*Marianne*

Sånn har vi det og Veldig deilig med hundefolk... Hun er søt liksom, men vi har jo noe vi skal gjøre (det er riktignok noen som har masa mye om at jeg må kle på meg, passe meg for brystbetennelse osv osv, men det kan jeg klare, så lenge de ikke maser om om jeg "har all maten selv")

Jeg hadde en sånn naiv tanke om at amming det får man jo til, så jeg tenkte ikke en gang over at det kunne hende det ikke gikk. Så når det faktisk ble ganske vanskelig å få det til, merket jeg hvor mye press det egentlig var på å få det til, og det egentlig før babyen var født. Når helsesøster på første time der spurte meg hva jeg tenkte om hvis jeg ikke hadde fått det til, holdt jeg nesten på å begynne å gråte (litt hormonell selvfølgelig), og det tror jeg var dels (mest kanskje) fordi det var så innmari forventet, og dels fordi jeg hadde blitt innprentet så veldig med at det er best for barnet ditt. Og sånn teoretisk sett så er det vel det, men når man får den hele tiden, og da kanskje ikke får det til/ikke kan pga diverse (og tror at det er det eneste rette), da skjønner jeg at man blir litt i forsvar/blir lei seg. Særlig når man i tillegg får høre det fra alle andre... Jeg ser at det absolutt er fordeler med begge deler. Jeg jobbet beinhardt (ja, jeg føler jeg har lov til å si det, og det er nok flere som også må jobbe litt ekstra) for å få det til, og jeg vet jo ikke om det var verdt det (men grunnen til at jeg jobbet så hardt var jo selvfølgelig tanken om at det er "det eneste rette", så sånn sett så lyktes jo helsevesenet med meg;). Det var vel bare ca 1 1/2 mnd jeg hadde helt uproblematisk amming, uten brystskjold, og uten å måtte pumpe i tillegg (skjold kan ødelegge litt for produksjonen), da hun var fem - seks mnd måtte vi begynne med grøt (ikke bare smaksprøver), fordi hun ikke fikk nok av min melk. Vi hadde en skikkelig runde med forkjølelse i familien midt på sommeren, hvor L ikke var litt snørrete en gang, mens vi var sengeliggende. Den æren gir jeg morsmelka. Så sånn sett har det vært bra. Men hadde jeg "gitt opp" i begynnelsen hadde jeg virkelig sluppet mye jobb, mye smerte osv. Samtidig som det å vaske flasker osv ser ganske uoverkommelig ut nå som man slipper det...

Utrolig hvor mye det er lov å bry seg om andre menneskers amming/ikke amming eller kombinasjoner av det, og om man har nok melk og om man holder seg varm osv osv. Jeg hadde/har motsatt "problem" med en svigemor som syns det var helt tullete at målet mitt var å fullamme, for da ville jeg jo miste friheten min de anbefalte 6mnd... Nå ble det jo sånn at L lærte å bruke flaske også, men stort sett med morsmelk da, men jeg fikk ikke vært så mye borte fra henne allikevel... Og ikke var det så innmari viktig for meg heller...

Sorry, jeg som leste feil; jeg trodde du sa at det ikke var noe helsestasjon;) vet at man ikke tar barna til jordmor altså, men siden jeg trodde du sa at det ikke fantes helsestasjon så skjønte jeg ingen ting... *lese bedre neste gang* Red; får håpe det finnes en løsning; er veldig greit å ha en som er litt raskere å få tak i og som har litt bedre tid (ofte)

Hvor drar man med spedbarna til kontroll osv da da? De har vel en eller annen helsestasjontilbud, om ikke annet så i en annen kommune eller noe sånt? Merkelig... Jeg fikk beskjed om at jeg hadde krav på oppfølging hos jordmor eller lege, eller begge deler hvis jeg ville. Jeg var hos jevnlig kontroll hos begge, PLUSS på føden på riksen fra jeg tok ordinær ul. Men så var min situasjon litt spesiell da...

