CTSquirrel

Og at småhunder hadde den oppgaven å tiltrekke seg lopper og lus, så eierne slapp å få dem på seg. English Toy terrier ble brukt som rottejeger.

Takk for svar:) Skal prøve det imorra og se hva som skjer, den ene er et matvrak uten like, må vel holde ham unna så den andre og får i seg noe:D

Har et spørsmål. Er fortsatt passer for to hunder, begge ble kastrert i forrige uke. Normalt har jeg bare fylt på skålen deres og de har spist det de trengte. Nå ser jeg at appetitten deres øker, og jeg vil ikke at de skal bli feite. Så, hvordan har dere gjort det? En liten porsjon to ganger om dagen eller tre ganger til fast tid? Noen ideer? De får eukanuba for små hunder.

Chero: Cherie (etter at han ble kastrert) vesleboff raringen yoda cheeeero (med haka ut, han er underbitt) raringen matvraket Begge to: boffeloffene småertene knertene Lukas: englebæsjen( fordi en annen hundeeier påsto at han var like stor som bæsjen til hunden hennes, en flat) pølsa tullingen sleipen storeboff Lucy (etter at han ble kastrert) babyen Farty og Gassmannen (fisene hans lukter død og fordervelse. hvordan kan noe så lite og søtt være så tvers gjennom råtten på innsida? ) Aner ikke hva slags kallenavn jeg vil gi leketerrieren når han kommer inn i hus.

Dette er så vakkert! Tørker en liten tåre her! Skulle gjerne sett at enkelte hundeeiere i nabolaget hadde fått samme behandling, er like irriterende hver gang jeg eller hundene tråkker oppi en herlig stor hundepudding!

Det går fremdeles fint, hender det blusser litt opp, men de hører såpass på meg nå, så det roer seg fort ned. De leker også fint sammen, men jeg stopper hvis leken blir litt for aggressiv, av hensyn til såret og for å unngå at atferden setter seg igjen. Har valgt å sette av ferien min til å jobbe med dem, så jeg har ekstra tid til å følge med. Merker at det kommer når de kommer inn etter tur og innimellom når vi får gjester, så jeg tror at det er oppspilthet og stress som slår ut nå, da er det time out noen minutter så de faller til ro. Har og etablert noen faste regler her, som å sitte pent før de går ut/går inn igjen, det roer dem litt ned, samt at jeg har så smått begynt å drille inn grunnleggende lydighetstrening, for å la dem jobbe litt og de hadde behov for det.(begynte idag) Jeg tror årsaken var at yngstemann kom inn i andre pubertet og begynte å yppe, samtidig som eldstemann ikke gir fra seg sjefsposisjonen så lett. Men det er godt å se at de har begynt å komme tilbake til sine glade gamle personligheter igjen De kjenner meg og plassen godt fra før av, jeg er fast passer for dem nå, grunnet endrede omstendigheter i eiers liv. Så de har ikke noe problem med det, heldigvis. Eier var rimelig fortvilt, andre alternativet var å ta med hundene dit hun skulle, men det ville ikke vært noe godt alternativ... Phew, det har vært en tøff uke, og jeg regner ikke med at det er over for godt.

Skal bli forvert for en skjønn ETT gutt i august, har lest alt jeg kan om rasen og snakket med oppdretter, men vil gjerne høre om det er andre her med ETT eller har erfaringer med den rasen

Storhandlet på canis i det siste for nesten 3000 kr, for min nye hund som kommer i hus i august:D Blir forvert for et nydelig lite (stort) nurk av en English Toy Terrier da! Kjøpt: *fire hundebøker, -På talefot med hunden -100 prosent hverdagslydighet -Lydighetstrening i teori og praksis -Hundens språk og adferd Kan jo en del fra før av, men skader ikke å lese mere, og jeg er jo litt hundenerd blitt... *dog residence bur, høyde 61 cm, *klosaks, blodstillende salve, sjampo, poser (to sistnevnte var dagens produkt, tenkte å sope til meg noen poeng) Samt en kong, en biteleke, matskål, flexibånd, kobbel, sele og halsbånd på en zoobutikk.

Ja, interessant. Vet ikke om de har opplevd nakkegrep, hundevennen, den ene er omplasseringshund. Begge er i utgangspunktet svært menneskekjære og stabile hunder, eier er også hundevant og flink med hunder. Har vært forsiktig med å bruke det etter at jeg oppdaget det, vil ikke stresse hundene, siden jeg merket at han ga noe voldsomt etter. Fins andre virkemidler for å jekke ham ned uten å stresse ham...

