*Marianne*

Takk for flere tips alle (er fortsatt på mobil så får ikke sitert alle) Jeg tenker at vi går for "smake på alt" heller enn spise opp alt, ser det allerede at det er lett å gjøre om et måltid til konflikt, og jeg mistenker at L er staere enn meg. Jeg liker tanken (og smaken) på ordentlige råvarer, jeg får lese noen oppskrifter og bli litt inspirert, kanskje VI til og med kan få litt mer matglede ut av det:) I dag spiste hun forøverig hele TO brødskiver på vei til hytta. Riktignok med syltetøy på og delt i biter, så jeg var litt mer sikker på at hun faktisk spiste, men allikevel... Det liker mamman:)

Takk takk:) Og takk til dere andre for svar (får ikke sitert og svart alle med mobil). Da skal mamman prøve å slappe av med den egentlig så fornøyde dattern sin og fortsette å kose oss med maten:)

Ja, jeg har jo hørt at det gjør det. I utgangspunktet sier man at premature skal "ta igjen" de på sin egen alder rundt 2 års alderen, det gjelder vel både str og utvikling. Når det gjelder utvikling er hun omtrent på nivå med "sin egen alder" allerede, er bare noen ting som henger etter, men når det gjelder str så er hun jo liten fortsatt, fordi hun var ekstra liten (dysmatur) da hun ble født... Og det er forsåvidt normalt, men når hun er så liten (og slank) så har hun jo heller ikke så mye å gå på hvis hun skulle bli syk e.l. Mulig jeg bekymrer meg ubegrunnet, og hun er jo aktiv og blid... Det høres egentlig skikkelig koselig ut, drikke varm blomkålsuppe av flaske mens man ligger å slapper av Den som hadde vært barn igjen og fått sånne luksustilbud Ja, altså, jeg er egentlig veldig opptatt av at det ikke skal være noe stress rundt det, det har jeg vært hele tiden (det var nok stress med amming og sånt i begynnelsen, selve det å få i babyene mat er jo liksom et stressmoment i begynnelsen særlig hos premature, og spesielt de som er så små), så jeg presser ikke på uansett, og hun får kose seg med mat, spise selv og smake masse forskjellig, så vi har det veldig positivt rundt maten altså Jeg er også veldig opptatt av det rundt familie og venner allerede nå at de ikke BARE skal snakke om hvor liten hun er, det er som regel det vi hører både fra vår omgangskrets OG fremmede, og det er sikkert veldig lite gøy for henne når hun blir så stor at hun forstår... Som jeg sa til Loke over, så kan det godt være jeg stresser unødig. Hun er jo aktiv og fornøyd, og hun drikker jo alltid melk, så om hun spiser litt lite en dag så får hun alltids i seg noe. Men vi har fått en tilleggsutfordring i det siste, og det er at jeg ser at hun har skjønt at hvis hun syns noe er litt kjedelig, så kan hun spytte det ut og skrike litt, og før eller siden får hun noe som er litt bedre, fordi mamman er litt redd for at hun ikke skal få i seg nok. Så jeg vil liksom ikke være sånn at jeg sier "å nei, du liker ikke det, da kan jeg selvfølgelig lage noe annet". Skal ikke tvinge henne til å spise masse hun ikke liker, men liker hun det ikke så vil jeg heller ikke at hun alltid skal få en erstatning som er bedre. Hvis dere skjønner. Det er ikke noe problem nå, men muligens i lengden

Det hørtes lurt ut, og er sikkert kjempepopulært. Hun er ikke så flink til å ligge å kose seg, hun heller i seg alt, så er hun ferdig Men det gjør jo ikke noe så lenge hun drikker av flaske, og får det i seg så får jeg heller lage det helt uten klumper... (ble noe rart med siteringen der, men det var altså Synnøve sin jeg skulle sitere ) Svar gjerne mer senere, for det er liksom HVA det er i praksis jeg syns er vanskelig å finne. Hva har gode fettsyrer og er gode proteinkilder som vi kan bruke i hverdagen/erstatte noe vi bruker i hverdagen. Også er det så vanskelig å google og lete på nett, for det er så mye forskjellig som dukker opp. Takk for tips, ser fram til mer detaljer

