Taz

1 time siden, Mud skrev:

AN lurer jeg på hvordan andre klarer å få lubne unghunder.  

Har økt matmengden på huskyen ( igjen ), men han klarer bare ikke spise mer enn han forbrenner.  Nico er ikke bedre , men  der synes ikke ribbeina like godt  

Vel, han skal ikke stilles ut og jeg vet jo at han er sunn og frisk,  så får heller andre bare synes synd på den tynne bikkja mi  

Jeg har hatt begge ender av skalaen.
Khal var en tjukk valp (var tjukk når jeg fikk han) og det var VANSKELIG å få han ned i vekt, da man jo helst ikke skal slanke en valp for mye. Så han fikk mengden mat han skulle ha, og ikke et gram mer, og gradvis, veeeldig gradvis, ble han slankere med alderen.
Minion derimot, hun gjorde jeg ikke noe annet enn å stappe i henne mat. 1,5 kg vom og hundemat på en 18 kg mynde, og fortsatt var hun for tynn. 

Lørdag er tydeligvis dagen hvor alle de uansvarlige hundeierne drar med seg hunden sin ned til stranda. 
For i dag har jeg virkelig hatt lyst til å kaldkvele noen av de. 

Respektløse og hjernedøde hundeiere er det vi har møtt i dag! 

Uhm, mat er mat liksom.  (Utenom dette byfôret da, det minner ikke mye om mat)
Her får hundene vom og hundemat nr 33 uansett om de er 8 uker eller 11 år. Ikke fått noen klager fra veterinæren!
Utover den ene gangen når veterinæren og jeg stanga hodene mot hverandre fordi hun mente Minion hadde fôrallergi, og jeg "I call bullshit"!. 
Det var ikke fôrallergi, og det har veterinæren innrømt i ettertid. 

Sånn til informasjon så vokste heller ikke Minion noe fortere jo mer mat jeg stappa i henne fordi hun ikke skulle være et vandrende skjelett. Hun endte opp som en veldig liten tispe for rasen. 

Er det noen jeg IKKE spør om tips til fôr og ernæring så er det veterinærer!
Allergifôr/skånefôr uten antydning til kjøtt er løsningen på absolutt alt!

Okay, nå er jeg lei av å spamme. 20+ ganger. Men det stemte at smileys lå på link og ikke "lenke" aka tannhjulet.
Men det vil ikke bli normalt med refresh enda.

1 minutt siden, RAH skrev:

@Taz, jeg har smileys, men i starten så var det et tannhjul som var ikonet, og ikke et smilefjes. Jeg cmd+shift+r ~10 ganger, så endret det seg :S

Jeg har et tannhjul, men når jeg trykker på det så kommer det opp det som skal komme opp. "Lenke". Ikke noe smileys. 
Skal fortsette å spamme ctrl+shirt+r litt til.

Begynner å lure på om jeg har hunder med rar kroppsfasong, for både Koios (collie) og Minion (hjortehund) passer Zero DC sela i Large.  
Altså de passer M også, men da sitter ikke selen på brystbenet lenger og heller oppi halsen på dem. Og det ser jeg for meg er ubehagelig hvis de trekker med den på.
For den selen skal vel ikke sitte såå stramt på de? Har jeg rare hunder? 

Ellers må jeg få skryte av Canider!  De er sååå behjelpelige! Og sender ting dritfort! 
Så tusen takk, beste nettbutikken!  

Ehm. Dumt spørsmål. Men hvor er smileys blitt av? Ser på bildet som Lene_S la ut at hun har et smileyicon, men det har ikke jeg!

Edit: Jeg har prøvd ctrl+shit+r flere ganger.

Jeg har sendt en klagemail til en klinikk i etterkant av et veterinærbesøk, og det viste seg at veterinæren jeg klagde på var daglig leder og eier av klinikken. 