Kan noen erfarne hundefolk svare meg på dette, kanskje et dumt spørsmål, men. Prøvd å google på dette, men finner ikke noe ordentlig svar. Jeg har gjort en interessant observasjon med de to hundene jeg passer. Som nevnt i en tidligere tråd, de kranglet noe helt fryktelig, bet hverandre til blods og kunne ikke være i samme rom. Nå er de veldig rolige og kan sove tett inntil hverandre, innimellom ryker de sammen, men det går veldig fort over. Jeg har vært bestemt på at det er JEG som er sjefen, og jeg godtar ikke kjekling om hvem som skal være sjef. Når jeg fikk skilt dem og sendt dem på sin plass la jeg tilfeldigvis hånden på 'ypperens' nakke, ikke noe nakketak, bare bestemt over nakken (som om jeg skal klappe ham, men lot den bli liggende der) og da roet han seg ned, slikket seg om munnen og var rene englepusen, var ikke måte på hvor lydig han ble. Dette gjentok seg flere ganger. Men så leser jeg at det kan oppfattes som truende. Vil det være ok, siden jeg er 'sjefen'? Hva sier dere, har dere sett det samme med hundene deres?

Takk! Er så glad her jeg ser på de to ligge på fanget mitt SAMMEN! Gode guttene mine!!

Oppdatering for de som er interesserte;) De er helt rolige nå, sover sammen og steller hverandre. Jeg gjorde følgende: De to første dagene etter kastreringen var det nulltoleranse, ethvert tilløp til aggresjon ble 'belønnet' med rett på plass, for å roe dem ned. Mye stress for meg, måtte holde øye med dem hele tiden, valgte å droppe bur og heller ha hver sin plass, med en skillevegg. Etterhvert roet de seg ned og jeg begynte å bruke avledning når yngstemann begynte å knurre, ved å bruke kosestemmen eller hånda mi. La merke til at det oppsto når de skulle ut, om morgenen i senga mi, eller få godt. Løste det ved å kommandere dem til å sitte pent før de fikk gå ut eller få godt. Knurret han mens vi koste, så var det slutt på kosen, han ble plassert rett på gulvet, og jeg fortsatte å kose med eldste. Nå ligger de fint sammen, leker litt og slikker hverandre, de begynner å bli de gode gamle guttene igjen, bare mer kosete... Jeg følte at det å skille dem var å utsette problemet litt, bedre å ta det med roten. Men tar ikke noe for gitt, regner med mere ypping etterhvert, men da er det avledning. Hvis det ikke funker vil det bli time out igjen. Og siden de var aktive og ikke så ut til å ha det vondt (fikk med meg sprøyter med smertestillende for tre dager) så vurderte jeg det slik at det var bedre å la dem være sammen.

Takk for svar:) Liker flere av poengene dine! De begynte slik for ca tre uker siden, de er vanligvis godt oppdratte snille hundegutter, de var perlevenner før de begynte slik. Tror det skyldes at yngstemann begynte å bli sosialt moden og utfordret eldstemann, begge var stappfulle av hormoner, bare en tispe i nabolaget hadde løpetid var de helt bananas. Både eier og jeg slo ned på den oppførselen da de begynte med det, men tror jeg er strengere enn eier. De ble kastrert for å unngå at den oppførselen skulle bli verre. Så vi bruker korrigering i kombinasjon med kastraksjon. Med på plass mener jeg den faste plassen de har her i huset. De har tilgang på sofa, etc, men jeg har to plasser jeg bruker for 'timeout', det har funket fint. Er heller ikke 'bur, stengte dører' typen, fikk råd om det og, men følte det ble mye styr for stakkarene å skille dem til enhver tid, til vanlig henger de sammen hele tiden. Vet ikke helt om jeg er på bærtur mht godsaker, jeg ser på meg som den ubestridte leder som har tilgang på ressursene, dvs godsaker, tur, mat, kos, lek, sofa, etc, og begynner de å yppe, så mister de tilgang til det (ja, ikke maten da, hehe) Jeg lar dem jobbe for godsakene, bruker det i vanlig trening, men samtidig vil jeg at de skal vite at det er JEG som sitter på dem, og gir dem det når JEG vil, og at JEG kan ta fra dem det hvis de oppfører seg som drittbikkjer. Ingen av dem har hatt ressursforsvar i utgangspunktet, men da de kom inn i den nye fasen, så var det ressursforsvar på ALT, som sofa, meg, vindusposten etc. Valgte å ta fra dem det hver gang de viste tilløp til ressursforsvar, i begynnelsen ved å bære dem på plassen sin og be dem bli der. Eller at hvis de var i sofaen, og den ene yppet, så ble ypperen sendt på plass. Hvis den ene yppet og den andre svarte med aggresjon var det på på plass med begge to. Trener endel kontakt med den ene hunden på tur, siden han er 'i sin egen verden' til tider, den andre tar kontakt bare jeg sier et pip. Men sånn sum summarum, de er kjempeherlige hunder, : lydige og ikke typisk gneldrete småhund.