Vet ikke om noen her kan noe om sånt, jeg, men det er jo alltid noen som kan bidra med tips, så jeg spør; L er jo ganske langt nede på strskalaen kan man si, siden hun er både prematur og dysmatur, hun veier nå 7, 8 kg (med forbehold om litt usynkronisert badevekt) og er 15 mnd snart. Noe som ikke er helt unormalt når ting er som de er, men i det siste har det gått veeeeeldig sakte oppover i vekt. Hun er nok et "slankt" barn sånn genetisk også, men er det noen som har tips til mat/ting å bruke i hverdagsmatlagingen som liksom gir det lille ekstra i vekst/vektoppgang uten at hun skal "fetes opp" liksom. Hun har også veldig varierende apetitt, liker absolutt alt fra fetaost til grønnsakssuppe til fisk, men spiser utrolig lite av gangen, så tips til spisemotivasjon tas også imot med takk. Det skal sies at helsesøster har egentlig aldri vært så bekymret, det går sakte oppover, men hun følger sin kurve. Men jeg syns liksom at nå har det stått nesten stille/gått veldig sakte oppover veldig lenge, og da kunne det kanskje være greit å ha litt fokus på det i forhold til hva slags mat hun får, så hun får i seg litt mer i de små bitene hun tar... Hva syns dere? Jeg har også spurt på sånne prematur/dysmatur-fourm, men der svarer stort sett de som har barn som er satt veeeldig mye mer tilbake enn L, og da kreves det naturlig nok litt mer spesialtiltak, jeg tenker mer på litt sånn "hverdagstilpasninger"...Hvis dere skjønner hva jeg mener...

Sånn som pelsen hennes ser ut på første bildet ville nok jeg personlig bare latt vær å gjøre så mye, bare sørget for å dusje henne litt under magen og på beina/vaske med en eller annen slags shampoo, slik at det hvite er ordentlig hvitt, og ikke for skittent. Jeg bader aldri Linux (broren til Marvin som nevnt over;) helt før utstilling, han blir bare helt POFF på ryggen av det, men tar en dusj og shampoonering av det som er hvitt på bein, hale og magen (på hannhunder kan pelsen der bli litt gul) en uke før, og ved behov dagen før utstilling. Linux har også sånn pels som liksom er fin uansett nesten, og da vil jeg ikke gjøre annet enn at han faktisk er ren og pen, og børstet selvsagt, men det gjør jeg jo jevnlig uansett:)

Hva syns du om henne foreløbig sånn i forhold til forventningene? (fikk ikke snakket med dere på noko- utstillingen, for det var så alt for mange jeg skulle snakke med, sto egentlig å "ventet i kø" på litt Norakos mens du snakket med ringsekretærdamen, men så måtte vi dra etterhvert;) Jeg syns hun plutselig ser så veldig mye mer voksen ut på bildene, pen dame har hun blitt:)

I tillegg; kooikerklubben betaler kursavgiften på oppdretterskolen del 1 og 2 for medlemmer som søker styret. Les boka og gå kurset så er du litt på veg (i tillegg til alle de andre rådene du har fått over her)...

Les rådene ovenfor en gang til. Jeg trodde også jeg var erfaren hundeeier da jeg var 15; da hadde jeg levd med hund hele mitt liv, og allerede vært borti mange ulike måter å drive med hund på bl.a. Nå er jeg voksen, og har lært med at man aldri egentlig er "erfaren" nok,.. Og man er aldri, aldri utlært. Mitt råd er; sørg for at ditt eventuelle første kull blir en god og forsvarlig opplevelse, ved å ikke ha så dårlig tid. Det er ikke bra verken for deg, hunden eller rasen. Vi har en rase med relativt få individer, og vi har ikke "råd" til å gjøre masse feil; å "bare ville ha et kull" er veldig dårlig grunnlag for å lage et kull i alle raser, og denne rasen spesielt...

Takk, det er bare SÅ deilig og SÅ skummelt og masse penger, men jeg tror det blir så bra både for oss, L og Linux (inngjerdet hage OG masse skog) Red; får vel forholde meg til de reglene jeg har satt for meg selv om anonymisering;p

Også plutselig hadde vi fått et sted å bo og!! Det er bare litt for mye på en gang altså... Det er til og med hage!!

