13de

Det er jo litt vanskelig for meg å svare på dette i og med at jeg ikke vet helt hva som er ment med dette, det er fremmed for meg også. Men, jeg tror ikke det er ment som om at alle hunder kan være gode gjeterhunder, for å ta eksemplet ditt. Jeg har som sagt ikke lest ennå, men tror det er mer ment som om fordi det er en BC betyr det ikke nødvendigvis at den skal gjete hele tiden. Mitt utgangspunkt var jo egentlig litt motsatt. For å ta det mest ekstreme tilfelle i mitt utgangspunkt først, kan en Weimaraner være en glad og tilfreds hund hos meg. Det er vel kanskje den av rasene jeg nevnte som er mest aktiv og som er en typisk jakthund. Når det gjelder at jeg helst vil ha en hund som responderer noenlunde er jeg veldig bevisst på dette, og som jeg tror jeg nevnte før også vil fokusere mye på å trene. Jeg får langt fra panikk hvis hunden er 100 meter langt vekke fra meg, på ingen måte, men jeg konstrerer min trening på et par faktorer som er viktig for meg, og som fungerte bra med min forrige hund og som jeg håper også kan fungere på min neste. Sosialisering er utrolig viktig for meg og noe som jeg vil øve veldig mye og utsette en helt ung valp for fra dag 1. Når det gjelder Boxer er det et godt bud, jeg liker dem godt og kunne kanskje være noe for meg. Tror allikevel jeg foretrekker et par raser foran den, men det er ikke noe jeg vil utelukke. Nå har jeg fått lånt 2 bøker av Jan Fennell og se om jeg snart får tid å lese, det haster jo (dessverre) ikke da jeg ikke kan få hund med det samme. Det blir spennnede å se. NB! Jeg synes Dalmatinere er helt herlige, men nå får vi se...

Det er klart man kanskje ikke kan så mye i dybden, men det var f.eks to han svarte, den ene var om menneskeføde som godbiter der spesifikt sjokolade ble nevnt der han ikke sier noe om at sjokolade er giftig for en hund, men bare at det er vanlig at ca 15% av en gjennomsnittshunds kost er godbiter. Viss jeg hadde svart hadde det vært veldig kort og konsist, ingen sjokolade, kjeks eller kake til diin hund. Den andre nevnte is hvor jeg også hadde sagt, nei, at det ville sterkt fraråde, men han sa noe med at det også kunne duge som kost(ja, jeg tror faktisk han til og med brukte ordet "kost") men at vedkommende skulle huske på hundens vekt uten forøvrig å si noe da om hva det innebærer. Jeg syns faktisk det var så dårlig at jeg fikk helt fnatt av det.

Jeg må si at jeg er helt himmelfallen på disse svarene på den chaten. Er det meg det er noe galt med? Jeg har ikke sett et eneste dugande råd, tvertimot. Maken til svada og lette og ubegrunnete svar har jeg knapt nok opplevd og personen er førsteamanunesis i husdyrenæring. Jeg er virkelig "speechless". Ingen konkrete råd, ingen begrunnelser, ingen entusiasme, jeg er ærlig talt forfærdet. Mulig at jeg tar ernæring litt for seriøst, men...

Hei, det er en chatrunde til en ernæringsspesialist på vg/dyrebar akkurat nå. Følgende et spørsmål med svar: " Menneskemat til kjæledyr Innsendt av: poopfeast420 Hei. Jeg lurer bare på om det greit å gi menneske"godteri" som for eksempel sjokolade, kake eller kjeks til hundene sine, og isåfall hvor mye man trygt kan gi før det blir kritisk? Svar fra eksperten: Hei ! Undersøkelser viser at hunder får 15% av energiforbruket sitt fra godbiter som blir gitt utenom måltidene. Hvis du regner det du gir inn i det daglig forbruket er greit, men det hadde vært bedre om du hadde gitt f.eks. litt protein i form av kjøtt. På grunn av fare for overvekt ville jeg gi minst mulig av de tingene du nevner, men gi i tilfelle små biter på størrelse med en rosin." Ehhhhhhhhhh?!??! Er litt målløs nå. Sjokolade? Etc.. Og eksperten sier ikke noe.... Sitter jeg inne med helt komplett feil kunnskap? Edit: link: http://tpn.vg.no/int...818#askQuestion