Saken var den, jeg var der med Minion pga et søkk i ryggen, hun hadde en grop i muskelen. En ganske stor en. 
Heldigvis var ikke veterinæren ufyselig med Minion, sånn som du opplevde, han var kanskje lite interessert i bikkja, men han behandlet henne fint ihvertfall.
Hun hadde også relativt stygg hud på den tiden, men hun var i behandling i samråd med en annen veterinær (annen klinikk) på det tidspunktet og jeg sa klart ifra at vi IKKE var der pga huden. Huden var under behandling. Vi hadde det under kontroll. Overse huden!!
Men det klarte han selvsagt ikke, så han begynte å ta skrapeprøver av huden, og prøver av ørene (hun fikk alltid stygge ører også, når huden var dårlig). Dette uten tillatelse fra meg, men han var så kjapp og omtrent løp ut av rommet etter at han hadde tatt prøvene at jeg fikk ikke sagt noe før han kom tilbake med svar jeg allerede visste. 
Så jeg sa nok engang, huden blir behandlet hos en annen veterinær, vi er ikke her pga huden. 

Så etter mye om og men, så fikk han omsider fingen ut av ræva og sjekka søkket i muskelen. Hans løsning på det var å stikke en nål inn i ryggen hennes, for så ta nye prøver, for å sjekke om det var en betennelse/infeksjon i gropen. 
Dette var det selvsagt ikke, så han konkluderte med (uten å gjøre noe mer enn å kjenne over det) at hun hadde en avrevet muskel og vi måtte operere snarest. 

Når han var ferdig med denne konklusjonen, og jeg hadde pent takket nei til operasjon, så begynte han på huden igjen. 
Allergi blablabla, må behandle blablabla, potene hennes så så forjævlig stygge ut (det var en av de få tingene som så veldig fint ut på henne, huden på potene var helt fine). Så begynte han å prakke på meg masse produkter, og gikk over til allergifôr etterpå. Og kalte meg regelrett dyremishandler for at jeg ikke ville kjøpe allergifôret de selger til Minion. 
Fordi han ville jo bare Minion sitt beste, og det ville jo ikke jeg hvis jeg gjorde som han sa. 
Jeg tror han repeterte at han bare ville Minion sitt beste ørten ganger på den veterinærtimen (og at jeg ikke ville det siden jeg ikke var enig med han).
Han satt også opp en oppfølgningstime uten å spørre meg først, og ga meg lappen med timen og anså seg ferdig med oss. 
Da var jeg så matt og lei av å krangle med denne mannen, at jeg tok i mot timelappen og ringte å avbestilte timen så snart vi var ute av døra.

Så kom jeg hjem, fikk tenkt litt gjennom ting, og sendte en mildt sagt forbanna mail hvor jeg kalte veterinæren inkompetent, uten kunnskap på rasen han uttalte seg å sterkt om, og kun ute etter å utnytte pasientene sine for å tjene mest mulig penger. Ehm, ja, jeg var SUR! Men det stemte til en viss grad også, i vårt tilfelle ihvertfall.
Så veterinæren ringte meg, og vi ble enige om at jeg kun skulle betale for det som ble gjort i forbindelse med søkket i ryggen på timen vår. Han ble enig med seg selv om at vi måtte være enige om å være uenige. Og han avsluttet med "han ville jo bare det som var best for hunden min". 

Du får nok ikke pengene igjen, ettersom han undersøkte det dere var der for, men jeg hadde uansett sendt en klagemail på oppførselen hans. Han burde få vite at sånt er IKKE akseptabelt.

Kom over denne her om dagen!
http://www.forbrukerradet.no/tips-og-råd/tjenester/veterinær#

http://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrehelsepersonell/anmodning_om_vurdering_av_mulig_pliktbrudd.975

Tror kanskje jeg har den enda. Skal sjekke.

Nå har jeg bestilt flaut mye godbiter.  Men da har man for en liten stund, og hundene elsker det!

Det er ingen kjente sykdommer som har knekking av ledd som symptom. Det er jo noe som er ganske vanlig på mennesker, og sikkert ikke uvanlig på hund heller. 

