke helt hva han vil...

Jeg tror jeg forstår hva Siri og Belgerpia mener. Det er mange triste skjebner i juletida, og det er ikke bare å "ta seg sammen" når man sliter pga vonde minner, dødsfall, ensomhet osv. Det er mange omstendigheter, både delvis selvforskyldt og helt uforskyldt, som gjør at mange har det vondt i jula, og "ta deg sammen" vil ikke hjelpe mer enn å bare gi dem dårlig samvittighet i tillegg. Men så har man de som generelt sett bare er negative. De som starter dagen med et stort sukk fordi det regner ute. De som på en solskinnsdag fortsatt er sure fordi "det kommer nok til å regne i morgen". De som faktisk kunne hatt en fin jul (og bedre hverdag) hvis de hadde endret holdningen og ikke alltid gått rundt med en svart sky og sett det negative i ting. Nei, det er ikke opp til meg og avgjøre hvilken gruppe en person tilhører, og det gjør jeg heller ikke. Men sistnevnte mener jeg definitivt kan "ta seg sammen", slutte og sutre og ta ansvar for eget liv. Og for å understreke: Jeg snakker da IKKE om de som hører til førstnevnte gruppe.

Du kan også ordne kennelen via mobilen.

Ja, jeg er litt bortskjemt med en samboer som lager de fleste middagene her i huset. Og Ozu takker. Kjekt å finne noe han har anlegg for. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Det er så kjekt når dyrene er med og hjelper med innpakningen. Kattene her er spesielt hjelpsomme når det kommer til gavebåndet. Leo er som alltid supersøt - og DS!

Ja, har endelig fått summet meg til å handle inn juleøl til kalenderen. Hadde Hansa sin i dag, den var skuffende. Det var en herlig søndag, og Ozu takker masse.

Hehe, stakkar Thorvald med flate ører i uværet. Da er det bra man har pels! Kult med tv på veggen!

Ja, nå begynner det å ligne på noe! Han er helt ferdigrøytet nå, så tror det er voksenpelsen som er på plass. Men han er bare 1,5 år da, så han vil vel faktisk bli enda litt kraftigere og mer fluffy det neste halve året. Han er supergira på spor, så ivrig at jeg faktisk må roe ham ned for han ruser ut i sporet. Det er uvant å ha en hund igjen som jeg må roe ned, er så vant med at jeg må gira ham opp til LP. Når det gjelder spor så trenger han ingen ytre motivering fra meg, jeg får knapt tid til å få på ham langlina så er han avgårde. Så dette er gøy!

Ja, koser oss litt ekstra i førjulstida.

Hehe, ja, han er fluffy. Det er nydelige turområder her. Vi kan ikke alltid gå løs hele tiden, det kommer an på hvor mange folk det er ute. På dagsturen er det lite folk og som regel god sikt, så kan få ropt ham til meg hvis det kommer noen. (Men det er derfor vi foretrekker å gå i skogen og utenom de store stiene, for å slippe å treffe folk så han kan løpe løs). På kveldsturen var vi heldig og traff ikke en sjel, da kan han gå løs der også.

Tusen takk, jeg synes jo også det. Spor er supergøy, spesielt når jeg ser hvor motivert Ozu er og hvor mye han liker det. Ja, det var faktisk en ganske så herlig søndag.

Nydelige farger - og nydelige omgivelser! Så fantastisk britisk, den puben så fristende ut!

Jeg vet at jeg hadde syntes det var veldig tungt å være alene på julaften, spesielt hvis det ikke bare var et unntak men fordi jeg ikke hadde noen og ikke så ut til å få noen i nærmeste fremtid heller. Hadde jeg vært i en slik situasjon, og ikke hadde klart å kose meg i eget selskap, så tror jeg at jeg hadde stilt opp som frivillig for jul for hjemløse. Da hadde jeg fått selskap og følt at jeg gjorde noe nyttig.

Kjekt med slike blinkskudd.

Derfor bruker jeg photobucket.

Jeg forsøker å selge dem først. Hvis det ikke går, så gir jeg dem til omplasseringskenneler.