Vil først utrykke min medfølelse, forferdelig situasjon å havne i både med tanke på hund og din familiesituasjon. Jeg vil si at det ikke høres helt håpløst ut fordi: Du hadde en venninne som sikkert kan vitne det du sier er sant. Du kan sikkert få bekreftet at du gikk til trening med hunden. Du kan sikkert få bekreftet av oppdretter at du fikk hunden utlevert og da må jo dere hatt en avtale at det er du som beholder hunden i og med at din mor ble nektet å ha den. Politiet har vært involvert tidligere og har sikkert logg på det. Viss du kan fremstille en bekreftelse på beløpet som tilsvarer summen på kontrakten som ikke er signert. Kanskje naboene dine kan bekrefte at du har hatt hunden hos deg og din mors naboer kan bekrefte at hunden ikke har vært fast hos henne lenger, samt få bekreftet at utleieren av din mors leilighet har nektet henne å holde hund i leiliheten hvilket jo sannsynliggjør at salget er foretatt, spesielt med tanke på at politiet jo selv vet at du fikk hunden utlevert av oppdretter. Tror du moren din er truende til å anmelde deg? Er du villig til å anmelde din egen mor, er det som jeg syns er det viktigste spørsmålet her. Viss du vil det vil jeg støtte de andre her med at du går til politiet først i så tilfelle. Hvis du er medlem i kennelklubben har de sikkert en advokat du kan spør til råds? Lykke til herfra!

Jeenie, jeg håper det blir en god samtale! Prøv å vær ydmyk, men si klart hva du mener, at du trenger en samtale. Jeg ønsker deg alt mulig hell, og sender deg styrke fra meg!

Helt enig, men løsningen er heller ikke à la "jeg glemte P-pillen" så nå er jeg gravid og får et barn igjen, som noen her er litt i nærheten av å mene...

Jeg tror kanskje, men jeg vet ikke siden jeg ikke har lest boken, at vi misforstår dette? Viss jeg hadde lett etter en gjeterhund så må jeg se på individet, kanskje har rase A 90% gjeterinstinkt, rase B 45%, rase C 30% og rase D 2%. Det betyr ikke nødvendigvis at man ikke kan finne en rase D hund som ikke har egenskapene. Kanskje man skal kunne forstå det slik? Jeg vet ikke, helt ærlig. Men det var egentlig motsatt ment for meg da. Egentlig ville jeg høre om det er noensomhelst som har hørt on Jan Fennell og denne teorien, om det er noe i det, hvilke erfaringer man har. Jeg tror ikke nødvendigvis det er på tvers av rasetypisk adferd som menes, men videre (at man ikke tar hensyn til rasestandard, men til individet), men vanskeklig for meg/oss å forstå, for man begynner i andre enden? Jeg hadde en Grand Danois som var motsatt en annen GD vi kjente, og jeg mener virkelig 180 grader motsatt, men selvfølgelig har de noe til felles også...

Det høres litt trist ut. Da må du prøve å nullstille deg tror jeg. Virkelig si det rett ut at du føler at han ikke lytter og at det er veldig viktig for deg å diskutere dette. Det har vel mer med mellommenneskelige ting enn valper å gjøre. La han forstå at du vil snakke om dette, uten at han føler seg truet. Jewg håper at dere kan bli enig, at han kan se hvor viktig det er for deg. Kanksje kan du si det er ditt ansvar, at han ikke behøver å gi noe mer, at er ansvarlig? Lykke til uansett!

Jeg forstår godt hva du mener. Men, det er jo også store forskjeller fra individd til individ på visse ting, akkurat som oss mennesker også, vi har jo egentlig også mange instinkter. De fleste av oss kan sikkert reagere på samme måte viss det oppstår en fare, et slags instinkt, men terskelen for når en f.eks. befinner seg i en viss situasjon kan jo være veldig forskjellig. Noen mennesker kan føle seg truet bare man ser på dem, andre kan man nærmest slå i hjel før "instinktet" dukker opp. Er det ikke litt sånn med hunder også? Det er fremmed for meg å tenke sånn også, men ddet er da et faktum at det finns store individuelle forskjeller i en viss rase. Det er helt sikkert raseforskjeller, men jeg tror ikke det er dèt som er ment med det. Viss en spesisifikk rase har en spesifikk egenskap, som f.eks. kan være å jage vilt, har sikkert de fleste i den rasen det som et innstinkt og en dermed må ta hensyn til det, men det betyr ikke nødvendigvis at det gjelder 100% av individene innen rasen, men viss den spesifikke hunden har det, må man ta hensyn til det. Vet ikke helt om det kommer frem det jeg mener, LOL.

