Gå til innhold
Hundesonen.no

giggi

Medlemmer
  • Innholdsteller

    1,059
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    1

Innlegg skrevet av giggi

  1. I 2006 fikk jeg ei Border Collie frøken på 3år. Verdens søteste, herligste, fineste og mest perfekte hund(helt objektivt selvsagt!). Vi har hatt våre oppturer og nedturer, vi har trent og kost oss, og lært utrolig mye, og komt oss lenger enn jeg trodde var mulig.

    Jeg fikk henne som 15åring, og gjennom kjærlighetssorger, fortvilelse, flytting, oppturer og nedturer, var hun alltid ved min side. Jeg har ledd og grått om en annen inn i den gode pelsen hundrevis av ganger, og vist at jeg er en av de heldige som får oppleve et helst spesielt bånd til et annet vesen ingen andre kunne forstå.

    Da jeg overtok henne skulle hun avlives, hun adde/har sine issues, som mi har jobbet masse med, og komt en laang vei fra da vi starta, selv om jeg noen ganger har lurt på om det hadde vært bedre for henne å slippe, og jeg tror idag at hun har hatt det ganske bra de årene vi har hatt til nå. Hun kom som en reddende engel, og støttet meg gjennom alt. Jeg sjønte henne, og hun skjønte meg. Vi var begge to sjeler med en del rusk.

    Nå har hun HD med forkalkninger, og det skal ikke mye til før hun halter. Å bo i byen er umulig, asfalt fungerer ikke, å uten lappen og en liten jente på 8mnd er det desverre ikke så lett å gi henne et godt liv.
    Heldigvis har snuppa mi noen fantastiske besteforeldre på faren sin side, som bor på gård langt borte fra alt son heter by, der hun får bo, gå rundt som hun vil å bare kose seg med å kjefte litt på sauer, hester og alle andre vesener som gjemmer seg rundt om i skogen.

    Jeg VET at hun blir tatt godt vare på, men jeg føler meg så ufattelig fæl, jeg vet at hadde hun ikke vært der måtte jeg nok desverre latt henne sluppet, men at hun er der uten at jeg er der å forstår henne, at jeg kan vise henne at det er helt greit å være Sasha, at busken ikke kommer til å spise oss, at besøket ikke er farlig, fortelle henne at det er greit hun har redd, selv om hun ikke har noen grunn.

    Jeg har det så fælt pågrunn av dette at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre, føler jeg har svikta henne helt.

    Vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget, kanskje bare få det ut, kanskje noen kan si at jeg ikke er så fæl, evt. er fæl :P Er det noen som vet hva jeg mener? Som kanskje kjenner seg litt igjen? Føler meg lite forstått da jeg bare skal være glad hun har en plass å være. Og det er jeg jo også, men det va liksom "oss to foralltid" da, å er ikke så lett å være uten henne.

    Nå.... skal jeg slutte. *puste*

  2. Marie: slik som beskrives i den artikkelen du la ut link til er slik det var her de 3-4 første månedene. Å hun sov også kun på meg i den perioden. Satt fastlegens i sofaen om kveldene, med mat, drikke, gulpekluter, bleier å fjernkontrollen i umiddelbar nærhet, hehe :) å når andre skulle holde henne ble hun kjempe urolig, å begynte me kolikk osv.. Selv om lille snupp så å si aldri gråt om hun fikk lov å ha mamma å pupp ifred :-p . . Så har jeg et spørsmål til dere ang. hund og barn. Jentå mi er 7mnd å har såå lyst å ryske litt i pelsen til Chihuahuaen(og forsovidt alt annet det går Ann å rive litt i)... Å Chihuahuaen har såå lyst å slikke på lilletrille. Jeg klarer ikkeå holde dem fra hverandre rett og slett, men får hun tak i pelsen hans hyler han å hopper bort, men er rett tilbake 2sec etterpå. Han legger seg helt inntil henne gang på gang, å endå redder han plutselig skal glefse til. Noen som har noen tips til meg:)?