Jeg ville nok bare følgt med på han fremover og sett på bevegelser etc. 

Edit: Du er ganske sikker på at det kun er poten som knekker? Og ikke albuer osv?

Emma på 40 kg fløy på Kiwi når hun var valp (rundt 4 kg på det tidspunktet). Det er rått parti! Aldri vært så forbanna i hele mitt liv, og det tok meg nøyaktig 2 sekunder å røske faenskapet på 40 kg av lille Kiwi. 
Det var ikke bare kjefting heller fra Emma sin side, hun hadde tak rundt halsen på Kiwi og stod å rista henne i luften. 
Så ja, da veide plutselig Emma ingenting, hun var lett som en fjær, så da var det bare å åpne kjeften på bikkja og slenge henne til helvetivold etterpå. 
Veien til avliving var ikke lang etterpå. (Hun levde allerede på lånt tid pga helsen, men avgjørelsen ble tatt kort og brutalt da)
De to var fantastiske sammen helt til den dagen, i tillegg til at hun var valp. Så det var ikke helt noe jeg forutså kom til å skje.

Ellers så har jeg en ganske grei flokk nå. Koios og Minion har barket sammen 2 ganger pga ressursforsvar, ene kjefter på andre og den andre syns ikke det er akseptabelt og kjefter tilbake. Så da har man en liten slosskamp, som brått tar slutt når jeg ber de skjerpe seg og at sånt holder man ikke på med.
Men det er ikke noe alvor bak det, bare lyd. Ikke noe disneyforhold her i gården, og jeg har vel strengt tatt aldri hatt det på noen hunder heller. De er en flokk, de fungerer veldig bra sammen, leker sammen på tur, men de sover ikke sammen og har ikke noe behov for nærhet til hverandre. De har behov for nærhet til meg.

Ikke vært borti det på valper før, men har en voksen tispe som det knaser og knekker i når hun beveger seg. 
Men hun har leddgikt da.

Hvis han er friskmeldt av veterinær, så tror jeg ikke at jeg hadde bekymret meg så mye for det. 
Du sier jo selv at han ikke virker påvirket av det. Knekking av ledd er jo bare luft/gassbobler.
Kanskje han bare er litt for bevegelig/slarkete i leddene sine under veksten?

Hvis du fortsatt er bekymret, eller problemet vedvarer, så må man nesten ta røntgenbilder.

Skulle ikke forundre meg om jeg var omtrent den eneste som har svart på hjortehunden. Ser ikke at hjortehund"klubben" på facebook eller hjemmesiden deres har nevnt noe som helst om denne undersøkelsen. 

Eller? 

Jeg har både Peanutballen til fitpaws og donutballen. 
Hundene elsker de, til den grad at jeg må be de andre 2 holde seg unna flere ganger når jeg trener med de. Da alle vil oppå samtidig. 
Kiwi er vel den verste, og tar enhver mulighet til å hoppe opp på den, om det så er en annen hund allerede der eller ikke. 
(De er alle en smule matvrak)

Jeg har også en balanseball (sånn en halvflat greie) som er kjøpt hos en vanlig sportsbutikk for en billig penge. Funker fint den også, og har overlevd hundeklør. 
Sånn en var det: https://www.gsport.no/produkt/131728/casall-balance-cushion 
Også har jeg en sånn luftpute fra IKEA, den marihøna. http://www.ikea.com/no/no/catalog/products/50139170/

Innså jeg plutselig at jeg kanskje har litt mange balanseting til hundene. 

Det er faktisk et av de få NSAIDs som jeg ikke har prøvd ut på egne hunder, men så vidt jeg har forstått er det bare NSAIDs med en lengre virketid . 
Utover det at det ikke skal gis til hunder under 5 kg (Som Klematis nevner) eller heller til hunder under 12 mnd.
Men det skal ei heller gis daglig, og en behandlingsperiode skal ikke overskride 6,5 mnd. Tar man en pause etterpå?