Jeg forstår godt hva du sier, og er også litt forvirret. Men det spørs jo litt hvordan det menes. En kan vel anta at de fleste Dachser er litt "sporhunder" og da har de det i personligheten, men det betyr kanskje ikke at det gjelder alle. Jeg vet heller ikke helt hvordan ddet skal forstås, men det kan kanskje være NOE i det. Jeg har hørt en del historier hvor store forskjeller det er innen søskenflokker av hund, og det er det jo i grunnen også med oss mennesker. Jeg og broren min er veldig forskjellig på veldig mange områder selv om vi begge to er mennesker og selv om vi har samme foreldre, men på noen områder er vi også veldig like. Hva er arv, hva er miljø? Og, viss man snakker om miljø, sies det jo også at prestens barn er enten engler eller djevler, he he he. Nei, men seriøst, det er interessant å finne mer ut av dette. Jeg sier på ingen måte det er sant, ei heller at det betyr ikke betyr at visse raser har visse karakterer. Jeg vil lese bøkene og se hvordan det henger sammen. Jeg tror også det er vanskelig å se med f.eks en valp om hvor mye jaktinnstinkt den har etc. Jeg vet iallefall at min GD hadde en utrolig veltrent nese da, viss en skal ta et eksempel. Med det var bevisst av meg, det var en slags aktivering, og det var også bevisst med tanke på at den skulle spise litt langsommere da den slukte maten på 2 sekunder og det ikke er sundt, spesielt med tanke på at det var en giagntrase og med angst om magedreining etc. Det med at man er bedre i f.eks. Norge med tanke på sterilisering etc tror man kanskje, og jeg håper at det er riktig. Men jeg leste og senest i dag leste jeg at NRK hadde gjort en "test" og at 8 av 10 veterinærer ville kastrere helt uten videre: http://www.dyrebar.no/artikkel/kastrering-av-hund-skjaere-eller-ikke-skjaere-20298564 Jan Fennell som jeg snakte om her, virker ikke som en PR-kåt forståsegpåer, men som genuint inne i dyreverden, men det kan jeg selvfølgelig ta feil om. Jeg flagger ikke min mening her, bare ville høre om noen andre har tanker om dette, hgar hørt om henne, hva man synes;-) Vekker nysgjerrigheten i alle fall:-)

Jeg vil si det er et godt tema du lufter. Jeg startet selv en sånn rasetråd her for ikke så lenge siden og syns jeg fikk en del gode råd og innsikt. Men jeg følte også at det var en del som sa hva som slett ikke passte meg på kanskje et litt tynt grunnlag, følte jeg selv. Det som var litt interessant i denne sammenheng var at jeg tilfeldigvis kom over en en adferdsspesialist rett etterpå som sa noe om at det er mer individet som teller enn rasen spesifikt. Jeg skrev inn svaret jeg fikk fra dem i min tråd (i tilfelle det er noen som syns det er off topic her i denne tråden..) viss det er noen som skulle ha en interesse for det.

Jeg har et lite apropos her. Tilfeldigvis kom jeg over noen videoer med Jan Fennell (en "Dog Listener") som er en kjent adferdsspesialist fra UK her om dagen som antydet at en ikke skulle legge så mye rasetypisk adferd, men mer i individet. Det gjorde meg nysgjerrig og fikk meg til å skrive dem lignende som jeg åpnet denne tråden med, selv om det var litt forenklet. Men jeg nevnte bl.a. rasene GD, RR, Whippet, weimaraner og Dalmatiner og skisserte boforhold og aktivitetsnivå på lik linje som her. Her er svaret jeg fikk i dag: "The choice of breed is entirely up to you - we focus more on the personality of the dog. Breeds only come into it when deciding on the right sized dog for the owner and their environment, everything else tends to be cosmetic - they all speak the same language so you are free to choose the right personality for your needs. The stimulation needed also depends on the personality rather than the breed, the fact that some breeds have been designed to do a particular job is not so important - all dogs will adapt (I know of terriers doing agility as opposed to the collie that is often used) so I hope you make the right choice for you and wish you every success." Jeg har bestilt 2 bøker av henne for å låne på biblioteket siden jeg er nysgjerrig å lese mer om dette. Det ser ut som om hun har en utrolig harmoni med hundene hun omgås. Jeg har tidligere konsentrert meg veldig mye om rasebeskrivelser og positive reinforcement à la Victoria Stilwell. Er det noen andre som har noe erfaring med Jan Fennells synspunkter? Eller hva syns dere i det hele tatt om det her?

