giggi

Jeg overtok en BC tispe på 3år i 06/07. Da skulle hun egentlig avlivet, men etter å ha sneket seg inn i hjem og hjerte, og etter en del diskutering med pappa, valgte vi å beholde henne. Vi har hatt mange opp og nedturer, mange prøvelser og har det enda. Men etter mye trening er hun blitt veldig "bra". Jeg har faktisk vært i tvil mer enn en gang om hun egentlig hadde hatt det bedre om hun fikk slippe. Men angrer ikke et sekund den dag i dag, hun er blitt en ganske så grei og omgjengelig hund, og et slikt bånd jeg har med henne har jeg aldri hatt og kommer sannsynligvis aldri til å få.

Har også hatt innom andre hunder til omplassering. En Rottweiler som vi egentlig ville beholde, men der var frøkna mi slettest ikke enig. Han var en fin hund, men med sine svakheter. En fin hund, og hadde jeg ikke hatt hunder fra før av, hadde jeg beholdt ham. Sånn alt i alt har jeg egentlig god erfaring med omplasseringshunder, men det er viktig å være ops på at det kan komme problemer, å at man vil ta utfordringene man kan komme ovenfor.

Jeg var ekstremt heldig med frøkna mi, men er nok en god stund til før jeg velger å få en omplasserings hund igjen, men det har nok noe med at jeg har lyst å trene på andre ting enn "denne søppelboxen er ikke farlig"-osv.

Gi henne tid til å bli trygg på deg i starten, lek, tren litt for morro, ikke press henne, men la henne bli kjent med deg så tror jeg ting glir lettere Lykke til å gratulerer med nytt familiemedlem

Da har det seg slik at jeg å Sasha er en del på Sinsen fortiden, nå skal vi være her hele neste uke. Så da er spørsmålet mitt, er det noen soniser rundt om i området så kunne tenke seg å gått en tur eller la hundene leke litt ?

Jeg overtok en BC tispe på 3år, etter hun var "oppdratt" med veldig harde metoder. Hun var veldig lik slik som du beskriver i første innlegg, pluss en del andre ting som utagering mot fremmede osv. Jeg gjorde mye av det samme som du gjør, og med tiden ble det bare bedre og bedre. Idag elsker hun å trene, leke, og kjempe om leker/tauer, som hun ikke tørde på ganske god stund da jeg fikk henne. Masse lykke til, det tar nok bare litt tid, men du ser jo forbedring allerede så=)

Så flinke dere er Å så utrolig søt da!

Ramoco's A-Andrè Golden Boy 4mnd

Hvilken Miniatyrhund har du? Chihuahua

Navn: Ramoco's A-Andrè Golden Boy

Kjønn: Hannhund

Født: 26november 2010 altså 4mnd

Høyde: Ikke målt

Kg: 1,9kg

Farge: Gylden

Opdretter: Randi Haug/Kennel Ramoco

Hva bruker du hunden til? Nå er det bare tur og kos, men håper å drive litt med utstilling, agility og litt lp.

Har dere noen utstillingsresultater eller andre resultater? Ikke enda

Vår lille prins på 4mnd,av rasen Chihuahua, trenger noen å leke med, gjerne miniatyr hunder, og eller valper Vi bor på Randaberg/Stavanger, men kan sikkert reise et stykke. Håper noen melder seg for leke-date!

Nydelig! Belger... *sukk* Hun er nydelig! Håper å få se henne en gang, har sett deg og Molly i Stavanger en gang tror jeg

Gratulerer med flotte resultater og masse lykke til videre !

Vet ikke om Sasha er 100% ren da.....

Navn: Sasha

Født: Sommeren 2003

Kjønn: Tispe

Farge/hårlag: Sort/hvit, langhåret

Bruksområde: Agility, skal starte 2008, litt tøyselydighet(passa fint her også) og kanskje litt bruks, rundering?

Oppdretter: Hun er omplaseringshund

Bilde:

Vanlig syn, Sasha med pinnen i munnen

Sasha på stranda

Får nesten lyst på en til Bc når jeg ser gjennom denne tråden jo

Kjempe herlig er hun Høres ut som en kjempe kjekk jente Nydelige bilder !

Hei,

Her er min lille chihuahua gutt ; Goliat, han er straks 9 mnd gammel, og er en utrolig herlig liten krabat. Han elsker også sin storebror, Tassen, en Labrador blanding på 8 år.

Utrolig herlig! Hvor kommer han fra?

Tullemor's Moschino er utrolig lekker ja!