Håper Aiko fungerer bra på det og ikke får bivirkninger.  Våre sjuklinger fortjener en smertefri hverdag.  

Eneste jeg ikke liker med depotmedisiner er hvis hunden får bivirkninger, og man da ikke kan avslutte kuren umiddelbart pga den lange virketiden.
Eller hvis jeg hadde gitt det til Minion, og hun måtte over til kortison, så måtte jeg ventet 2 mnd før hun kunne gått over på kortison. Men nå har ikke folk flest en kortisonhund da.

Noen som har tips om tatovør som er rå på dyr? (Pels, anatomi, uttrykk osv) vil ha mer tattovering, men er over middels kresen

Han her! https://www.facebook.com/gunnarvtattoo?fref=ts

(holder til i Oslo)

Albumet hans: https://www.facebook.com/media/set/?set=a.607540982701179.1073741828.607533476035263&type=3

Han jobber her: https://www.facebook.com/elementoslo

Nei, han er jo ikke stor? Sånn akkurat passe stor for seg selv egentlig, han er bare litt over maks-mål (ok da 4 cm over) og veier mindre enn andre schæfere på hans størrelse, 36,5 kg er ikke mye å skryte av.

Koser meg glugg i hjel med både skryt av Asti og oppdateringene fra Soppen

Asti er jo ikke stor. Han er jo like liten som Minion jo! De veier jo til og med nesten det samme!

Asti er søt og veldig fotogen.

Jeg veit ikke hva slags avtale Margrete og Soppen har, men om jeg hadde lånt bort min hund, og samtlige kommentarer om det var at min hund passa så godt hos den som passa den hunden, at den som passa hunden kler min hund osv, så hadde jeg blitt lei meg jeg..

Mvh 2ne, fritidsmerr, gledesdreper og bitch

Nja, både enig og uenig egentlig.

Jeg har en hund selv, som foretrekker min far over meg. Hun har gjort det siden hun var valp, og hadde min far vært i stand til å ta seg av en hund på fulltid (gått tur, husket å gi henne hundemat etc) så hadde nok hun flyttet til han for lenge siden.

Kommentarene når de er sammen er alltid at de to passer perfekt sammen, de er litt "du och jag". Ganske like kommentarene i denne tråden, og jeg ser det jo selv også.

Men jeg ser jo hvor mye glede de får av hverandre. Så da har det egentlig blitt ganske lett å overse at det egentlig er min hund, og at bikkja ikke foretrekker meg.

Hva er vel søtere enn å høre sin egen far si til bikkja "Skal vi gå å hente oss en is?"

"Jeg og Kiwi har vært å luftet cadillac'en"

Jeg ser selvsagt hva du mener også.

Men jeg regner jo med at folk her inne ikke mener at Asti passer bedre hos Soppen enn hos Margrete, men at han kanskje passer ganske bra hos begge to.

Nå får jo Asti og Soppen veldig mye glede av hverandre, og da hadde jeg glatt ikke tatt meg nær av sånne kommentarer.

Edit: Jeg tror både Koios og Minion hadde passet perfekt hos Soppen.

Kiwi har allerede funnet eieren i sitt liv, så hun er det verre med.

Høres ut som en dustehund som har fått fri oppdragelse. Hadde vært interessant å sett hvordan adferden hadde forandret seg om den hadde begynt å få klare grenser og en konsekvent eier som er god på å lese hund.

Fri oppdragelse for alle penga.

Hunden er ganske tjukk i huet (altså ting synker ikke inn hos han), men ettersom ting allerede har eskalert så tror jeg ikke en forbedring av oppdragelsen ville hatt noe å si, i form av at den blir normal mentalt igjen, utover at man kan forhindre skader i fremtiden.

Jeg tror det blir litt sånn som de som har en mentalt dårlig hund, man går inn for å skjerme omverden fra denne hunden. Og man gjør sitt beste i å lese hundens språk til enhver tid, ikke putte den i situasjoner som gjør vondt verre, ikke sette den i situasjoner hvor den kan skade folk eller andre hunder etc.