  3. Bor du i Oslo med en 2 mndr gammel baby og fulltids studier? Er det ikke lurt å se litt nærmere på hvor du står om tre- fire år? Det blir jo bare gjetninger å tenke på hva som passer deg så langt fram i tid, tenker jeg. Hva er poenget med det?

    Som hun nedfor ssier, det er jo såå gøy å planlegge! Det er absolutt ikke snakk om imorgen, men den dagen det passser at det kommer en ny firbeint i hus vil jeg være sikker på det er den rette.

    Om man studerer så er man vel rimelig sikker på hva man vil bli og kan si med ganske stor sikkerhet hva man er om en tre-fire år? Det er gøy å planlegge - det er vel hele vitsen?

    Har ikke noe forslag til deg, for jeg kjenner ikke så godt til gjeterrasene. Men skal vedde skjorta på at du får noen fine, velbegrunnede svar.

    Igjen som jeg sa oppføre, helt korrekt! Å synes det er viktig å ta seg god tid, jeg vet jo ikke engang hvilken rase jeg vil ha,det er jo hundreviss av ting som skal stemme :P

    Kanskje du skal kikke på papillon? :) Jeg kjenner ikke rasen selv, men vet om flere som trener aktivt og er veldig fornøyde med rasevalget. De refereres jo også til som "mini BC".

    Er det som er poenget mitt. De KAN brukes til masse, men det er ikke en krevende rase slik jeg der dem. De kan gjøre det godt i lydighet og i agility, men kan godt trives som ren kose- og turhund også.

    Som sagt fikk jeg følelsen av at TS var ute etter litt "mer". Men utover det er papillon antakelig vis en godt forslag :)

    Edit!

    Hva med Shetland sheepdog? :)

    Papillon blir nok litt "lite hund" igjen. Veldig søte, men er redd det blir som det er med Chihuahuaen, jeg savner litt "trøkk" i bikja, hehe.

    Hva med en spaniel av noe slag? Engelsk springer feks?

    Skal se litt mer på spaniel-typene, takk for forslag! :)

    Shetland Sheepdog?

    Mitt forslag også! :) jeg ville sett nærmere på dem, altså.

    Hehe, har alltid havna på Sheltien, å er veldig glad i rasen, å det er vel egentlig den som er mest aktuel per dags dato. Men er redd jeg har låst meg litt fast i den, å vil sjekke ut litt andre raser også :)

    Takk for svar! :) Gjerne kom med andre forslag om noen har det.

  4. Da klarte jeg ikke å holde meg lengre. Jeg som skal ha "hundefri" noen år, kjenner jeg må få tenke litt hund igjen. Går rundt å tenker på forskjelige raser dagen lang, så like greit å få noen innspill!

    Jeg er en jente på 20år som bor sammen med samboer og en jente på 2mnd. Jeg ska bli ferdig med utdannelse, eller hvertfall komme godt igang, så ny hund er nok ikke aktuell før om 3-4år.

    Jeg har en Border Collie tispe fra før av på 9år, og en Chihuahua gutt på 3år.

    Jeg har trent og konkurrert i ag med tispa, og trent mye lydighet og triks for moro, selv om meste har gått i å få henne til å fungere best mulig i hverdagen. Idag er hun en velfungerende(somregel) hund som lever sine eldre dager hos sviger når jeg er hjemme i stavanger, da hun har HD med forkalkninger å da er ikke asfalt turer aktuelt.

    Chihuahuaen er en sak for seg selv, vet ikke helt hva jeg tenkte på, men han er den perfekte kosehunden, enkelt å greit. No more, no less, hehe.

    Har vært innom utallige raser, men nå med familieforøkelse har kriteriene mine endret seg litt.

    Jeg er på utkikk etter en hund jeg kan trene aktivt med, men som alikevel tåler noen roligere perioder, å ikke blir helt kokos i hode etter 1-2 dager med bare tur. Ikke for stor, BC størrelse eller mindre.