Tror det er veldig forskjellig fra barn til barn og ikke minst mor til mor hvordan de takler det. Her har det vært veldig begrenset helt i starten fordi premature skal skjermes litt ekstra i begynnelsen, så vi unngikk de store familiesammenkomstene. Dessuten var hun så liten at mange syns det var litt skummelt å holde henne;) men gradvis har vi sluppet opp litt og litt på "restriksjonene". Jeg har aldri vært noe redd for å la andre holde henne, men lar henne ikke bli sendt rundt som et annet kakefat... Syns det skal være positivt for henne og, og spesielt nå som hun faktisk oppfatter mer rundt seg. Før ble hun bare stresset, nå kan det faktisk være litt underholdning for henne med nye ansikter...

HÆRLIG! Da har vi det veldig behagelig nå ; hun kan foreløbig overleveres til nesten hvem som helst (uten at "hvem som helst" får holde MIN baby altså!) og kvitterer med et stort glis til alle uansett.

Bare å kose, hun smiler til alle som smiler til henne foreløbig, så hun er veldig fin å hilse på for tiden (men jeg har hørt rykter om at babyer også har en slags spøkelsesalder; da deles nok ikke smilene ut like gavmildt;)

Og nå skal du plutselig få enda en som skal vekke deg med pludring, gråting og bevegelser (eller bare fordi du ikke får sove før du har sjekket om babyen faktisk fortsatt puster...)

Du skulle ha kosa litt med L når du hadde sjansen;) (skulle egentlig tro det virka litt prevantivt med alt det grøtgreiene og alt vi styra med på lørdag;)

Jeg tror man sover på en annen måte, på en måte. Veldig mye lettere enn før man fikk barn. Et rede lager man ved å ta et mellomstort håndkle som man ruller til en litt tykk rull, også ruller man et laken e.l utenpå (noe som er glatt og mykt)... Rullen legger man i en "lang halvsirkel" slik at babyen ligger innenfor den, vi lærte å lage slik fordi det roer ned de bittesmå å ha litt "trangere" soveplass (de skulle jo vært i magen fortsatt), og fikk anbefalt å fortsette med det hvis vi skulle ha babyen i senga hjemme, da har de på en måte en liten mur rundt seg. Litt som en sikkerhet og litt for trygghet og "lunhet" for babyen:) har sikkert bilde av det men får ikke lagt ut med mobilen...

Jeg er også sånn, og det gikk fint å ha en baby i senga, men man sover ikke helt inntil da; vi lagde liksom en seng i senga, eller et rede som de kalte det på sykehuset;)

Vi "lærte samsoving" på sykehuset (på for tidlig fødte er de ekstra opptatt av mest mulig hud til hud fordi det statistisk sett minsker sjansen for div utviklingsproblemer), og jeg var kjempeskeptisk, tenkte at jeg garantert ikke fikk sove og at vi kom til å rulle over babyen osv osv. Men det endte med at vi fortsatte når vi kom hjem; du kommer til å oppdage at det største fokuset om natta blir å kunne gi ungen mat så effektivt som mulig, og om mulig i søvne;) og da er det veldig fint å ha babyen i senga. Nå har hun fått sånn seng ("Troll"?) som liksom henger på vår seng, med en side åpen. Da har hun god kontakt med oss, men uten at det blir så trangt og varmt (det ble en utfordring hos oss)... Vi har forøverig en vanlig sprinkelseng stående i stua som jeg bruker til soving om dagen, evt "lekegrind" når jeg ikke kan følge med barn og hund på gulvet... Syns det er veldig praktisk selv om vi bor i liten leilighet og sikkert kunne greid oss med en seng... Red; og L har ingen problemer med å sovne, kan sove nesten over alt også helt alene, hun legger seg jo før oss, så det ser ikke ut som vi har ødelagt noe veldig foreløbig ivertfall.