Vi fikk barnehageplass! I en veldig hyggelig barnehage, og det var siste lille plassen ledig på Konnerud, så vi var veldig heldige:) Nå ordner liksom alt seg føler jeg:) (så må vi bare få oss et sted å bo, men vi kan bo her vi bor en stund til om vi må, for vi jobber jo begge i Drammen, så det er uansett mer praktisk at hun går i barnehage der). Da ble mamman veldig mye mer avslappet til barnehagestarten!

gratulerer med ettåring:) Kos dere masse i dag:)

Gratulerer igjen:) Vi er stolte over å bli slått av et så fint eksemplar av rasen;) Vi har hatt en fiiin dag, og nå ligger Linuxen flatt som et gulvteppe bortpå gulvet, og drømmer om alle de fine damene, og de to fine barna (de som var der altså) han har laget... (det siste var bare noe jeg fant på for jeg tror ikke han ofrer dem en tanke;)

L leker lite med egne leker; hun skal bare ha våre klær, sko, mobiltelefoner, vesker, kjøkkenutstyr osv osv. Det som er litt stas er at bamser plutselig har blitt populært, særlig en hundebamse hun har hatt helt siden hun ble født. Den er med over alt:) Hun (stakkars barn) eide ikke en eneste leke før mamman begynte i barselsgruppe og plutselig ble fortalt/vist at det og det var så bra osv av de som hadde barn fra før (og følgelig hadde små babyer da som svømte i leker)... Så da dukka det opp noen ting etterhvert, men det har vel vært en del som ikke er helt nødvendig. Vi har liksom hengt litt etter L vi; hun har utvikla seg, og sååå har foreldrene oppdaga at nå kunne hun kanskje fått en sånn der babygym (da var vi allerede for seint ute egentlig og hun brukte den bare en kort stund), eller en ball, eller, eller... Men sånn i etterpåklokskapens ånd, da, så var vippestol med en sånn leketing vi festa på sidene og over, ganske nyttig i en periode. Så fikk man gjort noe liksom...

Takk for at du undersøkte. Jeg tror jeg snakket med den nye, store i dag, de hadde helt fullt, men det er greit for jeg syns den ble litt for stor. Men de henviste meg til en litt mindre som hadde ledige plasser. Også snakket jeg med noen andre som også hadde ledig. Men jeg kan jo ikke søke plass nå, for vi har jo ikke noe hus enda. Jeg ringte visst midt i lunsjen, da, for 90% av de jeg ringte var det ikke svar, selv på tredje forsøk. Men har ivertfall inntrykk av at det som regel går greit å få plass, ivertfall i de private...

Syns alltid det er sånn når man er et annet sted enn hjemme jeg (for du var på reise eller noe sånt var du ikke?)

Å, så fint:) Du kan høre om hun vet noe om hvilke barnehager som er bra, og om hun vet noe om om barnehagene der har har ledige plasser? Regner med det er private barnehager som er aktuelle sånn midt i året... Sikkert vanskelig å si sånn generelt også, men hadde vært fint å vite hvordan det pleier å være:) Bryllupet var helt supert L var et englebarn og barnevaktene var kjempeflinke. Hun sovna før dansingen, det var litt dumt, for hun elsker å danse, men alt gikk generelt veldig smertefritt. Jeg fikk ikke med meg så mye da, for jeg ble så sliten etterhvert, så jeg fikk ikke med meg alt det morsomme som alle andre drev med (men ifølge kommentarer etterpå så hadde det vært en bra fest ) men jeg hadde det kjempefint, været var fint, det var veldig romantisk, talene var fine (ikke for lange, ikke får gråtkvalte), kirsebærtrærne blomstret. Så oppsummert så kunne det ikke gått bedre Sånn rent bortsett fra at jeg skulle gjerne vært sammen med alle gjestene litt, men det får man jo ikke tid til Nå gleder vi oss bare til bildene for vi hadde en helt fantastisk fotograf