Men man vet hele tiden, at en feil fra eier, så kan noe skje. Og det tror jeg fint kan skje med denne hunden også.

Mye av problemet med denne hunden er at den viser ikke synlig språk før den reagerer. Den gir ikke advarsler som hunder eller mennesker kan se. (Jepp, den har prøvd å angripe collien min, som er veldig obs på språk og som har et veldig tydelig språk selv). Så hadde denne hunden vist advarsel på forhånd, så hadde aldri Koios vært i nærheten av denne hunden overhodet.

Heldigvis er Koios en del kjappere og har en bedre reaksjonsevne enn denne hunden, så han kom seg unna, og eier stod heldigvis rett i nærheten og fikk huka tak i han. Men det tok hunden 10-15 minutter før han slutta å glefse i lufta etter Koios.

Når han hadde snappet seg ut av denne tilstanden, så hadde han glemt hele greia.

Han bruker ikke knurring, før den står å biter deg i låret.

Så jeg ville nok ikke kun sagt dustehund med fri oppdragelse, men heller mentalt dårlig hund med fri oppdragelse.

Nå kan man jo diskutere at hunden viste tydelig språk den gangen han sperra veien for ene kompisen min, noe som jo er sant. Men denne hunden gjør akkurat det samme når han vil ha kos. Han knurra ikke, ikke før han begynte nappe han i låret.

Så denne hunden burde nok hatt en eier med peiling fra han var valp, for å forhindre at atferden eskalerte. Ha klare regler og være konsekvent fra begynnelsen av.

Det bor jo ikke mindre i hunden for det, men den ville nok aldri fått eskalert til det steget hvor han fant ut det var OK å bite etter folk.

Ja helt drøyt. Hadde nok blitt billigere om jeg gjorde det på veterinærhøyskolen, men prisen jeg fikk oppgitt der var fra 5000 til 9000, og det ble litt ekstra styr med å ta ham inn der. Jeløya 9000. Så var nok det dyreste stedet jeg valgte. Men mest praktiske, og jeg følte meg trygg på at det var en bra klinikk, siden det er den dyrlegene mine alltid har forhørt seg med når det gjelder Casper sine problemer. Så ble 6000 av egen lomme. Ble litt overrasket, fordi jeg trodde at sedasjon, konsultasjon osv. hadde sin egen pris, og ble trekt fra slik at den kunne sendes inn til forsikring, men ble bare en stor regning. Må innrømme at jeg var litt for nervøs og stresset til at jeg orket ta det opp... burde kanskje gjort det, men tror ikke det hadde forandret noe egentlig. Men men... gjort er gjort, bildene er tatt, og jeg har fått svar på problemene iallefall.

Du burde fått en spesifisert regning, hvor det stod hva som koster hva. For hvis ikke har ikke Agria noe annet å gå etter enn CT til den prisen.

Fordi sedasjon, konsultasjon etc har egen pris. Og det skal jo egentlig dekkes av Agria.

Det er jo kun CT som har en makspris hos Agria. Utover maksprisen på veterinærforsikringen da.

Så det er viktig å få det på regningen. Tok du direkteoppgjør?

Hadde du allerede betalt den faste egenandelen for denne perioden?

Nå har vi jo vært på samme klinikken, og gjort det samme. CT av stor hund.

Min kvittering så slik ut, dette er før mva:

Halthetsutredning ortoped: 1800 kr

CT kontraststudie: 6000 kr (altså CT'en alene kostet 7500 kr)

Sedasjon: 501 kr

Injeksjonsbehandling: 710 kr

Væskebehandling: 235 kr

Direkte opp gjør: 287 kr

Ut ifra det beløpet du skriver, 11 000 kr, så har Agria antatt at CT'en kostet 11 000 kr, og trukket fra de 5000 kr som de dekker, og du sitter igjen med de 6000 kr de ikke dekker.

Hadde du konsultasjon hos ortoped? Altså en halthetsutredning?