Velkommen til hundesonen og til Norge:) jeg har også en Kooiker som ikke er så glad i hannhunder;) Hvis du vil når du kommer til Norge kan du jo melde deg inn i raseklubben vår , vi er ikke så mange kooikere i Norge men mange av oss har det veldig koselig når vi møtes (selv om ikke alle hundene er så glade i hverandre). Det er også en gruppe på facebook som heter Norske kooikere, der hender det det er folk som arrangerer kooikertreff osv:)

Jeg var også sånn, men da jeg ble gravid fikk jeg plutselig et annet liv å tenke på, og ble mye mer "flink" til å ringe jordmor hvis det var noe småting (jeg er ellers veldig flink til å tenke at hvis jeg bare glemmer ting så går det over til slutt;)... Å ta kontakt med legen da jeg fikk hodepine og diverse var ivertfall det beste valget jeg har tatt, da det viste seg å være svangerskapsforgiftning. Det er ikke for å skremme, men man SKAL være ekstra påpasselig når man er gravid:) Flink jente:)

Jeg er overrasket ovr hvor trist jeg syns det er at det går mot slutten. I begynnelsen likte jeg ikke den totale avhengigheten av meg, og syns ammingen var et styr (og det var det også- lenge), men nå syns jeg det er trist at jeg liksom ikke blir såå essensiell lenger (vet det er tull, men det føles litt sånn), også så praktisk som det er!... Også føles det som du sier som at det er det første skrittet ut i verden på en måte... Og værre skal det sikkert bli;)

Smart! Skulle ønske jeg hadde fått det tipset tidligere;)

Både riksen og Drammen:) Vi fikk gleden av å være en av de første familiene som bodde på den flunkende nye nyfødtintensiven i Drammen:) Red; Riksen var vel best fagmessig, ikke så bra når det gjaldt forhold for foreldrene osv. Der var den nye avd i Drammen super. Og supre er de som jobbet på de avd nesten alle sammen:) Når det gjelder sugeforvirring; jeg har jo som sagt vært nødt til å trosse evt anbefalinger selv, og det har jo vært veldig praktisk å ha flere måter å gi mat på, men jeg hører jo om andre som har utfordringer når det gjelder det. Men det kan jo, som nevt over, ha like mye med stress å gjøre som andre ting. Det har man jo også personlig erfaring med at kan påvirke både det ene og det andre ift amming;)

Joda, det går bra når man må (hilsen en annen med noen uker på nyfødtintensiven, visstnok også en av landets beste, på baken;) Men jeg tenker at hvis man KAN få til ammingen først, så er jo det bra, det er jo nok av de som strever med ammingen og jeg ser for meg at å da blande flaske inn der, kan gjøre det vanskeligere? Men jeg skal ikke si så mye, som har (måttet) brukt både flaske, amming (med og uten skjold) og smokk (og sonde, men det har jo ingenting med sugeteknikk å gjøre) samtidig. Så det går jo... Red; og det med tesilen, er det for å stimulere brystet før ammingen, eller...? Skjønte ikke helt jeg, men ble veldig nysgjerrig... Sånne kjerringråd er fint:)

Det kan være vondt å pumpe også. Dessuten er det liksom noe man må igjennom, etter en viss tid er man herdet, hvis man pumper, kan det ta lenger tid... Jeg pumpet de tre første ukene, for å starte produksjonen og holde den vedlike, fordi L ble født for tidlig og ikke kunne amme, men jeg måtte produsere melk til henne allikevel. Det er like mye jobb, eller egentlig mye mer, like ubehagelig, og ikke helt ideelt for å få opp produksjonen,,. Selv om det er vondt, anbefaler jeg å holde ut, for det går over fortere (min erfaring) når man bare lar huden bli herdet på en måte...(jeg pumpet når jeg hadde den første runden med sårhet, det tok mye lenger tid å bli kvitt...) Red; pluss det som Mari sier; det anbefales ikke å bruke flaske før man har etablert ammingen ordentlig, fordi det er forskjellige sugeteknikker

Kan på en måte forestille meg følelsen! Særlig første gang de biter til

Purelan var det ja! Det redda meg og! (sammen med resten av oppskriften din;) Når det gjelder morsmelk så fikk jeg inntrykk av på sykehuset at det omtrent virket for alt; vi ble anbefalt å dryppe morsmelt i øynene når hun hadde antydning til øyebetennelse, det virka med en gang! fikk også beskjed om at det kunne brukes som nesedråper osv osv, så morsmelk er bare bra:)

Blir hun som foreldrene så får hun ikke tenner før hun er nærmere et år;) Og da er vi nok ferdige med ammingen (i og med at hun rett og slett demonstrerer litt mot ammingen allerede og heller vil ha grøt...)

