Gidske

Til dere som driver avl: Vurderer dere aldersforskjeller på tispa og hannhunden når dere velger kombinasjoner? Hva ville eventuelt være fordeler og ulemper ved å velge "samme generasjon" kontra en kombinasjon med større aldersforskjeller?

Auris (kleiner münsterländer) er det få som gjetter riktig på. De fleste tror det er en blanding av setter og spaniel, eller så spør de om rasen. Her sammen med kull-broren sin. Dachsene har som regel blitt tatt for valper (ukjent hvilken rase de har tenkt på), selv om de har hatt både grå og hvite hår i bartene.

Om det er bare pelsstellet det kommer an på kan du jo legge munsterlander til lista di. Pelsen er av en helt annen kvalitet enn den til settere, den er mye glattere så den tover ikke og klumper seg i snø, og det kommer heller ikke kvister med inn. Vi trenger ikke å bruke noen form for dekken eller midler på våre i vintersesongen, unntatt varmedekken til pausene på sure dager. Rasen er mye mindre i utbredelse enn de andre du ser på, så er kanskje ikke like enkelt å komme over et godt kull. Bruksområde er som vorsteh, en allrounder, selv om den normalt ikke er like stor og dermed ikke like sterk som en vorsteh. Veldig sosial og trivelig hund som kan brukes til det meste, men er det NM høyfjell du satser på bør du nok kikke på andre raser

Har ikke eid noen av rasene selv, men sett en del på jaktprøver og snakket med eiere. Mitt inntrykk er at bruksområdene til settere, pointer og vorsteh (KV og SV) er ganske likt. Det avles på hunder med høy jaktlyst, som har sjans til å hevde seg i toppen på jaktprøvene. Størrelse er veldig ulikt, har sett vorsteh-hunder som er mindre enn vår kleiner munsterlander. Synes det går mer på valg av linjer enn raser. Selv har vi utelukket strihår vorsteh da jeg ikke orker napping av pels, og korthår vorsteh da jeg synes de har litt i overkant mye stress og lyd i seg. Settere synes jeg har dårlig pelskvalitet, den tover seg i snø og det samler seg mye kvist og kvast i den på høsten. Så om vi skulle hatt en høyfjellshund tror jeg vi hadde endt opp med pointer og et solid varmedekken. Har ingen erfaring med vizla.

Mange gode forslag her, takker og bukker! Målet mitt er godkjent redningshund, pluss at jeg har lyst til å starte bruks. Men om det blir spor eller rundering i bruksen vet jeg ikke enda. Synes rundering er mye mer moro enn spor, men det er ingen i hundeklubben som trener rundering. I redningshund-gjengen er det jo ikke så stort fokus på system som det er i bruksen. Siden jeg tenker to tanker på en gang, vil jeg legge opp treningen slik at jeg ikke ødelegger for noen av delene. Men det er litt vrient, når jeg er helt fersk på dette og må finne på opplegget selv (siden jeg er så sær at jeg ikke vil høre på de andre ) Begynte å trene for et år siden, men har ikke trent aktivt hele tiden. Begynte med å sende hunden fra figurant til figurant gjennom midtlinja, og rett i belønning. La så inn meldingstrening. Har belønt for innkomsten, i tillegg belønningen hos figurant. Av innspillene deres, så tror jeg ikke at jeg har vært flink tidlig i treningen med å trekke fram på midtlinja, ble mer stående med store øyne for å følge hunden og følge med om alt gikk bra. Det kan nok være at noe av problemet ligger der. Treningssted forsøker vi å variere fra gang til gang, så det er ute av min kontroll. Skal heller forsøke å plassere figuranter slik Carpediem beskriver, og variere litt. Overtrening av meldingen skal jeg gjøre, men det er mer for å unngå andre problemer som etterhvert som vil dukke opp som f.eks. rådyr. Trener jo tross alt med en jakthund.

Auris har vært ute av trening de siste månedene av ymse grunner. Drage har vært "vikar" i mellomtiden, noe som innebærer mye redningshundtrening

Jeg har forsøkt meg på det. Vi trener med radioer, så jeg får et signal når hun har vært ute og plukket løsbittet. Det virker bare på meg som om jeg forstyrrer henne veldig. De øktene jeg har forsøkt meg med lyd, mister hun oftere løsbittet og finner på andre ting. Hun avslutter på en måte.

Problemet er ikke at hun ikke kommer tilbake. Hun har fine slag rett ut, finner figuranten, tar løsbittet raskt, løper rett inn til meg, avleverer korrekt, og viser på kommando. Alt bra, bortsett fra den ene tingen (detaljen) at hun ikke har et mønster på hvor hun løper inn til meg. Noen ganger kommer hun korrekt på (altså til dit jeg har beveget meg), men vel så ofte bruker hun samme vei inn som hun brukte ut. Tanken min var om jeg kunne planlagt plasseringen av figuranter bedre i forhold til hvor jeg sendte ut f.eks., slik at hun naturlig fikk så mye fremdrift som jeg ønsket. Men er faren da stor for å få skrå slag? Jeg har jo nå fine slag rett ut, dette ønsker jeg ikke å ødelegge. Jeg er også veldig klar over at "alle" bruker vokal for dette, men i mitt hode (som er preget litt av jakttrening) er dette så veldig fremmed. Der blir det terpet gang på gang på treninger at du for guds skyld skal holde kjeft når hunden søker, og jeg ser også med egne øyne hvor forstyrret enkelte fuglehunder blir av en overivrig fører. Enkel regel er jo mer man roper, jo trangere søker hunden.