    Gjerne en jevnt over "stødig" rase. Jeg er veldig glad i gjeterrasene, BC, belger osv. Men er redd det kanskje blir en smule for mye?

    Blir litt usikker når jeg skriver, for jeg er litt usikker faktisk. For å si det slik, jeg vil ha en til Sasha, som BCen heter, uten all nervøsiteten, stresset, gjetingen, og kanskje kreve en smule mindre mentalt.

    Veldig rotete skrevet, men er det noen som klarer å se hvilken rase som passer inn ?

  5. Jeg har alltid tenkt at jeg vil ha hus, mann, bil, barn og hund(selvsagt). Men så kom jeg i en periode der jeg absolutt ikke ville ha barn, ville bare reise å nyte livet, for så å slå meg litt mer til ro litt utenfor byen med masse dyr, mann var jeg ikke inntressert i heller, tenkte jeg fint kunne klare meg med noen bikjer og katter som løp rundt.

    Men så traff jeg min forlovede, ble gravid å vi venter nå ei lita jente i august :) Gleder meg kjempe masse, selv om det ikke var helt etter planen, så ville jeg ikke vært foruten den lille i magen :)

  6. Mathilde, Marie, Gunhild, Elisabeth, Tonette.

    Takk! Mathilde er tatt med på lista :ahappy:

    Lina Kristine har bestemt at vår jentunge (som ikkje kjem på mange år enno) skal heite Ronja...

    *flir* Jeg har blitt kalt Ronja hele livet av mamma, tror jeg har blitt kalt det ofere enn mitt eget navn. Fint navn men litt "oppbrukt " for min del, hehe.

    Gratulerer med jente på vei! :ahappy:

    Vi får vår lille snuppe i begynnelsen av juni, aner foreløpig ikke hva hun skal hete. Men navnekarusellen til klikk.no er kjempefin synes jeg :)

    Takk og gratulerer til deg å! Har sett litt men kan jo alltids gi det en ny sjangs :ahappy:

    Har ikke så mange forslag, men gratulerer så masse. :D

    vi venter også ei lita jente i begynnelsen av Juni. :)

    Syns forøvrig jentenavn er lettere enn guttenavn jeg da, hadde jeg ventet gutt hadde jeg hatt store problemer. :lol:

    Takk og gratulerer til deg å! Mange som får juni barn i år :ahappy: Men altså, hvis du sier jentenavn er så lett så må du komme med noen forslag da, jentenavn er vanskelig :aww:

    Hedda

    Hedvig

    Tuva

    Vivil

    Vår

    Tilda

    Milla

    Liker enkle navn, jeg.

    Takk for fine forslag! Er veldig glad i Hedda og Tuva, men Hedda liker ikke mannen så godt, og Tuva er brukt av nære venner.

    *smake litt på de andre*

    Gratulerer! :flowers:

    Navn jeg liker, eller kombinasjoner:

    Sol Aurore.

    Iwa Tonett.

    Vår Ilona.

    Ivanett.

    Isolde.

    Avadele.

    Engelika.

    Sienna.

    Philia (kjærlighet).

    Avelina.

    Mine to favoritter deler jeg ikke med noen. :twisted:

    Åh, her var det masse spennende navn! Takk! :)

    Huff, jeg liker ingen jentenavn, er mange som er helt greie, men ingen jeg virkelig LIKER, som jeg gjør med guttenavn... :aww:

    Så er bare å komme med flere forslag, jeg setter STOR pris på det :flowers:

  7. Da har det seg slik at jeg og min kjære forlovede blir foreldre for første gang i august. Vi får en jente, og jeg er på desperat navnejakt :)

    Jeg liker mange av de "populere" navnene, men vil ikke ha et navn som "alle" har.