Hvis du får tak i en spesifisert kvittering, så kan du be Agria om en ny vurdering av saken.

Er ikke så nøye om jeg klipper til det blør, så lenge jeg ikke er borti nerver.
Jeg klipper alltid så nærme som overhodet mulig, og da risikerer man at man i ny og ne treffer sånn at det blør.
Veldig udramatisk, og det er bedre å late som ingenting og fortsette klippingen, enn å gjøre en stor ting ut av det.

Hvordan har denne hunden vært mot eier da? Har den prøvd og kontrollere han også? Nå skal jeg ikke helt sammenligne hunder her, men den rottis tispa som nevnt tidligere. Når hun var rundt 1.5 år så opplevde jeg en gang at hun kastet seg på ryggen min når vi var ute på ski.. jeg falt og hun la seg over meg og trykket meg ned mens hun knurret. Hun tok også tak i min bror i beina når jeg tenker etter. . Det var ikke napping,mer sånn holder beinet fast med i kjevene. Uten og bite hardt så han fikk vondt. Mer slik en tispe kan korrigere en valp på. Hun kunne knurret så gulvet ristet om hun var misfornøyd med noe. Hun ble en super hund etterhvert og langt fra noe usikker hund. Og heller ikke aggressiv eller farlig.. men mange mente i den verste unghund tiden hennes at hun var ustabil og skummel. Og muligens hun hadde blitt det hvis det fikk lov til og utvikle seg i den retningen . Men noen hunder er bare ikke helt skrudd sammen på en måte vi forventer. Og jeg tror ikke det alltid er pga usikkerhet en hund kan oppføre seg slik. Noen hunder kan være bare være dritt bikkjer helt av seg selv...

Eier er en ganske stor og høy person som har null problemer med å fysisk håndtere hunden, og har vært ganske røff i måten han har håndtert han på, men har vel strengt tatt aldri korrigert hunden på noen måter. (selv ikke med "nei")

Så jeg tror ikke (uten å vite sikkert) at hunden har på noen måter utvist lignende atferd mot eier, men det virker på meg som om hunden liker å ha kontroll på eier, og at hundeholdet har bestått av fri oppdragelse.

Akkurat det samme slo meg da jeg leste det TS skrev. Dette høres ikke ut som en "skrullete", "irrasjonell", "kontrollfreak" av en hund, men en redd og usikker hund. Jeg har også hatt en sånn hund, og der var det helt tydelig at det "bygget seg opp" hvis det skjedde/hadde skjedd mye rundt han. Det fikk han til å virke ganske uforutsigbar, men egentlig handlet det nok om at det toppet seg for ham.

Men hvor er da logikken i at hunden sover ved siden av/under bordet, helt til en person rolig går inn på badet, og da tusler hunden etter og sperrer veien når han skal ut igjen? Sover en redd hund?

Mine venner er veldig rolige, og det var ikke noe bråk eller at hunden gjorde annet enn å sove ved bordet. Han viste alle tegn på å være en tilfreds hund der han lå på rygg med bena i været og snorket.

Så i mitt hode, så hvis han er en usikker/redd hund, så er han enda mer skrullete i hodet enn først antatt. For INGEN av mine tidligere nervevrak hadde reagert med overload i en rolig situasjon, hvor hunden overhodet ikke blir presset eller utsatt for mye inntrykk.

Edit: En gang beit den ene nervevrak hunden min en venn av meg når han lå under bordet. Men denne hunden ga tydelig beskjed at han ikke likte at intimsonen hans hadde blitt brutt, og brukte språk før han tydde til tenner.

Jeg ba vennen min fjerne seg, så jeg kunne få hunden ut derfra, men den vennen som ikke lenger er en venn gjorde det motsatte. Han putta hendene i ansiktet på bikkja og ba han skjerpe seg, som et tegn på at han ikke var redd hunden. Dette resulterte i et kjapt bitt, uten brutt hud, eller noen vondter.