Ja, altså jeg er SÅ innmari glad for at jeg ikke visste at det fantes såre brystvorter før jeg var der... Å grue seg til babyen skal amme, men allikevel måtte gjøre det minst hver tredje time, og så sitte der å gråte, mens babyen bare må spise (for mat må dem jo ha)... Første runde varte det i flere dager (men det føltes som flere uker), andre gang (da jeg sluttet med brystskjold; hun var så liten da vi begynte at vi måtte bruke det de to første mnd) varte det bare noen dager, men det var nesten vondere enn første gang... Bra man plutselig tåler alt i den situasjonen, for den smerten er rett og slett bare en utadæsjælopplevelse... Vi har egentlig først begynt å bruke ull nå (hun er 6 mnd) for alt annet har vært bra nok til nå, men fra nå tror jeg hun aldri kommer til å gå med annet;) Greit å vite at hun aldri blir for varm eller for kald. Det er dyrt, men må vaskes sjeldnere enn andre klær (hvis ikke det er ordentlige flekker kan det bare luftes som regel) og man trenger færre plagg...

Enig i det med stelleting; Vi har fortsatt ikke brukt opp noe av det vi fikk i gratispakkene (fra kiwi, rimi og libero). Bruker generelt veldig lite; har brukt babyolje 2-3 ganger på 6 mnd, og zink-salve av og til (men den funker på alt! Andre badesåper osv har vi ikke brukt noe av. Så min anbefaling; babyolje og zinksalve og bleier, så kommer du langt:) Vi kjøpte en haug med kluter og håndkler og sengetøy på IKEA. De har noen kluter ("gjestehåndkler") som koster 3 kr pr stk, som jeg har brukt til alt mulig, både til å legge på stellebordet og som gulpeklut osv. De har også stoffsmekker som er gode å ha når man ammer/flaskemater og i begynnelsen med grøt, de tåler ikke store mengder men hindrer at man må skifte alle klærne bare pga litt søl...Også har de også bedre gulpekluter (litt mykere) som er bittelitt dyrere... Ammepute; siden Linnea var så liten så brukte jeg det litt på sykehuset, men når vi kom hjem var den helt overflødig, man lærer seg teknikker som er mer behagelige, og kan bruke puter osv, så jeg ville ikke brukt mye penger på ammepute hvis ikke man har noe fysisk som krever at man har det... Sjal/bæresele; vi har begge deler. I begynnelsen kunne vi ikke bruke selen, og sjalet var helt nødvendig for at jeg skulle kunne gå tur med Linux. Det er selvfølgelig ikke så lett nå når det blir kaldere, men det er veldig praktisk etterhvert. Bare husk at det blir veldig varmt sånn helt inntil kroppen! Det anbefales ivertfall sterkt å skaffe seg et eller annet sånt, særlig hvis man får en baby som er veldig avhengig av å bli båret mye... Sjalet kan "bindes opp" sånn at man kan bruke det før babyen kan holde hodet, og den selen vi har (Ergobaby) har sånn spedbarnsinnlegg som man kan bruke fra babyen er 4 kg (tror jeg det var) som støtter hodet. Men turene kan ikke være så innmari lange i begynnelsen, og man må passe på at belastningen blir godt fordelt slik at babyen ikke sitter for mye på rumpa, eller vingler med hodet... Matte til gulvet; Vi har også kjøpt sånn "puslespillmatte" til å ha på gulvet, det er kjempepraktisk, særlig nå som hun begynner å bevege seg litt mer. Vi kjøpte to som vi har satt sammen, da har hun god plass:) Såre brystvorter; For det får man! Man kan bruke sånne skjell, eller så hadde jeg god hjelp av en sånn salve som vi kjøpte på apoteket, fra Medela, i gul tube, står sammen med alle babytingene... Klær; Siden deres babyer kommer på vinteren; Ønsk dere ullklær! Det er dyrt, men nødvendig om vinteren. Og sånne "siklesmekker" er gode å ha, ivertfall etterhvert! (vi er der nå at det bare renner sikkel hele tiden, og sånn blir det vel til tennene kommer...) Flasker (og alt annet som må vaskes og kokes); Hvis dere kommer til å bruke noe av det; kjøp nok, så dere slipper å bruke masse tid hver dag på vasking og greier...