    Jeg har en liten liste men vet ikke helt jeg, navn er vanskelig jo! :aww:

    Min lille liste :)

    -Melissa

    -Emilia/Amelia

    -Michelle Aurora

    -Serina Lovise

    -Leah

    Hadde guttenavn klart da alle trodde det skulle bli gutt, men jente navn har jeg ikke tenkt på nei :ahappy:

    Noen som har lyst å komme med noen ideer? Er veldig åpen for de fleste forslag som ikke er altfor vanlige :)

    • Like 1
  8. Å nå får dere meg til å savne undisene! Hadde 2stk i noen år, men da jeg følte de var for ofte i buret fikk de flytte til en plass der de fikk fly mye mer løse. Jeg bestemte meg for å aldri ha fugler i hus mer, de dreit og bråka døgnet rundt, men gu så kule de var :D

    Hadde først en hann å fikk han tam, så fikk vi en jente som synst mennesker var oppskrytt. Stilige dyr!

    • Like 1
  9. Dette er faktisk første gang jeg svarer på noe som har med den datoen å gjøre. Jeg kan på en måte forstå TS sin "lei" mening kanskje. For jeg er lei av hele greia!! Drittlei faktisk. Men jeg synes det er bra man får vite det. Men hver gang jeg hører, ser eller blir påmindt den dagen skjærer det dypt inn i brystet mitt... Så ja, jeg er lei av hele hendlesen, er lei for at det skjedde, lei for de som ikke er her mer, lei for alle som mistet noen, lei for alle som har blitt traumatisert for resten av livet. Jeg er lei av han får oppmerksomhet,... Jeg er lei av 22.07...

    Ikke fordi jeg mener man skal glemme det, for det blir aldri glemt, å det er de fleste klar over. Ofrene blir aldri glemt. Men jeg skulle ønske at for en dag kunne jeg glemme hendelsen, jepp, så egoistisk er jeg. Jeg skulle ønske at jeg slapp å bli påminnet denne trgedien hver dag over alt, at jeg kunne velge selv når og hvor mye jeg ville vite og inntressere meg for det. Hva som skjer med han gidder jeg ikke tenke på, han er ikke verdt mine tanker. Å uansett hva han blir utsatt for, endrer det ikke hva som har skjedd.

    • Like 2
  10. Min far tok til seg en valp før min tid, etter moren ikke tok den til seg. Denne var svært "merkelig" hele livet, å tillslutt kunne den bite osv uten noe som helst grunn. Pappa har hatt mange hunder opp igjennom årene, så tror ikke den kun var "ulydig osv". Denne ble avlivet rett før den rundet året da vætriner var enig at den hadde en hjerneskade. Tror ikke de tok noen prøver, men alle som kjente hunden mente det var noe fryktelig galt. Veldig snill, men kunne gå på vegger, fikk plutselig problemer med å drikke/spise, kunne ligge helt alene å plutselig hoppe opp å knurre å glefse osv...

    Jeg har også tulla litt med at Chihuahuaen er litt mentalt tilbakestående. Å er faktisk litt usikker på om alt er som det skal inne i det lille hodet hans. Han takler ikke å være på besøk, gjemmer seg å blir skikkelig satt ut. Hjemme er han en helt annen hund, trygg og sosial mot de som kommer på besøk. Han har også sine ting han "må" gjøre iløpet av dagen. Han blir helt tulllete om han ikke får sin daglige kose/lekestund som består av at han gjømmer seg under senga for mamma, å hun skal prøve å "fange han".... det klarer hun tilslutt, å da skal de kose til han blir lei. Skjer ikke dette går han rundt å sutrer og ser veldig trist ut. Han har mange skike fakter, kommer desverre ikke på noe annet nå. Men dette var veldig OT ser jeg :P

  11. Er enig med Hermes, hun stressa voldsomt,

    Men hunden trakk seg alikevel ikke bort om jeg ikke tar helt feil, og det skal noe til å forutse det angrepet etter min mening. Hadde nok neppe stappa tryne oppi den selv, men for en person som ikke er over gjennomsnittelig inntressert i hund og hundespråk ser den jo egentlig veldig snill ut. Så etter min mening ga hunden dårlige signaler på at den absolutt ikke trivdes.

×
×
  • Opprett ny...