(Dette var jo en veldig dårlig erfaring for denne hunden å ha med seg videre, så vennen ble fortalt at det var ikke veldig akseptabelt)

Men selv ikke denne mentalt herpa hunden gikk videre etter den opprinnelige beskjeden om at dette var helt utenfor hans komfortsone, eller oppsøkte situasjoner han var ukomfortabel i. Han hadde også et mye mer nervøst kroppspråk, og det var ikke noe rolig i måten han gjorde ting på.

Denne hunden ble avlivet i ung alder.

Har ingen gode forklaringer på det her, men fy fader for en ekkel hund og spesielt med den størrelsen.. Har eier lyst til å ha den rundt folk (hva med ute, alltid i bånd?) når den napper folk i halsen?

Ja, jeg har hatt selv og vært borti en del drittbikkjer og nervevrak, men aldri har jeg vært borti en som går etter halsen etter den "forståelige" refleksen og nappe etter det som gjør vondt.

Eller aktivt går inn i en situasjon for å kontrollere og nappe etter folk som den mener gjør feil.

Trening av slikt går jo ikke på å utsette folk for ubehagelige opplevelser, men skjerming, kontroll og lydighet over hunden. Og før den kontrollen er på plass så bruker man jo bånd eller andre ting for å sørge for at hunden ikke får gjøre feil selv om den ikke hører. Men uansett hund og situasjon så må man jo tilpasse og ta hensyn der det trengs. Noen er kanskje ikke komfortable med å ha hunden i rommet en gang og da må man kanskje tilpasse seg det også.

Nei nei, selvsagt ikke, men det krever at man putter folk som nå er redd og skeptisk til denne hunden i samme rommet. Og det er ofte mer enn nok til å gjøre folk ukomfortable. Spesielt han ene vennen min ble jo ikke bare nappet i låret et par ganger, han fikk også oppleve enn hund som plutselig gjorde et stort utfall mot han, med tenna på tørk og glefsa etter han.

At de ikke har lyst til å bidra til å gjøre denne hunden bedre i sånne situasjoner har jeg full forståelse for.

I tillegg har ikke eier kontroll nok på hunden, eller flink nok til å bruke bånd eller observant nok til at jeg vil utsette mine egne venner for dette.

Da får han bruke frivillig personer som ikke har opplevd dette før, og kan være i samme rom uten at det gjør dem ukomfortable.

Sånne siden jeg har vært gjennom noe liknende nylig så tenker jeg at det kan være verdt å spørre seg om den er sosial, eller egentlig er redd og dermed får et kontrollbehov.

Jeg satt jo der med noe jeg trodde var en oversosial hund, det viste seg å være temmelig langt fra sannheten. Det ga meg en skikkelig oppvekker i forhold til forståelse for atferd som jeg trodde jeg kunne tålelig greit (så feil kan man ta..).

Sånn på papiret hørtes atferden veldig lik ut nemlig.

Denne hunden ER sosial, sånn uten å være redd. Den finner ut at det er folk han ikke liker (eller det er vel heller noe denne personen gjør han ikke liker, foreks å gå på badet), så går han AKTIVT inn i den situasjonen for å kontrollere de. Han leker sjef i eget hus.

Dette er veldig forskjellig fra den typiske atferden jeg har sett fra hunder som er redde.

Jeg har hatt nervevrak selv, og hunder som er redde utsetter seg selv sjeldent for en situasjon de er redd. Eller de går inn med skremsel for å få tingen/personen de er redd vekk.

De har også et annet type kroppspråk enn denne hunden. Det er sjeldent noe rolig og behersket med en redd hund.

Denne hunden er skremmende rolig i måten han gjør dette på. Han er på ingen måter oversosial.

Altså jeg forstår sammenligningen, og resultatet blir jo det samme, en hund man ikke lenger stoler på.

Men hvis man behandler denne hunden som en redd hund, og det viser seg å være vaktmesteratferd/kontrollatferd uten noe usikkerhet, så kan man vel strengt tatt gjøre vondt verre? For hvor man prøver å gjøre ting positivt og tilrettelagt for en usikker og redd hund, så må man vel gå mer inn å kontrollere enn kontrollerende hund med aggressive tendenser?