Og Chi sin også, hvor er den fra ?

Så stor og flott hun har blitt, vokst mye siden sonenleiren ja!

Så enig så enig! Hun er virkelig flott Marthe! Syntes du er kjempe flink med henne, og Tassa og Gobben selvsagt

Lykke til videre med treningen

Fra jeg var født til jeg var 2år hadde min Onkel og Tante en blandingshund som het Sappo. Han var en venlig og godmodig bamse, som jeg rev i ører, hale, slo, beit og kravlet på (nå skal det sies at jeg ikke fikk lov, men gikk ikke an å passe på meg hele tida da ) uten at han noen gang ble sint, bare gikk bort fra meg. Februar 1994, da jeg var 2år, han var 5, ble han far til 4 herlige valper, 2gutter og 2tisper. Onkel og tante skulle få en, valget falt på den tøffeste, en herlig hann som ble kalt Tim.

Desverre ble Sappo på kjørt rett etter Tim kom hjem, han var da 3mnd.

Jeg og Tim ble bestevenner, han passet på meg og vi lekte og koste oss gjennom oppveksten min. Han var verden snilleste hund. Han var nesten for snill, nesten litt Disney aktig <_< Jeg var utrolig glad i han, alltid når jeg fuikk kjeft gråt jeg inni pelsen hans, og jeg følte han var den eneste som var glad i meg noen ganger. Han trøstet meg når jeg var lei, følte på til leke plassen, var med å herja inne( noe som er fyfy for både barn og hunder, leke gjør vi ute.)

I de siste årene har jeg vært mindre hos onkel og tante, de bor bare 5min unna da, men har liksom ikke vært der like ofte som før. Nå har han blitt både far og beste far, tillog med olderfar har søtingen blitt. Og Theo(sønnen) og Aro(barnebarnet) bor idag hos min onkel og tante.

Sist jeg så han var onsdag den 18, akuratt en uke siden idag, og da la han hode mitt intill meg som han pleier, jeg kunne se han var gammen, masse hvitt både på hode og på hals, mye mer enn før ja. Jeg tenkte på alt vi hadde opplevd sammen, da vi lekte gjemsel, og var med ungene i gata og lekte cowboy og indianer. Vi lekte huleboere, og han var ulven min, vi ulte i sammen og såv i sammen inni skapet, under senga, oppi en elske på loftet. Minnene strømmet frem, og jeg savnet da vi begge var yngre. Jeg la hode inni pelsen hans og visket at jeg var gla i han, og uansett hva som hendte kom han alltid til å være min nr 1! Alltid!

Fredag den 20.07.07 fikk jeg en følelse at noe var galt, jeg følte han var borte, at han var borte fra denne jord. Fra min verden. n følelse jeg ikke klarer å beskrive, jeg fikk frysninger, jeg var sikker på han var død.

Den kvelden tok jeg frem albumet, jeg så på bilder fra vi var små og gråt. Jeg fortalte til veninna mi at jeg trodde han hadde reist, hun sa bare jeg var blitt tullete...

Dagene etterpå var jeg trist og lei, hvorfor? Ingen hadde sagt at han var død, det var bare jeg som antok det. Så på mandag sa jeg til meg selv at på tirsdag skulle jeg besøke dem, og da fikk jeg se at alt var i sin beste velgående meg han.

Rett før jeg skulle til å gå kom pappa hjem fra butikken, han hadde møtt Onkel der, og han kom med beskjeden; Tim ble avlivet 20.07.07. Han hadde fått anfall, og de dro til vætrineren på kvelden, han ble avlivet med det samme.

Jeg fatter ingen ting! Dette er ubeskrivelig! Fatter ikke hvorfor jeg bare antok, det var jo helt teit.. men det vstemte jo. Hvordan kunne jeg vite det? Bare tilfeldighet?

Måtte bare få litt ut....

Vet egentlig ikke hva jeg ville med dette innlegget. Er bare trist nå, det er liksom et tom rom. Men jeg vet han har hatt et flott liv, og han har det bra der han er nå. Med Sappo R.I.P Tim Kommer aldri til å glemme deg

Hun er vakker Håper hun lever opp til forventningene deres Lykke til videre med nusket

Nåmmen Herlig søtingen er ! Gleder meg til å se hvordan hun utvikler seg *MERBILDER*

En veldig veldressert hund:

Vet ikke om den har blitt lagt inn før...

Som emne sier ble en Cavalier på 11mnd borte i 7tiden idag, håper noen sender meg en mail hvis noen ser ham.