Gå til innhold
Hundesonen.no

LiloPilo

Medlemmer
  • Innholdsteller

    171
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av LiloPilo

  1. Har en staffetispe på 1 år og svigerforeldrene mine en på 3.... Syyykt forskjellige personligheter!!!! Men hovedtrekk på min egen; VELDIG glad i mennesker, en lykke som nesten er umulig å kontrollere. Veldig mye energi, de elsker å bruke hodet, få utfordringer, være med på alt du gjør. De trenger en del mosjon (ca 1-3 timer per dag), hjernetrim og oppmerksomhet, men gir du den dette så får du en rolig hund inne som elsker å ligge på sofaen og slappe av i armekroken din. Veldig personlighet, klovnete, bøllete og kreative. Smart hund som du kan lære det aller meste. Men som trenger å få utfolde seg. Ved for lite stimulering blir de lett rastløse, stresset, ødelegger ting osv (her slår kreativiteten inn for fullt). Min erfaring er at sosialisering er veldig viktig med denne rasen (med alle raser selvfølgelig, men ekstra viktig her). Vi har brukt MYE tid med 5-6 kjente, stødige, voksne hunder, som igjen har resultert i en staffetispe som fungerer flott med alle hunder i omkretsen vår, både små og store. staffen på 3 er ikke sosialisert slik, er derfor usikker og fungerer generelt dårlig med andre hunder. Samkjønsaggresjon kan lett forkomme ved mangel på sosialisering. Ellers lager de mye lyder-snorker som voksne menn, grynter, snakker, promper... Skal du skaffe deg en staff, som med mange andre hunderaser, skal du vite hva du går til. De trenger klare grenser. Bruk god tid på å få kunnskap om rasen slik at du kan gi hunden det DEN trenger, bruk enda lengre tid på å finne en dyktig oppdretter, og gå på kurs (hvis du ikke er vant med hund)... Vi brukte 7-8 mnd på slike forberedelser, før vi hentet hjem snuppa vår. Til gjengjeld kan du da få verdens beste hund. Jeg har helt klart funnet MIN rase i staffen. Mye hund i liten kropp. En bestevenn som elsker deg så høyt at det bobler over i den lille, kompakte kroppen!

    • Like 1
  2. Takk for et svært godt svar! Hun er ikke ekstrem på dette i det hele tatt altså (hvis jeg fikk det til å fremstå slik), men atferden har gjenatt sEg flere ganger den siste tiden. Skjer ikke hver dag liksom, men før skjedde det aldri, og jeg vil VELDIG gjerne ta dette riktig de gangene det skjer FOR at det ikke skal bli verre! ;-) Er jo tegn til utrygghet der og da, og det vil jeg ikke at skal forsterkes fordi jeg håndterer det feil. Hun har aldri fått være ved døren i gangen, ha tilgang til vinduer osv. Sengen hennes står også på den roligste plassen i huset, boffer aldri når hun er der. Men jeg har tenkt tanken på å gjøre som du skiver, IKKE si verken nei eller i det hele tatt gi atferden NOE form for oppmerksomhet. Men bare overse det og fokusere på å signalisere trygghet. Torden, raketter, barnehyl, skrik og bråk reagerer hun ikke på, men kan f.eks. reagere på lyden av en trillebor, sag i nabolaget, eller hvis naboen f.eks. Styrer med helt ukjente lyder i hagen, rare bevegelser... Sjelden hun bjeffer, men hun småboffer! Det jeg egentlig ville ha svar på er om jeg skal fortsette med et strengt nei, eller om jeg rett og slett skal late som ingen ting ;-) Ellers får hun mye aktivisering i form av tur, hjernetrim, trening, leker, bein osv. Så tviler på at det har noe med mangel på dette å gjøre! :-)