Altså forskjellig trening på "samme" atferd.

Så da er vel skjerming lettere, da gjør man ihvertfall ikke feil.

Jeg har også nettopp møtt Tetris, og sett selv denne atferden hans. Og man ser tydelig at hunden er redd og usikker når han holder på. Men han var også veldig sosial og glad for å hilse på meg. (Det var ikke meg han reagerte på)

Men altså, jeg kan jo ta feil og denne hunden kan jo være usikker. Jeg har ikke sett eller erfart alle typer for redsel/usikkerhet og nervevrak hos hunder. Det er bare noe jeg har mye mer erfaring med enn denne vaktmesteroppførselen. Så da siden denne hunden ikke passer inn i den boksen i mitt hode, så er det mer at jeg syns sannsynligheten for det er mye mindre enn alternativet.

Deler samme teorier som er nevnt med kontrollbehov og litt skrullete hund. Personlig hadde jeg hatt den i stua om mulig ved besøk, men da i bånd så den ikke får mulighet til å legge seg borti ting den evt skulle føle behov for, men likevell få være i settingen å få trent på det. Så lenge det er mulig uten at hunden utgjør noen fare for besøkende. Sikkert mulig å trene til å bli bedre om han er interessert i det, med lydighet og kontroll på hunden om ikke annet. Er det en unghund så kan det jo være en periode som roer seg litt igjen, selv om en viss grad av kontrollbehov nok alltid vil bo i hunden.

Jeg tror egentlig ikke de som allerede har blitt utsatt for kontrollbehovet til hunden ville vært noe særlig komfortable med å brukes til å trene hunden med. Noe som jeg da forstår. Den har jo satt et støkk i de.

Men jeg skal selvsagt foreslå det å ha hunden i stuen sammen med annet besøk hvis mulig, så han kan få trent på det.

Hunden er vel rundt 2 1/2 år gammel nå. Hunden er forresten kastrert pga han var ekstremt hormonell.

Det er veldig vanskelig å si hva hunden egentlig prøver på når man ikke får sett det selv.. En hund som gjør irrasjonelle avgjørelser, er ikke like enkel å tyde bare ved å skrive.. Feks så vet jeg om en hund som når den møtte visse personer så reiste den bust, logret litt og gikk inn og nappet i underarmen.. Dette kan jo fint tolkes på mange slemme måter, men for hunden var dette en måte (som hun selv har fått for seg) å vise glede på. Hun var bare kjempe glad! Nå tror jeg ikke det er noe glede som utløser akkurat denne atferden, og det er en skummel atferd. Men når hundene begynner med irrasjonelle "glupe" ideer selv, så må man nesten se det før man kan si hva som egentlig foregår.. Jeg personlig hadde holdt meg langt unna den hunden Edit: og så skal det jo igså sies at vanlige hundefolk er fryktelig dårlig til å lese hundene sine, så de vet jo ikke bestandig hva som foregår.. Sent from my iPhone using Tapatalk

Det er jo selvsagt vanskelig å kunne si noe helt sikkert ut ifra en beskrivelse, man må nesten se det selv. Men det var egentlig for å få input og teorier og ideer. Hva typiske atferder gir utslag på denne måten, hvordan håndtere det etc.

Jeg har også en hund som fint kan bjeffe folk i ansiktet (ikke bokstavelig talt, han står jo på bakken. ) når han blir glad for å se de. Noe som enkelte kan tyde som aggresjon av usikre folk. Derfor prøver jeg å trene han av med det, og lar han ikke holde på hvis han først begynner. Men han er jo bare glad.

Men jeg vil ikke på noen måte sagt at atferden til hunden til vennen min var noe annet enn aggresjon, og kontroll. Han er ganske tydelig i språket.

Og ja, er enig at ikke alle vanlige hundeeiere heller er så flinke på å lese egen hund.