Ja, jeg er spendt på å lese mer, men skulle ønske jeg hadde videoer av henne, synes det er lettere visuelt noen ganger selv om jeg også vil lese. Du kan se mere om henne her: http://www.janfennellthedoglistener.com/

Jeg har lest en del Victoria Stilwell og en del andre forfattere når det gjelder adferd. Nå har jeg sett noen Jan Fennell videoer på youtube som jeg syns var veldig interessante. Jeg har reservert 2 bøker av henne på biblioteket og håper de snart kommer inn. Jeg er litt nysgjerrig på hva folk mener og bruker, er det noen som har lest begge to eller også evt andre som er bedre, og hvorfor er den ene bedre enn den andre etc. Andre navn? Det som jeg har lest før har jeg lært mye av og brukt, men syns Jan Fennell virker utrolig spennende, er jo mye av det jeg har gjort før av det non-verbale og kroppsspråk etc, men likevel kunne jeg hatt godt av å lære mer hundesprok så jeg er spendt på det. Noen erfaringer/meninger fra noen andre her?

Det er vel det man på godt norsk kaller "kvinnelig list" kanskje;-)

Lykke til!

Ja, jeg syns det var merkelig med en miniDalmatiner. Har en mistanke om at dette er en ny trend eller mote? Syns det er synd.

Takk, interessant å vite. Jeg vil si mange av de jeg møter her om dagen sier at de har en F1, men det er kanskje her lokalt. Men viss de har en som de selv kaller "F1" kan den da ha stambok som en "normal" Lab? Jeg mener, er en "F1" innenfor FCI standarden for en Labrador?

Takk for info. Nå er det sånn at jeg, tro det eller ei, ikke er på Facebook. Når du sier avler videre på defekten så betyr det at de egentlig ikke er godkjente og ikke kan avles eller stambokføres, regner jeg med. Her i DK har man også en F1 Labrador som er veldig vanlig, har man vel sikkert også i Norge, men vet ikke om den er godkjent som egen rase egentlig. Hadde vært interessant å høre om alle mini rasene. @Line. Takk for info. Det betyr altså egentlig at det er noen som f.eks Dalmatiner ikke skulle kalles "mini" da det ikke er godkjent, men en liten Dalmatiner, viss du forstår hva jeg mener? Syns også det var litt merkelig med den Dalmatineren, hadde aldri hørt det før. Finns det også "Gigant Pekineser" f.eks? He he he, kunne blitt interessant det her.

Det er en del hunedr med kornallergi. Orijen inneholder ingen kornprodukter så det er godt mulig at det hjelper. Korn er ikke en naturlig del av en hunds kost. Orijen er basert på hundens naturlige kost og hva de spiser i naturen. Har selv god erfaring med det, men hadde ikke en allergisk hund.

Hei folkens. Jeg har lagt merke til en del "mini"titler i sammenheng med tradisjonelle raser i det siste, f.eks mini Pitbull, og her om dagen så jeg også "miniDalmatiner" omtalt for første gangen. Er dette egne raser med en annen rasestandard? Og er dette noe man avler, eller kaller man bare en liten Pitbull en mini Pitbull? Regner selvfølgelig med at det er en avstamming, bare nysgjerrig på at man avler frem miniutgaver av mange hunder nå. Er dette mote, eller noe gammelt som har gått meg hus forbi? Det er sikkert en del som rister på hodet av denne tråden, men da får dere dere en god latter;-)

Jeg meldte meg som betabruker og har det gratis. Har ikke brukt noe særlig ennå, er så koselig her inne;-)

Jeg er enig med deg, selv om jeg kun har hatt en. De har jo selvskap med hverandre da. Hørte et ordtak som jeg syns var bra en gang. Å ha to små valper samtidig er dobbelt arbeid! Å ha en voksen hund og en valp er halve jobben med valpen (viss den voksne da er godt oppdratt;-)) En ung hund gir en eldre hund mer liksglede og holder den eldre ung, en yngre hund har en rollemodell i den eldre, den vet reglene i huset. Så har de jo selskap med hverandre. Hunder leker på en annen måte og gir noe vi ikke kan gi en hund. Viss jeg får muligheten vil jeg helt sikkert ha to eller evt 3 en gang. Edit; var kanskje litt uklart, men personlig ville jeg ikke fått to unge valper samtidig, men jeg vil gjerne få en valp når den første begynner å bli voksen, elller er eldre. Å adoptere en voksen hund når du har en voksen bør også være bra, men jeg ville la de møte hverandre først da og se at kjemien er der, har inntrykk at det som oftest går bra.