  3. Jeg har en staffetispe på 14 mnd som har fått en uheldig uvane! Naboene her vi bor har to veldig nervøse hunder med alvorlig separasjosangst og aggressivitet! De bjeffer, uler og gneldrer for hver minste lyd og bevegelse utenfor huset og tomten sin, enten de er ute eller inne. Dette har snuppa vår dessverre snappet opp og hun har siste mnd selv begynt å småboffe på lyder utenfor som hun ikke skjønner hva er. Det samme kan skje på tur hvis hun i mørket ser/hører ting hun ikke kan plassere! Er nok ikke snakk om en spøkelsesperiode, slik jeg først antok. Vi skal nå flytte og i den forbindelse ønsker jeg å ta ordentlig tak i denne uvanen før den evt utvikler seg enda mer... Det er snakk om nervøsitet/usikkerhet for ting hun ikke skjønner hva er/ kan se av lyder og bevegelse. Aldri vært borti dette her hos tidliger hunder (garantert en uvane smittet over fra naboens stakkars hunder). Hvordan skal jeg gripe dette an? Hittil har vi bare brukt et konsekvent nei, og fått oppmerksomheten hennes over på andre ting, for så å belønne ("flink jente") de gangene vi hører ting/bråk og hun forholder seg rolig slik vi ønsker! Jeg håper et nytt sted å bo uten høylytte, nervøse nabohunder, og det at vi "tar" henne for det, over tid kan dempe dette :-) Tips og innspill tas gjerne i mot ;-)

  4. Neo labbefett er veldig bra! Ellers bruker jeg spenol til lett tørrhet og neo/aloe vera hvis det blir sår og sprekker. Det som er lurt er å smøre på f.eks neo (fett og desinfiserende i ett) på kvelden og ta på potesokker slik at de ikke får sleiket så mye på disse såre potene! Tar av potesokkene etter halvtimes tid, slik at salven får trekt godt inn før frøkna sleiket det av som godteri.... Selolje i maten hjelpet også litt ;-)

  5. Bruker Orijen Adult på min staffe på 1 år og Orijen Senior på min Border Collie på 10. Veldig fornøyd. Til staffen bruker jeg selolje i tillegg. Begge er veldig blanke og fine i pelsen, fine i kroppen, sterke negler, god matlyst, bæsjer 2 ganger daglig. Eneste negative er at prompene deres lukter fjøs i forhold til når de går på annet for..... Men matmor holder seg gjerne litt for nesa av og til da jeg ellers er veldig fornøyd med foret!!!!!

  6. Lilo ELSKER mennesker generelt, spesielt barn!! Samtidig er hun verdens største mammadalt. Skal mor på badet, skal Lilo på badet, skal mor vaske hus, skal Lilo vaske hus...er som en liten, nysgjerrig klegg! Pappa (samboer) derimot er den kuleste personen i hele verden, etterfulgt av farfar og morfar. Da vibrerer den lille staffekroppen en hel del ekstra og den avfyrte bomben bruker lang tid på å roe ned lykkeeksplosjonen. Men med en gang det er noe er det mammas fang som er best :wub:

  7. Min valp knakk hjørnetennene sine i sommer. Gnagde på ståluret sitt og satt fast hjørnetennene mellom døra på buret og buret, røska til i panikk og brakk begge hjørnetennene :-( Ringte dyrlegen og fikk beskjed om at melketennene ville dø fort og falle ut naturlig ganske snart, da valpen var 4 mnd. Skulle bare følge med på tannkjøttet. Angrer bittert på at jeg ikke forhørte meg flere steder og tok henne med til en sjekk for å si det sånn. 1,5 uker senere fikk hun akkutt betennelse ila natten, ble operert morgenen etter og jeg fikk kjeft av dyrlegen, på en annen dyreklinikk, for at hunden hadde gått med knekt hjørnetann!!! Endte veldig godt, ingen skader på nye tennene heller, men hadde dårlig samvittighet herfra til månen. Første gangs hundeeiere og stolte på første veterinæren. Bettennelsen kom fort! Alt normalt på kvelden før og våknet til en ubekvem valp med hovent ansikt. Ergo!!! Ring et par dyreklinikker til...! Få dem til å se på det :-)

  8. Har laget 17. mai bånd og halsbånd til lille snuppa mi :wub:

    post-11380-0-60603500-1365583942_thumb.j

    post-11380-0-64540900-1365583943_thumb.j

    Halvstrup halsbånd:

    post-11380-0-36221200-1365583944_thumb.j

    post-11380-0-39222800-1365583945_thumb.j

    Leiebånd med krok (1.30-1.60 meter) ---> 250 kr
    Retriverbånd (metallring nederst istedetfor krok) ---> 250 kr
    Leiebånd og halvstrup i ett (uten krok) ---> 350 kr

    Halvstrup halsbånd ---> 200 kr
    Helstrup ---> 150 kr
    Halsbånd med sort lås ---> 200 kr

    PAKKEPRIS!!!
    Leiebånd med krok + valgfritt halsbånd ---> 400 kr

    • Like 2
×
×
  • Opprett ny...