Ville si takk for rådene, måtte plukke litt fra den og den, og tilpasse de mine forhold og hundenes personlighet/form, de er rolige nå, går på plassen sin når jeg ber dem om å gjøre det. De sloss ikke, var et par tilløp idag, men etter å ha bedt den ene om å sitte og den andre (ypperen) ble sendt på plass har det roet seg ned. De kan sitte fint på fanget mitt og be om oppmerksomhet sammen uten å knurre. La merke til en underlig adferd et par ganger på turene, yngste logret stivt på halen og hoppet stivt rundt, og smånappet til eldste, som vek unna. Ikke normal lekeadferd , da er han mye mer avslappet. Er til vanlig ikke begeistret for flexibånd, men når han begynte slik lot jeg ham gå med kort bånd og den eldste foran med langt bånd, da ga yngstemann seg fort med den oppførselen. (gikk bare en liten tisserunde i nabolaget) Hva ville erfarne hundefolk sagt om den oppførselen? Tror ikke de har så mye vondt, de spretter rundt og er veldig aktive, mye mer enn det katta og ilderen min var da de ble kastrert/sterilisert. Sårene blir inspisert hver dag og ved behov renset, de er helt fine. Ser ut som om de har roet seg helt ned, de går litt stivt rundt hverandre, men det blir mindre og mindre. Skal fortsette å følge med og slå ned på hvert tilløp til aggressiv/provoserende oppførsel mot den andre. Igjen takk for råd:)

Jepp, er det jeg gjør, så snart de stirrer stivt på hverandre og begynner å knurre, så er det rett på plass, det fungerer og topp. (er i samme rom, men med skillevegg) Samme hvis de begynner å krangle mens jeg skal gi en godbit, da sender jeg de på plass (og de ser at jeg legger godbitene tilbake i kjøleskapet) neste gang jeg tilbyr godbit så oppfører de seg fint. Merker at de roer seg ned nå, de var totalt koko uansett om de var alene eller sammen. (har nå to fornøyde lampehunder i sofaen med meg i midten, de kunne ikke være i samme rom i forgårs)

Ingen vits i å bli krass nå. Det gjør ikke situasjonen enklere. Selvsagt får de ro og trygghet, og tro det eller ei, de er roligere nå. Men det er ikke alltid man kan unngå at de møtes. Problemet er at noe av atferden er blitt tillært, og til tross for at de er nykastrerte så er de veldig aktive. Selv etter at de våknet fra bedøvelsen, så var de propell. Skulle jeg holdt dem inne eller adskilt hele tiden ville det blitt verre, de er aktive gutter som ville blitt frustrerte. Og nå kan de faktisk sitte på hver sin side av sofaen og sove pent. Ikke lett, eneste måten å holde de der i ro er å slå dem i hodet med noe hardt. (og neida, jeg har ikke tenkt å gjøre det, selv om det var noen øyeblikk hvor det fristet ) De er veldig aktive, vant med timelange turer i skogen og igår var de ekstremt rastløse og frustrerte fordi jeg bare gikk ut i hagen med dem. Jeg gikk tre korte turer med dem i nabolaget, de har roet seg mere. De slåss på samme måten ukene før operasjonen, men nå ser jeg glimt av den gamle interaksjonen de hadde før de begynte å krangle med hverandre.

