Floppis

Bør finne på noe annet enn canelana, forstår jeg. Dumt, siden det er flott at den kan spesialtilpasses i størrelsen slik at jeg som er ganske rund slipper å få altfor lange ermer etc når jeg velger den størrelsen som må til rundt magen ? Forslag til jakker som passer til størrelse "lav men tykk" mottas med takk!

Det med sømmene var litt bekymringsverdig synes jeg... Hmmm.

Æsj ?

Søker andres erfaringer med hundeførerjakken fra Canelana. Har hørt den er ganske varm? Hvilken årstid passer den best til? Input på for og imot den jakken generelt mottas med takk

Paracordbåndene er drøyt 3 mm tykke, men veldig sterke. Paracord veier sånn cirka ikkeno, så et sånt utstillingsbånd er ikke tyngre enn perlene og kroken.

Er det noen som har synspunkt ang å leie inn Ingar Saastad til et slikt kurs som nevnt i startinnlegget?

Ja må man, så må man...

Takk for svarene. Det var dessverre ingen nye tips, unntatt den selen da. Det er i det minste litt trøst i å se at andre har/ har hatt samme problem. Det er vel ikke annet å gjøre enn å bite tenna sammen og fortsette... Jeg trenger en stor dose tålmodighetspulver om jeg skal fortsette med disse metodene, wish me luck!

Er det "ingen" her som ser verdien av å lære hunden å slappe av / sove i bur om nødvendig? Det betyr jo ikke at man planlegger å bruke bur om nettene hjemme på fast basis, selv om man lærer den det. Å kunne sovei buret sitt en god grunnferdighet å ha! For eksempel om man må få hundepass som ikke kan ha hunden løs om natten. Et annet eksempel på situasjoner der "burferdighet" er nødvendig er om man deltar på workshops med f.eks. Leslie McDevitt. Hundene som ikke står for tur, må da evne å slappe av i burene sine. Hvis ikke er det umulig å delta. Det må kunne gå an å diskutere denne typen fornuftig burbruk, og svare på TS sine spørsmål om hvordan lære hunden å takle det, uten å gå over i en generell diskusjon om burmisbruk?

Hmm.... selen så forsåvidt interessant ut, men skulle gjerne lært han å ikke hoppe generelt. En slik sele skjuler vel egentlig bare problemet.

Jeg glemte å skrive: dette gjelder situasjoner der han hilser på andre, ikke når jeg kommer hjem til han. Og ignorering er gjennomprøvd og utprøvd osv osv...

Å snu ryggen til og ignorere-metoden fungerer ikke, den er godt utprøvd. Han er så voldsom i hilsesituasjonen at jeg ikke vil råde noen til å sitte på huk for å hilse Han eier ikke intimsone Han kan nei, men det hjelper ikke stort. Han kan avbryte det ene hoppet på "nei!", men går ned og tar sats til nytt hilsehopp om jeg ikke strammer båndet og gjør det umulig for han.

Noen er tydeligvis mer tunglærte enn andre. 2,5-åringen her i huset har lært mange ganger at han ikke skal hoppe når han hilser, men lærdommen sitter visst ikke mange dagene om gangen. Jeg har brukt belønning av god oppførsel som metode, dvs fire bein på bakken. "Lærdommen" sitter kun et par dager om gangen. Når det kommer til stykket og han blir glad og skal hilse, så hopper han, nesten uten unntak. Han er generelt veldig god på selvbelønning, og det å hoppe er visst veldig artig å gjøre ifølge den pelskledde tullingen. Jeg har endelig innsett at han ikke kommer til å lære på denne måten. På høy tid å byte metode! Men til hva?

Boxerne kledde snutepartiet de hadde i denne filmen