Her i området er det til tider ganske så tett i runderingsløypa, småkollete terreng og mye løvtrær. Det gjør det både vanskelig for meg å se hunden i søk, og vanskelig for hunden å holde kontroll på hvor langt jeg beveger meg på midtlinja. De fleste jeg trener med løser dette ved å rope "her er jeg" eller lignende mens de beveger seg på midlinja. Generelt i trening av hund ønsker jeg at min stillhet er et "keep-going-signal". I tillegg er det min personlige mening at om jeg roper på hunden i skogen, har hunden to valg. 1: Den kan velge å gi meg et øre og kaliberer seg, noe som samtidig vil fjerne (litt) fokus fra jobben den gjør. 2: Den kan ignorere meg og fullt ut konsentrere seg om jobben den gjør. Jeg ønsker ingen av delene. Jeg er også redd for at jeg kommer til å bryte hele søket hennes, da vi i annen trening har lagt stor vekt på innkalling under søk (til jaktbruk). Denne innkallingen ønsker jeg naturlig nok også å beholde. Jeg ønsker å få inn et slangemønster på søket, og ønsker at hunden krysser linja i rimelig avstand foran meg (maks to meter). Så, jeg trenger noen innspill på hvordan jeg kan legge opp treninga (der jeg fremdeles kan være stille). Er dette noe hunden bare skjønner etterhvert, eller er det noe jeg kan gjøre i opplegget for å tilrettelegge for at vi lykkes?

Er det ikke dyrlege som reiser rundt der dere bor? Er jo standard når man ordner dyrlege til hester, og vi fikk også sterilisert pus hjemme for å slippe reisen/stresset rett etter operasjon.

Vi har for tiden tre hunder, en dachs på 11 år som krever (og tåler) veldig lite, en fuglehund på 3,5 år som krever en del og en fuglehund-valp som også krever en del, men pga alder litt annen trening enn den eldre. Med andre ord blir det tre forskjellige opplegg. Slik jeg ser det har de mer glede av hverandres selskap, enn det de sturer over de gangene de vet den andre skal noe gøy, men de ikke får lov til å være med. Slik vi legger det opp er noen ganger alle med på trening, da bytter vi på hvem som skal være med, de må jo uansett ha litt pauser i treningen. Andre ganger er det bare den ene som for være med, mens de andre den dagen må nøye seg med en liten tur. Har ikke dårlig samvittighet for de få timene vi er ute med den ene hunden, og gleder meg heller over selskapet de har i hverandre alle de lange arbeidsdagene våre.

Da har Auris fått seg en ny venn. Bergtuns Drage er nå 9 uker gammel, og ligger an til å bli en skikkelig super-hund. Tøff nok til å utforske verden, samtidig som hun er veldig glad i folk. Siden jeg er glad i å prøve nye ting, tenker jeg at vi etterhvert kommer til å snuse på bruks-konkurranse. Auris og Drage har blitt gode venner Drage slapper av ute på terrassen Ute på plenen en snuse-tur Fremdeles ung og blåøyd...

I forhold til en tiur er det vel ganske så nusselige Men når du mener de lukter, synes hunden de lukter ekkelt så problemet er at den ikke vil apportere, eller synes hunden de lukter såpass godt at den vil spise de opp. Eller er det bare du som synes de lukter? Greit å vite så man kan varme opp til treningsøkten enten med å roe ned hunden eller hause den opp...

Ja, det er for å trene mot prøver. Har meldt oss på et apportprøvekurs med påfølgende prøve i starten av juni. I fjor ble det en litt kaotisk vår med lite tid til å trene med fugl i forkant av samme kurs, og fikk da en veldig oppjaget og stresset hund på trening. Var ikke noe jeg ønsker å gjenta, så nå skal vi trene en del med fugl i forkant for å få ned stressnivået litt Jeg har trent mest med dummy eller andre gjenstander hittils, men må jo over på fugl etterhvert. Håper på at når vi har en god apport på en type fugl er det lettere å overføre til andre fugler. Men om hønene var ekstra gode eller noe slikt, kunne det jo blitt mer utfordringer med tygging etc. enn om jeg hadde trent med måker. Synes fuglene har litt begrenset brukstid, selv om man unngår tygging. Etter noen runder med tining og frysing begynner de å lukte surt, og da blir apportlysta noe redusert på hunden...

Er det noen her med erfaringer med apporttrening med ulike type fugl? I mangel på duer har jeg fått tak i noen produksjonshøns (eggleggere). Er det noen spesielle utfordringer jeg bør være obs på ved trening med disse, i forhold til trening med duer, måker etc, eller går det for det meste ut på det samme?