Litt oppdatering: Ser ut som om hormonene har roet seg litt ned. Igår kveld røk de skikkelig sammen, og jeg var takknemlig for at de hadde krage på hverandre. Sto klar med teppe for å skille dem, etter det småsloss de flere ganger, men spenningen er mindre nå. De bytter endel på posisjonen, men de klarer nå å være i samme rom uten å klikke i vinkel, og de går på korte turer uten at de krangler. Eldstemann fikk litt juling i går, men idag satte han yngstemann på plass flere ganger. Nå ber jeg dem gå på plass hvis det bygger seg opp, det roer dem og endel. Slagplan videre: Fortsette å sende dem på plass hver gang de begynner å krangle. Noen ganger er de allerede låst fast i den 'danseposisjonen' så jeg venter til de er ferdig og sender de på plass da. De begynner å bli litt seg selv nå, men kommer til å være ekstra på vakt. Skal være hjemme idag, morgen og søndag for å følge med.

Var en krisesituasjon for eier, hun måtte reise etter at de ble kastrert. Har jevnlig kontakt med henne over telefon, oppdaterer henne på situasjonen. Har tenkt å bytte på, ja. Gå aleneturer med dem, og ikke la dem se så mye til hverandre, og på hvem som skal sove i senga. I allefall så nært etter operasjonen.

Ja, vil så gjerne at de skal kunne komme godt overens... I første omgang vil jeg fokusere på at de skal bli friske, de spretter litt vel mye rundt, med tanke på såret, men heller det enn at de slåss med hverandre. Men tenker mest på den hunden som er inne på soverommet nå, blir det ikke å stenge ham ute, han elsker å være der, men jeg er jo på stua for det meste. Har selv erfaring med en hund om gangen, og gjerne to som er venner, men aldri i denne situasjonen før...

Ja, er godt mulig, det har jo vart i tre uker, først noen få ganger, etterhvert har det ballet seg på. Foreløpig har jeg mulighet til å ha den ene på soverommet, den andre på stua med hver sin matskål. Får gjøre det slik, så de kan få ro på seg og hvile. Den ene er fin med andre hannhunder, den andre er litt varierende, noen ganger bjeffer han, og er litt redd, dessverre smitter det litt på den andre.

Takk for svar, folkens! Skal sette dem i hvert sitt rom med hver sin matskål og teppe så de får hvile, kommer til gå ut med dem i hagen med jevne mellomrom, siden de drikker mye vann og spiser lite. Den ene på soverommet mitt, den andre på stua. Lar det bli sånn ut helga, så de har fått den nødvendige roen og kanskje hverandre på avstand. Høres det fornuftig ut?

Hei! Passer to hunder, en chihuahua hann på 3 år og en chihuahua/prazsky krysarik blanding på 1,5 år, også hann. De har vært perlevenner hele tiden inntil for tre uker siden, da begynte yngste å yppe litt, etterhvert har det eskalert, nå knurrer de og sloss bare de ser på hverandre litt for lenge. Så nå er begge kastrert, de kom hit rett etter inngrepet igår, og selv om de var slappe og sløve, så har de vært kranglete. Idag har det vært slik: De stirrer hverandre i senk og reiser bust, knurrer og den yngste går direkte til angrep, de to sloss skikkelig, og skjer det, så setter jeg begge i buret og ignorerer dem. Jeg har et bur som kan deles i to, hindrer de å se på hverandre med et teppe når de er i buret. De ligger da i buret langt som mulig fra hverandre med ryggen til, de roer seg fort ned da. Etter noen minutter tar jeg dem ut, setter dem på sine soveplasser, gir begge mye kos, men ypper den ene (oftest yngstemann) så dytter jeg ham bestemt unna. Merker at yngste klikker når han ser den eldste. Jeg går korte turer med dem, hver for seg i hagen siden begge er nykastrerte og har krage. De unngår hverandre, men får de øyekontakt lenge nok så er det på´n igjen. Eier og jeg godtar at den ene kan dominere, men med andre signaler enn direkte angrep. Noen forslag? Hvordan belønne, noen tips for hvordan man kan få dem til å nærme seg hverandre uten å gå til angrep? Venter ikke at de skal bli perlevenner, men at de skal godta hverandres eksistens.Tror at det er yngstemann som er potensiell leder, han er minst, men sterkest og raskest, men vil disse faktene roe seg ned etter en tid pga kastreringen? Noen kloke sjeler her som kan hjelpe meg litt videre? Er det noe jeg kan gjøre bedre? Skal jeg holde dem totalt adskilt noen dager i buret? Og deretter slippe dem ut og se om hormonene har roet seg? De kjenner meg godt, og respekterer meg like mye som de gjør med eieren sin. Var en krisesituasjon som gjorde at eier måtte dra.