Vi står opp sånn i ni/ti-tiden. Jeg mekker frokost til gutten. I helgene liker jeg lange og late morgener, så etter frokost var det tid for kaffe og adventssjokolade for matmor (beklager blurry bilder!) Endelig er det tid for tur. Siden vi har hatt en lat morgen, og jeg har med ekstra fristende godbiter, så er Ozu veldig motivert for å jobbe. Så vi trener litt lydighet på turen. Nå er klokken litt over ett og vi har nådd den lille toppen. Jeg nyter utsikten og Ozu nyter bare å være ut og løpe løs i skogen. Samboer har laget middag mens vi var på tur, så jeg kommer hjem til skikkelig søndagsmiddag - lammesteik med hjemmelaget gulrotstuing. Nam! Etter middagen har fått synke, så er det ut og trene spor. Samboer har lagt sporet - ca 50 meter på tørr grus med èn vinkel og godbiter annenhvert steg. Ozu finner sporslutt etter fire minutter - flinke gutten! Etter sportreningen gikk samboer og la seg, siden han skal jobbe nattevakt (12-timers skift), så da benyttet jeg anledningen til å sette på julemusikk for første gang i år og pynte til jul. Vi har funnet frem "Den store esken med julpynt!" Jeg fant ikke adventsstaken, så jeg måtte improvisere... Og nuh er det endelig kveld! Tur og trening er unnagjort, det samme er middag og pynting. Så nå kan jeg endelig åpne første luken i julekalenderen min. Mens jeg nyter juleølen, så ligger Ozu og beundrer julestjerna. Nå er klokka rundt halv ti, og det er tid for siste kveldsrunde før sengetid.

Det er stor forskjell på om det å feire jul alene er selvvalgt eller om det er fordi man faktisk ikke har noen. Jeg skal f.eks feire nyttår alene, fordi samboer skal jobbe og jeg ikke vil la Ozu være alene nyttårsaften enda. Men jeg er ikke alene fordi jeg er ensom, men pga jobbing og eget valg. Da blir det noe helt annet. Det hadde vært mye verre om jeg måtte være alene nyttårsaften fordi jeg ikke hadde noen å feire med.

Jeg tror dette kan bli vanskelig så lenge dere er inne. Hva med om dere blir med på tur? Ha hunden i bånd og gå et stykke fra jenta og foreldrene. Kanskje en fordel om dere går foran, så jenta har kontroll på hvor hunden er. Ikke gjør noen big deal ut av det, og ikke forsøk å overtal jenta til å klappe hunden. Bare kos dere på tur, gå i en lekepark el.lign, og ha hunden med på så god avstand at jenta er trygg. Det kan være lettere for henne å venne seg til hunden hvis det ikke blir fokus på det og hun har kontroll på avstand og kan nærme seg på eget initiativ.

Ozzy. Det høres så rart ut med "vi tar en tur til Sverige". For meg er det en tur som krever planlegging og overnatting med minst 10 timer i bil hver vei.

Jeg har begynt såvidt å trene spor nå, men jeg trener bruksspor, ikke blodspor.

Mulig. Mens du holder kanskje mer på at han sannsynligvis ikke har gjort seg fortjent til det, holder jeg meg mer til at han sannsynligvis har gjort seg fortjent til det. Ulike perspektiv.

@2ne - du har nettopp beskrevet en japaner. :Grin:

Når jeg var liten så kom den første julepynten frem 1. desember, og vi spilte også de "lettere" julesangene fra den datoen. Stjerna kom opp i vinduet og vi kjøpte klementiner og åpnet sjokoladekalender. Og det er nå snart 30 år siden. Men det ble mer pynt, julesnop og julekaker etterhvert som desember skred frem, likevel var det så lenge jeg kan huske vanlig med pynt og ekstra stas hele desember. (Dog er jeg enig i at pakkekalender ofte tar litt av). Vi kan absolutt diskutere forbrukersamfunnet og hvorvidt fokuset og perspektivet alltid er riktig i førjulstiden, der kan jeg være helt enig med deg. Men jeg tror faktisk vi trenger en ordentlig lysfest i mørketida her i Norge. Det er kjekt å ha ekstra lys, pynt og noe å glede seg til hele desember, faktisk. Det lysner i en mørk tid.

Derfor må vi se hver situasjon for seg, tenker jeg, og ikke bare anse det som "uakseptabelt" og "må avlives".