Det høres jo veldig bra ut:) Da kan jeg puste bittelitt lettere... Dampsentralen eller noe sånt? Sitter og ser på barnehager nå, tenker å ta en ringerunde også, å høre hvordan deres erfaring er med å få plass midt i året. Gleder meg faktisk, Kongsberg er fint, men Drammen er litt mer by, i tillegg til mye skog, og litt nærmere besteforeldre. Turtips tar vi gjerne imot, gjerne sånne som gjør at vi kommer lett ut i ordentlig skog med bæremeis. Men på Konnerud virker det jo som det er gåavstand til skog nesten hvor som helst. Gleder meg til å utforske:) L er jo ett år nå, og det er så mye morsommere å besøke nye steder, se på dyr, høre på musikk osv, så å flytte til et sted hvor det er flere slike tilbud er helt perfekt! (og påfugler høres helt ut som noe L kan elske;)

Spørsmål til de av dere som har kjennskap til barnehager/barnehagedekning i Drammen, evt det å flytte midt i "barnehageåret"; Vi planlegger å flytte til Drammen ila sommer/høst/vinter (avh av når vi finner noe), vi har allerede barnehageplass i Kongsberg fra 1. august, men vi har nå fått jobb i Drammen begge to, fra ca samme tid, så det blir jo en veldig uøkonomisk organisering for å komme seg til/fra jobb og i tillegg hente L i barnehage. Så vi planlegger altså å flytte, for den daglige organiseringen sin del bør vi flytte så fort som mulig, mens ift barnehage burde vi egentlig kjøpt noe rundt barnehagesøkefristen neste år. Hvor bekymret bør jeg være ift barnehage? Vi ser på bolig på Konnerud, og jeg hører og leser at der er det full barnehagedekning (dvs at alle på Konnerud får bh på konnerud), men jeg er veldig bekymret for hva som skjer hvis vi finner et hus, og plutselig sitter uten barnehageplass/dagmamma eller noen ting. Vi har også hørt om det at noen har barnehageplass i kommunene de jobber, ikke der de bor (dvs hjemkommunen kjøper en plass) noen som har erfaring med det? Jeg var veldig glad da mannen fikk jobb i Drammen/fast jobb, og vi kunne begynne å se på hus, men jeg kjenner nå at bekymring for barnehage gjør meg ganske stressa. Og jeg syns det er så fælt å la henne begynne et sted, og så bli flyttet med en gang også? Og dere med premature barn/barn med spesielle behov (hvis det er noen); kan man søke særskilt opptak "bare" på grunnlag av at barnet er født for tidlig? da mener jeg med bakgrunn i større behov for stabilitet/ikke for mange barn på samme avdeling (noen barnehager er med aktuelle enn andre).. Vi har ikke hatt behov for det der vi bor nå, for vi "visste" at vi fikk plass i en barnehage som hadde den "oppbygningen" som hun bør ha, men nå stiller vi lenger bak i rekken hvis vi søker midt i året. Mange spørsmål her, men jeg trengte å få ut litt stress nå. Kanskje noen kan svare...

L ble født med keisersnitt to mnd for tidlig fordi jeg fikk svangerskapsforgiftning, hun var mindre enn normalen fordi hun fikk litt lite næring på slutten. Selv med sine 1,1 kg var hun frisk som en fisk, trengte ingen pustehjelp, og med god apgar score, trengte bare mat rett i magen, ekstra varme, og fire uker på sykehus. Det er viktig å understreke at det på ingen måte er ideelt, det var noen slitsomme uker, og det er større sjanse for komplikasjoner med så tidlig fødsel, men det er som du sier en trøst når man bekymrer seg, at "hvis de kom nå, så er det god sjanse for at det går bra".

Mente forskjell på hva legene mener Siden du hadde fått beskjed om at han var streng Du kan jo glede deg over at begge to er større enn hva min L hva når hun ble født I uke 32... Ikke at det er noe å trakte etter, men det var sånt som holdt motet mitt oppe mens jeg gikk å venta....

Det har jeg faktisk hørt om før, det ble nevnt som "ulempen" ved den typen tatovering. Men da virker det jo som det er forskjell da? Hvor langt har du kommet nå?

Haha:) jeg har ikke noe behov for at det skal bli SÅ dramatisk. Men jeg håper for hennes del at hun går snart, for hun vil så gjerne...

Vi er akkurat der vi og! Hun vil bare stå og gå men greier det ikke helt alene enda. For hver dag står hun fler og fler sekunder alene, lurer på når hun står uten å falle på rumpa. Og når hun tar sine første skritt! Jeg håper så veldig det er når jeg kan se det, og ikke hos dagmamman...